Fra mentalsykehus til botanisk hage

For et par dager siden fikk jeg det plutselig for meg at jeg skulle pusse opp rommet mitt. Solfrid var på besøk en morgen og viste meg et nytt nattbord hun hadde kjøpt, og der var det gjort. Det gikk opp for meg, rommet mitt er en basic bitch. Det er kjedelig og har null personlighet. Det er hvitt som et sykehus og veggene er tommere enn hodet ditt etter du har lest siste Hunger Games-boken. Jeg trives jo på rommet mitt, men det er fordi det er mitt sted liksom. Ikke fordi det er noe spesielt fint. Og det er litt dumt, for omgivelser har mye mer å si for psyken til mennesker enn man tenker over. Omgivelser, interiør og eksteriør kan påvirke sinnstemningen i alle slags retninger. Det er en av grunnene til at jeg byttet skole for to år siden. Fra trange, mørke, gamle ganger til et stort, lyst, fargerikt og åpent bygg man blir mye lettere til sinns av. Det hadde all verden å si for trivsel og inspirasjon for meg. Søk opp fargepsykologi, så kan du lese om hvor mye farger i rommet du befinner deg i faktisk har å si for hvordan du føler deg.

Ops, dette var ikke meningen å bli et innlegg om menneske og psykologi, men nemlig at jeg holder på å pusse opp rommet mitt! (som noen kanskje har fått med seg på snap, Leandra86) Rommet mitt hadde jo et ganske bra utgangspunkt da, og jeg kunne gått for hvilken som helst stil. Nå har nye planter, møbler og dekor har forvandlet mitt tidligere mentalsykehus til en botanisk hage. Det har gått fra Vincent Van Goghs ekspresjonisme, til Claude Monets impresjonisme. At jeg ikke har gjort dette før?


Balto på luftetur og titter inn vinduet mitt. 

Jeg er ikke ferdig enda. Jeg skal få byttet ut den svære sofaen min med en gul stol og flytte litt rundt på de nåværende møblene. Jeg har et bilde i hodet mitt av hvordan det skal bli til slutt, og jeg gleeeder meg. Det dumme er at jeg ikke kan flytte sofaen ut før om en måned, så jeg får smøre meg med tolmodighet frem til da. Her er en liten forsmak i hvertfall.


Svart hylle og plante fra IKEA. Avokadoplanten var en gave fra søsteren min. Clapboard fra Flying Tiger Copenhagen.

Beholder litt av Van Gogh-stemningen likevel, og planter solsikker!!! Solsikker har alltid vært favorittblomstene mine. Syns ikke noen kan måle seg med dem, og jeg har lenge tenkt at jeg vil kjøpe meg en. Men det blir mye mer personlig og kjærlighetsfylt, tenkte jeg, hvis jeg planter mine egne! Jeg plantet dem for under en uke siden, og de har allerede begynt å spire. Dere kan tro jeg hoppet i taket da jeg oppdaget dem i morges <3 Skal holde dere oppdatert på babyene mine. 


Bilde fra Desenio, kaktus fra IKEA, solsikkefrø og tilbehør fra Mester Grønn.


Vase og falsk blomst fra Kremmerhuset. Buddha var en gave. Bilde fra Desenio.


Friske blomster fra hagen tok seg bra ut i denne saken fra Kremmerhuset.
 

Jeg brøt fasten

I går brøt jeg ramadan, da jeg utførte “tungt arbeid”, noe som egentlig er lov, men føler likevel jeg feilet. Jeg bærte noen tunge møbler fra varebilen og inn til rommet mitt før jeg måtte sprinte for å rekke en buss jeg skulle ta ut til Malin som jeg skulle gå tur med. Det ble rett og slett så mye på en gang at jeg følte meg skikkelig uvel, og jeg gikk til en butikk i nærheten og kjøpte vann og sjokolade. Man skal jo bryte fasten når man kjenner at det går ut over helsen, og jeg føler det var det jeg gjorde, samtidig som jeg følte meg ganske weak mentalt (og fysisk så klart)

Jeg ga meg etter pinlig få dager syns jeg, men jeg føler at jeg har erfart noenlunde hvor utfordrende det er i hvertfall. (Tro meg, det er utfordrende) Jeg har en kollossal respekt for de som klarer dette ordentlig en hel måned. Wow. Det er virkelig et pågangsmot og en viljestyrke på høyt nivå. 


