Dette året har vært interessant. Ikke mitt beste bloggår, eller år generelt – med et par hull i feeden og lite action på bloggfronten i perioder. Det har skjedd mye rart på den personlige fronten i år, så bloggen ble fortvilende nok bortglemt. Jeg har vært satt litt ut av spill og ofte ikke helt visst hva jeg skal skrive om. Hva er greit å skrive, føler jeg meg falsk når jeg skriver dette, hvor mye er greit å dele, kommer jeg til å angre på å dele dette, hvor mye er lurt å dele, skal jeg gi opp… Nei, å blogge gir meg så mye. Jeg elsker jo å skrive, og burde finne tilbake til det. Jeg har skrevet en del upublisert da, men jeg kunne skrevet enda mer. Jeg har et skikkelig ambivalent forhold til det å dele personlige ting på nett. Det er ingenting gale i det, tvert i mot tror jeg det er bra for både meg selv og andre. Så jeg tenkte i hvert fall å skrape sammen det jeg kan av det jeg har postet på bloggen i år, og lage to oppsummeringsinnlegg, da det var ønsket av noen. Det blir ikke måned for måned, men halvår for halvår. Så la os begynne med januar-juni. Er spent selv på hva jeg finner 🙂
Jeg jobbet på Sumo og var på julebord og på byen med kollegaene mine – som var det beste med å jobbe på Sumo. Syns samholdet var nydelig og alltid muntert.
I januar prøvde meg på kampsport, hovedsakelig kick-boxing. Jeg ga det ikke en ordentlig sjanse føler jeg, selvom jeg hele idéen om kampsport har vokst på meg. Hva det gjør med psyken, og filosofien bak det. Kan være jeg prøver meg igjen i 2019.
Jeg malte det gamle rommet mitt hos pappa, men fikk vel egentlig ikke satt pris på den nye fargen lenge nok før jeg plutselig flyttet ut! Dette var første gang jeg malte. Det er da noe.
Jeg fylte 20 den 19. februar og var ute å spiste med fam på Bryggeloftet. Jeg feiret også med venner, og den kvelden går defintivt under en av de øyeblikkene i livet man ikke kan fortelle om fordi noen historier bare er for nære venners ører, haha. En minneverdig bursdag.
Jeg våknet en morgen og bestilte en tur til Vietnam to uker før avreise. Jeg skulle legge ut på en liten tur til noen av kystbyene helt alene. Jeg endte opp med å treffe fire venninner der, og fikk nye venner som jeg savner enormt mye i dag. Jeg skulle ønske jeg ikke dro hjem! Jeg så så mye vakkert.
Jeg dro til Stavanger og tilbrakte helgen hos Lottelise i veldig fine omgivelser. Å dra til andre byer i Norge er undervurdert.(Selvom Bergen er best)
Jeg besøkte en annen drømmedestinasjon, Sintra i Portugal med min daværende kjæreste. Absolutt et sted jeg vil anbefale å reise. De har beholdt mye av den gamle, romantiske arkitekturen og byen ser ut som et eventyr. Skogene, hagene, slottene. Syns selv jeg er veldig flink til å finne perler på verdenskartet. Det må jeg si. De siste dagene bodde vi i et gammelt herskapshus litt øde. Det var både utfordrende og avslappende på en og samme tid.
Så det var noen høydepunkter av året mitt frem til slutten av juni. Neste innlegg blir siste halvdel av året. Hva er noen av høydepunktene deres i år? Hadde likt å lese som inspirasjon.
Håper ikke dette er et for personlig spørsmål. Men hvordan ligger du an på treningsfronten? Husker du hadde en periode for et par år tilbake (tror det var 2015-2016) hvor du trente skikkelig, spiste veldig sunt og hadde six-pack og hele pakka 😀 Veldig inspirerende! Og føler du noen gang kroppspress?
Ja, jeg pleide å være kjempeflink på den tiden. Akkurat nå ligger det ganske så elendig an på treningsfronten for å være ærlig. Det har vært en svak helsemessig periode, så jeg har ikke vært i stand til trening. Men jeg er et periodemenneske når det gjelder det meste, så jeg skal begynne skikkelig igjen over nyttår. Og jeg gleder meg virkelig til rutinene nå kjenner jeg. Og på det siste du spør om, definitivt ja.
