LOOK FANTASTIC

// Reklame

Nå har jeg jammen meg begitt meg ut på nye eventyr igjen. I lange tider har jeg mottatt Glossybox en gang i måneden, og selvom jeg er veldig glad i den, ville jeg prøve noe nytt, nå som jeg fikk tilbudet om det! Jeg har jo hatt litt å gjøre med dem før faktisk. Jeg mottok min første (og helt til nå eneste) boks fra dem helt tilbake i 2015 faktisk, og nå forleden fikk jeg jo en vakker liten sminkemappe med noen skjønnhetsprodukter inni som dere kan lese om i et innlegg her. Både maskaraen og nattkremen fra Clinique har jeg brukt fast helt siden! Den svarte sminkemappen er også i flittig bruk til p-piller og diverse. It looks good. Uansett! I dag skal tenkte jeg i hvert fall bare å vise dere januarboksen til Lookfantasic, og det fine den inneholder! Januarboksen kan dessverre ikke kjøpes lengre, men om noen er småkeen på februarboksen, så finner dere den jo på no.lookfantastic.com.

Jeg har en rabattkode til dere som lyder LEA15 og gir dere 15% på alt fra Korres frem til 14. februar! Bare å skrive den inn når dere er i handlekurven, så sparer dere litt penger. Klikk HER for å sjekke det ut!

Har dere abbonert på noe lignende før?

HVA ER DET VI DRIVER MED?

adlinks

Her kommer antrekket mitt fra i går som lovet! Denne tøtto har blitt smålig diva for tiden og skaffer seg den ene fuskepelsjakkene etter den andre. Snart må jeg vel ha dem i alle regnbuens farger, i hvert fall når Nelly nå selger så syyykt fine fuskepelsjakker. Jeg kjenner at jeg hadde digget å hatt både en brun og en svart også. Så det blir isåfall neste, om jeg bestiller flere. På min forrige nellybestilling gikk jeg faktisk for en hot pink eller fuschia-farget pelsjakke. WHAT HAVE I BECOME. Jeg likte egentlig sykt godt at den krydret opp det ganske nøytrale antrekket mitt, og tenkte å vise dere det her!

Det ble litt mange bilder, men dere skulle sett hvor langt innlegget var før jeg gikk gjennom og slettet halvparten. Det er så mye lettere å ta fete bilder med det nye kamerahuset at jeg nesten knipser for mange brukbare shots, så det blir en haug med bilder jeg egentlig vil legge ut, men så blir det liksom liiitt i overkant. Unskyld meg men hvaaa er det for et luksusproblem, haha. Av og til er jeg torn mellom å hate og elske forfengelighet. Det må jeg si. Jeg stod faktisk å skikkelig tenkte over det når jeg sminket meg til denne kvelden; hva er det vi jenter står her og prioriterer tiden vår på egentlig? Bruke timesvis på sminke og klær for å se bra ut for… hva? Hvor og hva er liksom viktigheten eller meningen med det? Så kom jeg til å tenke på hvor dyrisk og naturlig det egentlig er for oss. Både dyr og mennesker har alltid vært opptatt av utseende. Det har liksom vært en del av overlevelse og reproduksjon å se bra ut for det motsatte kjønn. Det gir oss en god følelse og å føle oss fin. Og ting som gir oss gode følelser er jo biologisk tilrettelagt for at vi skal overleve best mulig. Mennesker, som dyr liker å se på fine og sunne ting, og det føles bra å være en fin og sunn ting selv. For noen i større grad enn andre, men helt naturlig er det i hvert fall.

Det er morsomt det hele. Jeg har mange interesser og ting og tang som opptar tankene mine, men forfengelighet, har jeg konkludert med, er ikke noe jeg vil gi opp bare fordi det ikke er et verdensproblem, hvis dere skjønner?. Hvorfor gi opp noe som får en til å føle seg bra? Så lenge det ikke går får langt så klart, noe vi må være ekstra forsiktig med i dagens alder, kjenner jeg. Alt i moderasjon. Men å stå foran speilet og sminke seg for en kveld man gleder seg til, med badass musikk på og de høye helene klar til å trakkes nedi, det er faktisk så god stemning av og til at det må være helt greit, eller hva tenker dere?

