En ting jeg hater (og elsker) med meg selv

Jeg har funnet noe jeg hater med meg selv. Jeg er et skikkelig halvveis-menneske. Jeg har lest så mange sitater om mennesker som alltid er skikkelig “all or nothing” på alle områder i livet. Men jeg derimot – kan lett begynne på en bok uten å fullføre den. Jeg kan fint starte prosjekter uten å fullføre. Dette er noe jeg jobber skikkelig med, når det kommer til meg selv – å bli mye mer fokosert på èn ting av gangen. Ettersom jeg påtar meg en haug med ting jeg sjonglerer mellom i hverdagen, er det lett for at bloggen kan bli et av de prosjektene jeg ikke gir 100% i, noe som bare gjør meg til et halvveis lykkelig menneske tror jeg. Kan jeg ikke bare gå all in i noe for en gangs skyld? Kunne jeg ikke bare hatt den ene tingen jeg brydde meg om mer enn noe annet, istedenfor tusen ting som river hjernen min frem og tilbake og hit og dit? Men jeg tror egentlig det er derfor jeg liker å blogge også, for det finnes jo ingen grenser for hva jeg kan skrive om. Men samtidig, hadde bloggen min vært bedre hvis jeg bare hadde hatt ett tema jeg hadde vært superflink i? Eller er det bedre at jeg varierer det, men at det finnes bloggere som er tusen ganger flinkere enn meg innenfor de forskjellige temaene jeg svipper innom?

Det kan bli sett på som en forbannelse og en velsignelse å være på denne måten antar jeg, men den siste tiden har jeg rett og slett følt meg dårlig i alt jeg gjør. Jeg engasjerer meg i alt for mye, og vil være flink i alt jeg interesserer meg for. Men så blir det bare sånn, igjen, halvveis. Jeg er sånn litt flinkere enn gjennomsnittet i filosofi, økonomi, skriving, miljø, politikk, astronomi, fotografi osv. Men møter jeg en person som er spesialisert innenfor ett av de områdene, og bare ett av de, så er de så uendelig mye mer dyktig enn meg at jeg gir nesten helt opp håpet. Slike mennesker møter man jo innenfor alle områder. Mennsker spesialiserer seg. Men ikke jeg. Så da ender det opp med at jeg føler meg shit elendig superdum på alle de områdene jeg er så glad i til slutt – fordi jeg ikke bare har èn ting å bruke tiden min på, men hundre. Åh, det gjør faktisk litt vondt det. Jeg kan se en dokumentar om sopp en dag, og lese 60 sider i en bok om markedsføring den neste, og tenke at det er nok. Det er jo ikke det. Her brukte jeg et eksempel fra virkeligheten forresten.


Bukse HER
Sko HER
Jakke fra Romwe
Belte fra Romwe
Chocker fra Ale-Hop
T-skjorte fra Comfort

Jeg skriver ikke dette innlegget for å klage, men heller reflektere. Det er min egen feil at jeg er sånn. Jeg kan jo endre det med nok vilje og lyst. Jeg håper likevel at noen av dere kan relatere? Det er en ting jeg er nysgjerrig på nemlig – Er du en slik person som er “all or nothing”, eller halvveis? Er du målrettet og har en spesifik hobby? Noe du er skikkelig, skikkelig flink til? Eller er du like vimsete, nysgjerrig og rastløs som meg?

Kanskje jeg bare trenger disse ungdomsårene til å eksperimentere og utforske de mange områdene livet har og by på, og at interessespekteret mitt vil smalne etterhvert. Jeg håper på en måte det, slik at jeg vet hva jeg vil. Men samtidig vil jeg ikke miste denne sultne, forvirrede delen av meg som elsker allmennkunnskap, kan delta litt i alle diskusjoner og lyser opp når det arrangeres quiz, haha. Det er liksom det jeg er kjent for. Det er liksom Leandra.

