Det begynte å bli litt mangel på antrekksbilder i bloggfeeden min merket jeg. Alt for lenge siden når jeg tenker meg om! Jeg skulle egentlig på jobb i dag jeg, men fikk fri da det allerede var ganske mange på jobb. Da grep jeg sjansen til å ta litt bilder mens det fremdeles var lyst ute. Jeg var akkurat ferdig med å trene, ta sol, dusje spise og fikse håret. Måtte droppe sminken hvis jeg i det hele tatt skulle få litt lysstråler på bildene. Hardt liv for en blogger i Norge om vinteren skal jeg si dere. Dagens antrekk inneholder en ny bukse jeg var og hentet i posten i dag. Både behagelig og dritkul. Jeg bare vet at det er en slik jeg kommer til å overbruke fremover. Og snakk om å overbruke – jeg har blitt så glad i fuskepelsjakkene min jeg. Trodde aldri at jeg skulle like noe så overdådig og diva, men jeg klarer ikke å la være å digge den. Den er i tillegg superduper varm og jeg fryser seriøst ikke i det hele tatt selvom det er minusgrader ute. Er blitt så flink å kle på meg jeg :))) En annen obsession er capsen på bildene under. Fargen er perfekt. Jeg trodde faktisk at den var burgunder når jeg bestilte den, men den er mye mer lilla i virkeligheten. Mørkelilla liksom. Men fremdeles casual. Ble positivt overasket. Good job Nike.
I dag har jeg tuslet fra butikk til butikk i frossen luft med stor jakke. Julelys overalt. Lav julemusikk i butikkene. Jeg ser ikke en mer perfekt dag å juleshoppe på, jeg. Tror faktisk at jeg er ferdig med alle julepresangene for i år også. I hvert fall nesten? Mangler litt smått tror jeg, men ellers er jeg stort sett i boks med både familie og venner. Det er en skikkelig god følelse å være fornøyd med gaver til andre egentlig. Litt stolthet liksom, haha. Men det er også en liten angst som hører med. Er det bra nok? Er det for mye, for lite? Jaja, det er vel kanskje ikke så nøye så lenge man har vist at man har tenkt på hverandre. Jeg syns i hvert fall at gavene mine har smått av omtenksomhet spredd over dem. At de er litt intern og ikke kunne blitt gitt til noen andre enn akkurat dem de er ment for liksom. Det er vel det beste.
Julestemningen er nå på plass. Jeg måtte kjøpe et lite juletre til rommet mitt for å legge gavene under. Og nå sitter jeg på rommet med julelys rundt de mørke vinduene, det lille, lysende juletreet mitt og noen kunstige stearinlys. Jeg skal snart bounce videre for å treffe Veronica, som jeg ikke har sett på en stund. Og som jeg sa til henne i går, føler jeg at sjelen min suges ut jo lengre det går før jeg ser den jenten. Solstrålen min. Vi snakkes snart, julestjerner. Ikke lenge til desember nå!
Jeg gikk fjelltur hinn dagen. Strålte av lykke. Strakk meg, danset og frydet meg over livet generelt, og hvor digg det er. Mest på fjelltoppen, men også på opp- og nedturen. Uten å tulle – jeg vimset frem og tilbake som en unge og smilte. Følte meg barnslig og dum, men hva så. En miks av psykedelisk og magisk. Er vel ikke så stor forskjell på de to egentlig. En annen gang gikk jeg fra bilen til huset mitt i regnvær, og var alene. Så oste jeg av tristhet og ensomhet og meningsløshet plutselig. En djevelsk flyt av nedstemt og urolig strømmet gjennom årene mine. Fullstendig motsatt enn av på fjelltoppen. Hvordan kan så bittesmå forskjeller i gjøremål i hverdagen bestemme sinnstemningen din, og med så stor kontrast? Det er så lite som skal til at det er vanskelig å bli klok på. Jeg leste en gang at “trying to control your emotions is like trying to flatten out water.” Jeg prøver alltid å kontrollere det, men jeg tror jeg bare skal la det flyte, jeg. Mellom alle følelser og tanker fra A til Å. Fra de mørkeste til de lyseste – de er alle menneskelige følelser. En mental bergodalbane absolutt alle går gjennom. Tanken på at alle har det sånn, gjør det på en egoistisk måte bedre. Vi burde omfavne de kjipe stundene og akseptere at det er slik det er akkurat nå. Og at det er helt greit. Så fint at alt er midlertidig egentlig. Og så fint at alt egentlig er mye mindre viktig enn det vi innbiller oss. Det er tullete å dykke for dypt inn i seriøsiteten av noe tror jeg.