Hva er dine mål i livet?
Enkelt å greit å ha alle stegene i Maslows behovspyramide på stell. Man setter ikke nok pris på om man har det føler jeg… Akkurat nå mangler jeg et par essensielle punkter å få orden på. Men selvrealiseringen på toppen, som liksom blir det endelig målet da, henger jo mye sammen med skole, jobb, blogg, musikk, skriving og kunstneriske ambisjoner. Jeg vil inspirere, bli inspirert, samle livserfaring og bruke det godt. Jeg trenger ikke å bli “suksessfull” eller rik. Det er oppskrytt og sløvende har jeg fått inntrykk av. Jeg vil hige etter noe alltid. Aldri miste lysten på å jobbe, men samtidig ha en vedvarende ro. (hvis det i det hele tatt er mulig???) Jeg vil vel egentlig bare være frisk, gjøre på ting jeg liker og være med mennesker jeg liker.
Hvilken typ nettsider/apper bruker du for underholdning på telefonen? Jeg er drittlei Instagram og den type sosiale medier, og ender som regel opp på bloggen din! Interesserer meg for mye av det samme som du gjør, alt fra psykologi, samfunn, verdensrommet, psykedelisk eksprimentering osv… Er ikke kresen, bare interessert i å ja, utforske nye ting, men vet liksom ikke helt hvor jeg skal begynne å leite! Er jo mye spennende på YouTube osv, men har du noen stikkord eller sider du vil anbefale? Ble litt knotete spørsmål ser jeg, men håper du skjønner hva jeg mener!
Koselig at du ender opp på bloggen min da <3 Bare å komme med forslag til ting du ønsker å lese om. Ser ut til at jeg gledelig hadde tatt imot tipsene, ut ifra det du sier om interessene dine. Her i gården finner man glede i litt av hvert. Podcaster med Joe Rogan, Jordan B. Peterson sine forelesninger, alt av Russel Brand. Og ellers tar jeg meg til stand up shows, bøker, filmer og en dokumentar i ny og ne. Men hva som underholder meg går også veldig i perioder. Akkurat nå er det dette.
Er du redd eller nervøs for framtiden? Eller har du tidligere vært det?
Spørs hvilken sinnstemning jeg er i når du spør meg, så ja, av og til må jeg innrømme. Men jeg er vel for det meste spent til fremtiden og tenker at alt som regel ordner seg.
Hva tenker du om at du på en måte fremmer det jeg vil tro er hasjbruk i den siste kortfilmen din? Jeg likte den og syns den er godt laget, men det er veldig unge jenter som leser bloggen din. Nå er jo denne laget i forbindelse med skole, men det er jo ditt valg å legge den ut her 🙂
Takk! Jeg syns vel egentlig hasjbruk fikk et ganske negativt uttrykk i denne filmen. Men den tolkes jo fritt og individuelt av seerne tenker jeg. Hasj og andre rusmidler har har nok de fleste unge jenter kjennskap til fra før gjennom andre filmer/serier osv. Så jeg håper og tror at akkurat de to minuttene ikke vil ha en merkverdig negativ effekt på dem, men man vet jo aldri… Det er vel i grunn tabubelagte temaer jeg ønsker å ta opp gjennom filmskaping uansett. For øvrig syns jeg at eksperimentelle filmer og kunst burde ha potensiale for å provosere.
// Movie set memes på facebook.
Hva tenker du å gjøre når du er ferdig med studiene på Noroff?
Da har jeg planer om å reise til Australia eller Sør-Afrika for å ta en bachelor i filmproduksjon der. Men om det dukker opp noe mer fristende å drive på med her i Norge eller andre steder etter skolen, så griper jeg jo de sjansene så klart! Vanskelig å planlegge skråsikkert, fordi jeg som regel følger magefølelsen og det jeg har mest lyst til der og da. Men ja, filmskole i utlandet er hovedsakelig planen.
