Ukens spørsmål #85

Har du historie og filosofi 1 eller 2. Hva er best?
-Jeg hadde hifi1 i andre klasse og nå har jeg hifi2. Guud, det er vanskelig å velge men jeg trooor jeg må si at 1 var litt gøyere. Mest fordi jeg er ufattelig glad i tidlig historie, typ fra flere tusen år før antikken helt frem til renessansen. Tror jeg kan mer om hva som skjedde da enn hva som skjer i nyhetene i dag. Er glad i opplysningstiden også.

Jeg har også mitt andre år med historie & filosofi og vi skriver en del essays hvor læreren krever at vi ikke bare tenker men også bruker teorier og tenkere til å begrunne for å unngå for mye synsing. Hvis dere også gjør det, hvordan balanserer du det og hvordan fungerer det sammenlignet med de filosofiske blogginnleggene du skriver?
– Jeg vil si essaysene jeg har skrevet i hifi er noe ganske annereldes fra det jeg gjør på bloggen. Her skriver jeg fritt, og plukker de meningene og tankene jeg liker i den rekkefølgen jeg føler for. Til en skoleoppgave måtte jeg ha lagt mye mer vekt på strukturen av teksten, formalitet, teorier, fagbegrep og i tillegg oppfylle kravene og svare på en problemstilling. I tillegg trekke inn filosofer med forskjellige synspunkt og til slutt konkludere med min egen mening – som forsåvidt aldri er svart, hvitt eller bastant. Syns begge deler er utrolig gøy og jeg merker jo selv at jeg kanskje blir litt mer stolt og fornøyd med det jeg leverer i hifi enn det jeg skriver på bloggen. Samtidig kunne jeg ikke postet en slik tekst her, fordi man må ha en spesiell interesse og bakgrunnskunskap for å forstå og like teksten tror jeg.
Processed with VSCO with f2 preset

Hva tenker du om “the law of attraction”? Har du prøv det?
– Jeg prakiserer og har praktisert the law of attravtion hver dag i 7 år helt siden jeg leste The Secret. Den boken var et vendepunkt og en oppvåkning i livet mitt. Det er ikke noe hokuspokus, men ekstremt logisk og veldig ekte. Detfinitivt noe alle burde vite. Ufattelig glad for at mamma fikk meg til å lese den boken. Den startet blant annet min interesse for filosofi, og gjorde meg til et veldig avslappet, positivt, tenkende, godt og “alt ordner seg”-menneske. 

Tror det er noe galt med bloggen din! Har tenkt å si dette i flere uker, men tenkte det bare var tilfeldig – men det er det altså ikke. Hver gang jeg skal inn på bloggen din må jeg laste den inn to ganger før “den kommer opp”. Det står bare og laster helt til jeg laster inn på nytt hvis ikke. Ville sjekket det opp, ikke alle som kommer på at de må laste inn på nytt, og du kan vente i en halvtime da uten at det skjer noe. Ganske irriterende, og tenker du kanskje mister litt lesere av det… :/ Tenkte du ville vite det! Ha en fin dag, vakre <3
– Takk for at du gir beskjed! Er usikker på om dette er et problem som bare du opplever, eller om andre også opplever det samme. Da må dere gjerne gi beskjed i kommentarfeltet, så jeg kan prøve å fikse det!
Processed with VSCO with f1 preset

Støtter du nazi for du er halvt tysk?
-Tror dette er et av de morsomste kommentarene jeg har fått.

Hva syntes du om Plantifulsoul?
– Like vakker på innsiden som på utsiden. Et så autentisk mennesket kan jeg ikke gjøre annet enn å bøye meg i støvet for.

Kan du komme med fleire anbefalingar av dokumentarer?
– Jeg hadde en skikkelig dokumentar-periode for en stund siden, men akkurat nå er jeg inni en film-periode. Men ja, selvfølgelig. Når jeg ser en god en eller kommer over en jeg har sett før og vil anbefale, skal dere høre fra meg.
Processed with VSCO with f1 preset

Kan du lage et innlegg om hvordan du bruker bio-oil?
– Det er så lett at jeg bare kan skrive det her. Smører den rett og slett på huden etter jeg har fjernet sminke eller før jeg tar på sminke. Bruker den også på kroppen når jeg føler det trengs 🙂