Hvor fine var ikke disse møblene? Noen ganger liker jeg å leke voksen og se på interiør. Jeg elsker å gå i møbelbutikker og forestille meg hvordan mitt fremtidige hus skal se ut. Jeg har ikke noe klar plan enda. Det finnes så utrolig mange forskjellige stilarter å fordype seg i. Vil jeg ha det hypermoderne, hyttete, 50-talls, 1800-talls, rent, mørkt, lyst, glass, tre, mur? Mulighetene er uendelige, og jeg har lite peiling. Men jeg tenker at så lenge man har en gjennomgående helhet og følger et spesielt tema, kan jeg digge det nesten uansett. Jeg ble tipset om denne siden, Chilli.no, som blant annet har noen av disse møblene jeg har lagt ut bilde av over. Jeg satt og bladde gjennom de forskjellige kategoriene deres, og fant mange stilrene, unike møbler. (ordet er linket til siden) Prisklassen var virkelig ikke noe å klage over heller, med tanke på det eksklusive utseende. Så da tenkte jeg å tipse det videre til dere denne mandagsformiddagen. Håper den kommer in handy for noen av dere som har planer om å pusse opp eller freshe opp et rom eller en leilighet!
Jeg mottok blant annet disse to fine boksene med jern og magnesium fra Gymgrossisten i min forrige bestilling. Jeg har egentlig aldri tatt noe kosttilskudd fast, men etter alt hypet om magnesium i det siste, så bestemte jeg meg for å prøve. Det er litt dumt egentlig, for om man spiser et rett kosthold, burde det i de aller fleste normale tilfeller være unødvendig med kosttilskudd. Men matindustrien, kulturen og samfunnet gjør det ganske så vanskelig for oss til tider. De legger ikke akkurat opp det optimale kostholdet, for å si det mildt. Så da trenger vi av og til litt ekstra av disse små sakene som gjør kroppen vår så utrolig godt. Magnesium er noe du får mye av i grønne blader, noen frø og nøtter for eksempel. Og jern finner man i grove kornprodukter, noen grønnsaker som brokkoli og spinat. Mye mer også selvfølgelig, men det er likevel mange som mangler diverse vitaminer og mineraler. Både fordi kosten vår vanligvis ikke inneholder nok variert, sunn mat, men også fordi at kunstgjødselen som brukes til å plante mat til oss i dag, har mange mangler på essisensielle mineraler.
Noen av fordelene med magnesium:
– Renser blodet, forhindrer åreforkalkning, styrker immunforsvaret regulerer Ph-verdier, noe som forebygger en rekke livsstilsykdommer og bidrar til å hindre kreftsvulster.
– Hjelper nyrenes helse ved å kvitte seg med syre som bygges opp
– Stimulerer hjernefunksjoner og overføring av nerveimpulser (mange som ikke tenker over hvor mye mat har å si for hjernen vår. Det er i hvert fall en av mine største motiavsjonskilder for å spise sunt. Jeg elsker å være klar i hode og at stay “at the top of my game.” Det er så grunnleggende og viktig, og man merker så stor forskjell på klarheten i sinn og sjel etter en salat i forhold til energifallet etter en sukker- og fettbombe som pasta carbonara for eksempel)
– Det er et antistressmiddel som bekjemper depresjon, trøtthet og svimmelhet.
Helsefordeler ved jern er vel litt mer kjent, ettersom det er vanlig at menstruerende kvinner kan mangle jern. Det viktigste jern gjør for oss er vel å transportere nok oksygen gjennom blodårene. For lite jern i blodet kan føre til anemi, hvor symptomene er svimmelhet, trøtthet, kalde hender og føtter, svakhet, hvit hud og mye mer.
Jeg vil også tipse om at det er 25-50% rabatt på topp-merker og produkter på Gymgrossisten.no nå! Det gjelder fra 23-27.november. Link finner dere her!
