STREETS

Her er noen bilder fra en bytur med @Veroincauthaug @Mindkum og @Ferner.fp forleden. Sjekk gjerne ut de vakre instagramprofilene deres for mer bilder fra dagen! Disse ble noen av mine favoritter. Redigert i VSCO med preset F1. Jeg bruker den preseten hele tiden for de som lurer.

Cheap Monday hettegenser // her
Ray Bans solbriller // her

BY THE BAY

Søndagens video ble dessverre ikke postet i går, folkens. Beklager det! Jeg har vært en liten busy bee den siste uken og ikke hatt tid til å sitte meg ned å klippe den sammen. Så jeg planlagte å bruke hele søndagsformiddagen på det, også publisere den om kvelden. Men denne svimballen ble ringt 07.30 av jobben. At jeg hadde fått bekreftelse på en vakt jeg hadde ønsket meg, hadde gått meg hus forbi. Men jeg hev meg rundt og fullførte jobbdagen, litt på etterskudd. Men de aller fleste pasientene var i strålende humør i går. Det er det beste det. Og ikke bare var pasientene i godt humør, men til og med fremmede på gaten var ekstra blid og både smilte og hilset på meg. Så den heseblesende morgenen ble fort til en søndag well spent.

Kvelden var også fylt opp med planer, derav null video. Men jeg sitter på klipperommet på skolen nå, back on track. Jeg hørte forresten i lunsjpausen på jobb at jeg ikke var den eneste som bare hadde hatt glade pasienter den morgenen. Min veldig sannsynlige teori, er at det er solen. Solen i Bergen nå dere… Dette er vår. Det er sånn det skal være. Jeg føler på en helt annen tilværelse når jeg går ut døren om morgenen nå enn før. Jeg hadde nesten glemt at et slikt velbehag fantes i meg. En frihet, en “født på ny” forfriskende, mild herlighet. Pusten går lekende lett. Komboen av musikk på ørene og strålene i ansiktet gjør det ekstremt vanskelig å føle noe annet enn takknemlighet og glede. Jeg verdsetter solfylte dager nesten like mye som en god natts søvn. To veldig avgjørende faktorer for, vel, alt. Humør, energi, motivasjon, tilstedeværelse, lykke. Alle disse tingene man vil ha. Vår, jeg hadde helt glemt hvor mye jeg elsket deg. Du føder meg på nytt i samspill med naturen.

Topp // NAKD
Bukse // NORR her
Sko // VANS her

KUNNE IKKE BEDT OM NOE BEDRE ENN DETTE

Heey, først og fremst dere – jeg la jo ut en behind the scenes av dokumentarinnspillingen til Marius i klassen forrige uke. Hvis noen lurer på hvordan resultatet ble, så har dere den ferdige dokumentaren her! Han postet den på YouTube, så nå kan dere se hva som skjedde foran kulissene. Man kan vel si at dette lille innslaget spicet opp dokumentarvisningen. Masse creds til Marius og Roy for klipping, haha. Jeg setter ekstremt stor pris på god klipp, om dere ikke har bemerket dere det enda… Vi filmet jo så utrolig mye og lenge den kvelden i studio, og til og med jeg som bare filmet med speilrefleksen min, endte opp med å klippe i ganske mange dager og timer lengre enn jeg hadde planlagt til BTS-videoen. Hadde 40min med grovklipp som jeg fikk ned til rundt 11. Altfor mye gull å velge mellom, haha, og mye gull vi måtte ta ut. Men dette ble i hvert fall det ferdige resultatet!

Av andre oppdateringer – ny header! Hva syns dere? Den er laget av Elise, som går grafisk design på Noroff. Hun var den første jenten fra skolen jeg ble kjent med i fadderuken faktisk! Vi har vel egentlig planlagt at hun skulle hjelpe meg med bloggdesign en stund. Plutselig en dag hadde hun laget en ny header til meg! Så da ble det en liten oppdatering på den fronten 🙂 Jeg ga ingen instruksjoner, men det trengtes heller ikke ettersom hun redigerte den så minimalistisk og med hensyn til farger og detaljer. Kunne ikke gjort noe lignende selv, så jeg er mer enn fornøyd. Veldig pen syns jeg! Elise finner dere på Instagram @Elisemykle. Jeg blir fremdeles fascinert over mennesker som klarer å ha en helhetlig og fin feed…

Jeg oppdaterte Facebook-siden min også. Nå som jeg ikke har Instagram (jobber fremdeles med saken) så vil alle relevante oppdateringer, beskjeder og linker til nye blogginnlegg bli på den siden! Jeg har fått opp både den nye headearen der, og et nytt profilbilde som Elise redigerte i samme stil. Så nå ser facebooksiden min ganske stilfull ut syns jeg. Enda en grunn til å like den, hihi. Dere finner facebooksiden min her. Takk for likes!