Bare spør i vei om det er noe mer dere lurer på, så skal jeg få svart dere i neste “ukens spørsmål”-innlegg. Ønsker alle en superfin helg! Jeg for min del hopper rett inn i en to ukers påskeferie hvor neste uke vil bli tilbringt i Roma med hifi-klassen. Jeg er med andre ord et veldig lykkelig menneske i dag <33 

We rise by lifting others

Du vet de menneskene som syns at de selv er ufattelig spennende, og forteller godt og lenge om seg selv og ting i livet sitt, men når det er andre sin tur til å snakke…. da er det ikke så gøy lengre. Og da sitter de gjerne på iPhonen, ubevisst overser det du sier, eller bytter tema til seg selv igjen. Det er bare noen mennesker som mangler den selvinnsikten som går ut på det å skjønne når de skal slutte å snakke, og heller begynnene å lytte og interessere seg i andre mennesker istede. Jeg skjønner at det er lett for, men jeg syns man kommer langt med en god dose selvinnsikt på denne biten. Jeg kan få dårlig samvittighet hvis jeg snakker om meg selv til noen andre bare i et par minutter liksom. Det har jo jeg bloggen til, hahah. Jeg vil jo helst ikke virke tankeløs og egosentrisk, ikke sant? Det å gi andre mennesker oppmerksomhet og vise at man bryr seg, gjør jo dem så utrolig glad, men det er overaskende få som tenker på det i dag.

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Det handler om en balanse det der. Ja, man kan snakke om deg selv, og lette på tankene. Selvfølgelig. Men sørg i hvertfall for å spørre og ta interesse i andre også, på lik linje som du tar interesse i deg selv. Det er sjeldent og vakkert når mennesker faktisk gjør det i dag, selvom det egentlig burde være en selvfølge mener jeg. Jeg syns mennesker kan virke ganske tomme og lite empatiske hvis mesteparten av det som kommer ut av munnen deres handler om seg selv. Mange er så oppslukt i seg selv at det kan føles forgjeves å starte en samtale med dem om noe annet. Kanskje vi kan bruke litt mer tid på å involvere oss i andres liv. Hjelpe, uten å forvente noe tilbake, rett og slett fordi det er slik person man vil være. Huske på små ting som andre sier og vise at vi bryr oss på en eller annen måte. Ikke være redd for å spandere litt på andre innimellom. Jeg føler liksom at det ville bringt oss litt nærmere hverandre. Litt mer godhet og varme i omkretsen. Det inkluderende fellesskapet som vi mennesker trenger for å føle oss bra. Noe alle vinner på. Det var dagens tanke. 

Processed with VSCO with f2 presetJakke fra Romwe HER (sponset)

Rome, here I come

Heisann dere! Akkurat nå sitter jeg faktisk og øver til den siste muntlige vurderingen i historie og filosofi på vgs noensinne. Jeg husker fremdeles så godt den dagen jeg spontant byttet fra internasjonal engelsk til historie og filosofi i et friminiutt i begynnelsen av andre klasse, for å hoppe rett inn i en presentasjon om gammel samisk religion. Beste avgjørelsen jeg har gjort i mitt liv kanskje. Jeg fikk 5, og derfra gikk det bare oppover. Ikke bare har det vært mitt beste fag, men også mitt favorittfag (noensinne) ble det også. Så det er litt trist å sitte å bla i de siste sidene av boken nå. Jeg tror ikke dere aner hvor mye de timene og den boken har hatt innflytelse på meg, måten jeg tenker, lever livet mitt og ikke minst denne bloggen. Mange av tankene mine er inspirert og viderutviklet av det faget, så hvis dere noensinne får muligheten til å velge faget, kan jeg anbefale det på det varmeste. Nå har selvsagt lærer også mye å si om man liker et fag, og jeg tror klassen vår har vært verdens heldigste. Men jeg har også vært verdens heldigste med klassen.