Hei, alle sammen! Nå har jeg gode nyheter til alle som er på utkikk etter en spesiell julegave eller en vakker klokke til seg selv. Jeg faller bare mer og mer for klokkene til Daniel Wellington da de blir nydeligere for hvert år som går. I denne videoen viser jeg dere tre av klokkene fra Classic Petite-kolleksjonen deres. Danielwellington.com har nå Black Friday tilbud! Dere kan bruke rabattkoden “leavalencia” for å få 15% av kjøpet deres fra hele siden. I tillegg får dere et ekstra bånd med på kjøpet til valgfri klokke. Alle Dapper-klokkene er for øvrig på 25% akkurat nå. Håper dere finner noe dere liker! (det tror jeg) eller i det minste liker denne lille videoen jeg satt sammen ♥
Denne onsdagen har jeg gledet meg til. Fri fra jobb, trening, litt bloggjobb og sist men ikke minst et gjensyn med tre av mine godeste venninner. Det har seg slik at Lotte bor i Stavanger, sånn at vi ikke får samlet oss så ofte som vi ønsker. Men når hun først er i byen, er vi i full gang med planlegging av å møtes. Det er en måned siden sist og heldigvis bare en måned til neste gang. Jeg kjenner jeg gleder meg ekstra til jul i år faktisk. Da kommer nemlig venner som har flyttet bort, hjem fra alle Norges kanter. Oslo, Trondheim, Stavanger. Det blir en usedvanlig festlig romjul skal jeg si dere. Men tilbake til i dag! Vi unnet oss litt ekstra i dag nemlig, og startet ettermiddagen med makroner på Kaffelade, så et reservert bord på Olivia og deretter dessert på Matbørsen. Etter en kveld med latter, mimring og intellektuelle, overengasjerte samtaler, endte det med fire mette jenter og åtte tårevåte øyner. Eyelineren gnidd langt oppi tinningen på vei hjem gjennom Bergen sentrum der altså, men hvem skal arrestere meg. Det var evig koselig.
Jakken min er fra Ivyrevel.com for de som lurer! Dere får 20% rabatt på heeele siden om dere bruker koden leavalencia20 ♥ De har altfor mye fint. Link til jakken her.
Mennesker. Vi er kompliserte. Rotete. Uperfekte. Vanskelige å elske. Vi har for lite av noe og for mye av noe. Vi er hele tiden bevisste på hvordan andre oppfatter oss. Hele tiden streber vi etter å bli bedre mennesker. Skape et bedre og bedre liv. Stresset. Åå gud det stresset. Hva hjelper det for? Vi kommer aldri i mål. Vi vil aldri klare det, vil vi? Det vi streber etter? I alt dette mentale jaget og maset om utvikling, er det ikke egentlig en fredfull, rolig og tilfredsstilt tilstand vi prøver å oppnå? Hvor ironisk da… at vi gjør det motsatte av det vi ønsker.
Noen ganger lener jeg meg tilbake og forestiller meg menneskeheten og ser på hva den driver med. Vi er som maur i en maurtue. Retningsbestemt. Vi bygger og bygger. Følger mønstre. Og jeg forstår ikke helt hva vi jobber mot. Våkner opp samme sted og går til samme sted hver dag. Men… hva er målet? Hvor ender menneskeheten opp til slutt? Hvordan ser ende-tilstanden til jorden ut? Det virker som vi drives av noe. En eller annen kraft. En kraft som skal føre oss i mål. For vi beveger oss mot noe. Det er i hvert fall sikkert. Men akkurat hva som er målet med denne intense menneskelige virksomheten på denne lille steinplaneten virvlende i evigheten? Det vet jeg ikke. Vi vier livet vårt og energien vår til et ukjent mål. Men, er det ikke egentlig en fredfull, rolig og tilfredsstilt tilstand vi prøver å oppnå? Hvor ironisk da… at vi gjør det motsatte av det vi ønsker.