Girl’s night in

Processed with VSCO with f3 preset

Processed with VSCO with b2 preset

Processed with VSCO with f1 preset

Processed with VSCO with f1 preset

Processed with VSCO with f1 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f1 preset

Processed with VSCO with f1 preset

Processed with VSCO with b2 preset

Processed with VSCO with f3 preset

Processed with VSCO with b2 preset

Processed with VSCO with f1 preset

Her ser dere litt bilder fra gårsdagens festligheter. Jeg glemte så klart fullstendig at jeg eide et kamera før vi var noen jenter nede på rommet og bestemte oss for å ha fotoshoot. Noen ganger er det seriøst noe av det gøyeste man kan gjøre en jentekveld. Så barnslig og jentete er vi faktisk, men det blir alltid så mye latter og tulling imellom, og i bildene, så det er faktisk bare en del av morroa. Da vi var kommet så langt at vi begynte å bruke kameraet, var maten allerede ruinert av grådige hender og rumlende mager. Neida, vi var classy 😉 Uansett, derfor er det ingen bilder av verken osten, kjeksen, vinen, melonene eller olivenene her, men de som følger meg på snapchat (leandra86) og VSCO (leandravalencia) kan se litt flere mobilbilder, inkludert matbilder for dere som liker slikt. Diskret promotering av meg selv?

For øyeblikket har jeg 100% søndagsfølelse og ligger og ruster opp i sengen. Jeg undres om jeg skal se på Bloggerne, biografifilmen om Jonnhy Cash som jeg ikke visste eksisterte før i går eller lese ferdig Sult av Knut Hamsun som har opptatt mengder av min fritid de siste par dagene. Kvelden er allerede avsatt til film med noen venner. Også må jeg jo bare uttrykke hvor vidunderlig det er med fri og vinterferie i morgen. Samtidig som jeg føler en større trang til å finne på noe fornuftig?? Jees Louise, vi får prøve. Ha en deilig søndag, pusekatter.

Svevetur over Bergen

Ja, hva sier man når man har tatt solsystemets lengste bloggpause da? Neida så gale er det ikke, men ulikt meg likevel. Trenger man å si noe egentlig? Er det vits å komme med unskydlninger? Kan man ikke bare innse at noen perioder er dårligere enn andre? Hjernen min sier ja, men hjertet sier nei…. blogg, Leandra. Du elsker det jo. Men det har seg faktisk slik, at de siste ukene har vært fullstendig uten motivasjon eller inspirasjon til å skrive, dele, trene, gidde, orke, leve. Jo, det har vært oppturer, energi, latter og gode stunder også, men det har likevel vært en lat periode. Og når man har komt inn i en sirkel, er det lett å bli avhengig av den. Lære seg å like den, se skjønnheten i den, uansett om den er god eller ond. Farlig det der. Ingen av dem er sunn å bli avhengig av, for plutselig spinner du inn i den andre. C’est la vie.

Så hva har jeg gjort de siste ukene da? Jo, dagene har begynt å falle inn i et nesten tragisk mønster jeg tror bare sommeren kan fikse. Det er feil. Det er kun jeg som kan fikse den. Så destruktivt det kan være å være et vanemenneske. Det kreves et sterkt sinn å endre livets og hverdagens mønster. Men ja – jeg går på skolen, går hjem, leser, sover, våkner og finner på noe med venner på kvelden (for å ikke fulllstendig forvitre) Nå er det vinterferie. Jeg har ingen store planer, men et par små, sosiale. Jeg fant for eksempel ut i går at jeg ville feire 19-årsdagen min. Ja, stemmer, jeg ble 19 på søndag. For en bedriten alder? Så i kveld inviterer jeg et par venner på ost, kjeks, druer, oliven og vin. For en slik kveld høres villt fristende ut. Så da starter jeg vinterferien min med en liten bursdagsfeiring (som egentlig bare er en unskyldning for å samle venner og kose meg *kremt* og drikke vin)

Så deilig det var å skrive til dere igjen. Jeg våknet midt på natten av en drøm om at jeg hadde bakt kake til klassen, og fikk en trang til å skrive ned et par setninger som fløt rundt i sinnet. plutselig kom blogglysten tilbake altså. Rart det der. Tror det har bygget seg opp de siste dagene. Shit nå må jeg blogge, men hva skriver man etter å  ha vært vekke så lenge egentlig? Jo, det fant jeg ut av da jeg våknet 04.44 natt til lørdag. 

Og vet dere hva? Tidligere i dag var jeg på helikoptertur. Mamma sin kompis er nemlig helikopterpilot. Å fly over Bergen på en solfylt vinterdag var slett ikke verst. Faktisk var det ganske fortryllende, for å si det mildt. De mørkegrønne bartrærne og de mørkelilla skyggene over de nakne løvtrærne. Wow. Jeg tror jeg er forelsket i høyder. 