I dag går mye arbeid til preproduksjon av siste fiksjonsfilm som vi skal lage på skolen de neste ukene før sommerferien. Jeg meldte meg som produsent på et prosjekt til en regissør jeg stoler veldig på kreativt. Og jeg merker at jeg allerede trives som business woman og sjef for produksjonen. Tror egentlig rollen som produsent passer meg, ettersom jeg er en ganske organisert person og aldri har nerver til å prokrastinere viktige ting. Det blir lite kreativitet for meg i denne modulen da, og jeg skulle gjerne vært regi. Men jeg hadde ingen idé til en pitch da altfor mye av fokuset mitt har vært på denne dokumentaren jeg lager for tiden. I tillegg ønsket jeg jo egentlig å prøve alle fagfunksjonene Noroff har, før jeg går regi-linjen neste år. Jeg har ikke fått vært klipp, lyd eller lys, men så har jeg jo lekt så mye med begge deler på egenhånd at jeg egentlig er veldig glad for at jeg fikk produsent på siste oppgave før sommerferien. I tillegg jobber jeg fremdeles med min egen dokumentar som jeg lager en lengre versjon til for tiden også. Så det er det som skjer i livet mitt for tiden da! Jobb, skole og litt mer skole. Kunne ikke bedt om noe bedre akkurat nå for å være helt ærlig.

HÅRTIPS OG HVA JEG GJØR MED HÅRET MITT!

Reklame | Careandrepair

Håret mitt og jeg har hatt et turbulent forhold siden jeg var ganske ung. Jeg har alltid følt meg mye finere med behandlet hår på en eller annen måte, enten krøllet med krølltang eller rettet med rettetang. Jeg syns jeg kler det så mye bedre enn mitt eget naturlige hår. Men å behandle håret sitt med produkter og varme stadig bort, gjør ikke akkurat håret noe særlig bedre over tid. Gøy der og da, men jeg kjenner jo litt på den dårlige samvittigheten om jeg roter for mye med håret mitt en periode. Det er lett å havne i en dårlig sirkel hvor håret blir mer og mer slitt for hver måned som går.

Jeg hadde som nyttårsforsett i år å bli mer glad i håret mitt! Lære meg å si takk, istedenfor å avfeie hår-komplimenter og øve meg på å bli mer stolt av det. Så de siste par månedene har jeg brukt HAIRCARE hver morgen, og har endelig begynt å merke at håret er blitt sunnere og lengre! Ettersom det har fått de vitaminene og mineralene det trenger fra HAIRCARE, kan jeg virkelig merke at håret vokser ut både tjukkere og fortere enn om jeg hadde fortsatt som før da jeg tok mindre vare på håret. Jeg kan spesielt merke at den gamle panneluggen nå, som har grodd seg ut helt ned til under kjeven – en look som jeg trives godt med! Jeg klippet jo håret mitt til skulderlengde for halvannet år siden, og jeg har klippet tuppene et par ganger siden, men nå som HAIRCARE sørger for at jeg kan ha langt og samtidig sunt hår, kommer jeg til å fortsette å spare!

Om håret ditt er i en krisesituasjon hvor du gjerne har varmebehandlet det for mye, det har blitt slitt eller tynt av en eller annen grunn, er HAIRCARE en veldig fin medhjelper å ha på veien tilbake til sunt hår igjen. Da sørger du får at det håret som vokser ut, er av så god kvalitet som mulig. HAIRCARE og masse vann! Jeg føler meg mer og mer vel jo mer håret vokser i det siste, har jeg merket. Tuppene mine er tjukke og sunne, og jeg går oftere nå enn før med håret naturlig. Det jeg gjerne gjør for å roe ned de krusete krøllene er å la håret tørke i en lav hestehale, eller tar på et pannebånd etter jeg har dusjet. Da dempes krøllene rundt selve hodet, så lar jeg de naturlige krøllene leve sitt eget liv fra øret og ned, slik som dere ser på bildene under. Et lurt tips til andre krølltopper!

HAIRCARE inneholder ølgjær, hirse, biotin, selen, sink og kobber, og har blitt en del av morgenrutinen min sammen med et par andre vitaminer og mineraler som holder meg sterk og sunn fra innsiden av. Jeg har brukt HAIRCARE tidligere også, og syns alltid det er morsomt å sammenligne før-og-etter bilder etter et par måneder. Om dere ønsker å prøve HAIRCARE, må dere være rask å bestille her! Gjennom linken får dere 35% rabatt!

