INSTAGRAMMEN MIN ER HACKET

Jeg oppdaget det på trening i dag, og selvom det ødelagte flowen min litt, syns jeg egentlig at det var litt interessant – fra et psykologisk perspektiv – å bli fratatt instagrambrukeren min. At profilen min med bilder fra de siste 7 årene og 15k følgere plutselig er borte, tror jeg hvem som helst hadde syntes var litt wow. Men jeg føler på en måte at jeg blir satt litt på prøve nå? Spesielt da jeg også fant ut i dag at eksen (som fremdeles er min beste venn) har med viten og vilje slettet alle sine sosiale medier. Jeg ble litt inspirert av det… Og en annen nylig hendelse som også kan være et slags tegn, er at jeg ble intervjuet igår, angående temaet “escapism”, altså virkelighetsflukt, ofte ved bruk av mobil og apper. Sååå… at disse tre tingene skjedde i løpet av 24 timer, hehe vel det var litt sånn oki Gud, prøver du å si meg noe eller? Burde jeg roe ned på sosiale medier?

Jeg fikk en mail av en østeuropeer med dårlig engelsk som sa at han hadde hacket kontoen min og at jeg måtte betale 125$ for å få den tilbake. Det skjer ikke, men jeg har sendt mail til Instagram for å se om de kan hjelpe meg, og venter på svar. Men hvordan jeg skulle håndtere saken emosjonelt, var et litt mer interessant spørsmål… Hva er egentlig en passende reaksjon, og hvor mye skal jeg faktisk bry meg? Er det ikke egentlig et overfladisk i-landsproblem som kanskje er litt narssististisk å virkelig bli sint eller lei meg for? Det går jo ikke ut over noe eller noen på en måte som er krise. Det er jo irriterende, men det er liksom ingenting fysisk som har skjedd. Jeg har ikke mistet noe essensielt for mitt eget velvære. Jeg syns Instagram var et kjekt kreativt påfyll i hverdagen. Dens viktigste funksjon for meg bortsett fra å få meg til å smile og le, (jeg fulgte så og si bare nære venner, stand up-komikere, kunst og memes) var vel å holde følgerne mine oppdatert. Instagram var definitivt den sosiale plattformen hvor jeg hadde mest følgere, og det var en effektiv måte å henvise folk videre til enten blogg eller YouTube på. Så pga det, hadde det jo vært veldig fint om brukeren min kunne blitt opprettet igjen med alt det gamle innholdet. Det er jo det mest ønskelige resultatet i denne situasjonen. Tror jeg.

Men om den ikke blir gjenopprettet, da lurer jeg litt på hva jeg skal gjøre… Enten så lager jeg meg en ny profil, noe som virker litt stress. Eller så lever jeg livet mitt videre uten Instagram. Men samtidig føler jeg at mine sosiale medier har en så god overføringsverdi til skole og nettverking, så jeg får jo litt FOMO. Men inntil videre er i hvert fall ikke instagrambrukeren min å finne, for de som har spurt hva som skjer med den!

En ting jeg har veldig lyst å spørre dere om da – er om det noen gang har skjedd med dere eller noen dere kjenner? Hva ble isåfall løsningen – fikk de brukeren sin igjen eller ble den slettet for godt? Også er jeg nysgjerrig på hvordan dere tror dere selv hadde reagert om dere hadde mistet instagramprofilen deres? Det varierer vel ganske mye utifra hvor aktiv man er der kan jeg tenke meg. 

GJETT HVEM SOM HAR BURSDAG I DAG!

Jeg satt på Åsane Grill sted og trykket i meg litt dagen derpå-mat før jeg så ned i telefonen og la merke til noe spesielt med datoen i dag. 7. januar… Hva er det med den? Så kom jeg plutselig på at det jaggu meg er bloggen sin bursdag i dag! I dag har jeg altså blogget i hele 8 år på leaduvet.blogg.no. 8 år…. det er lengre enn en legeutdanning det. Utrolig å tenke på hvor lenge jeg har drevet på med dette opplegget her. Jeg har sikkert fortalt historien før, men bloggen ble til så spontant som at Malin var med meg hjem fra skolen en dag i 6. klasse og hjalp meg å opprette en blogg. Hun hadde blogg, alle hadde blogg, og jeg ville også ha blogg. Mens alle mine jevnaldrende la bloggkarrieren sin på hyllen etter en ganske kort periode, bare fortsatte jeg. Og 8 år senere, ser jeg ikke ut til å gi meg helt enda heller, wiii.

Tenkte å ta en liten titt på noen av de første bildene som ble postet på bloggen. Herregud, jeg var jo en liten drittunge. Kan man i det hele tatt skrive når man er så liten?


Søt.


Falsk burberryhårbånd og egentlig bare antrekket generelt. I en sandkasse. Hvor er sammenhengen?


Fiks øyenbrynene dine, kvinne


Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre AV meg når jeg ser dette bilde Fyfaen. Bare alt med det.


Malin og meg


Har alltid sovet, sover og kommer alltid til å sove med Pernille.