Jeg frydes over å se hvor mange veganske alternativer det finnes i butikken i dag i forhold til bare et par år siden da jeg oppdaget og praktiserte veganisme i en periode. I dag er det så mye mer å velge mellom. Veldig fremskritt for dyrevelferd, helse og det globale miljøet! Kjøttdeigerstatninger og revet ost som jeg bruker i taco, hamburger patties av forskjellig slag, vanlig ost, skinke, yoghurt, melk, snacks og til og med pølser. Jeg bor jo nå alene og handler på nærbutikken, Kiwi. Der er det i hvert fall et imponerende vegansk utvalg. Så når jeg handler inn til heimen, så går det for det meste i plantebasert. Det jeg virkelig fremdeles er avhengig av som ikke er veggis her i huset er vel egg. Tror jeg har innstilt hjernen på å gravitere mot veganske valg, noe jeg syns er veldig fint å implementere. Men åh, sjokolade også. Er det noen som vet om en god vegansk sjokolade? Leter fremdeles. De fleste er smakløse syns jeg.
I dag vil jeg bare anbefale mine nye favorittpølser, som jeg bruker i all slags matlaging. Til frokost har det i det siste vært standard med egg, bønner, veganske pølser og noen ganger et rundstykke. Jeg er blitt frelst av meksikansk tomatsuppe (som dessverre ikke er vegansk men sikkert går å lage en vegansk versjon av) med mais og veganske pølser, og forleden hev jeg dem også oppi grønnsakssuppen. Det ble nydelig! Oppskriften på grønnsakssuppen fikk jeg av faren til eksen min, bare at jeg byttet ut kjøttboller med veganske pølser.
Oppskrift:
Poteter
Gulrøtter
Stangselleri
Kålerabi
Veganske pølser
En spiseskje buljong
En teskje salt
En teskje pepper
Fremgangsmåte:
Hvor mye jeg vil ha av grønnsakene, er tar jeg på øyemål. Fyll opp vannet så det akkurat dekker over grønnsakene. Kok i 30min. Stek pølsene i en ovn på 180grader celcius varmluft. Kutt dem opp, og hiv dem oppi kaserollen de 10 siste minuttene. Suppen er klar! Mange vil også påstå den er bedre dagen etter.
Jeg var på Norli og skulle kjøpe meg Jordan B. Peterson sin 12 Rules for Life da jeg oppdaget at det var 2 for 1 på en del utvalgte bøker. Så jeg spurte kassedamen om hun hadde en å anbefale. Hun anbefalte ganske mange bøker, men ut i fra kroppsspråk og engasjement, virket hun definitivt mest overvunnet av Charlotte. Så da ble det den.
Charlotte handler om en ung, jødisk kunstner under 2. verdenskrig. Den er basert på en ekte historie, og er virkelig en sår og vakker bok. Den satt ofte ord på dype emosjoner og erindringer jeg har hatt, samtidig som den var veldig lettlest. Du får innsikt i følelseslivene og personlighetene til flere unike og relaterbare karakterer, samtidig som du får inn en del viktige historiske hendelser. Urettferdighetene og umenneskelighetene som fant sted i tyskokkuperte områder på den tiden, er definitivt noe man får en større og vondere forståelse for i denne boken. Og ikke minst hvilke alvorlige konsekvenser det fikk for psyken til de sjelene som ufortjent fikk smake på krigens verste aspekter. Det er også en rivende tragisk kjærlighetshistorie som gir meg lengsel og smerte i hjerte.
Kanskje den kan leses i julen, eller gis i julegave til noen? Jeg ble i hvert fall nylig ferdig med det jeg må kåre til min favorittbok så langt i 2018. Så jeg måtte dedikere et eget innlegg til den.
I dag skal vi snakke litt skjønnhet! Jeg fikk nemlig tilsendt noen produkter fra May Beauty for en liten stund siden. De har et utvalg av skjønnhetsprodukter som først og fremst fokuserer på merkbare resultater. Slik at du tydelig skal kunne se forskjellen fra før og etter du har brukt produktene. Det har jeg gjort med The Incredible Face Mask! Hentet fra hjemmesiden deres “The Incredible Face Mask fjerner døde hudceller, hudormer (svarte prikker) olje, og etterlater huden din synlig renere etter første bruk”
Etter cirka 40min har masken stivnet og skal rives av ansiktet. Jeg føler meg nesten litt tøff som gjør det til tross for smerten. Må ta et par dype pust for å være ærlig, haha. Men jeg tar det som en morsom og utfordrende del av opplevelsen. Også er det jo nødvendig for å få det gode resultatet! Man kan føle, kjenne og se at masken fjerner overflødig olje og urenheter som har hopet seg opp. Huden min ble faktisk så stram, fin og babymyk etter første bruk at jeg ble overrasket selv, og er ivrig etter å anbefale den videre til folk. Jeg fikk roserøde, friske kinn, og både så og følte meg mye sunnere i ansiktet. Jeg har laget en liten video for å vise dere hvordan den brukes!