Caps fra H&M
Genser fra Urban Outfitters
Bukse fra Junkyard HER (lignende)

Nå har jeg lyst til å starte et sunt, og normalt kosthold igjen og ikke minst begynne å trene. Jeg vil føle meg bra og spekket med energi hver dag denne sommeren, og i morgen er jo første dag i første sommermåneden. Da skal jeg ta vare på helsen min og blomstre slik at jeg er klar for anything <3 Ha en super onsdag, dere.

Uken som gikk // 21

Ukens tanke //  
Har tenkt mye på hvordan det er å være ordentlig sulten og ikke kunne spise, pga Ramadan naturligvis. Og hvor ufattelig mye mer man setter pris på det når man først får mat, etter å ikke ha kunnet spist på lenge.

Ukens opptur //
Vet ikke helt, det har vært en generelt fin og sosial uke. Men om jeg må velge, så tar jeg lørdagen, hvor vi hadde typ 25 grader og sol i Bergen. Det var første dag med Ramadan, og jeg tror ikke jeg har opplevd en større glede enn det måltidet jeg spiste lørdagskveld før jeg dro ut med venner senere, og kom hjem klokken halv fire om natten, med en fortsatt lyseblå himmel over meg. Det var en fin kveld det. 
Processed with VSCO with f1 preset

Ukens nedtur // 
Hele klesskapet mitt ramler sammen. Jeg har jo en garderobe fra Garderobemannen (Ditt navn er kvalitet, my ass), og jeg sverger alle skuffene er ødelagt, sitter fast og ramler ut. MÅ få fikset det snarest. Det vil si – pappa må fikse det. Jeg er fullstendig fortapt når det kommer til handy mandy greier.

Ukens TV //
Jeg har så lyst til å dedikere et eget innlegg til denne filmen. Jeg anbefalte den på snapchat for et par dager siden. (Leandra86) Filmen heter Captain Fantastic, og den har fått mye bra kritikk. Fantastisk konsept jeg var livredd for at de skulle ødelegge. Men jeg bøyer meg i støvet for regissøren. Spektakulære skuespillerprestasjoner, estetisk vakre scener, morsom, lighthearted, men samtidig rørende og rivende. Intelligent og sorgmuntert manusskript. Jeg elsker faren, som er hovedpersonen, og heide på han gjennom hele filmen. Please gjør meg en tjeneste og søk den opp, og gi en lyd om du ser/har sett den. Tror seriøst det er en av mine nye favorittfilmer.

Ukens mat //
Dadler, haha. Det er jo tradisjon å bryte fasten om kvelden med dadler, og det har jeg gjort. Det passer med sykt mange forskjellige middager egentlig.

Ukens lættis //
Hadde besøk av noen venner på søndag/igår og vi så den ene episoden av Kollektivet som heter Borgelig Regjæring hvor de gjør et fantastisk mislykket forsøk på å snakke gammelnorsk, hahah. Jeg har lest noen få gammelnorske bøker, typ Henrik Ibsen og Knut Hamsun. Og jeg sverger – du begynner å tenke på gammlenorsk etter å ha lest en sånn bok. Anyway, vi tok helt av med å begynne å preike gammelnorsk og det er så jææævlig tidig. Det er så formelt at det går ikke an å ta det seriøst et sted.

Ukens sang // 
Meet me in the morning av Bob Dylan er skamdigg å høre på.

Ukens throwback //
Fant et bilde av meg og babybrother i bloggarkivet. Her er vi modeller i snøen i typ 2010.
 

