BY THE BAY

Søndagens video ble dessverre ikke postet i går, folkens. Beklager det! Jeg har vært en liten busy bee den siste uken og ikke hatt tid til å sitte meg ned å klippe den sammen. Så jeg planlagte å bruke hele søndagsformiddagen på det, også publisere den om kvelden. Men denne svimballen ble ringt 07.30 av jobben. At jeg hadde fått bekreftelse på en vakt jeg hadde ønsket meg, hadde gått meg hus forbi. Men jeg hev meg rundt og fullførte jobbdagen, litt på etterskudd. Men de aller fleste pasientene var i strålende humør i går. Det er det beste det. Og ikke bare var pasientene i godt humør, men til og med fremmede på gaten var ekstra blid og både smilte og hilset på meg. Så den heseblesende morgenen ble fort til en søndag well spent.

Kvelden var også fylt opp med planer, derav null video. Men jeg sitter på klipperommet på skolen nå, back on track. Jeg hørte forresten i lunsjpausen på jobb at jeg ikke var den eneste som bare hadde hatt glade pasienter den morgenen. Min veldig sannsynlige teori, er at det er solen. Solen i Bergen nå dere… Dette er vår. Det er sånn det skal være. Jeg føler på en helt annen tilværelse når jeg går ut døren om morgenen nå enn før. Jeg hadde nesten glemt at et slikt velbehag fantes i meg. En frihet, en “født på ny” forfriskende, mild herlighet. Pusten går lekende lett. Komboen av musikk på ørene og strålene i ansiktet gjør det ekstremt vanskelig å føle noe annet enn takknemlighet og glede. Jeg verdsetter solfylte dager nesten like mye som en god natts søvn. To veldig avgjørende faktorer for, vel, alt. Humør, energi, motivasjon, tilstedeværelse, lykke. Alle disse tingene man vil ha. Vår, jeg hadde helt glemt hvor mye jeg elsket deg. Du føder meg på nytt i samspill med naturen.

Topp // NAKD
Bukse // NORR her
Sko // VANS her

FILM SCHOOL KIDS

Jakke // her
T-skjorte // gave fra en veninne
Bukse // her
Sko // her

Det er ikke sjeldent vi har med oss kamera på skolen, så i går tok to klassekamerater og jeg en liten pause fra dokumentarklipping, gikk ut i solen(???) og skjøt noen skudd bak studio. De har mye mer kunnskap om foto om grading enn meg, så det er gøy å se hvor seriøst de tar fotograferingen – at de bryr seg om estetikken til bilde, vinkler og utsnitt osv. i forhold til om man skulle spurt en tilfeldig venn om hjelp. Når fotografen er solid, blir det mye lettere å fokusere på hvor man skal gjøre av seg selv på bildet. Som kan være mer vanskelig nok! Men da slipper man iallfall å stresse over at den ene vinkelen ser litt løk ut, for basic eller bare man ser hvordan det kunne blitt mye bedre om man hadde tatt bildet selv, haha, jeg vet dere relaterer til dette.

Instagramfeeden deres er sånn ti ganger penere og mer gjennomført enn min, så sjekk gjerne ut profilene deres på @Mindkum og @Ferner.pf! På sistnevnte bruker, ser dere et fett fish-eye lens-bilde av meg. Det er så morsomt med fish eye? Jeg er superfornøyd med mitt eget kamera da. Canon 6D med 50mm 1.4 er superideelt for portretter, men vi snakket om det i går – man blir liksom litt lei. Det gir jo en ganske nøyaktig gjenspeiling av hvordan øye ser virkeligheten, så man kan fort ønske seg litt mer spenstige linser. Det som er så fint med filmskole er at man finner folk med interesser innenfor alle aspekter ved filmproduksjon, alt fra foto til klipp til grading til estetikk osv. Samarbeid og kommunikasjon er key, og medfører naturligvis mye ny kunnskap. Jeg lærer stadig bort ting av folk i klassen min, og det er jo så klart veldig inspirerende og motiverende. Ikke minst at vi kan låne utstyr både av skolen og hverandre. En veldig fin overføringsverdi mellom skole og blogg! Syns jeg er veldig heldig og privilegert, og har som intensjon å ta så godt nytte av det som mulig!