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic



Jakke
her (jakken min er nesten på halv pris nå)
Singlet fra Zara
Bukse fra Gina Tricot
Smykke fra NA-KD
Klokke fra Daniel Wellington
Sko her (også veldig på tilbud)

FØRSTE GANG

Nyttårsbordet med jobben i går gikk kjempebra! Masse god mat og drikke og dødskoselige kollegaer med stor festglade. Føler meg veldig heldig for jeg har alltid likt de jeg har jobbet med på Sumo så godt. Vi opprettet både fb-gruppe og snapchatgruppe fra dag 1 vi ble samlet og går nesten altfor bra overens utenfor jobben også. Så å spise og drikke med hele gjengen av servitører, sjefen og til og med kokkene i går var faktisk dødsherlig. Såå god pratestemning, både av seriøse samtaler og masse tulling. Akkurat som om det er en vennegjeng jeg har liksom. Jeg var så bloggete av meg at jeg til og med tok med kameraet i går, noe jeg er veldig glad for. Av og til tenker jeg at det blir kleint å ta med kameraet i noen sosiale settinger, fordi jeg er hun ene bloggeren liksom, haha. Men ikke med disse folkene. Såå kameraglade, hvis det i det hele tatt er et ord. Så det gjorde egentlig alt bare mye gøyere. Så får jo dere se litt bilder av festlighetene som fant sted søndagskvelden også! Vi dro til og med videre ut etterpå, hvor jeg for første gang bevegde meg inn på 20-årssted på byn. Jeg har aldri hatt noe behov for å gå ut med falsk leg verken under 18 eller 20, for sååå gøy er det ikke, haha. Men i går fikk sjefen vår med alle, til og med de under 20 innpå et utested hvor festing og drikking fortsatte før jeg ble kjørt hjem av kjæresten til en kollega. En suupervellykket kveld og jeg gleder meg allerede til neste gang vi skal gjøre noe lignende!

Vi spiste på Salsa, som jeg har nevnt hør har griiisegod latinamerikansk mat. Både broren min og jeg feiret konfirmasjonen vår i dette lokalet, så det var good to be back. Og med gratis hovedrett, dessert, og tre drinker, (som ble litt mer) kunne det ikke blitt bedre.

Image and video hosting by TinyPic
Amanda og jeg godt plassert i kroken med fin oversikt over alle 


Hovedretten min var en chilensk veggie bowl, nyydelig.


Desserten min het alfajores. En slags kjeks med karamell inni, og vaniljeiskrem.

Image and video hosting by TinyPic
Kanskje de feteste jakkene?

Dere får fullt antrekk fra kvelden på bloggen senere. Vi sees da!

ET INNLEGG JEG NESTEN IKKE POSTER

Ææ, jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har slettet hele avsnitt i dette innlegget nå. Det er et dilemma hvor mye man skal dele på bloggen og ikke av og til syns jeg. Sånn personlig liksom. Jeg er sliten. Men har det bra? Jeg har kanskje vært på noe av mitt laveste både mentalt og fysisk den siste uken, men jeg gjorde et forsøk på å dra i bursdagen til min kjære Anna i går. Siden jeg ikke var helt i form, tenkte jeg det var lurest å holde meg unna alkoholen, og heller lege kroppen min med sunn mat og drikke. Men på en annen side, siden jeg ikke var i form… kunne sikkert alkoholen også hjelpe? Hvor lurt valg det var vet jeg ikke, men jeg viftet bort engelen, og nikket til djevelen på skulderen min. Jeg slet skikkelig da jeg kom. Et slags anfall med hyperventilering, stamming og skjelving på fingrene – som det skal gå heelt fint med, så don’t worry about me. Jeg fikk mer enn nok hjelp og støtte, og er uansett på bedringens vei. Men der og da var det altså noen drinker og gode ord som måtte til for å kurere meg. Kvelden ble etter hvert fylt med episoder av velvære, stemning og fine samtaler med nye og gamle venner.