https://www.youtube.com/watch?v=hSjF72C3Olk
Av en eller annen grunn syns jeg det er skikkelig koselig og avslappende å la ansiktsmasken størkne på huden med 40 minutters nedtelling på mobilen mens jeg putler på med mitt. Jeg føler meg bra når jeg tar meg tid til å ta vare på meg selv på denne måten. May Beauty har 100% pengene tilbake garanti, så den er absolutt verdt å prøve ut!
Bruk rabattkoden “leamaske” og få automatisk 30% på bestillingen din! Link til nettsiden har dere her.
Okei, dette har skjedd før og, hehe… Jeg skulle svare på spørsmålene fra spørsmålsrunden, og da jeg begynte å svare på et spørsmål, ble svaret så langt at det rett og slett tar seg bedre ut i et eget innlegg. Så da kommer det her!
Hva slags musikk hører du på? Har du noe å anbefale som ikke alle har hørt om; typ litt mer ukjente eller undervurderte artister?
Ja, det har jeg nok! For å ta musikksmaken min i en historisk, kronologisk rekkefølge da: Jeg hører litt på klassisk. De store, men for det meste Chopin som jeg dåner og nesten besvimer av. Romantikken er my cup of tea, men barokken kan bli litt for mye når det kommer til musikk. I hvert fall foreløpig. Litt vanskelig å sluke med en gang. Arkitekturen og kunsten i begge epokene transcenderer meg til en eventyrverden. Men det er en annen sak! Jeg har forresten aldri likt Frank Sinatra før jeg plutselig falt pladask for et par uker siden av One For My Baby, og nå er nytelsessenteret mitt avhengig av noen av hans andre himmelske verk også.
Videre er jeg frelst av rock & roll på 50-tallet. Chuck Berry, Roger Miller, Little Richard, Roy Orbison, Willie Nelson, Elvis, Etta James, Dusty Springfield, Muddy Waters, Brian Hyland. Den gjengen der. Blues, funk, og soundtracket i alle Quentin Tarantino-filmer er også fantastisk. Litt western og mellow gir meg damn good vibes. Som i Insomnia-filmen min for eksempel.
Jeg har også et stort hjerte for det meste hippiene hørte på på 60-70-tallet. Blant annet Bob Dylan, The Lovin’ Spoonful, Lou Reed, Rolling Stones, Beatles, Paul Simon, Led Zeppelin, Beach Boys, Supertramp, Mungo Jerry og Don Mclean er huge for meg. Ganske lite fra 80-tallet som faller i smak faktisk. Disco tar jeg aldri på frivillig. Men Dire Straits/ Mark Knopfler og Prince derimot, har jeg faktisk ikke ord for.
Rockefoten min er også ganske aktiv til tider, og da går det i de gamle, gode, for alltid største… Guns&roses, Queen, Creedence Clearwater Revival, Elton John, Eric Clapton, Janis Joplin, Eagles. ACDC til og med.
Country hører jeg aller mest på for tiden faktisk (ved siden av 50-talls og klassisk musikk.) Ikke sånn norsk, harry country som bygdefester gauler (som mange dessverre forbinder med country) Jeg er mer glad i de autentiske, akustiske låtene med killer gitarsoloer og ekte, såre og personlige tekster om ting som går til helvete, eller de desperate og bittersøte. Johnny Cash, Bruce Springsteen, Chris Stapleton, Dolly Parton, June Carter Cash, John Mayer, Sturgill Simpson. Uff, skal prøve å ikke nevne så mange men ja. Disse vil jeg spise opp.
Av norsk musikk elsker jeg Jan Eggum, John Olav Nilsen og Nordsjøen, Delillos og Ole Paus. Melankolsk, nostalgisk og nært.