Derfor får jeg såvidt sove om nettene med tanke på at vi helt alvorlig reiser til Roma sammen NÅ på søndag. Det har vært noe vi har gledet oss til siden høsten 2015, samlet inn penger til turen via kakesalg, og det har hele tiden virket så fjernt. Men nå er det søren meg fire dager til, og jeg tror ikke jeg kan få sagt hvor mye jeg gleder meg. Tror de fleste har fått med seg hvor glad jeg er i historie, så det å vandre rundt i en by omringet av spor av Leonardo Da Vinci, Galileo Galilei, Michelangelo, Medicifamilien osv. Nei, jeg tror jeg kommer til å bli skikkelig starstruck… og emosjonell faktisk. Det blir helt fantastisk. Spesielt med de fine folkene jeg reiser med, og med programmet som er lagt opp for oss. Vi får virkelig sett og opplevd mye fra søndag-torsdag, og jeg håper å få tatt masse bilder til dere.


Det må jo være en av verdens vakreste byer? Noen som har vært der før? Jeg har bare vært i Pompeii for noen år siden, men aldri i Roma.

Kofferten ligger halvpakket på gulvet, og jeg har ikke annet enn glede og spenning sitrende i kroppen for øyeblikket. Jeg gleder meg til flyturen, til å bruke antrekkene mine, til å se det sixtinske kapell, til å holde foredrag om Mediciene, Vatikanet, dagsturen til Firenze, tilbringe tid med venner jeg er glad i, spise middager på koselige steder om kveldene, høre på musikk på rommet med roomien min Anna som har lik musikksmak som meg… Nei, så mye har jeg ikke gledet meg til noe siden 1472. Jeez, jeg må tilbake til øvingen nå. Ha en strålende onsdag, kjære dere, så snakkes vi snart!

Uken som gikk… uke 12

Ukens tanke… Tenkt mye på å realisere barndomsdrømmen min om å bli filmregissør. Vi lagde en kortfilm i norsken for noen uker siden, og jeg gjennoppdaget hvor naturlig det kommer for meg å realisere visjoner gjennom regissering, bilde, lyd, klipping, effekter osv. Skuespillertalentene mine er boss, men bak kamraet faller jeg helt i min egen verden. Satt i fem timer og jobbet med kortfilmen hjemme, og det føltes ikke som skole ett sekund. Bare gøy. Jeg elsket jo å lage filmer når jeg var liten og har tvingt mange av barndomsvennene til å være skuespillere for å si det sånn. Tror jeg hadde trivdes voldsomt med drive med noe slikt.

Ukens opptur… Å gå på museum. Blir bare mer og mer glad i det for hver gang jeg er der. Jeg tok meg selv i å få klump i halsen og fuktige øyner av et bilde som viste en familie som tok farvel med bestefaren på dødsleie. Plager meg at jeg ikke noterte meg kunstneren. Det var nydelig.Processed with VSCO with f1 preset

Ukens nedtur… Følte jeg gjorde det pissdårlig på en historieprøve om Norge i mellomkrigstiden og i andre verdenskrig. Syns ikke det er så ufattelig interessant med splittelsen av de forskjellige partiene osv osv, så da var det vanskelig å huske det jeg hadde øvd på. Overlykkelig over at vi endelig har begynt med den kalde krigen <33 Har ventet på det helt siden vi jobbet med jordbruksrevulusjonen 10.000 f.kr i begynnelsen av vg2. Nå 12.000 med historie senere, er vi nesten catchet opp med i dag. 

Ukens person… Tro det eller ei, men det har ikke sammenheng med museumbesøket mitt, for det er nemlig ingen malerier av han der. Og det finnes malerstiler jeg liker mye bedre en hans, men jeg liker Vincent Van Gogh som person. Jeg aner ikke hvordan jeg ender opp med å gjøre sånne ting, men plutselig hadde jeg lest hele wikipediasiden hans. Og jeg bare syns det er så ufattelig trist hele livshistorien hans. At han aldri kom seg ut av deprisjonen etter kjærlighetssorgen, fikk bipolar, sinnslidelser, kuttet av seg øre, malte mens han satt på en klinikk, og bare fikk solgt ett bilde i løpet av tiden han levde. Han aner ingenting om hvor kjent han ble i ettertid. Sånne ting gjør meg ufattelig trist. Jeg vil reise tilbake i tid og si det til han, og være vennen hans. Tror han er den første jeg hadde filmatisert livet til om jeg hadde vært filmreggisør, og hvis noen stjeler den idéen skal jeg personlig finne ut hvor de bor for det hadde blitt jævlig bra :))

Ukens film/serie/dokumentar… Paradise Hotel lol.