Image and video hosting by TinyPic

Da klokken nærmet seg tolv, bar det videre til byn, som alltid er et kapittel for seg selv. Et rent kaos. Du hilser på folk, mister folk, snakker med folk litt for lenge og vet at sånn fem mennesker leter etter deg og sender melding mens du blir dyttet frem og tilbake i en sinnssyk folkemengde med musikk så høy at man må skrike til hverandre. Det eeer så tappende for energi, og jeg husker kjæresten sa til meg i den etterlengtede bilturen hjem, at han beundret viljestyrken til alle. Både de som jobber på utesteder og de som går der, for det er søren meg ikke det letteste faktisk. Jeg må prøve igjen på 20-årssteder når jeg er 20, men jeg tror nok dette var min siste bytur som 19-åring.

Og shit jeg gruet meg til denne dagen her da. Dagen derpå. Det kunne jo ikke bli bra når det ikke var bra fra før av. Jeg er grisesliten og hodet mitt skriker etter kvalitetsøvn, som er et fjern konsept for meg for tiden, men humøret er ganske greit. Eller så er jeg overtrøtt, haha. Men i kveld blir det faktisk nyttårsbord med jobben da gitt. Jeg skal prøve å hvile litt nå før jeg gjør meg klar (kjenner jeg meg selv rett, kommer jeg til å sitte og redigere bilder og svare på mails og ikke sove) så er jeg forhåpentligvis klar igjen til en litt roligere, men fremdeles stemningsfylt kveld i dag. Vi får se hvordan det går, man vet jo aldri. Men neste uke! Daa skal jeg slappe av og pleie kroppen min da. Lover.

Image and video hosting by TinyPic

Leser gjennom det jeg har skrevet nå og innser det må være et ubehagelig innlegg å lese. Skikkelig dårlig stemning liksom. Og jeg er på nippet til å slette alt og poste noe helt annet. Men jeg bruker dette som en sjanse til å vise dere de litt kjipere sidene av livet mitt og. Ikke hele pakken så klart, men en liten smakebit på det som av og til suger med å være meg, eller å være menneske, rettere sagt. Beklager for at jeg booster blåsøndagen din. Eller kanskje noen kan relatere, hvem vet. Jeg leste et sitat som sa at følelser bare er gjester, og vi bare burde la dem komme og gå. Det ga meg ro. 

GRUNNEN TIL AT JEG ER VOLDELIG

Jeg nevnte at jeg har som nyttårsforsett å drive med kampsport jevnlig i år! Jeg fikk et veldig bra og fint spørsmål her om dagen angående det. Den som kommenterte lurte vel egentlig bare på hvorfor jeg hadde bestemt meg for å prøve akkurat kampsport. Jeg pleide selv, og syns fortsatt at kampsport kan være litt skummelt og brutalt, haha. Og liksom, hva er poenget bak å finne de beste mulige måtene å skade hverandre på? Vel, alt kan sees på fra forskjellige vinkler, og jeg tenkte å fortelle litt om hvordan jeg ser på det.

Interessen min ble vel vekket for rundt to år siden da pappa og Aaron satt og så på en dokumentar om Connor McGregor. Jeg så den ferdig med dem og likte det bedre enn jeg forventet. Min bror har drevet litt med kampsport en stund. Det har også min signifikante andre, som har prøvd å få meg med på boksetrening med han i vel et år. Lenge, lenge før jeg trodde vi i det hele tatt kunne bli en greie, haha. Jeg sto imot ganske lenge, men ga etter for både kjærlighet og boksingen etterhvert, hihi. Og for rundt to måneder siden ble jeg med på min første trening. Den var veldig fint tilrettelagt for en nybegynner som meg, og fant sted på Mudo i Åsane, som jeg nå har skaffet meg medlemskap hos for å kunne være med på timene deres. Espen, Aaron og jeg har vel blitt en liten trio som noen har sikkert har fått med seg på snap etter hvert. Så vi liker å dra dit sammen og gi hverandre litt juling. 