Her ser dere Askøy og Askøybroen, for de som er kjent i Bergen. Hvor vakkert?

Uken som gikk // Uke 6

UKENS TANKE // Ukens tanke ble rett og slett så lang at den fikk et eget innlegg. Den finner dere i innlegget under. Jeg setter enormt pris på alle tilbakemeldingene deres der så langt. Utrolig interessant å lese kommentarene deres, og det er mange gode poeng jeg selv skulle ønske jeg hadde fått med i innlegget! Elsker at jeg har så mange kloke lesere jeg kan utvikle meg og vokse med.

UKENS OPPTUR // Definitivt middagsbesøket hos meg på fredag. Det inneholdt alt jeg trenger i livet – god musikk, god vin og gode venner. Her er en aldri så liten bildecollage av meg og Petter 1 og Petter 2.

UKENS NEDTUR // Må vel bare si jobb lørdagsnatt. Alltid noen som skal krangle, lyge, prøve å snike seg inn, trakkassere, knipe meg i kinnet, komme bak kassen til meg, stirre, prøve seg og/eller skrike mens jeg febrilsk prøver å samle sammen mattekunnskapene mine til å regne hvor mye penger folk skal ha tilbake i cash, samtidig som folk ber om 17 stempler på en arm bare på gøy og er for full til å huske koden på kortet sitt og lager kø. Mens dette pågår begynner føttene mine å utvikle frostskader da jeg for lengst har mistet følelsen i dem. 

UKENS MAT // Jeg har gått hele livet mitt og trodd jeg hatet oliven, men jeg ble overtalt til å smake på en grønn oliven på lørdag, og ble littt sjokkert over hvor digg det var? Så siden lørdag har jeg knasket oliven og drukket rødvin. For en combo.
Processed with VSCO with f3 preset

UKENS SERIE // Jeg har begynt å se på Californiacation igjen. Jeg så på det for typ 2 år siden, men jeg har en kompis som snakker så mye om det, så da bestemte jeg meg for å ta det opp igjen. Sinnsykt chill, bevegende og estetisk serie egentlig. 

UKENS SANG // Vincent av Don McLean. Jeg oppdaget den for bare et par dager siden, og nå klarer jeg ikke å slutte å høre på den. Den handler om maleren Vincent Van Gogh, og selvom jeg ikke har noe spesielt godt forhold til han, eller ekspresjonisme for den slags skyld, syns jeg teksten beskriver den stakkars, sinnsyke maleren på en måte som rett og slett grep meg og satt meg i en bittersøt sinnstemning som gjorde at jeg fikk lyst til å bli venn med Vincent, haha. Utrolig vakker og trist sang. Hør den.

UKENS THROWBACK // På denne tiden for ganske nøyaktig 5 år siden, i 14-årsdagen min sammen med Solfrid. Jeg klarer å se at jeg har forandret meg litt utseendemessig, men det som er rarest å tenke på er hvor annerledes jeg var som person på denne tiden bilde ble tatt. Useriøs, bekymringsløs, uskyldig, søt og nerd. Nå er jeg seriøs, tankefull, syndig men fortsatt litt søt og nerd hihi.

Forståelse uten å trenge å forstå

UKENS TANKE…. Det første jeg kommer på som jeg har tenkt mye på denne uken, er en RLE-time hvor jeg var ekstremt uenig i læreren, da hun hadde det jeg oppfattet som et veldig lite objektivt syn på nazister – som hun omtalte som sadistisk, og kunne ikke fatte å begripe nazistenes handlinger mot jøder, kommunister, funksjonshemmede, homofile osv. At det var komplett ondskapsfult og ondsinnet.