En tid for å prøve nye ting

I dag har Anna og jeg bestemt oss for at vi skal på fotballpuben å se brannkamp. Frivillig, bare for moroskyld. Vi var i byn på onsdag da Manchester United spilte mot Ajax, og det var helt vill stemning. Så vi er bestemt på å sitte oss på fotballpuben å se fotballkamper når det er viktige kamper. For selvom vi er lite fotballinteressert, er det gøy når du går inn for å se en kamp liksom. Husker jeg syns VM i 2014 var dødsgøy. Jeg satt i en bar på Gran Canaria da Tyskland slo Brasil 7-1 elns, omringet av tyskere. Dere kan teeeeenke dere den stemningen. Fysøren så kos. Lærte meg navnene på en haug av fotballspillere gjorde jeg også under VM. Ofte de kjekkeste da, haha. Men en gang kunne jeg faktisk navnene på over 12 fotballspillere på Liverpool da jeg hadde en kjæreste som lærte meg dem. Liverpool er vel det eneste fotballlaget i verden jeg faktisk bryr meg litt om, og ønsker at skal vinne. Alle gutter i livet mitt som har stått meg nærmest har nemlig heiet på Liverpool av en eller annen grunn. Far, familie, kjærester. Sykt tidig, så nå heier jeg på dem egentlig bare fordi det betyr at folk rundt meg blir glad, haha. Man merker det så utrolig godt på humøret til gutter når favorittfotballlaget deres har vunnet. Pappa som egentlig er en stille, rolig mann av få ord, blir plutselig så munter og smilende. Haha, såå skjønt.

Jeg tror dette er året for å prøve nye ting for meg. Ramadan, fotballkamper, vært på masse museum, dratt på byn. Så holder jeg også på å pusse opp rommet mitt! It’s going good so far. Viktig å berike livet sitt med litt kultur og litt nytt utenom den vanlige A4-hverdagen. Alle mulighetene ligger der, man må bare være åpensinnet, så vet man aldri hvor veier fører hen. Skamklisjé. Men klisjéer blir alltid en klisjé for en grunn. De er sanne. 


Denim overall HER.

Gårsdagens fasting og festiviteter

Fastingen i går gikk… bra? Samtidig ikke, da jeg var grååådig slapp og sulten, verst mellom kl.11 og 16, og det er jo ganske lenge. Jeg kjørte ut til Solfrid ganske tidlig på dagen, og vi lå og solte oss der en stund. Jeg sovnet vel i solen i firetiden og da jeg våknet var jeg ikke sulten lengre. Pleier alltid å være ganske mett etter jeg våkner fra naps, men blir fort sulten igjen. Jeg bestemte meg for å følge tiden for solnedgang og soloppgang i Mekka, fordi jeg er weak og har null hjelp av de jeg bor med til å stå opp og spise de vanlige, store måltidene etter solnedgang og før soloppgang. Så en litt custom made Ramadan får være godt nok for agnostiske meg. Jeg følte likevel jeg fikk litt essensen av det da jeg endelig skulle spise igjen. Man setter virkelig pris på det måltidet man spiser når man ikke har spist på lenge, i hvertfall når man ikke har kunnet spist på lenge. Jeg brøt fasten i 7-tiden med dadler, som er tradisjon i Ramadan. Vi lagde også søtpotetfries som var utrolig gode med dadlene, så drakk jeg masse vann, juice og spiste jordbær. Fastingen var verdt det når belønningen var så utrolig digg. Solfrid er vitne på hvor mye jeg satt pris på det måltidet. Beste jeg har spist på lenge. 

Resten av kvelden følte jeg meg helt fantastisk, og hadde det utrolig kjekt. Jeg satt og “vorset” litt med Lisa og Solfrid som skulle videre på en fest. Jeg kjørte bil i går, og svingte innom Veronica som også hadde jentevors. Så stakk vi på byn hvor jeg faktisk koste meg masse i edru tilstand helt frem til klokken 3 om natten. Overaskende morsom, spontan og varm kveld med masse kjærlighet og fine venner. Jeg spiste mer mat og drakk masse vann før jeg la meg, og nå er jeg klar for en ny dag med fasting. Wææ, håper denne blir litt lettere. Har hørt de første dagene er verst, så jeg er bestemt på å komme meg gjennom dem! 