Mest psycho idiotene du finner men jeg elsker dem mest

Først og fremst er det alltid gøy å forsøke noe helt nytt! Å prøve å mestre noe du ikke vet noe om fra før av. Det er intens øving i fleksibilitet, kroppskontroll, treffsikkerhet og reflekser. En av de mest appellerende aspektene ved kampsport for meg er også evnen til å virkelig å gå løs på hverandre og så være like gode venner, og ha like mye (om ikke mer) respekt for hverandre etterpå. Jeg har alltid syntes det er fascinerende når MMA-boksere banker hverandre til blods, og går bort og sier ydmyke ord eller tar hverandre i hånden etterpå. Jeg tror det er noe vi alle har noe å lære av –  bare når det kommer til konflikter i hverdagen mener jeg. Jeg elsker mennesker som kan si nøyaktig hva de mener, være brutalt ærlig, men likevel ha like god stemning og et like godt forhold etter en eventuell krangel eller konflikt. Finnes det noe mer avslappende? Langtidssure mennesker er byrder, etter min mening. Dette er jo det komplett motsatte.

Kampsport, har jeg funnet ut, handler også mye om få lov å uttrykke seg, være ydmyk, og å kunne lære noe nytt av andre og nye nytt om seg selv. Det handler ikke minst også veldig om å pushe seg selv i ubehagelige situasjoner. Jeg elsker sitatet “discomfort is your friend.” Man mååå ut av komfortsonen sin om man skal vokse som person. Jeg har opplevd mye jeg ikke vil oppleve. Sett mye jeg ikke vil se. Men samtidig har jeg også levd et veldig skjermet liv. Så jeg har merket at når jeg først opplever noe ubehagelig eller traumatisk for meg, så setter det arr og spor i sinnet mitt. Jeg vil ruste meg selv opp litt. Jeg tror at alt i alt, kan det ha en både styrkende og ydmykende effekt på meg som menneske. Så derfor bestemte jeg meg for å prøve kampsort. Jeg syns det er skummelt nå, men mestringsfølelse tar tid, og til slutt gir det livsgnist. Eller dopamin som en vitenskapsmann ville kalt det. Hvis man mestrer noe, tror jeg det vil gi en sterke psyke til å mestre andre ting i livet også. Man skaper nye bindinger i hjernekjemien. Så det er vel like mye trening for kroppen som for sinnet for meg, vil jeg si.

Ikke minst syns både typen og jeg at det er en betryggende tanke at jeg har større sjans til å kicke ass i tilfelle det skulle oppstå en ubehagelig situasjon en gang. Å kunne sloss betyr ikke at du skal gjøre det. Det betyr at du skal oppnå et best mulig utfall i tilfelle du blir nødt til å gjøre det en gang.

IT’S TIME

sponset

It’s that time of the month again! Glossybox har inntruffet posten min og er blitt åpnet opp av en nysgjerrig blogger. Vi skal som vanlig ta oss en liten titt inni!

Image and video hosting by TinyPic

Denne gangen var det akkurat som om Glossy Box visste hva jeg trengte. En primer, som dere ser helt til venstre på bilde, har jeg tenkt på å skaffe meg i lang tid. Det er faktisk flere år siden jeg har brukt en primer i sminkerutinenen min. Og det som er så greit med denne, er at den kan brukes både før som primer og etter som setting spray. Veldig fornøyd med den fangsten. Ellers er jo det alltid gøy å teste ut en ny ansiktsmaske, selvom jeg pleier å være litt skeptisk til dem. Men noen kan inponere. Den lille gulltuben dere ser i midten er er nynyydelig burgunderbrun farge til leppene jeg er nødt til å vise dere snart! Håndkremen kom i hvert fall i grevens tid, da hendene mine er oppsprukket og svir av tørrhet i vinterkulden. Og sist men ikke minst elsker jeg parfymeprøver, som også befant seg inni månedens glossybox. Over all veldig fornøyd med innholdet, og dere kan se på et abbonement selv rett her