IN MY STUDIO APARTMENT

Jeg holder jo på med et dokumentarprosjekt for tiden, og har i den forbindelse alt av lys- lyd- og kamerautstyr stående hos meg i helgen. Så de siste dagene har studioleiligheten min virkelig levd opp til navnet. Pappa fikk et lite sjokk da han kom på besøk og så at det så ut som bak kulissene på en hollywood-produksjon i en 45-kvadratmeters leilighet. C-stands og diffusere, boom, tascam, blonde 2000w, dedolys og andre metallkofferter og bagger med filmutstyr som jeg ikke kunne navnet på før jeg begynte på skolen. Til tross for at jeg er en ryddefreak, så hadde jeg ikke hatt så mye imot å ha alt utstyret stående her en stund til. Jeg kan jo virkelig leke meg i timesvis med dette. Føler jo at jeg må dra nytte av det nå som jeg har det hjemme hos meg, så jeg har både knipset bilder og filmet konstant de siste dagene. Bare med avbrekk for do, mat, søvn og i gårkveld – klassefest!

To jenter i klassen feiret bursdagen sin og inviterte hele filmklassen. Jeg løsrev meg fra stress og organisering av intervjuer og redigering, og tenkte det var godt for meg med et en liten pause fra arbeidet. Det viste det seg at jeg hadde rett i! Jeg ble mye bedre kjent med mange i klassen, og jeg blir stadig gledelig overrasket over å oppdage nye sider, og ting jeg har til felles med dem. Mange er litt sånn som meg på den måten at de kan snakke veldig engasjert og dypt om noe men vi kan også dele humor og interne vitser om filmer osv. Det er deilig å føle at jeg passer inn hos en gruppe mennesker igjen, og blir likt for den jeg er. Det er alt jeg har ønsket meg det siste året, og det var jo et stort håp da jeg begynte i helt ny klasse. Så jeg har en veldig varm og god magefølelse for de resterende semesterene. Giret og glad for hele situasjonen! Dette ble da antrekket på festen i går. Denne hvitfargen er så classy og behagelig å se på. Virkelig forelsket meg i dette settet, og fikk mange komplimenter på det i går!

Topp // Gina Tricot
Jakke // her
Jeans // her

TRY-ON HAUL!

Reklame | Shein

3. søndagen med ny video! Jeg liker dette. Jeg har brukt ekstra lang tid på å redigere akkurat denne videoen. Litt fordi jeg føler jeg må kompensere for at jeg snakker om et såpass overfladisk tema, haha. Jeg har for første gang gradet en youtube-video og skjønner ikke hvorfor jeg ikke har gjort det tidligere. Eller det er vel på grunn av skolen, og at jeg nå redigerer med Premiere Pro, fordi det er bransjestandard i filmbransjen. Fargene er mye vakere i denne videoen enn den fra forrige søndag for eksempel, hvis dere vil se og sammenligne. Så grading kommer jeg definitivt til å fortsette med. Et fint eksempel på hvordan bloggen og skolen har overføringsverdi til hverandre. Det føles bra. Da føler jeg ikke at jeg heller burde jobbet med skole når jeg lager bloggvideoer. Jeg går jo gjennom en ganske løssluppen filmprodukjson på én uke. Jeg har lært noe nytt for hver av disse tre videoene jeg har laget de siste søndagene. Av denne videoen foreksempel, lærte at jeg må plassere lysene annerledes neste gang for å unngå kjipe skygger jeg får ved siden av nesen og under øynene. Så lyssettingen er litt off. Lite pent, men da skjer det ikke igjen isåfall 🙂

Dagens video blir en try-on haul med noen nye plagg fra Shein! Jeg ble så fornøyd med alle plaggene at jeg tenkte det var på sin plass å vise dem ordentlig. Jeg prøver klærne på i videoen og informerer om størrelser, slik at dere kan ha en referanse når dere skal bestille selv. Jeg får nemlig mye spørsmål om størrelser på Shein, slik at folk med høyere sannsynlighet kan kjøpe riktig størrelse til seg selv. Here we go!