Blå øyne i hvit snø. Vakker og fullkommen uten å vite det selv… Svevende. Enkel. Leken. Avslappet. Tilstede. Ren samvittighet. Alt det vi mennesker innerst inne ønsker å være tror jeg. Kanskje det er derfor vi er så glade i dem. Kjæledyrene våre tenker jeg. At det er derfor de er så opphøyde i øynene våre som de er. Fordi de representerer det livet vi selv ønsker for oss selv. Ingen bekymringer. At vi har et evig trygt hjem hvor vi blir elsket og tatt vare på helt til vi dør. Bare fordi vi er oss. 100% oss selv uten å prøve. Bare være, og bli akseptert for det av alle og enhver. At det er greit og at det er nok å bare være til. Å bare gå gjennom livet som en tilskuer av denne virkeligheten. Ingen forventinger. Ingen krav. Bare meningsløs, men mirakuløs vandring og sansing. Kanskje det er dyrene som er de smarte og menneskene som er de dumme. For er det ikke egentlig en fredfull, rolig og tilfredsstilt tilstand vi prøver å oppnå? Hvor ironisk da… at vi gjør det motsatte av det vi ønsker.
For et par dager siden hadde vi en fin samtale i sofaen. Du forklarte meg at jeg hadde vært med på å forme den personen du er i dag. Meningene du har og synet ditt på diverse ting i livet. Dette var noe jeg egentlig aldri hadde tenkt helt over – at jeg hadde den påvirkningskraften på deg. Jeg trodde jeg bare var veldig heldig som hadde fått en gutteversjon av meg selv som bror. Men det var skikkelig fint av deg å si det. Og modent. Du er bare femten år, og det er mye du skal forandre deg og finne ut av de neste årene. Men du er allerede kommet så langt. Så mye lengre enn det jeg var på 15 år. Når jeg tenker gjennom hele livet mitt var jeg kanskje dummest da jeg var 15, haha. Dumme valg går helt fint det. De bygger karakter. Vær glad for dem. De beste personene jeg kjenner er de som har gått på smell etter smell, levd et skikkelig uperfekt liv, og kommet seg ut av det med en lærdom, innsikt, forståelse og kunnskap som aldri hadde oppstått uten dumme valg.
I sofasamtalen sa jeg at du kunne komme til meg med alt. Det var du glad for å høre sa du. Et genuint, ydmykt smil. Det kler du. Jeg tror ofte gutter har vanskelig for å si hva de føler. Men det er forfriskende å se, og jeg blir stolt når du gjør det innimellom. Usedvanlig sjeldent for en tenåringsgutt. Det viser rein styrke, modenhet og selvsikkerhet. Og det vil jeg alltid at du skal ha. Du er rolig. Sånn som meg. Du sier ikke så altfor mye. Untatt når vi får køddekick og latteranfall når vi pusser tennene. Eller har en seriøs samtale om hjernekjemi, eller dumme voksne når ingen andre er hjemme. Det er de beste type menneskene, vet du det? De som ikke snakker piss hele tiden, men som snakker når det faktisk er nødvendig – eller jævlig morsomt. Jeg elsker de interne kommentarene våre under middagsbordet som ingen unntatt oss forstår bæret av. Det skal ikke mer til enn et ord og et blikk. Det vanskeligste i hele verden er å holde tilbake latteren i de øyeblikkene når det bobler over av oksytosin <3 ;))
De siste årene har du ikke bare fått meg til å le, men du har vært en perfekt lagkamerat. Vi vet så langt langt inni sjelen at vi er på samme side. Og det er så godt å ha en sånn person i livet sitt. Jeg backer deg og du backer meg. Selv når vi vet vi er drittunger, haha. Jeg føler av og til at det er oss mot verden liksom. Til og med oss mot mamma og pappa. Jeg tror søskenforholdet vårt er basert på en dyp forståelse, respekt og tillit. Jeg ville ikke byttet det ut mot noe annet. Så gratulerer så mye med 15-årsdagen, lillebror. Store lillebror på 1.90 med hodet på rette stedet og alltid en spenstig frisyre på vift.
Jeg vet 15 ikke er en veldig stor dag, men jeg bruker den som unnskyldning for å skrive dette innlegget til deg. For damn det er undervurdert å bare si rett ut hva man føler. Og dette er det jeg føler. Stolthet og takknemlighet.
Hilsen din Leandrius the dangerous, ultimate creater and destroyer of space and time, controller of existence, distorter of reality and traveller of higher dimensions. Håper du aldri slutter å kalle meg det. Du er best.