DE FØRSTE BILDENE

Det er torsdag og jeg tror endelig jeg begynner å bli klar for å skrive litt igjen. Alle innleggene fra søndag har egentlig vært forhåndspublisert, og gjett om jeg er glad for at jeg hadde noen forhåndslagrede innlegg til dere de siste dagene. Jeg, som menneske, har vært fullstendig ubrukelig etter jeg tok meg litt for hardt ut på en spontan og sen fest på lørdag, og har regelrett sovet så og si konstant siden. Opsi, noen ganger blir det sånn, og det blir nok lenge til neste gang. Jeg har prøvd å ta opp macen flere ganger for å svare på mail eller blogge, men har endt opp med et “fuck det” og snorket videre.” Haha, ikke likt meg i det hele tatt. Jeg fyrer på med vitaminer og søvn, for det er alt jeg kan gjøre for å komme meg tilbake på topp igjen. Men uansett, folkens! Jeg tenkte vel egentlig å vise dere enda litt bilder fra da jeg prøvde meg frem med det nye kameraet mitt her på rommet forleden. Jeg er stooorfornøyd med den klare kvaliteten, spesielt i såå dårlig lys som dette, og fullstendig uredigerte. Fun fact om meg, jeg redigerer så og si aldri bildene unntatt litt lys om jeg orker. Jeg har verken Photoshop eller Lightroom, og redigerer egentlig bare bildene i “bilder” på macen. Ekstremt amatør av meg, og skulle ønske jeg var pro til å redigere. Jaja, da trengte jeg i hvert fall dette nye kamerahuset til å hjelpe litt på med bildekvaliteten på bloggen tenker jeg. Kjenner jeg gleder meg skikkelig til å teste det ut i dagslys!

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Skjorten min er fra Stradivarius
Skjørtet mitt finner dere her

EN GOD VEGANSK FROKOST

Wii, enda en enkel, liten matoppskrift for mine fellow amatørkokker. Egentlig for viderekommende også, haha, for dette er så godt. Og veldig enkelt! En liten havregrøtmiks med ingredienser helt fri for dyreprodukter! Søtt, varmt og mettende i lang tid. Let’s go. Alt jeg gjør er å ta noen lettkokte havregryn i en skål, fylle den opp med vann slik at de øverste flakene flyter litt i skålen. Så setter jeg den i mikrobølgeovnen på 1min, tar den ut, rører om, og setter den inn i 1 minutt til. Så tar jeg en spiseskje med peanøttsmør i en skål, smelter den i mikrobølgeovnen i 30sek slik at den blir litt mer flytende. Peanøttsmøret heller jeg over havregrøten, tilsetter noen oppkuttede eplebiter og en oppkuttet banan. Til slutt strør jeg over litt kanel, og vipps, har du en sunn og deeeiliig frokost. Jeg tilsatte faktisk også noen jordbær i den etter hvert fordi jeg trengte litt mer friskhet, da måltidet er ganske varmt og mektig 🙂 Kunne også brukt flere eplebiter.

You dig? ♥

TB TIL EN NYDELIG FERIE

I dag måtte jeg ta en liten throwback til en tur jeg var på sommeren 2016. Caroline sin søster og mann bodde i Leeds på denne tiden, og jeg var så heldig at jeg fikk snike meg med i kofferten til Caroline når hun skulle ned og besøke dem. Jeg har vært i London før, men aldri i andre byer enn det i England, så jeg var utrolig glad for at jeg fikk se litt hva annet landet hadde å tilby. Jeg vet i hvert fall ganske sikkert at om jeg noen gang skal til England igjen, så foretrekker jeg andre byer en folksomme London. De hadde de samme butikkene i Leeds som i Oxford Street for eksempel, bare billigere, og i tillegg var det så mange fine områder rundt byen at vi fikk med oss masse kultur og koselige småsteder på kjøpet. Vi shoppet, kjørte forbi lange vakre åser, så på gamle bygninger, drakk te som ekte engelskmenn, og satt i barer og kom i en diskusjon med kelneren om politikk. Hvor klisjé er ikke det? De skulle bare spilt Piano Man med Billy Joel i bakgrunnen. Nå var jo dette faktisk akkurat under Brexit, som gjorde at politikksnakk ble litt vanskelig å unngå når vi var i England på den tiden, men det var veldig gøy å se hvor mye pundet falt på kort tid da vi var der. (et pund over natten) Så dagen etter Brexit skaffet jeg meg en ny, billig tattis, haha.

Har dere vært noen fine steder i England før?