Crop top strikkegenser // her
Color block genser // her
Sandfarget genser // her
Avisprint skjorte // her
Sandfarget jakke // her
Grønn jakke // her

Om dere skulle ta dere en aldri så liten runde med nettopshopping, så har jeg rabattkode til dere som vil gi 15% avslag på bestillinger over 49 euro. Bruk koden “9leadu” 🙂 Hjemmesiden til Shein finner dere her!

SPEAK UP, LADIES

Reklame | Shein

Grattis med dagen, damer! En fin tid å være i live på for kjønnet vårt, i hvert fall i et historisk perspektiv. Jeg føler meg umåtelig heldig som er jente i Norge i 2019. Og det er jeg. Jeg føler ingen hindringer, urettferdigheter eller mangel på muligheter som kvinne. Jeg kan bli en leder, en rørlegger, en prest. Ja, det jeg ønsker egentlig. Jeg er stolt over våre forhistoriske damer som kjempet for oss, og er grunnen til at vi har det som vi har i dag. Og jeg er stolt over de som jobber for kvinner i land og situasjoner hvor kjønnet begrenser deres frihet fremdeles. Den varmeste takk til dere. Fra det syns jeg vi skal ta med oss lærdommen å alltid si i fra om man syns noe er gale. Tenk hvis kvinnene før oss ikke hadde protestert og ikke hadde sagt noe, men aksepterte skjebnen sin. Hvordan hadde livet, mulighetene og synet på oss selv vært i dag da? Jeg ser ikke for meg at mennene hadde fikset det for oss uten at vi ga beskjed. Hvorfor skulle de? Ikke at jeg klandrer dem. De var barn av sin tid, akkurat som vi er.

Hele livet har det kommet naturlig for meg å bare holde ting på innsiden. Dessverre er det mange som meg. Hver eneste dag har blitt et forbedringsprosjekt hvor jeg har fokus på, og minner meg selv på – viktigheten av å speak the fuck up. Ved å si det du tenker til andre, lærer du bedre å kjenne deg selv. Jeg merker enorm forskjell på hvor ærlig talen min er i dag i forhold til før. Ikke at jeg gikk rundt og løy, men jeg sa det folk ville høre. Og holdt tilbake på relevant informasjon fordi jeg var redd for reaksjoner. Det kommer man ingen vei med, bortsett fra at man bygger opp et indre hat for seg selv. Og andre. Så jeg syns vi burde ta denne dagen som en påminnelse om hvor viktig det er å bruke stemmen sin. Ikke skuff våre legendariske feminister fra historiebøkene. Simone De Beauviour. Camilla Collet. Gå ut og gjør dem stolt! Ikke hold munn fordi det er tryggest og lettest. Lytt godt på intuisjonen din og ytre ordene du føler er sann. Det er oppskriften på mental frihet. Snakk som om ingen dømmer deg. De kommer til å dømme deg. Du ser det i blikkene. Men det er byrden ærlige mennesker må bære. Så bær det med rak rygg. Det kan endre livet for flere enn du aner.

Bygg opp kvinnene rundt deg. Til og med de mest bitre. Ja, i hvert fall dem! De du fordrar minst. Smil til dem. Det er de som trenger det mest. Ønsk dem vel i ditt stille sinn. Det vil styrke deg enormt også.

Genser // her
Bukse // her

 Jeg har troen på mennesker. Gå ut i verden og vær god. Det gjelder for øvrig alle kjønn <3

