Okei, dette har skjedd før og, hehe… Jeg skulle svare på spørsmålene fra spørsmålsrunden, og da jeg begynte å svare på et spørsmål, ble svaret så langt at det rett og slett tar seg bedre ut i et eget innlegg. Så da kommer det her!
Hva slags musikk hører du på? Har du noe å anbefale som ikke alle har hørt om; typ litt mer ukjente eller undervurderte artister?
Ja, det har jeg nok! For å ta musikksmaken min i en historisk, kronologisk rekkefølge da: Jeg hører litt på klassisk. De store, men for det meste Chopin som jeg dåner og nesten besvimer av. Romantikken er my cup of tea, men barokken kan bli litt for mye når det kommer til musikk. I hvert fall foreløpig. Litt vanskelig å sluke med en gang. Arkitekturen og kunsten i begge epokene transcenderer meg til en eventyrverden. Men det er en annen sak! Jeg har forresten aldri likt Frank Sinatra før jeg plutselig falt pladask for et par uker siden av One For My Baby, og nå er nytelsessenteret mitt avhengig av noen av hans andre himmelske verk også.
Videre er jeg frelst av rock & roll på 50-tallet. Chuck Berry, Roger Miller, Little Richard, Roy Orbison, Willie Nelson, Elvis, Etta James, Dusty Springfield, Muddy Waters, Brian Hyland. Den gjengen der. Blues, funk, og soundtracket i alle Quentin Tarantino-filmer er også fantastisk. Litt western og mellow gir meg damn good vibes. Som i Insomnia-filmen min for eksempel.
Jeg har også et stort hjerte for det meste hippiene hørte på på 60-70-tallet. Blant annet Bob Dylan, The Lovin’ Spoonful, Lou Reed, Rolling Stones, Beatles, Paul Simon, Led Zeppelin, Beach Boys, Supertramp, Mungo Jerry og Don Mclean er huge for meg. Ganske lite fra 80-tallet som faller i smak faktisk. Disco tar jeg aldri på frivillig. Men Dire Straits/ Mark Knopfler og Prince derimot, har jeg faktisk ikke ord for.
Rockefoten min er også ganske aktiv til tider, og da går det i de gamle, gode, for alltid største… Guns&roses, Queen, Creedence Clearwater Revival, Elton John, Eric Clapton, Janis Joplin, Eagles. ACDC til og med.
Country hører jeg aller mest på for tiden faktisk (ved siden av 50-talls og klassisk musikk.) Ikke sånn norsk, harry country som bygdefester gauler (som mange dessverre forbinder med country) Jeg er mer glad i de autentiske, akustiske låtene med killer gitarsoloer og ekte, såre og personlige tekster om ting som går til helvete, eller de desperate og bittersøte. Johnny Cash, Bruce Springsteen, Chris Stapleton, Dolly Parton, June Carter Cash, John Mayer, Sturgill Simpson. Uff, skal prøve å ikke nevne så mange men ja. Disse vil jeg spise opp.
Av norsk musikk elsker jeg Jan Eggum, John Olav Nilsen og Nordsjøen, Delillos og Ole Paus. Melankolsk, nostalgisk og nært.
Indie og alternativt var min første og er min mest langvarige musikkkjærlighet. Umåtelig mange geniale, mindre kjente band og artister opp gjennom 2000-tallet. Vampire Weekend, Mikhael Paskalev, Mac Demarco og gud, Mother Mother dreper meg. Så fant jeg nylig Chris Isaak som jeg falt for ganske umiddelbart, selvom jeg er usikker på om det regnes som indie? Mer rock kanskje.
Av mainstream musikk syns jeg Frank Ocean er noe av det deiligste og kan alle tekstene by heart. Får også en sjelden gang hip hop og rap-perioder hvor Chance the Rapper, Kanye West, Kendrick Llamar, Aminé og Yung Gravy blastes og rappes. Sistnente er crazy gøy. Smiler av alle tekstene hans.
Genser // Monki
Bukse // her
Veske // her
Sko // her
Så jeg har vel en relativt bred musikksmak og blir fullstendig fortapt i alle overnevnte band og artister. Det er nesten trist hvor mange andre som også hadde fortjent å bli nevnt her, men kan tenke meg at listen allerede er en smule overveldende for noen som spurte etter musikktips. Også en ting til! Jeg pleier å spørre folk hvilken musikk de hører på innimellom, og får 10/10 ganger svaret “Alt egentlig… Untatt death metal liksom.” Men det stemmer ikke! Og det suger å få det svaret. Ingen får lov å si det, haha. Jeg hører så langt i fra på alt, at det ikke er tidig en gang. Tror ikke vi er helt klar over hvor mye musikk som eksisterer der ute. Bare tenk alle andre språk for eksempel (hvor jeg hører på litt fransk og spansk) Eller jeg kan høre på alt teknisk sett, men det betyr ikke at jeg frivillig setter på hvilken som helst musikk og liker det. Det er mye som brutalt rasper opp sjelen min og genuint gjør meg irritabel og stresset. Sia, Kygo, Selena Gomez og den slags. Sorry men det tror jeg treffer noen nerver i meg som sitter i klem. Jeg liker musikk som er laget fra sjelen og treffer sjelen, dypt og nesten uforståelig. Som kunst burde være. Listepop laget for å tjene masse penger føles ut som en fullstendig waste of time å lytte til for meg. Det gir meg nada. Det skjer så klart at det dukker opp en god låt der og, men altfor, altfor sjeldent.
For øvrig pleier jeg å legge ut sanger jeg er obsessed med på instastory, og har lagret dem i en sånn sirkel på instagramprofilen min hvis noen vil gå og finne noen gullkorn. Jeg kan gjerne begynne å lage litt flere musikkrelaterte innlegg, men jeg føler meg ofte ganske alene om å like den musikken jeg gjør. Så skrik ut hvis vi har noen felles favoritter, og anbefal meg gjerne noe dere tror jeg kunne likt!