Processed with VSCO with f1 preset
The hostess

Processed with VSCO with f3 preset
Det er så koselig der hvor Solfrid bor. En lang, men utrolig idyllisk kjøretur jeg alltid blir emosjonell av å kjøre. Er så vakkert der. 

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f1 preset

Processed with VSCO with f1 preset
 

Været i går var ubeskrivelig perfekt, og i dag er en sånn morgen man våkner opp og innser hvor utrolig glad man er i vennene sine, fordi man koste seg sånn dagen før. Håper været kan fortsette, slik at denne sommerstemningen kan vare lenge. Lever for solfylte dager og lange, lyse netter. Himmelen var dønn lyseblå da jeg kom hjem i halv-fire tiden i natt, og det skinte gult av soloppgangen over fjellene. Jeg gikk med shorts, topp og en lett cardigan uten å fryse. Det var sånn mild sydenvind. Ingenting gjør meg gladere enn den milde sydenvinden midt på natten.

Nå skal jeg sette meg på terassen å lese litt i det milde været. Vi snakkes senere!

Jeg skal faste i Ramadan

 

Image and video hosting by TinyPic

Solbrillene finner dere her.

I kveld begynner ramadan. Ca. 1 milliarder muslimer over hele verden skal ikke spise etter soloppgang eller før solnedgang i en hel måned. Jeg syns det virker som en helsikkens prøve for viljestyrken, og har tenkt lenge at jeg har lyst til å prøve. Har noen muslimske venner, og spesielt én som har lært meg masse, og gitt meg tips og triks for hvordan faste under Ramadan. Wæææ, er dritnervøs men jeg MÅ prøve. De sier de første dagene er verst, så blir du vant til det. Men å ikke spise i løpet av en hel dag, det har jeg faktisk aldri gjort. Eller aldri behøvd å gjøre. Men tenk, mens de 1 milliarder menneskene faster i 1 måned, er det enda flere i verden som faster ufrivillig hver dag. Jeg tror jeg har godt av å kjenne hvordan det er. Det er også andre religiøse og spirituelle som faster av mange forskjellige årsaker; Indre spirituell renselse, test for vilje og utholdenhet, mindfulness og ikke minst for å erfare sultfølelsen hos fattige, som er en stor motivasjon for meg. I tillegg er det mange helsefremmende aspekter ved forskjellige typer fasting man kan lese om over alt på nettet. Nå skal det også sies at fasting skal brytes med en gang man kjenner at det går negativt ut over helsen. 

Det som blir litt utfordrende, er at Norge nesten er på sitt lyseste de kommende ukene. Solen går ned rundt halv elleve og står opp halv fem. Ikke så mange timer å spise på. Men nå har jeg søren meg skrevet det på bloggen, og da må jeg pinade klare i hvertfall én dag, haha. Jeg har siktet meg inn på en uke, men jeg har virkelig null peiling på hvor vanskelig det kan bli. Fy søren, jeg har ikke vært så nervøs for noe siden… vet ikke. Jeg er mer nervøs for ramadan enn eksamen liksom. Herregud, hva er det jeg begir meg ut på? Ønsk meg lykke til!