JEG TRODDE IKKE JEG HADDE NOE Å BLOGGE OM

Reklame | Socialeras

Nå har jeg begynt på søvnrestriksjon- og stimuluskontrollbehandlingen som jeg snakket om i min forrige video! Gud, jeg trodde nesten ikke at jeg kom til å tørre å begynne. Men vet dere hva, foreløpig går det overraskende bra! Som navnet på behandlingen tilsier, blir det ikke nok søvn på meg denne tiden. Men jeg får 20min ekstra i mitt 5-timers søvnvindu for hver natt jeg har over 85% søvneffektivitet. Det har jeg heldigvis klart de to siste nettene. Så det er gode ting! Jeg bruker forresten Sleep Diary-appen til søvneksperten, Magnus Nordmo, som jeg fikk beskjed om på søvnsenteret. Jeg har vært helt fascinert over hvor godt humøret mitt har vært de siste dagene til tross for lite søvn. Hodet er smålig sprengeklar litt hele tiden, og da jeg våknet i går, kastet jeg spontant opp typ ni ganger?? Morgenens forfriskende slurker med vann rett ned i kjøkkenvasken igjen. Helt fin etter 10min da såååemm… okei? Jeg har likevel vært oppstemt, effektiv, aktiv, disiplinert, kreativ og ja, glad. Helt merkelig. Kanskje det er troen og håpet på denne nye behandlingen, og det faktum at det går så bra så langt, som motiverer meg. Eller så lurer jeg meg selv igjen og blir altfor optimistisk etter to gode dager. Gått på den smellen et par ganger før ass. Krysser fingre og tær og alt som krysses kan. Og takker for all medfølelse! Det er godt å lese kommentarer av forståelsesfulle lesere.

Ellers av oppdateringer i livet mitt – i morgen på skolen har vi visning på de seks musikkvideoene vi har laget. Jeg er statist som servitør i den ene, hoho. Vet ikke om jeg gleder meg mest til å se de andre musikkvideoene, eller se reaksjonen når de andre ser vår. Klipperne våre har gjort en fenomenal jobb. Brukt timesvis på bare sekunder i deler av videoen. Umulig å se den uten å smile og/eller le. Vi har jo brukt mye greenscreen, så de har latt kreativiteten løpe løpsk for å si det mildt.

Så muvsikkvideoeventyret ble avsluttet da jeg la siste hånd på verket i grading, og nå har vi allerede hoppet videre til neste prosjekt! Jeg pitchet en idé på en dokumentar jeg har hatt i tankene stund, og den ble valgt ut til å lages! Dokumentar er nemlig neste modul vi skal inn i, (ENDELIG) og jeg har sittet med fotografen og klipperen min i dag og lagt ut om visjonene mine. I morgen skal jeg i møte første relevante person til dokumentaren, og er så klart suuuuupergiret på å ha fått regi igjen!!! Gleder meg til å vise dere alt, egentlig.

Så nå har jeg en god undskyldning til å begynne å se på dokumentarer igjen – for inspirasjon til hvordan jeg vil strukturere min egen. Så i kveld blir det reunion med dokumentarer og meg.  Jeg har hatt i overkant obsessive perioder med det tidligere, så kanskje det er på tide med en ny dokumentardilla. Dere må gjerne komme med anbefalinger på noen gode dere har sett i det siste!

Innser nå hvor godt personligheten min skinner gjennom på denne bloggen. Film og søvn opptar store deler av hodet mitt for tiden, akkurat som det opptar store deler av blogginnleggene. Har ofte tenkt over i det siste – at jeg kanskje til og med er mer meg selv på bloggen enn i virkeligheten. Og lurer på hvor mange andre influencere som syns det om seg selv. Føler normalen er motsatt. Men her på bloggen får jeg jo snakke om ting som er meg. Når jeg small-talker out n’ about, er jeg en svak versjon av Leandra, helt til noe fanger interessen min. Da kommer entusiastiske bloggleandra frem har jeg hørt.

Kåpen min er fra en nettside jeg nylig ble gjort oppmerksom på –  Socialeras. De ville sponse meg med denne stilrene kåpen som dere finner direktelink til her. Jeg fikk ikke bare kåpen, men også en rabattkode å dele med dere! “leaduvet10” gir dere 10% på hele bestillingen. Ikke noe nedre grense på hvor mye dere må kjøpe eller noe. Den varer helt til 6. mai! Socialeras på Facebook og Social.eras på Instagram, hvis dere er på utkikk etter klesinspirasjon. Nydelig instafeed, men dere kan bare bla på nettsiden deres også. Utrolig mye fint!