Har dere noen gang testet ut kosttilskuddet for håret, og har det funket for dere?

JEG HAR BESTEMT MEG ANGÅENDE INSTAGRAM!

Reklame | Shein

Instagrammen min er fremdeles hacket, og går nå under navnet “wiieeewq” hvis dere vil se hva hun driver med der inne. Hun prøver å selge brukeren min. Jeg spammer supporten til Insta med mails, siden jeg hørte det var det man måtte gjøre for å bli tatt seriøst, så jeg venter på svar på om Facebook/Instagram kan hjelpe meg. Hun hacket faktisk bloggen min også i går?? Men det var relativt lett å få den tilbake da, som dere kan se… Jeg syns det hele fremdeles er litt morsomt og interessant egentlig. Tenker mye over hva jeg hadde følt om alle mine sosiale medier plutselig ble tatt bort fra meg for alltid. På en måte er det en liten befrielse å slippe Instagram akkurat nå. Det er en unnskyldning til å ikke trenge å poste noe liksom. Jeg tenker jo at det hele skal ordne seg og at jeg får brukeren min tilbake, men hva om det ikke hadde ordnet seg? Jeg klarer liksom ikke å se for meg at jeg hadde blitt genuint lei meg eller noe sånt, hvis det faktisk hadde skjedd. Det hadde vært skikkelig rart og forvirrende å lure på hvordan jeg skal føle meg angående saken. Litt som nå. For i bunn og grunn hadde det ikke endret noen av de elementære aspektene ved livet mitt som avgjør hvor bra eller dårlig jeg har det på en daglig basis. Å poste på Instagram berører ikke lykkebarometer mitt, tror jeg? Der har øyeblikk med venner, familie, film, skriving, skolen en astronomisk større plass. Det har blitt en bekreftelse for meg, på at jeg har verdiene mine på riktig sted da. Og det var en fin observasjon av meg selv som jeg tror har vokst seg sterkere i karakter over det siste året. Noe godt kommer alltid ut av noe vondt I guess.

Men det har også satt spørsmål ved hvorfor jeg da fremdeles poster på instagram? Dette kan jo også være en indikasjon på at jeg lurer meg selv og kanskje tror at Instagram gjør meg lykkelig, men så gjør det kanskje ikke det. Kan det egentlig gjøre det for noen? Ikke bare Instagram generelt, men alle applikasjoner i den båsen. Akkurat prossessen av å poste et instagrambilde har liksom blitt mer en vane, eller noe jeg føler jeg jager og må gjøre bra nok. Samtidig får jeg en god følelse av å gjøre det og å vite at jeg har gjort det. Det er en annen form for tidsokkupasjon enn la oss si en konsertopplevelse eller å gjøre på en av interessene eller hobbyene dine. Men det er vel kanskje en bit i puslespillet. Å være aktiv på Instagram føler jeg gjør kontakten mellom følgerne mine og meg nærmere, og det setter jeg oppriktig pris på. Jeg liker individer. Mennesker som er interesserte er interessante. Ja, det er vel kanskje noe med sosiale medier som fascinerer meg, eller noe jeg står i ærefrykt over. Det er en blanding av et minefelt og en roseåker. Du må være uhyre forsiktig hvor du trakker, men det er jo absolutt noe du har lyst å se, haha.

Kanskje denne situasjonen flørter litt med den delen av meg som ønsker et enkelt, simplistisk liv. Jeg har jo så klart ofte dagdrømt om å leve i en hytte i skogen, hvor jeg gjør alt arbeid selv og bruker kroppen min hver dag og ikke har tilgang til noen sosiale medier. Fiske og svømme og plukke bær og meditere. Jeg har alltid hatt lyst til å prøve det ut for en periode i hvert fall. For å se hvor fredfullt og fint sinnet kan bli. Eller hvor jævlig det kan bli, og hva godt som kommer ut av det etterpå… Jeg tror at hvis det ikke hadde vært for at folk kjedet seg, så hadde vi ikke gjort noe fremgang. Jeg tror mennesker alltid har hatet å kjede seg, og lett etter noe som kan gi dem noe meningsfullt å gjøre på, i hvert eneste sekund. Enten dreper man kjedsomheten ved å snakke til en venn, tulle med noen, lage noe, tenke på noe nytt, utforske noe ukjent, eller noe kjent. Hvis tidsokkupasjonen vår hele tiden hadde blitt mildt og meningsløst underholdt av verden på skjermen, hadde vi kanskje aldri snakket til den vennen, tullet med noen, begynt å lage noe, tenkt på noe nytt, utforsket noe ukjent, eller noe kjent. Alle disse forskjellige okkupasjonene menneskehjernen naturlig graviterer mot fordi det gir en følelse av mening. Jeg tror vi må være forsiktige. Og jeg tror vi blir blind på vår egne tankemønstre og vaner før noen kommer og rister i dem. Enten det er en hacker med dårlig engelsk eller noe annet som skulle stjele en bit av puslespillet ditt.