En ny venn

Gårsdagen var fin og spontan! Anna og jeg vandret rundt i hele Bergen sentrum på jakt etter det perfekte stedet å spise. Vi endte opp på Madame Felle og spiste en digg quesedilla. Senere gikk vi på Deli De Luca, kjøpte kake og satt oss forran Bergens beste gatemusikant og hørte på musikk. Jeg spurte om han kunne spille Johnny Cash, og han spilte en av de mindre kjente låtene, “Folsom Prison Blues.” Også en av de diggeste, spør du meg. Da vi var ferdig å synge den, sa han “I’d never take you for a Johnny Cash gal. I’m surprised you know that song.” Jeg svarte “Anything from the 50s’, 60s’, 70s’.” Han sa at det var “right up his alley,” så kom han bort og hilste og sa han het Richard<33 Dritkoselig, lover han står på Torgalmenningen og synger og lager stemning hele året rundt. Du ser han alltid på vei hjem etter en natt på byn, så jeg ble litt starstruck da han kom og snakket med oss. Han måtte dra for å se en fotballkamp, så da dro jeg og Anna og sang karaoke på Fotballpuben. Vi ga oss på topp da vi hadde sunget Piano Man med en gammel mann. Et par timer senere på vei hjem, står Richard og spiller igjen og sier, “here come’s a song from the 70s'” Så spilte han Stairway to Heaven før jeg og Anna måtte rekke bussen. En meget musikalsk og koselig kveld må jeg si. Skulle ønske jeg tok flere bilder, men alt jeg har er et bilde av maten vår.

Processed with VSCO with f1 preset

Og forresten, pappa (som jobber der) tok bilde da vi sang Piano Man. Og jeg så et par andre mobiler blinke mot oss også, hahah.

Processed with VSCO with f1 preset

I dag er det jo Kristi himmelfartsdag, noe som passet meg dårlig da jeg skulle på Kiwi for å kjøpe snop til gårsdagens Paradise. Stengt fordi Jesus dro opp til himmelen for nesten 2000 år siden :/ Jaja, i kveld skal jeg besøke en gammel klassekamerat fra ungdomsskolen jeg tydeligvis lovet for tre år siden å besøke når han flyttet på hybel. Ha en fin Krisi himmelfartsdag. 

Min mening om det norske skolesystemet

adlink

Wiiii, da var 2 av 4 eksamen unnagjort og det føles så DIGG. Norsk hovedmål er i boks og oppgavene kunne ikke klaffet bedre med meg i dag. I kortsvarsoppgaven skulle vi analysere et moderne dikt. Modernisme, fremmedgjøring, undring, individualisme og menneskets indre sjeleliv er noe som jeg begeistrer meg for herfra til astroidebelte mellom Mars og Jupiter, samtidig som det gir meg gode doser eksistensiell angst også, heheh. Jeg fikk heldgivis sjansen til å blande inn modernismekunnskaper i langssvarsoppgaven også. Jeg valgte oppgaven hvor vi skulle sammenligne et utdrag fra Henrik Ibsens “Et dukkehjem” og et utdrag fra “Skam” hvor det foregikk en samtale mellom Noora og William, hvor Noora prøvde å overbevise William om å ikke dra fra henne og reise til London. Husker dere? Vi skulle se begge tekstene i kulturhistorisk sammenheng og vise kunnskaper om de forskjellige tidsepokene de levde i.


Hvit strandtopp her

Jeg syns egentlig dette er et interessant tema å ta opp på bloggen min, og jeg har egentlig aldri delt noe jeg har skrevet i en skoleoppgave her før. Mest fordi jeg tror det hadde blitt for akademisk, formelt og kjedelig for lesegruppen min. Men også fordi det er sykt skummelt og jeg føler meg litt sårbar når jeg deler noe sånt?? Det er jo bare ment for sensor sine øyne. Jeg er anonym og kan egentlig skrive hva jeg vil uten direkte kritikk eller tilbakemelding fra hele Norge… Men nå er det jo faktisk snakk om Skam her, haha, og jeg har lyst til å dele en av de mest interessante obersvasjonene jeg gjorde av Nora i Ibsens “Et dukkehjem” og Noora i “Skam”. Det er egentlig et tema jeg kunne tatt opp på bloggen utenom også. Her er et lite utrag fra oppgaven min, endret litt på av plagiatmessige grunner:

“Nora fra “Et Dukkehjem” virker overbevist om hva hun vil. Nemlig å være et sterkt og fritt menneske løsrevet fra kvinnerollens forventninger og sin ektemanns krav. Livets forutbestemte og klare retningslinjer i form av jobb, kjønnsroller, religiøs tro og familieliv var så godt som selvsagte på 1870-tallet. Å frigjøre seg selv fra dette, oppstod som en motreaksjon på de tradisjonelle mønstrene som preget livet på denne tiden. Noora fra “Skam” derimot, lever i en tid som er et resultat av 18- og 1900-tallets kamp for kvinnefrigjøring, og finner seg selv i en tilværelse så fri, ja, nesten fortapt, at hun ønsker noe å lene seg på, en kjæreste. Det virker som om hun forsøker å klamre seg til noe stabilt fordi hun har mangel på klare og definerte svar i livet sitt, noe som oppleves av samtlige ungdommer i dette århundre.”

Jeg må faktisk være irriterende med dere nå, for jeg vet så mange er uenig med meg – men jeg så ufattelig glad og takknemlig for skolen. De to siste årene med norsk på videregående har vært noen av de mest givende og intellektuelle timene i mine 13 år på skolegang. Det samme kan sies for samtlige andre fag også. (Kremt, historie og filosofi) Og jeg vet det er superpopulært å trashe skolesystemet i Norge ogsånn, men for meg hadde det vært å lyge. Jeg vil oppfordre alle til å i hvertfall prøve å ha en positiv og åpen innstilling til skolen. Det er i hvertfall den som i enorm grad har formet meg til den jeg er, fargelagt personligheten min og matet nysgjerrigheten min. Kunnskap om forskjellige ting er det som gjør mennesker til den de er, og skolen har gitt meg et perfekt grunnlag til å søke videre kunnskap i det som har oppslukt meg mest, slik at jeg kan videreutvikle meg til det mennesket jeg vil bli. Jeg er så takknenmlig. Og det er så mange lærere som fortjener verdens største takk og klem. De har virkelig en av de mest essensielle jobbene i verden. De bærer fremtiden på sine skuldre.

Jeg koser meg når jeg skriver eksamensbesvarelser, og gleder meg over å kunne vise fram alt det nye jeg har lært den siste tiden – ting som jeg ikke hadde peiling på bare for noen få år, til og med måneder siden. Hvor fint er ikke det å tenke på? Hvor mye vi har vokst på grunn av skolen?

Nå har jeg en uke skolefri før det braker løs med historie- og filosofieksamen neste fredag. Det blir spennende, og det nærmer seg slutten! I dag skal Anna og jeg feire at det gikk bra på eksamen og gå ut å spise. Feire det som feires kan sier nå jeg. Skulle til å skrive god helg, for jeg har litt helgefølelse nå, men jeg ønsker dere alle i hvertfall en superfin onsdag!

Aldri mer nynorsk noensinne

I dag ble jeg ferdig med 1 av 4 eksamener, og den verste er heldigvis overstått. Det vil si nynorsk. Det er som jeg snappet til vennene mine da jeg var ferdig; Selve besvarelsen min er en åpenbaring fra Gud, men nynorskgrammatikken er Lucifers urinveisinfeksjon. En liten overdrivelse, men å reflektere over forestillingen om det norske er riktig nok gøy for meg. Syns det er superinteressant, og jeg trakk inn og utdypet basicly alt jeg skrev i første avsnitt i 17.mai-innlegget mitt litt lengre ned pluss masse annet selvsagt. Når det kommer til nynorsken min, ser jo alt riktig ut når jeg ser på det???? Men jeg kan garantere at det er utallige feil. Jaja, det å være flink i nynorsk er noe jeg verdsetter langt mindre enn kunnskap om norsk litteraturhistorie, som jeg ser på som både interessant, morsomt og viktig. Så får jo vi bare se hva sensor velger å vektlegge når han/hun retter. Jeg pleier som regel alltid å få en karakter lavere enn det jeg ville fått på en heldagsprøve. Sånn går det når du er pus med alle lærerne :/ Hehe, neiiiida 😉 Blir spennende uansett.