Ukens sang… Surfin USA av The Beach Boys, og dette er egentlig jævlig av meg siden de stjal melodien fra Sweet Little Sixteen til Chuck Berry som nettop gikk bort. Men jeg har uansett hatt som vane å alltid høre Surfin USA to ganger i bilen om jeg kjører til skolen. Jeg bare blir i så ufattelig godt humør av den, og får skikkelig sommerstemning og lengter tilbake til vestkysten i USA. 

Ukens mat… Hvis dere ikke har prøvd den asiatiske kyllingsalaten på Bocca, så får dere det i hjemmelekse av meg. Uten tvil den beste salaten jeg har smakt i hele mitt liv. Et fyrverkeri av smaker.

Processed with VSCO with f1 preset

Ukens lættis… Må jo bli at Veronica sin panne klarte å fyke inn i kinnbeinet og øyenbrynsbeinet mitt. Husker mine eksakte tanker da det skjedde. “Wow, så vondt har jeg ikke hatt på lenge. Glad jeg er full, eller så hadde det sikkert gjort enda vondere. Er det farlig? Neh, sikkert ikke” Så fant jeg ut senere på kvelden at huden på kinnbeinet hadde fått et kutt av slaget så jeg blødde nedover kinnet, hahah hva faen. Så nå går jeg rundt med blåveis, og føler meg litt badass samtidig som jeg håper at ingen blir bekymret for hva jeg driver med på fritiden.

Ukens throwback… Til da jeg hadde sommer, sjø og sixpack sommeren 2015. RIP.

Hvis du følger meg på snapchat (leandra86) kan du sikkert gjette hva som blir den nåværende ukens nedtur… 🙁

Min favoritt-ting med mennesker

I dag våknet jeg opp med en fin blåveis på øye etter gårsdagens festligheter (krasjet med Veronica, ikke slosskamp eller mishandling haha) og så tok jeg meg en tur på museum. I Bergen har vi fire Kode-museum med litt forskjellig kunst helt fra senmiddelalderen frem til i dag. Det er så ufattelig rart og kult og trist og se hvor mye kunsten har forandret seg. Hva de anså som pent i renessansen klarer jeg ikke å la være å le av, det de syns var pent i romantikken er det jo bare å bøye seg i støvet av, og det de syns er pent i dag er et troll med byller som sitter og bæsjer i en haug med søppel. Aaah, postmodernisme er virkelig ikke til å bli klok på spør du meg, selvom jeg kan like noe av det. Men at noe som er så innlysende stygt og meningsløst kan ha verdi og mening for noen er så spesielt. Vi er rare vi mennesker, men også utrolig interessante. Akkurat kunst- og kulturdelen er min absolutte favoritt-ting med at mennesker eksisterer. At vi har evnen til og behovet for å skape nye, helt syke ting hele tiden. Og at vi kan se på noe som er laget for mange hundre år siden, og få en nærhet til historien på et dypere nivå enn å bare lære om historien teoretisk.

Det var bare Kode 3 og 4 som var åpen i dag. Kode 3 har jeg nå vært på tre ganger, og Kode 4 har jeg aldri vært på før, noe som var veldig rart, for den endte absolutt opp med å bli min favoritt. Det er kanskje den største, og den har et sykt stort sortiment. Jeg visste ikke at vi hadde Picasso for eksempel, som klarer å vri hjernen min og leke med meg, eller så mye renessansekunst som er såå unikt og merkelig og nesten komisk i mine øyne. I tillegg til mye moderne, men også nasjonalromantisk. De hadde det meste der, så hvis dere skal innom en av Kode-utsillingene i Bergen, vil jeg definitivt anbefale Kode 4.

Processed with VSCO with f1 preset

Processed with VSCO with f3 preset

Processed with VSCO with f1 preset
Grønnskjæret i samspill med den dype blåfargen… Tenk så stolt du er når du er ferdig med et slikt bilde.

Processed with VSCO with f2 preset
Se så annerledes og sært

Processed with VSCO with f1 preset
Jeg må le, men samtidig rynke brynene i konsentrasjon over slike bilder. Jeg har alltid likt typ Salvador Dali’s malerier, og surrealisme generelt. Husker jeg ble så fascinert første gang jeg så et bilde av de smeltede klokkene. Kreativitet og genialitet på et ganske særstilt nivå syns jeg.