Vi var en del elever heldigvis, inkludert meg selv som mente at alle dem som begikk forferdelige handlinger mot andre under WW2, rett og slett var et resultat av sine omgivelser, akkurat som oss. At alle har en grunn for å være og gjøre akkurat det de er og det de gjør. Du og jeg, under lik oppvekst og lik miljøpåvirkning hadde gjort ca. akkuat det samme som en SS-soldat eller nazilege, en mobber, en voldtekstmann, en soldat, en drapsmann eller andre som man ser på som “dårlige mennesker” i dag. Tøft for noen å høre, men menneskehjernen er slik som den er på grunn av hver minste lille påvirkning utenifra, helt fra man er et foster til dette millisekund. Du og jeg ble oppvokst og inndoktrinert til å tenke at å utføre eksperimenter på jødiske barn er fullstendig absurd, akkurat som 30-tallets tyskere ble oppvokst og inndoktrinert til å tenke at det var helt greit. Uforståelig for noen, men det er igjen fordi vi selv er “hjernevasket” til å tenke at det er sykt. Ikke at det nødvendigvis er negativ hjernevasking. I bunn og grunn er vi alle hjernevasket av omgivelsene vi har vokst opp under, om dere skjønner? Alle opp gjennom historien har vært det – formet av tiden de levde i. Les om fenomenet, tidsånd.

Læreren vår mente at vi ikke kunne skylde på hjernevasking eller inndoktrinering når det gjaldt nazister. Jeg er uenig, for det er jo en enorm del av grunnen til at de var i stand til å gjøre det de gjorde. Selvfølgelig er det ikke greit når mennesker begår umenneskelige handlinger mot andre. Det er bare veldig trist (og sant) at noen faktisk blir formet på den måten at de blir i stand til å gjøre slikt. Og ikke misforstå meg, det er klart motreaksjoner er nødvendig selvom. F.eks Nürnbergprosessen – et nødvendig og viktig grep etter en så mørk periode i historien. Det er sånn vi utvikler oss som menneskerase. Men for å gjøre det, må man først og fremst forstå folk, ikke hate dem. AKA vi må prøve å forstå mennesker vi i utgangspunktet forstår minst.

Okei…. Jeg skulle egentlig skrive et “uken som gikk”- innlegg som skulle bli postet i morgen, og jeg pleier å begynne innleggene med “ukens tanke”.  Jeg trodde ikke jeg hadde noe “ukens tanke” denne uken egentlig, men når jeg først begynner å skrive, oppstår det alltid flere ord enn jeg forventer. Derfor fikk dette komme i eget innlegg. Resten av “uken som gikk”, blir postet i morgen. Nå vil jeg gjerne høre deres tanker rundt dette litt vanskelige temaet. Ha en fin søndagskveld.

Processed with VSCO with f1 preset

Om du ikke forstår grunnen til menneskers handlinger, så må du bare forstå at det finnes en grunn. Det gjør livet 1000 ganger lettere, og det eneste som kommer til å være frustrerende for deg – er hvordan andre mennesker hater og irriterer seg over andre mennesker, når du genuint forstår at det finnes en grunn for alles væremåte – en grunn som du ikke nødvendigvis vet om. Alt vil bli lettere og alt vil bare prelle av deg når dette faktum blir en del av deg. Et stort skritt mot fred, spør du meg – Forståelse uten å trenge å forstå.

En etterlengtet klipp og kur

 // Sponset behandling

Før og etter

Nå på torsdag var jeg innom Bjuti hårstudio for å friske opp sveisen – noe som var meget nødvendig. Jeg tror ikke jeg har klippet meg siden i fjor sommer, og mitt sensetive hår som blir slitt og skadet bare noen ser på det, trenger en stuss litt oftere enn som så. Bare se så vondt håret mitt har det på før-bildet. Såå mange splittede tupper, og skikkelig tørt. Det Stine, min fantastiske frisør gjorde på meg, var å få bort alle de slitte tuppene med frisørsaksen sin, og i tillegg ta en Redken HeatCure.

Redken Heatcure er en kur som forsterker hårstråene både på innsiden og utsiden via en formula som består av bivoks som smeltes inn i håret med en spesialdesignet glattejern ved 140 grader. Den varer opptil 10 dager og det finnes også hjemmebehandling for denne kuren som kan brukes både med og uten salongkur først. Denne finner dere så klart hos Bjuti Hårstudio. Hjemmesiden deres finner dere HER. Jeg har gått hos dem i rundt 2 år nå, og kunne ikke blitt mer fornøyd med en frisør. Forlater salongen like smilende og trippende hver gang.

Verdens fineste og mest behagelige hverdagskjole HER (sponset)

Nå er håret mitt så bløtt og mykt å ta i at jeg ikke klarer å la være å gli fingrene gjennom. Veldig fornøyd, og jeg tror håret mitt takker meg.