Hva er dette


Meg med et dritmerkelig smil og min morbidly obese kanin, Chloe.

Og Simba


Vi har alltid vært gangster


Skjønner ikke hvordan jeg fikk for meg at dette var et antrekk.


Avslutter bildeserien med en sleasy gutt som skåler med gulrotjuice.

Shit, jeg har mye snacks i bloggarkivet. Det får faktisk holde for denne gang, haha. Uansett, GMD til bloggen! ♥

MITT 2017 1/4

Ååå jeg har gledet meg sånn til å lage dette innlegget! I skrivende stund har jeg lite peiling på hva jeg finner i arkivet mitt når jeg blar frem bilder og minner fra begynnelsen av 2017. Det er det som er så fantastisk med å ha blogg. Man får en fysisk, visuell oversikt over livet sitt som man kan se tilbake på. Så let’s do this!

JANUAR

Jeg begynte året på en mellomstor fest på nyttårsaften med en god håndfull mennesker jeg liker. Er mange av disse jeg virkelig savner, og januar er egentlig en tid av 2017 som jeg tenker veldig mye på. Jeg hadde litt andre mennesker i livet mitt på den tiden. Jeg var veldig utforskende og overrasket ofte meg selv på flere fronter. En tid med klare, tydelige, rare, fine og vonde minner. Definitivt.

Processed with VSCO with f1 preset
Mine to favoritt Pettere og meg i feststemning


Antrekket mitt på nyttårsaften


Jeg tilbrakte mer og mer tid med min kjære bestevenninne, Veronica og her lager vi middag sammen med Petter. Vi tre hang egentlig også veldig ofte sammen på denne tiden. Flere opp- og nedturer vi måtte gjennom sammen. Nå bor Petter i Oslo 🙁 Det er bittersøtt å mimre til denne tiden as.

Processed with VSCO with f2 preset
Jeg hadde ganske mørkt hår og nesering!

FEBRUAR

Shit, jeg ser nå at februar var en festlig og innholdsrik måned til tross for et litt knust hjerte. Jeg ble 19 den måneden, og må ha hatt den kjipeste bursdagen i mitt liv så langt. Men jeg hadde gode venner og fine ting å gjøre på.

Processed with VSCO with f2 preset
Solfrid og meg på vinkveld hjemme hos meg med masse girls

Processed with VSCO with f3 preset
Gamle trioen i full gang med bildeknipsing


Jeg var flink til å arrangere ting på denne tiden, så her ser dere en annen liten sammenkomst jeg hadde i februar. Matias lagde et helsikkens herremåltid til oss og jeg husker vi røykte på terrassen min, drakk vin og danset pardans til langt på natt.


Jeg hadde null sminke og nice hud. I februar faktisk. Creds til meg. 


Se på dette kunstverket!

Processed with VSCO with f1 preset
Et annet vors hos meg før vi dro i bursdagen til søsteren min.

Processed with VSCO with b2 preset
Jeg var på Mikhael Paskalev konsert! Åååå, fangirlen i meg har aldri vært større. Vi snakket til og med flere ganger og tok bilde sammen. Herreguuud, et av årets definitive høydepunkt!


En helikoptertur over Bergen. Dere kan tro jeg følte meg levende og rørt da. Jo lengre vekk fra jorden, jo bedre – ser jeg visst ut til å tenke. Høyder er fortryllende.

MARS

Mars var definitivt en roligere måned enn de to forrige. Tror jeg hadde brukt opp all energien på gjøre vinteren bra og gledet meg egentlig bare til sommeren. Jeg dyrket interessen min for kunst da. Man blir liksom mindre ensom av kunst føler jeg. De setter ord på følelser som ikke kan settes ord på, og de forstår deg på en måte mennesker ikke kan. Min kjærlighet for Vincent Van Gogh ble utrolig stor, og jeg så mange Quentin Tarantino filmer igjen. Så jeg vil vel si at mye av den jeg er i dag, videreutviklet jeg godt i denne perioden. 


Dette tenkte jeg faktisk på forleden. Jeg må begynne å gå på museum igjen. Det var jeg utrolig flink til de første månedene av 2017!


Jeg spiste en nice middag på Salsa jeg får vann i munnen av å se på. Tror absolutt det er en av favorittrestauranten mine i byn! Såå deilig stemning og sykt digg mat.

Processed with VSCO with f1 preset
Hit me up hvis dere finner filmer med bedre manus enn Tarantino sine. 


Er par venner og meg skulle ha 50-tallskveld. En etter en avlyste og til slutt trodde jeg vi bare skulle bli 4 stykker, men så hadde de søren meg stelt i stand surprise party for meg. En liten stund etter bursdagen min, men shit så gøy det var. Og så utrooolig lite jeg skjønte da hele gjengen hoppet frem i stuen og ropte “surprise”. Her danset vi også mye til 50-tallssanger og spiste middag sammen.

Processed with VSCO with f2 preset

Så det var den første kvartdelen av året mitt. De siste kommer nok fortløpende! Hvordan har deres år vært? I wanna hear.