De som følger meg på snapchat, (leandra86) vet at jeg liker friår, hehe. Men nå har det lenge vært tilnærmet ingen rutiner hos meg. Ingen disiplin. Jeg har fått ting gjort, men det er etter myyye prokrastinering. Og i lengden blir det en ganske ubehagelig, rastløs og tom måte å leve på syns jeg. Så i dag spiste jeg frokost før solen stod opp, gikk på trening og syklet en time før jeg spontant ble med på yoga. Yoga, folkens… Nå har jeg virkelig startet et nytt og bedre liv. Neida men jo faktisk. Jeg har lenge tenkt at jeg hadde hatt sinnsykt godt av å begynne med yoga eller meditasjon eller begge deler.
2017 for vestlige tenåringer er fylt. med. distraksjoner. til. alle. tider. av. døgnet. Vi overeksponeres av unødvendig, hjernecelle-drepende stimuli fra alle kanter. Det er helt jævlig hvor mange stygge, teknologiske og unaturlige synsinntrykk som treffer oss samtidig i løpet av en dag. Vi skroller på Instagram, VSCO, Facebook, hører på musikk og spiser i et rotete rom, samtidig. Alt skjer liksom på en gang. Hvor er hodet vårt da? Hva skjer i hjernen? Jeg merker det utvikles ADD hos meg liksom. Og det er ikke litt rart at det diagnoseres hos så mange i dag. Jeg har ofte veldig vanskelig for å konsentrere meg om bare én ting over et relativt kort tidsrom. Jeg er her så plutselig er jeg der. Å der var en snap. Ehm, hva var det jeg holdt på med? Åja mail. Vent, skal bare ta på musikk først. Tankene er et rot. Jeg vet nesten aldri nøyaktig hva jeg tenker.
Omgivelsene gjør oss så passive og stresset at det nærmest er en KUNST å fokusere på én ting om gangen. Jeg har for eksempel skikkelig problemer for tiden – med å lese bøker, fordi hodet mitt er så bråkete, og jeg drømmer meg vekk tre ganger på én side. Det er sikkert utrolig mange av dere som kan kjenne dere igjen i dette jeg skriver. Og det er ikke merkelig ett sted. Hjernen vår er så utrolig vant til å holde på med en haug med ting samtidig. Det døver og handikapper oss. Vi sitter aldri i ro og gjør ingenting. Vi tar oss aldri tid til å bare lukke øynene og føle og tenke. Fordi vi bokstaveligtalt er avhengig av stimuli. Alt må skje alltid hele tiden samtidig. Da slipper vi å være med oss selv. Det er super trist, og jeg må må må bli flinkere til å holde på med én og én ting om gangen. Derfor tror jeg blant annet at jeg skal fortsette på yoga. Og legge fra meg mobilen enten jeg spiser, hører på musikk, jobber på pcen, eller til og med bare ser på tv. Jeg føler jeg mister meg selv av å konstant okkupere tankene med så masse samtidig. Det er ikke en måte jeg vil leve på. Hvordan skal man da bli flink i noe? Legge merke til detaljer? Komme opp med idéer? Oppnå noe som helst?
Jeg er glad jeg er bevisst på dette problemet. Selvom det gir et kick av angst innimellom, er det likevel positivt, for da tenker jeg i hvert fall. Jeg må bare tenke videre på samme tanke istedenfor å hoppe over til neste. Det er jo i grunn utrolig behagelig å miste seg selv fullstendig i noe du konsentrer deg om. Tankene blir så klare, og alt gir mening. Vi må være mer med oss selv. Skjerme oss selv fra alle distraksjonene som gjør oss til likegyldige slaver som mekanisk beveger oss i den retningen samfunnet drar oss mot. Jeg vil heller ha kontroll over det selv. Eller hva tenker du?