OUTFIT // FALLING LEAVES

Reklame | Junkyard

Først og fremst, gratulerer til alle fedre der ute i dag! Ikke at jeg antar at den aldersgruppen leser bloggen min. Men det er farsdag, og jeg syns vi bør utnytte muligheten godt. Jeg har i det siste begynte å skrive lange, håndskrevne kort til nære og kjære som enten har bursdag eller fortjener en liten oppmerksomhet på en annen måte. Jeg gjorde det samme til 1-årsdagen til kjæresten min, og til en venninne sin bursdag forleden. Jeg er veldig glad i å skrive, og ser på slike dager som en gyllen mulighet til å formulere setninger så godt at jeg er tilfredsstilt av budskapet de uttrykker. Det viktigste for meg er å få ut, kanskje ikke alt (for det hadde blitt en lang tekst) men i hvert fall noen følelser og tanker rundt personen som skal hylles. Å gjøre det personlig, hente eksempler fra tider dere har hatt sammen, dine egne sårbarheter som vedkommende har hatt en positiv effekt på. Gull verdt. Heh, litt kynisk av meg å ha en oppskrift på det kanskje? Men jeg er svak for kombinasjonen av latter og tårer. Følelsen det skaper tror jeg er favorittfølelsen min sånn generelt i livet. Hvis en historie, en film, et maleri, poesi, en abstrakt tanke eller hva enn det måtte være, kan få meg til å både le og grine, da jeg er trollbundet. Da har du meg. Noen som relaterer? Så ja, til dere som har en far som har vært en fin far for dere, kanskje skriv et håndskrevet kort om hvor mye han betyr for deg og hva du er takknemlig for. Jeg pleier å skrive i et dokument på pc-en først slik at jeg kan rette opp i teksten så mye jeg vil og få den til å henge skikkelig fint sammen, før jeg skribler det ned på kortet. Det blir så og si aldri plass til alt på kortet, men det hender at jeg kommer på ting når jeg skriver for hånd som jeg vil ha med istedenfor eller i tillegg. Det er faktisk de spontane setningene som pleier å skape mest emosjonelle reaksjoner hos leseren, hihi. Jeg har skikkelig, skikkelig ugly håndskrift, så noen steder er teksten nesten diagonal, noen steder flyr bokstavene fra hverandre som kråketær og noen steder (på slutten som oftest) er teksten skvist sammen så tett at det nesten ikke kan leses. Men det er litt av skjermen sier vi. Nå over til antrekket!

Lignende bukse her.
Skjorte fra Zara.
Veske fra Tiger og Sweeden.
Lignende sko her
Hettegenser fra Polo.
Votter fra Urban.
Lignende lue her
Kåpe fra Junkyard her.

OUTFIT // EVENING FLOW

Sist jeg blogget, som var på søndag, skrev jeg at jeg skulle besøke et par venner samme kveld. Først dro typen og jeg til et vennepar av oss, hvor Milana og jeg hadde lagt noen planer som basicly involverer alle som følger oss på sosiale medier. Vi har nemlig snakket om  lenge at hun skal sminke meg en dag, da sminke er en av hennes spesialiteter. Milanasmakeup på Instagram for de som vil se hvor talentfull denne skjønnheten er. Vi gjorde et forsøk på å gjøre meg også til en skjønnhet. Har dere noen gang blitt sminket av en sminkør og endt opp dritskuffet fordi det ser så sykt annerledes og merkelig ut fra hvordan dere er vant til å se dere selv? Vel, det skjedde ikke denne gangen for å si det sånn. Jeg ble skikkelig fascinert over hvordan jeg var i stand til å se ut etter et par strokes fra noen kunstneriske hender. Heldigvis filmet vi hele prosessen! Så en liten video venter bloggen i nærmeste fremtid, wiii. Det ble en god miks av litt oppdatering på livet, litt frekkheter og humor, og selvfølgelig masse gøy sminke. Jeg gleder meg til å vise dere! Men her er da en full versjon av antrekket dere kanskje har sett glimps av på bildene til Milana og meg på Instagram! Må også sies at sminken på disse bildene er mitt verk og ikke Milana sitt. Det får dere se snarest!

Holzweiler poncho fra Retro
Marlene Birger veske fra Nelly
Lene Orvik øredobber og ring fra Safira
BH fra Cubus
Gjennomsiktig topp, lignende her
Bukse her
Sko her