Jakke // her

En ting jeg konkluderte med i gårkveld da jeg satt i vinduet mitt og skrev… Det er at jeg har valgt denne veien. Jeg har valgt å studere filmproduksjon, og en av de første tingene vi ble oppfordret til da vi begynte på skolen var nettverking. Nettverking er alt i denne bransjen. Og der er sosiale medier en ekstremt god hjelpende hånd. Uten Facebook eller Instagram, hadde jeg aldri kommet i kontakt med så mange relevante mennesker for det jeg liker å gjøre på. Så det har blitt tydeligere for meg at aktiviteten min på alle disse sosiale mediene, er for å hjelpe til i nettverksbygging, tiltrekke meg mennesker som beveger seg på samme arena som meg, og få til kule ting med dem. Nye mennesker, nye prosjekt, ny lærdom, reising, opplevelser. De sosiale mediene er med å bidra til at dette skjer for meg. Så derfor har jeg nå bestemt meg for å ta et bevisst valg om å bli værende. Enten jeg får denne instagramkontoen tilbake eller ikke, kommer jeg til å fortsette å bruke Instagram. Ikke bare fordi det vil være nyttig for meg i skole og jobbsammenheng (noe som egentlig er en god nok grunn i seg selv) men også fordi jeg genuint er drittglad i så mange av følgerne mine. Jeg føler et bånd til dem, og jeg føler meg ydmyk og glad av å vite at det finnes mennesker rundt om i dette landet som kjenner meg på mange måter, som kan relatere og kan få noe positivt ut av å besøke en del av verden min på disse sosiale mediene. Jeg tror denne type teknologi er kommet for å bli, og jeg planlegger å gjøre det absolutt beste ut av det, med en forhåpentligvis evigvarende refleksjonsevne og forsiktighet rundt det hele. Og med dette i hodet begynte jeg faktisk å savne Instagram litt, så jeg skal sende dem en ny mail nå og løpe avsted på skolen. Vi prates mer siden!

INSTAGRAMMEN MIN ER HACKET

Jeg oppdaget det på trening i dag, og selvom det ødelagte flowen min litt, syns jeg egentlig at det var litt interessant – fra et psykologisk perspektiv – å bli fratatt instagrambrukeren min. At profilen min med bilder fra de siste 7 årene og 15k følgere plutselig er borte, tror jeg hvem som helst hadde syntes var litt wow. Men jeg føler på en måte at jeg blir satt litt på prøve nå? Spesielt da jeg også fant ut i dag at eksen (som fremdeles er min beste venn) har med viten og vilje slettet alle sine sosiale medier. Jeg ble litt inspirert av det… Og en annen nylig hendelse som også kan være et slags tegn, er at jeg ble intervjuet igår, angående temaet “escapism”, altså virkelighetsflukt, ofte ved bruk av mobil og apper. Sååå… at disse tre tingene skjedde i løpet av 24 timer, hehe vel det var litt sånn oki Gud, prøver du å si meg noe eller? Burde jeg roe ned på sosiale medier?

Jeg fikk en mail av en østeuropeer med dårlig engelsk som sa at han hadde hacket kontoen min og at jeg måtte betale 125$ for å få den tilbake. Det skjer ikke, men jeg har sendt mail til Instagram for å se om de kan hjelpe meg, og venter på svar. Men hvordan jeg skulle håndtere saken emosjonelt, var et litt mer interessant spørsmål… Hva er egentlig en passende reaksjon, og hvor mye skal jeg faktisk bry meg? Er det ikke egentlig et overfladisk i-landsproblem som kanskje er litt narssististisk å virkelig bli sint eller lei meg for? Det går jo ikke ut over noe eller noen på en måte som er krise. Det er jo irriterende, men det er liksom ingenting fysisk som har skjedd. Jeg har ikke mistet noe essensielt for mitt eget velvære. Jeg syns Instagram var et kjekt kreativt påfyll i hverdagen. Dens viktigste funksjon for meg bortsett fra å få meg til å smile og le, (jeg fulgte så og si bare nære venner, stand up-komikere, kunst og memes) var vel å holde følgerne mine oppdatert. Instagram var definitivt den sosiale plattformen hvor jeg hadde mest følgere, og det var en effektiv måte å henvise folk videre til enten blogg eller YouTube på. Så pga det, hadde det jo vært veldig fint om brukeren min kunne blitt opprettet igjen med alt det gamle innholdet. Det er jo det mest ønskelige resultatet i denne situasjonen. Tror jeg.

