MOVIES OF THE MONTH #2

Her kommer tre filmer jeg har sett i desember og en liten review av dem! Noen som har sett en av disse kanskje?
Paterson
Paterson handler om en bussjåfør som bor med sin mildt sagt interessante kjæreste. Han skriver vakre dikt, og filmen følger han en helt vanlig uke fra han våkner til han er ferdig på jobb. Vi ser små, ordinære men likevel betydningsfulle hendelser som skjer med han i hverdagen. En søt, rolig og litt annerledes film jeg likte.

Gone Girl

Jeg har faktisk ikke fått sett denne før i nå i desember, selvom den har stått på listen over filmer å se lenge. Jeg tror jeg har hørt litt for mye bra om den, så jeg hadde litt høye forventinger. Det var en fet film selvom den ikke føk helt til topps. Det psykologiske, som ble dratt langt, var underholdende, defintivt. En mystisk, psykologisk krim.

The Big Lebowski
Åh, min nye favoritt. Jeg tar meg selv i å “casually” anbefale denne til typ alle jeg kjenner etter jeg så den forleden. Den klatret opp på min topp 20 favorittfilmer noensinne før den i det hele tatt var ferdig. (Den måtte sees igjen i går) Ufattelig morsom, og innsiktsfull på en og samme tid. Den tar the law of attraction og karma til nye høyder. På en komisk og overdreven måte, men likevel så lærerik og klok, med budskap i samtlige av scenene. Jeg falt helt pladask for The Big Lebowski. Veldig my cup of tea. Takknemlig for at denne filmen er skrevet og laget, og at jeg så den på denne tiden i livet mitt.

Har dere noen gode anbefalinger til meg?

MOVIES OF THE MONTH / NOVEMBER

En av fordelene ved å gå på filmskole, er at man får mange gode filmtips! Det blir mye filmsnakk, og man nevner jo gjerne de filmene som har gjort mest inntrykk. Jeg har en liste på mobilen hvor jeg skriver ned andres anbefalinger, så lenge de høres interessant nok ut. Så i det siste har jeg faktisk sett ganske mange gode filmer, og jeg tenkte å lage et innlegg her om noen av dem. Mine favoritter jeg så i november. Kanskje det blir en ting å begynne med fremover om det skulle falle i smak. La oss starte!

My Friend Dahmer
Denne filmen nevnte en klassevenninne. Hun beskrev den som rar, men at hun likte den likevel. Og samme her. Den handler om en seriemorder som heter Jeffery Dahmer. Den er basert på en ekte historie. Vi får se Dahmer i sitt siste år på high school. Han liker å studere døde dyr og får spasmeanfall på skolen med vilje. Filmen var annerledes og realistisk. Jeg lo masse, og ble veldig glad i vennene hans, da jeg ser igjen mine egne vennene fra ungdomsskolen i dem. Befriende ekte, levende karakterer. Du får også se store deler av familielivet hans, hvor du da har muligheten til å reflektere over hvordan den mildt sagt destruktive hjemmesituasjonen har påvirket Dahmer til å bli som han ble senere. En som drepte 17 unge gutter. Se den!

Vanilla Sky
Denne får jeg sug i magen av å tenke på. Og jeg har fremdeles ambivalente følelser til denne filmen. Aldri har jeg opplevd at en film har skremt meg så mye at jeg faktisk lukket pc-skjermen av redsel under en scene. Jeg kan med hånden på hjerte si at det er den ekleste filmen jeg noensinne har sett i hele mitt liv. Verre enn typ The Human Centepide. I hvert fall for meg. Så på grunn av det, får den en plass på denne listen. For jeg vet ikke om jeg likte den eller skulle ønske jeg aldri så den. Jeg får fremdeles flashbacks av sex-scenen til Tom Cruise og Cameron Dias/Penélope Cruz. Hvis du har vært mørke, forvirrende steder mentalt, ikke se denne filmen. Den suuuuper trigger angst, haha. Ikke noe å le av men ja, bare vær advart. En så perfekt fremstilling av sinnsforvirrelse, paranoia, mental tortur, onde vrangforestillinger og hallisunasjoner visste jeg ikke det fantes teknologi til å lage i en film. Wow, nei. La oss snakke om noe hyggelig.