ET FARLIG SPILL OG EN VAKKER LØGN

Bildene jeg skal vise dere i dag ble knipset av en dyktig fotograf som kontaktet meg på Instagram for en stund tilbake. Jeg ble invitert til en liten photoshoot hos henne og vi fikk tatt noen fete bilder sammen dere helt klart kommer til å se litt på bloggen fremover. Jeg opplever ikke ofte å bli kontaktet av fotograf som vil ta bilder av meg. Jeg tar som regel bilder av meg selv med kamerastativ eller får venner til å hjelpe meg en sjelden gang. Så var det jo den gangen jeg dro til Oslo med Junkyard og tok bilder med dem, Madeleine Pedersen, Åshild Ringhus og Aurora Mohn til den nye kleskolleksjonen deres. Jeg husker jeg syns det var en dødsgøy opplevelse, å leve som modell for noen dager. Men jeg har aldri sett på meg selv som spesielt fotogen, og var ikke like glad i alle bildene av meg som de valgte å bruke, haha. Jeg er ikke en sånn som bare kan knipse et bilde fra hvilken som helst vinkel og se bra ut. Er vel egentlig ganske få av dem vil jeg tro? Jeg best tryggheten av å være alene med litt musikk på, flip-screenen på kameraet mot meg, og prøve meg litt frem når jeg skal leke modell til bloggen, hoho. Klarer på ingen måte å være like selvsikker, eller få så bra bilder hvis andre skal ta av meg føler jeg. Men det er jo absolutt noe å øve på for meg som blogger da tenker jeg, haha. Og jeg merket jeg ble mer og mer komfortabel jo lengre ut i shooten vi kom, så det var jo litt gøy!

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic
Genseren min er fra Oldsoulnorway.com. 

Nei, jeg er ikke akkurat den fødte modell, vil jeg si. Og jeg trives kanskje enda bedre bak kamera enn foran til tider. Å være med å skape et vakkert bilde eller noe filmatisk er høyst givende for meg uansett. Det er så klart veldig gøy å ha bilder av seg selv en er fornøyd med. Nesten litt for gøy til og med – noe som kan være både positivt og negativt har jeg tenkt litt på. Det er vel kanskje flere enn meg som har opplevd frustrasjonen av å føle at en ikke ser noe bra ut på bilder innimellom, også begynne å innbille seg selv at en ikke er noe særlig fin i det hele tatt – at man faktisk ser ut slik man ser ut på bildet… Når det egentlig ikke er realiteten. Også skjer det samme om en får fine bilder av seg selv – det blir en liten selvtillitsboost. Farlig spill det der egentlig, så man må vel ha hodet på rett sted om man skal ta mye bilder av seg selv. Ikke la det gå inn på seg. Det er definitivt noe jeg selv må jobbe med – å ikke la meg brytes ned, når jeg prøver og prøver, men ikke klarer å få et flatterende bilde av enten ansiktet eller kroppen min. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har blitt veldig lei meg for det noen ganger. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke er alene om det, og at det mest sannsynlig er et vanlig tenåringsproblem her i vesten. Jeg vet selv at det er usunt at jeg lar det påvirke meg i så stor grad av og til, og dagdrømmer ofte om et samfunn uten sosiale medier. Men sosiale medier er virkelig en velsignelse og en forbannelse. Det er så ufattelig mange aspekter jeg elsker ved det, at det positive utveier det negative. Om jeg faktisk har rett, det vet jeg ikke, men det er slik det føles for meg i hvert fall. Det bringer meg mye glede å bare skrive dette innlegget for eksempel. Men på en annen side, uten sosiale medier, hadde jeg ikke hatt behovet for å lette på tankene om akkurat dette i et blogginnlegg.

Det er skummelt når det blir for mye fokus skjønnhet, likevel er det så gøy med vakre bilder syns jeg. Både av mennesker, menneskekroppen, dyr, omgivelser og alt. Fotografi er virkelig en av den teknologiske verdens mest utsøkte perler. Mennesker elsker å se på vakre ting. Vi vet at bilder lyger, men hvem elsker vel ikke en vakker løgn?

 

Dere finner fotografen min på Instagram @photo_byv hvis dere vil sjekke ut bildene hun har tatt! Mange fine, stemningsfylte bilder å beundre der inne.