Femstjerners middag

I går benyttet jeg det faktum at jeg har huset for meg selv enda en uke, til å arrangere en femstjerners middag hos meg med et par venner. En middag hvor Matias fikk være vår personlige kokk, og alle hadde med seg rødvin, godt humør og god musikksmak. Jeg stelte rett og slett i stand min type fest. Gud, nå er vi blitt så gammel at vi inviterer til middagsbesøk med rødvin istedenfor Vikingfjord og chips. Jeg har tenkt en stund at jeg har litt blandede følelser ovenfor dette voksenopplegget, men akkurat på det sosiale området er det helt fantastisk. Morsomt å se tilbake på ville ungdomsdager, men det gjør meg enda lykkeligere å kose meg med nære venner, gode samtaler og mye latter i en sofakrok. Tenker ofte at russetiden skulle vært for tre år siden, for jeg er seriøst ikke halvparten så giret som majoriteten? Menmen, kan jo bli noen morsomme opplevelser ut av det og I guess. Gleder meg egentlig mest til å svarteliste og plage yngre.

Halv tre i natt endte vi opp med å danse sving. Caroline lærte oss noen steg, og vipps, snurret vi rundt på gulvet til 50-tallsmusikk og soundtracket til Pulp Fiction. Det var da jeg fikk høre at jeg også hadde klart å stelle i stand andres type fest, noe som gjorde meg evig takknemlig for selskapet jeg omringer meg selv med disse dager.


Her vi nyter vår eksepsjonelt ekstraordinære musikksmak sammen


Her er alle dritsøt untatt Petter i bakgrunnen som alltid skal ødelegge bildene, haha. Dette er lite i forhold til det han pleier å finne på.


Min uendelig nydelige Caroline

Et litt mer uforståelig, men likevel greit fenomen, er at det er midt i kaldeste februar og jeg har brun og sunn hud? Jeg lever på karbohydrater og drit mens pappa er borte, så det gir egentlig ikke mening. Men på bildene har jeg ikke noe sminke på, rett og slett fordi jeg ofte føler meg finere uten for tiden. 20-30min med sol i uken og bio-oil gjør faktisk susen. Har fått sansen for en naturlig og avslappet look generelt.

Så det var vår fredagskveld! I dag blir det andre boller, for å si det mildt. Fordi pappa er vekke, er jeg nødt å steppe inn for han på jobben og stå i luken på Downstairs i kveld. Ta inngangspenger og stemple festglad ungdom. Noe mer humørdrepende kan jeg faktisk ikke forestille meg på en lørdagskveld. Skikkelig py. Jeg har jo egentlig sluttet, men stepper inn av og til når det trengs. Litt ekstra penger da, så det får vel gå. Jeg kan nesten garantere dere at dere får en finere kveld enn meg, så kos dere masse og ta vare på hverandre, så snakkes vi i morgen, skatter <3

10 elskbare sanger

 

Summer in the City // The Lovin’ Spoonful

Morning Has Broken // Cat Stevens

Baby, I Love Your Way // Peter Frampton

Cocodile Rock // Elton John

I Heard It Through the Grapevine // Marvin Gaye

I’m A Fool – The Peunut Butter Compy

Living Doll // Cliff Richard

More Than Words // Extreme

Kiss me Honey Honey (Kiss Me) // Shirley Bassey

Lookin’ out My Back Door / Creedence Clearwater Revival


Bukse HER (sponset)

Glossybox februar 2017 // The Marble Box

Se så fin månedens glossybox er! Den står for øyeblikket som pynt på sminkebordet mitt, og tar seg meget bra ut. Innholdet var også spennende, og jeg er allerede gang med å bruke produktene. Jeg ble veldig glad i cleanser-kosten! Huden min er vanligvis knusktørr, spesielt om vinteren. Så det er veldig deilig å rense med den, få bort litt døde hudceller før jeg smører ansiktet inn med en god olje. Den ble uten tvil min favoritt denne gangen. Her kan dere se hvordan februars julegave fra Glossybox ser ut. Om dere er interessert i samme abbonement som jeg har, finner dere nettsiden deres her. Der finner dere også informasjon om hvert av produktene i dette innlegget.

Kaktus


T-skjorte her (sponset)