Indie og alternativt var min første og er min mest langvarige musikkkjærlighet. Umåtelig mange geniale, mindre kjente band og artister opp gjennom 2000-tallet. Vampire Weekend, Mikhael Paskalev, Mac Demarco og gud, Mother Mother dreper meg. Så fant jeg nylig Chris Isaak som jeg falt for ganske umiddelbart, selvom jeg er usikker på om det regnes som indie? Mer rock kanskje.
Av mainstream musikk syns jeg Frank Ocean er noe av det deiligste og kan alle tekstene by heart. Får også en sjelden gang hip hop og rap-perioder hvor Chance the Rapper, Kanye West, Kendrick Llamar, Aminé og Yung Gravy blastes og rappes. Sistnente er crazy gøy. Smiler av alle tekstene hans.
Jakke // Shein
Genser // Monki
Bukse // her
Veske // her
Sko // her
Så jeg har vel en relativt bred musikksmak og blir fullstendig fortapt i alle overnevnte band og artister. Det er nesten trist hvor mange andre som også hadde fortjent å bli nevnt her, men kan tenke meg at listen allerede er en smule overveldende for noen som spurte etter musikktips. Også en ting til! Jeg pleier å spørre folk hvilken musikk de hører på innimellom, og får 10/10 ganger svaret “Alt egentlig… Untatt death metal liksom.” Men det stemmer ikke! Og det suger å få det svaret. Ingen får lov å si det, haha. Jeg hører så langt i fra på alt, at det ikke er tidig en gang. Tror ikke vi er helt klar over hvor mye musikk som eksisterer der ute. Bare tenk alle andre språk for eksempel (hvor jeg hører på litt fransk og spansk) Eller jeg kan høre på alt teknisk sett, men det betyr ikke at jeg frivillig setter på hvilken som helst musikk og liker det. Det er mye som brutalt rasper opp sjelen min og genuint gjør meg irritabel og stresset. Sia, Kygo, Selena Gomez og den slags. Sorry men det tror jeg treffer noen nerver i meg som sitter i klem. Jeg liker musikk som er laget fra sjelen og treffer sjelen, dypt og nesten uforståelig. Som kunst burde være. Listepop laget for å tjene masse penger føles ut som en fullstendig waste of time å lytte til for meg. Det gir meg nada. Det skjer så klart at det dukker opp en god låt der og, men altfor, altfor sjeldent.
For øvrig pleier jeg å legge ut sanger jeg er obsessed med på instastory, og har lagret dem i en sånn sirkel på instagramprofilen min hvis noen vil gå og finne noen gullkorn. Jeg kan gjerne begynne å lage litt flere musikkrelaterte innlegg, men jeg føler meg ofte ganske alene om å like den musikken jeg gjør. Så skrik ut hvis vi har noen felles favoritter, og anbefal meg gjerne noe dere tror jeg kunne likt!
Jeg sitter på Bergen offentlige bibliotek og runder av mitt første semester på filmskole. Siste skoledag var i går og nå har jeg bare en semesterevaluering å levere igjen før jul. Jeg leverte nettop egenevalueringen min “Insomnia”, og hadde lyst til å dele den på bloggen her denne gangen også. Jeg liker å dele, ikke bare tanker og meninger, men også en ørliten smakebit av psyken min her på bloggen. Jeg blir selv begeistret og fascinert når hvem som helst tør å gjøre det egentlig.
Denne gangen ble ikke evalueringen min altfor lang, så da poster jeg hele i dette innlegget. Da får dere sikkert også svar på mange av tankene mine bak kortfilmen, men også en liten innsikt i filmskaping, hva som tenkes over og tas hensyn til osv. Kanskje noen syns det er interessant. Jeg gjør i hvert fall det, så her kjører vi.
Min eksperimentelle film heter «Insomnia» og handler om insomni. Med filmen prøver jeg å vise noen aspekter ved søvnløshet gjennom bilder som både symbolsk og direkte viser hvordan søvnløshet kan oppleves – frustrerende, skremmende, bekymringsfullt, angstfylt, forvirrende, raseripreget, ensomt, skuffende, utmattende, tindrende, fortvilende og ukontrollerbart. Jeg ville få frem min egen opplevelse av svingende negative emosjoner – og til tider øyeblikk av nesten behagelig apati, men med en underliggende tone av melankoli og tomhet. Og at mønsteret i følelseslivet er tilsynelatende tilfeldig, men likevel kanskje ikke. Grunnene virker multidimensjonale og uhåndgripelige. Jeg tok utgangspunkt i cocktailen av de overnevnte emosjonene og forsøkte å bringe dem til live gjennom film istedenfor ord.