Processed with VSCO with f3 preset
Se for deg ditt lokale badested sammenlignet med dette. Tenk å bo her da. Vi lager ikke så vakre ting lengre.

Processed with VSCO with f1 preset

Utrolig vanskelig å si hvilke kunststil eller periode jeg liker best, men det er umulig å ikke like nasjonalromantikken føler jeg. Tideman og Gude sine malerier er jo virkelig så vakre, detaljrike og stemningsfylte at jeg hele tiden tar meg selv i å stå millimeter i fra bildene deres og studere skummen i bølgene, bladene i trærne eller mønsteret på en bunad. Skulle så inderlig ønske at jeg bodde de stedene de malte. Idyllisk og landlig. Men igjen har jeg en liten greie for surrealisme også. Den har virkelig ingen grenser.

Har du noen preferanser til kunst? Har du eventuelt vært på et av Kode-museumene eller noen andre du har å anbefale?

Sjansen er én til evig

/ Affiliate link

Processed with VSCO with f1 preset

Hvordan går det an? Å bli gitt den mest komplekse formen for organisme vi vet om, å ha en kropp som fungerer så sofistikert og uforståelig. Hver prosess, hver celledeling, hver oppbygging av organer. Menneskehjernen – et univers vi ikke forstår, men likevel er det liksom deg. For en rekke av tilfeldigheter som har funnet sted siden tidenes morgen, som gjør at akkurat du er du, og at du befinner det akkurat hvor du er nå. At du har på deg akkurat det du har på deg nå. At du er akkurat sånn som du er. Sjansen for det er jo én til evig.

Processed with VSCO with f1 preset

Også har vi bygget denne jorden. Som i seg selv var så mangfoldig og divers og kompleks og perfekt. Alt i balanse, alt i samsvar med hverandre. Så kom vi og la et teppe over alt det naturlige. Et stålteppe med maskiner, avfall, ekos, boss, datamaskiner, kofferter, skyskrapere, fabrikker, blokker, sement, heisekraner, trapper, kontorer, administratørjobber, varebiler. Jeg har lyst å skrive æsj. Men hvorfor? Fordi det er noe menneskeskapt? Fordi mennesker vil være effektiv og tjene penger? Ja, jeg vil alltid hate det, selvom jeg tar en del i det, og jeg vil alltid lengte tilbake til naturen som nå er mer fjern og uforståelig for allmennheten enn en smarttelefon. 

Og utenfor oss et univers, et evigvarende hav av tilfeldigheter og svevende og svirrende klumper av masse som sirkulerer rundt andre klumper av masse bestående av atomer og partikler som en dag for så lang tid siden at vi aldri kan forestille oss, bare oppsto ut av ingenting. Å oppstå ut av ingenting. Hvem bestemte at det skulle gå an da? Hvorfor måtte det skje? Hvorfor kunne det ikke bare være ingenting? Og da hadde ikke ingenting vært ingenting en gang. For ingen hadde lagd et språk hvor ingenting hadde fått navnet sitt. 

Og at alt dette, viten om dette, finnes inni hodet vårt fordi vi er mennesker. Men likevel, klarer bare hjernen å tenke på èn ting om gangen. Utføre èn bevisst oppgave. Du kan ikke lese denne setningen og samtidig snakke med en venn, eller tenke på en samtale du hadde i går. Alt i ditt hodet nå, men likevel, har du bare øyne og tanke for akkurat denne setningen. Til vanlig går vi rundt og okkuperer hjernen vår med ett eller annet annet hverdagslig. Kanskje jeg skal ringe mamma, lese til historieprøven, spise. Vi prøver ikke å finne ut av hva eller hvordan eller hvorfor vi er her, og er akkurat som vi er. Vi står ikke og måper over hvor uendelig fantastisk og mirakuløst eksistensen er, for det hadde gjort oss gal. Men av og til må man ta et skritt tilbake, å prøve å ta inn så mye som mulig. Og bare bli uendelig ydmyk og fascinert, og bøye oss i ærefrykt over at alt dette som i det hele tatt skjer. Mer kan man ikke gjøre uten å bli gal.