Men det som er det diggeste; Aldri… og da mener jeg aldri mer nynorsk noensinne. Helt sykt, det er såvidt et eget fag på skolen. Bare noe læreren bestemmer seg for å snakke litt om en tilfeldig time i halvåret. Aldri ordentlig opplæring elle jevn vedlikehold av kunnskapene. Også kommer vi opp i eksamen i det? Haha, hvem er det som er så dum og trodde det var lurt? Å lære om det, ja greit. Men eksamen, wow, okei. No thanks.


Buksen er dessverre solgt ut men jeg fant den blant mange andre fine på Romwe her.

Ellers i dag har jeg vært på et trial shift for Sumo, hvor jeg kanskje skal begynne å jobbe når de åpner restaurant i bydelen min til høsten. Så jeg har egentlig bare jobbskygget et par servitører der og tatt inn en haug med informasjon. Krysser fingrene for at de likte meg og vil ha meg med videre. Får en tlf angående det i morgen etter atter en norskeksamen. Denne gangen heldiggvis på mitt eget skriftspråk. 

Uken som gikk // 20

Ukens tanke //
Jeg har vært alene hjemme en del dager og jeg både elsker det og syns det er en smule ensomt. Jeg blir på en måte et mye mer tenkende, men samtidig autentisk menneske når jeg tilbringer tid for meg selv og har hele huset for meg selv. Jeg gjør mye mer enn jeg vanligvis ville gjort. Helt tilfeldige ting som å spise kvelds i solnedgangen på terassen. Ligge meg i sofaen å lese. Gå på lange turer i fjell og korte turer i nabolaget. Det er deilig å ha det så stille rundt seg, men det er akkurat som om noe mangler. Vi mennesker er jo flokkdyr, og biologisk sett, lever og bor mennesker sammen. Så jeg antar det er det som er sunnest, men det er likevel litt befriende og inspirerende å leve for seg selv.

Ukens sang // 
Tror det må bli Down in Mexico av The Coasters. Jeg fant den i Quentin Tarantinos film, Death Proof for en stund siden, og trodde jeg var den eneste i verden som hørte på den. Så fyrte jeg den på en gang på stranden, og da det viste seg at en av mine beste venner, William også kunne den, har vi sunget den med en voldsom innlevelse og entusiasme hver gang vi tar den på. Vi tok den på på fest på fredag, og det bliiir stemning. Den er fet.

Ukens opptur //
Leserstatistikken min denne uken ha føket til værs! Jeg har vært både motivert og aktiv på bloggfronten og det har lønnet seg ser det ut som. Tusen hjertelig takk til hver og en som klikker seg inn her. Det betyr masse masse at folk ser det jeg produserer. 

Ukens nedtur // 
Det må bli både at jeg sippet på cola med brukte snus oppi og ble grisekvalm natt til 17. ofc :)) Men det var heller ikke så chill å få kork i vinen når jeg skulle kose med ordentlig med rødvin for første gang på 1mnd.

Ukens mat //
Mine hjemmelagde søtpotetfries. Det ble spist i hvertfall tre søtpoteter av meg forrige uke.
Image and video hosting by TinyPic

Ukens TV //
J
eg så en film som heter The Choice, og likte den utrolig godt. Vakker og rørende film! Historien er av Nicholas Sparks, som står bak blant annet The Notebook, The Last song og Dear John, så filmen er i samme sjanger. Perfekt om du trenger en kjærlighetsfilm!

Ukens throwback //
Hahah, ååå søskene mine Aaron, Rebecca og meg. Familien var å besøkte Rebecca i Minnesota, USA da hun gikk et år på High School der. Kan ikke tro at jeg faktisk er eldre enn det Rebecca var på dette bildet. Her var hun 17, som vil si at jeg er to år eldre enn henne nå. Wææ det er sykt.