Muligens den beste helgen i 2018 så langt er nå over. Og det suger for bloggen sin del at jeg så og si ikke har noen fete bilder fra helgen. Det viser jo bare hvor mye jeg har glemt bort mobilen og levd i øyeblikket, men jeg syns alltid det er digg å ha brukt et par minutter på bilder fra minnerike kvelder slik at jeg kan ha noe å se tilbake på. Det er tilfredsstillende å bla gjennom dagen etter. Menmen! Kanskje ikke så kult å ha noe særlig med bilder av meg selv denne helgen heller, ettersom jeg har hatt øyelokksbetennelse, som noen sikkert har fått med seg på Snapchat. Jeg var på nippet til å avlyse festen min lørdagsmorgen fordi øye mitt var så hovent, rødt og vondt at det var slitsomt å holde øye åpent. Men jeg kastet meg likevel i det, lagde punsj, bacondadler, sjokoladekake, stelte i stand med chips og vannmelon og nonstop og det var egentlig ikke måte på hvor god stemning det ble tross monsterøyet mitt.
Meg lørdagsmorgen til venstre :)) Ble heldigvis bedre til kvelden som dere kan se, pluss at jeg sminket det andre øye rødt for å jevne litt ut lol. Var ikke akkurat umulig å legge merke til, men det funket bra nok til at en gæmlis (typ 30-40) spurte om nummeret mitt på byn. Ikke så stygg likevel. Score. Vittig sammentreff at politiet senere følte for å sjekke pupillene mine og lyse meg i øynene for første gang i mitt liv den kvelden. Lurer fortsatt på hva i alle dager han tenkte når han så dette røde helvete, HAHA. Gikk fint da. Enten syns han synd på meg eller så skremte jeg han vekk.
Vilde husket heldigvis at bilder er viktige og koselige!
Ja, for det ble jaggu meg min første bytur som 20-åring, men helt ærlig var det så gøy at jeg følte meg 16 igjen. Vi klarte å holde en del fra festen samlet helt til utestedene stengte nemlig. Kvelden innebar dannelse av nære bånd, fine samtaler, latter og noen syke hendelser som ikke sømmer seg å nevne på blogg, eller i virkeligheten egentlig. Jeg glemmer aldri sitatet, “de beste minnene i livet er de du ikke kan si høyt” Noen som er med meg på den, eller? Typisk kaotiske ungdomseventyr du husker klokkeklart for alltid. Jeg sovnet vel 11.00 om morgenen, våknet igjen 13.30, og var i supergod form til familiebesøk klokken 17.00. Det var faktisk ikke ironi heller. Så, jeg er visst fortsatt ung selvom jeg har bikket 20. Eller et supermenneske, hvem vet.
Bildene i dette innlegget er de eneste jeg klarte å skrape sammen av helgen, og kunne sikkert spart dere for alle, haha. Bli flinkere til å ta bilder fra nå av da bloggeren. Lover meg selv det fremover.
Presterte å flekke opp iPhonen og ta bilde av denne bygningen da, som så evig majestetisk ut om natten. Aldri lagt merke til det før. Fine Bergen.