Jeg valgte å legge på en sang (Swamp Fever 4 av Håkan Eriksson) som var både mystisk og mørk for å komplimentere stemningen jeg ville skape. (stemningen av følelsene ramset opp i avsnittet over) Det var vanskelig å få frem noe budskap da jeg ikke har en spesiell lærepenge å gi, eller noe svar på hvordan problemet kan løses. Derav første og siste bilde i videoen som jeg selv ikke har gitt én spesifikk betydning, men har flere mulige forklaringer på. Motivasjonen for å lage en kortfilm om akkurat dette temaet var å dele lidelsen med andre mennesker som også desperat prøver tilrettelegge for en god natts søvn, men til tross for å adlyde Googles og legenes søvnhygiene-tips, likevel mislykkes. Jeg syns det er en trøst å relatere til historier hvor jeg kan trekke paralleller mellom mitt eget og andres liv. Så det er vel andre søvnløse som er filmens hovedmålgruppe. Men jeg vil også gi mennesker som ikke sliter med søvnløshet til vanlig, et innblikk i de mentale ubehagelighetene til en som gjør. Det skal dog sies at filmen er en slags glorifisering av hvordan insomni i realiteten oppleves, rett og slett fordi jeg ønsket å leke meg med estetiske og filmatiske virkemidler. Hovedsakelig hvordan farger, utsnitt og tempo i klipp kan komplimentere og styrke stemningen og miljøet. Jeg var mye på utkikk etter linjer og symmetri på lokasjonen min, og valgte ofte å midtstille fokusobjektene for å gjøre dem mer bastante og harde, slik jeg ønsket uttrykket skulle være. Jeg valgte også noen ganger å ha det viktigste som skjedde i bildet ufokusert, mens et annet objekt stjal noe av oppmerksomhet i forgrunnen. Dette var for å skape litt mer dybde, mystikk og for at bildet skal være interessant noen millisekunder eller sekunder lengre.
Handlingen foregår i løpet av en natt, men jeg har også klippet inn videoer av øyeblikk fra andre hendelser i livet. Disse videoene som hurtig er klippet inn der musikken er mest bombastisk, skal representere minner og tanker som ustyrlig og uønsket dukker opp sent på natten. Jeg valgte en del lykkelige øyeblikk, og deretter klippe tilbake til den ampre stemningen i leiligheten, for å vise hvordan selv de fineste minner blir skremselsbilder når de kjipeste hormonene fester dem til undertrykte og uønskede erindringer. Tanken var også å gjøre minnene som dukket opp litt mørkere for hver gang de kom, for å ha en slags oppbygging i filmen som ellers var ganske repeterende. En oppbygging til noe jeg ikke aner hva er, men likevel er redd for. Det at filmen min var såpass repeterende og hadde en relativt svak handlingsgang, bringer meg til neste del av egenevalueringen – utfordringene.
En av mine største utfordringer var å gi filmen et helhetlig uttrykk, da det var vanskelig når “minnene” som vises ser såpass annerledes ut fra skuddene på hovedlokasjonen. Jeg måtte prøve å få minnene til å ha en slags sammenheng med det som skjedde inni hodet hjemme i leiligheten. Det var også en tålmodighetsprøve med pirkearbeidet som hører med det å klippe til musikk med så mange klipp. Og ikke minst at filmen ikke skulle oppleves rotete, noe jeg syns den gjorde i mine første utkast i redigeringsprosessen. Deretter var det fint og tilfredsstillende når jeg følte musikk og bilder satt bedre. En annen utfordring var å bruke meg selv som skuespiller. Både teknisk og kreativt. Jeg burde i det minste vurdert å ha med meg en på foto som kunne filmet meg, om jeg ønsket noen skudd håndholdt istedenfor på stativ. Jeg var også for pysete til å bruke bildedekningen jeg hadde av close-ups eller mer uttrykkende kroppsspråk, noe som kunne vært med på å gjøre kortfilmen enda mer dramatisk.