Processed with VSCO with f1 preset
Kimono HER

En liten tur til Latin-Amerika

I dag vil jeg tipse om et bra spisested til dere! Et som jeg anbefaler alle som er i Bergensområde å sjekke ut. Jeg feiret faktisk konfirmasjonen min i dette lokalet, men siden den gangen, har de renovert hele lokalet. Det er omgjort til en latinamerikansk restaurant hvor både menyen, atmosfæren, arkitekturen og musikken gjenspeiler dette. Man føler virkelig at man har tatt en reise til en bar i Mexico eller Sør-Amerika. Jeg er så glad for at verden vår består av et så stort mangfold av forskjellige kulturer man kan bli inspirert av, kose seg med og lære av. Derfor gjør det meg veldig oppspilt at man kan gå på gaten i regnfulle, grå bergen og plutselig finne seg omringet av latinsk kultur bare man går ned en trapp og inn en dør.

Restauranten heter Salsa, og grunnen til at jeg anbefaler den, er ikke på grunn av spons eller noe sånt. Selvom det hadde gjort seg det og, haha. Men jeg fikk lyst til å tipse om det fordi jeg først egentlig skulle spise på Friday’s den dagen, men det var helt fult + kø, så da dro jeg hit istedenfor. Det var litt surt å se at Fridays var så proppet med mennesker, mens på Salsa var det nesten bare ledige bord. En så god og gjennomført kvalitetsrestaurant, med ikke så mye værre priser enn det Fridays tilbyr. Litt kjipt. Det er vel kanskje det som er litt digg med slike spisesteder også. Det er liksom små gullkorn du finner i en bakgate som ikke så mange vet om. Men nå vet dere i hvertfall om den. Den ligger ganske sentralt egentlig, men samtidig litt bortgjemt. Bare å søke opp navnet og se om dere finner frem. Så kanskje du drar dit neste gang du skal ut å spise.

Se så fint det er…

Processed with VSCO with f3 preset

Processed with VSCO with m1 preset

Processed with VSCO with m2 preset

Har dere vært her? Eller har dere eventuelt noen andre bra spisesteder å anbefale i Bergen?

Viktigheten av særpreg

Jeg vet dette er klisjé å si, men shit så viktig det er å være fornøyd med meg selv. Det går ikke an å bestemme seg for å plutselig være det. Det finnes ingen oppskrift, ingen fasit. Men det er liksom mentaliteten din som styrer det. Litt etter litt, hvis du styrer tankene i riktig retning. Jeg har ting med meg selv som jeg pleide å hate, og trodde jeg kom til å være misfornøyd med for alltid. Et eksempel er øvre delen av ryggen min. Jeg har alltid hatt skikkelig v-rygg, og aaalltid syns det virket så guttete og altfor maskulint. Jeg husker mamma fortalte meg for mange år siden, at var sexy og at jeg kom til å elske det om et par år. Jeg trodde ikke henne ett sekund. Men i dag står jeg her da, med rett rygg, og begynner smått å syns det er ganske fint egentlig. Ja, litt digg faktisk. Det kunne egentlig vært ganske stygt – hvis jeg hadde hengt med hode og prøvd å skjule meg. Men det har rett og slett bare med hvordan jeg holder meg selv, hva jeg utstråler og hvordan jeg beveger meg. Nå føler jeg meg komfortabel, avslappet og fin med særpregene mine – og nettop den følelsen er så vakker å se i andre mennesker. Jeg beundrer mennesker som eier særpregene sine. Jeg ser virkelig opp til dem, og det er ufattelig deilig å kunne gjøre det selv også. Det er noe jeg unner alle, og anbefaler alle å strebe etter. 

Alle særpreg har potensialet til å gjøre deg ufattelig mye finere, hvis du bare own it, skjønner du? Jeg smiler med fregnene mine om sommeren, føflekken mellom kragebeinene mine, viser frem de muskløse leggene mine, og jeg begynner nesten til og med å like krøllene mine av og til. Er ikke alle som har sånt hår, eller den oliven-undertonen i hudfargen min. Alt dette er ting som det går an å være misfornøyd med, og jeg har vært misfornøyd med mye av det. Men jeg tror det er noe man liksom vokser litt på seg – det med å være fornøyd med seg selv. Men det er likevel viktig med en påminnelse innimellom, både til seg selv og andre, slik at prosessen går kjappere og vi alle kan elske oss selv. Det handler om å bruke de små tingene man har til å være sin egen person liksom. Ta alle de tingene du er flau over, og bli stolt over dem istede. Alt handler om innstilling og hva du gjør det til.