Men om den ikke blir gjenopprettet, da lurer jeg litt på hva jeg skal gjøre… Enten så lager jeg meg en ny profil, noe som virker litt stress. Eller så lever jeg livet mitt videre uten Instagram. Men samtidig føler jeg at mine sosiale medier har en så god overføringsverdi til skole og nettverking, så jeg får jo litt FOMO. Men inntil videre er i hvert fall ikke instagrambrukeren min å finne, for de som har spurt hva som skjer med den!

En ting jeg har veldig lyst å spørre dere om da – er om det noen gang har skjedd med dere eller noen dere kjenner? Hva ble isåfall løsningen – fikk de brukeren sin igjen eller ble den slettet for godt? Også er jeg nysgjerrig på hvordan dere tror dere selv hadde reagert om dere hadde mistet instagramprofilen deres? Det varierer vel ganske mye utifra hvor aktiv man er der kan jeg tenke meg. 

FILM SCHOOL KIDS

Jakke // her
T-skjorte // gave fra en veninne
Bukse // her
Sko // her

Det er ikke sjeldent vi har med oss kamera på skolen, så i går tok to klassekamerater og jeg en liten pause fra dokumentarklipping, gikk ut i solen(???) og skjøt noen skudd bak studio. De har mye mer kunnskap om foto om grading enn meg, så det er gøy å se hvor seriøst de tar fotograferingen – at de bryr seg om estetikken til bilde, vinkler og utsnitt osv. i forhold til om man skulle spurt en tilfeldig venn om hjelp. Når fotografen er solid, blir det mye lettere å fokusere på hvor man skal gjøre av seg selv på bildet. Som kan være mer vanskelig nok! Men da slipper man iallfall å stresse over at den ene vinkelen ser litt løk ut, for basic eller bare man ser hvordan det kunne blitt mye bedre om man hadde tatt bildet selv, haha, jeg vet dere relaterer til dette.

Instagramfeeden deres er sånn ti ganger penere og mer gjennomført enn min, så sjekk gjerne ut profilene deres på @Mindkum og @Ferner.pf! På sistnevnte bruker, ser dere et fett fish-eye lens-bilde av meg. Det er så morsomt med fish eye? Jeg er superfornøyd med mitt eget kamera da. Canon 6D med 50mm 1.4 er superideelt for portretter, men vi snakket om det i går – man blir liksom litt lei. Det gir jo en ganske nøyaktig gjenspeiling av hvordan øye ser virkeligheten, så man kan fort ønske seg litt mer spenstige linser. Det som er så fint med filmskole er at man finner folk med interesser innenfor alle aspekter ved filmproduksjon, alt fra foto til klipp til grading til estetikk osv. Samarbeid og kommunikasjon er key, og medfører naturligvis mye ny kunnskap. Jeg lærer stadig bort ting av folk i klassen min, og det er jo så klart veldig inspirerende og motiverende. Ikke minst at vi kan låne utstyr både av skolen og hverandre. En veldig fin overføringsverdi mellom skole og blogg! Syns jeg er veldig heldig og privilegert, og har som intensjon å ta så godt nytte av det som mulig!

EN VANLIG DAG PÅ FILMSKOLE

Hehey! I søndagens video tar jeg dere med bak kulissene på filmproduksjon! Vi er i en fase hvor vi lager dokumentarer for øyeblikket, og Marius i klassen hadde et ganske så spenstig idé! Så jeg filmet litt behind the scenes til dere for å gi dere et innblikk i hvordan en dag på filmskole kan se ut. Nå er dette riktig nok etter skoletid, men vi har filmet i studio på skolen. Håper dere liker videoen, for jeg har aldri brukt så mange timer på å redigere en video før, haha, helt på ekte. Det er så og si alt jeg har gjort de siste dagene. Altfor mye bra stoff å velge mellom. Filmskolestudenter er ikke redd for et kamera for å si det sånn 🙂

Noen som ble fristet til å studere filmproduksjon?