Når det gjelder ting jeg lærte, så fant jeg først og fremst ut at post-it note lapper (rosa i mitt tilfelle) kan festes med lærertyggis over spotter i taket og fungere som et fargefilter. Jeg lærte at eksperimentell film er gøy og at jeg vil lage flere! Jeg lærte at jeg koser meg skikkelig når jeg jobber alene, men at jeg også savnet felleskapet, samarbeidet og utfordringene crew og cast medfører, og ikke minst de kreative og tekniske fordelene det har, og erfaringene det gir, å jobbe med andre. Jeg lærte av min egen film, men spesielt av resten av klassen sine eksperimentelle filmer at fete idéer kan gjennomføres på så og si no budget. Det er en stor motivasjonskilde og inspirasjon i seg selv.
Når det kommer til tilbakemeldingene jeg fikk på filmen, syns jeg også de er nevneverdige i en egenevaluering. Komplimenter og oppmuntringer brukes som en effektiv boost til min allerede eksisterende og lett påvirkelige drivkraft, og motiverer meg til å reflektere over min egen og andres kritikk, slik at de forhåpentligvis (og burde) blir implementert i filmskapingsprosessen i neste prosjekt.
Ettersom jeg har kommet mer tilbake på bloggfronten i det siste, legger jeg merke til at det dukker opp et par gode spørsmål i kommentarfeltene, som egentlig fortjener ganske lange svar. Og kanskje de ikke er de eneste som lurer på akkurat det de spør om. Så derfor bestemte jeg meg nå for å slenge ut en liten spørsmålsrunde her, eller Q&A om du vil. Så om det er noe du lurer på som du tror jeg kunne besvart til din tilfedsstillellse, fyr løs. Don’t be shy.Topp // Monki
Bukse // lignende fra Junkyard her.
Det andre prosjektet første semesteret på skolen er eksperimentell film. Da skal alle i klassen være sin egen regissør og klipper, og lage en film på 1-3 minutter på egenhånd. Eksperimentell film gir rom til stor kreativ frihet, ofte med et budskap, men det kan også være uten. Det kan bokstavelig talt være hva som helst. Mange velger å lage om noe personlig. Vi ble oppfordret til å hente inspirasjon innenifra. Eksperimentell film er mange av lærernes favorittoppgave, fordi da får man se hva elevene er god for og hvem de er. Uten crew og uten cast, hvis man vil være helt selvstendig og fri. Vi hadde visning på skolen i dag, og skal ha det i morgen også. Utrolig spennende å se hva folk lager, og jeg gleder meg masse til i morgen. Det blir siste skoledag for i år!
Jeg fikk vist min kortfilm i dag, og tenkte da det var passende å poste den på nettet samme dag. Egentlig så hadde jeg en fullstendig annen idé i tankene, men da jeg begynte å filme og eksperimentere litt, innså jeg at jeg faktisk hadde filmet deler av søvnløsheten min. Så da tenkte jeg det var lurt å bygge videre på det i stede. Tilbakemeldinger fikk jeg fra filmlærerne og første og andre klasse i studio i dag, men jeg er interessert høre deres tanker også! Enjoy i fullskjerm og full HD.
Over halvparten av antrekket mitt er i dag fra Junkyard. Snart er vel halve garderoben min derfra og. Jeg vil dele en rabattkode med dere fra Junkyard i dag, som fort kan bli ganske brukbar nå før jul. Det er så lett å klikke hjem julegaver derfra, (spesielt til gutter!!!) eller noen gode og fine vinterklær til sesongen. Jeg hadde behov for en ny romslig veske, og fant den der ser på bildene under fra Beck Sondergaard. Et fargerikt tilskudd til et ellers fargeløst antrekk. Falt ganske fort for den, og har allerede en overbevisende erindring om at den kommer til å bli min nye statement piece. Også de nye svarte skoene mine fra Adidas da. Jeg vil anbefale å sjekke ut i hvert fall de to sistnevnte, sko og veske, da begge er nedsatt i pris og linket rett under siste bilde! Men ja det var det jeg skulle – rabattkode! Den er i kjent stil “leandrav15” og gir 15% rabatt på kjøp over 500kr. Gjelder ikke salgsprodukter, deals eller kampanje. Gyldig til og med 4. januar! Jakke // Shein Genser // Monki
Bukse // her
Veske // her
Sko // her