Ikke skjul særpregene dine. Ikke blend inn med det utseende-idealet som fins i dag. Ikke etterlign de tusen kopiene av Kardashian-søstrene du ser på Instagram.  Da blir du jo en av tusen. Og hvis noen liker deg da, liker de egentlig deg for deg? Den beste følelsen i verden dere, det er å være elske særpregene sine, for å så oppdage at andre mennesker også liker dem. Og at de liker deg fordi du er deg, og alt det innebærer. Jeg prøver å bry meg mindre og mindre om når folk ser rart på meg og ikke forstår, når jeg sier at jeg elsker 50-talls rock, eller hater å dra på byn, syns gingere er usedvanlig vakkert, at jeg leser bøker eller drømmer om å bli astronaut. For jeg vil trives med å være komortabel med det. Og jeg vil trives med å elske ting som jeg faktisk elsker – og gi uttrykk for det. Ikke legge skjul på noe som helst. For jeg tror egentlig folk tenker litt over i ettertid: hm, man kan faktisk gi uttrykk for de delene av seg selv, som ikke er “inn” i dagens populærkultur. Det viser selvsikkerhet.


Sponset kjole HER

Det er jo nettop ulikheter, og ting som er litt utenfor standarden som fargelegger denne verden. Mangfold, diversitet, ting du aldri har sett før, en unik personlighet.   Så utrolig forfriskende og tiltrekkende. Mennesker som vet hvem de er, og har en haug med ting å si når de blir spurt om hva de syns om noe. Kan jeg gi dere en klem liksom? Faen så fint det er. Vit at du allerede har alt du trenger i deg, og at du alltid kan bli en bedre og bedre deg rett og slett ved å jobbe med det du har.

Forrige måneds Glossybox

/ Sponset

Jeg må bare si at denne Glossyboxen har vært min favoritt så langt. Jeg har blitt frelst av disse produktene, og brukt dem regelmessig siden jeg åpnet boksen. Nå tenkte jeg å gi dere en kjapp omtale om hver av produktene.

Jeg er ganske kresen på parfymer, og liker egentlig bare et fåtall av de som er på markedet. Men parfymen jeg fikk i denne månedens Glossybox duftet virkelig herlig. Frisk, litt spiss, kald og sommerlig. Egentlig ikke “meg” i det hele tatt, da jeg egentlig elsker litt tunge, varme og krydrete lukter. Men det var faktisk gøy å prøve noe nytt, så kan jeg velge parfyme etter humøret når jeg står opp om morgenen. Når vi snakker om gode lukter, må jeg nevne deodoranten også. Jeg syns de fleste deodoranter lukter så sterkt at de nesten lukter svette i seg selv, men dette er seriøst den beste, mildeste og søteste lukten på en deodorant jeg noen gang har prøvd. Stor favoritt. Ellers er vippetangen blitt en del av min daglige sminkerutine, også bruker jeg øyenbrynshighlighteren når jeg vil ha litt ekstra glow. Når det kommer til ansiktsmasken, så har jeg faktisk glemt å prøve, men jeg gleder meg til å gi den et forsøk.

Glossybox sin hjemmeside ser dere HER. Der finner dere også alle produktene jeg har skrevet om i dette innlegget, om dere blar litt ned.

Siden sist har jeg…

hatt middagsdate med Solfrid på Bocca og nytet en blåskjellsuppe

 sett Hidden Figures på kino med Anna og blitt rørt inntil sjelen av den nydelige historien

spist på et sinnsykt fett sted jeg skal anbefale i eget innlegg snart

beundret norsk natur på vei ned fra Stoltzekleiven 

glødet litt

gjort lekser med Balto

drukket tre dager på rad, koste meg, men har fremdeles ikke lyst å drikke i nær fremtid

lest et par visdomsord jeg skulle ønske vi alle i større grad levde etter

spist søtpotetfries på Jordbærpikene, som jeg hadde cravet i flere uker

sørget over bortgangen til min store favoritt siden musikklæreren min på ungdomsskolen introduserte oss for han med sangen, “Johnny B Goode”, selveste og kjæreste Chuck Berry

sett alle filmene av favorittreggisøren min, Quentin Tarantino

oppdaget ordet på det jeg alltid har visst at jeg er et prakteksempel på, sapioseksuell