Wild at Heart
En regissør som ofte blir nevnt på skolen er David Lynch. En fascinerende mann jeg ikke har bemerket meg tidligere, som jeg gleder meg til å utforske fantasien til videre. Læreren viste oss Wild at Heart på skolen forleden – som forresten har flere sex-scener enn 50 Shades of Gray lærte jeg – og mer estetisk vakre sexscener for den saks skyld. Jeg kunne ikke motstå filmens lekne undertone hele veien. Svak for sånt. Handlingen finner dere ut av når dere ser den, men for at jeg skal selge filmen til dere her, så er det vel kanskje bedre å skryte over de aspektene ved filmen som gjorde at jeg falt for den. Det er mye sær humor, vold, sex, overraskelser, nytelse, død, klisjéer, og vakre, vakre bilder og scenografi. Jeg så også Mulholland Dr. og Blue Velvet av Lynch nå i november. De falt også i god jord. Veldig mange vil hevde at begge de to sistnevnte er bedre enn Wild at Heart, og jeg kan forstå hvorfor, fordi det er virkelig noe eget med dem også. Men jeg vet ikke, jeg falt for Wild at Heart jeg.

Lucky
En ganske så motsatt film fra Wild at Heart. Den handler nemlig om det stille, ensomme, vanepregede livet til en bitter, gammel mann. I filmen følger vi han gjennom dagene hans, hvor han gjør helt hverdagslige ting. Vi ser han også i sine svakeste øyeblikk emosjonelt. Jeg relaterte så ufattelig mye mer til denne filmen enn jeg forestilte meg at jeg kunne. Hvor mye har jeg og en gammel mann til felles liksom? (Bortsett fra musikksmak) Ganske mye viste det seg. Det er en sår men veldig fin og feel good film.

Call me by your Name
Ååååh, dette er selve grunnen til at jeg innså at jeg måtte lage dette innlegget. Denne filmen, dere. Er blitt en enorm favoritt… Uten tvil den vakreste kjærlighetshistorien siden Brokeback Mountain for meg. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne med den. Det er en vakker, vakker kjærlighetshistorie. Rett og slett. Jeg har ikke tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kjærligheten min for samspillet av omgivelser, karakterer og replikker i denne filmen. Men årh, det er så mye mer enn det og. Så mange uortodokse valg av øyeblikk de har valgt å filme i livet til hovedpersonen. Men samtidig også viktige for historien innser man. Nei, det var usedvanlig ekte, ubegripelig vakkert og jeg ble forbi imponert og tilfredsstilt intellektuelt og emosjonelt. Hele filmen. Til og med rulleteksten. Som jeg måtte se ferdig. Wow.

Har du sett noen gode filmer å anbefale i det siste? Eller sett noen av disse?

MIN FØRSTE KORTFILM FERDIG – 30 SECONDS TO MARS

I går hadde vi visning av fiksjonsfilm 1, som er det første prosjektet vi ble kastet ut i på filmskolen. Det har vært en bergodalbane av en opplevelse som har svingt innom både himmelsk eufori og helveteslignende aggresjon. Samarbeidssituasjoner som nesten har ført til “eureka!”-øyeblikk. Spenning og forventning over idéer og arbeid som har lagt parallelt med min kreative visjon. Men også urettferdigheter, skuffelser og hete krangler. Jeg har snakket om filmen i en god stund på bloggen nå, og etter en kaotisk post-produksjonsperiode, var filmen vår på storskjerm foran skolen i går. Min film, og de fem andre regissørene i klassen sine kortfilmer fikk etter mange uker endelig vise sitt helhetlige produkt på denne tirsdagen i november. Jeg skrev akkurat en egenevaluering over prosjektet som skal leveres, og glemmer stadig hvor jævlig glad jeg er i å skrive. Jeg er ingen professor eller forfatter, og jeg skulle gjerne ønske jeg klarte å ordlegge meg enda bedre, med et enda bredere vokabular og en bedre evne til å formulere setninger presist, korrekt men også uortodokst. Jeg lurer på om det er enda mer terapautisk å skrive da. Isåfall, jeg liker å tro at jeg er en nokså ærlig person både profesjonelt og privat. Ikke at jeg sier alt til alle, men hvis du spør meg hvordan jeg har det på en dårlig dag, svarer jeg “ikke så bra du” med et smil. Og skriftlig er det mye lettere for meg å forme ord etter tanker, følelser og nesten emosjoner. Egenevalueringen jeg skrev, så vel egentlig litt ut som bloggmateriale også. Så jeg har først tenkt til å vise dere filmen min før jeg poster mine tanker i etterpåklokskapens ånd, hvis jeg i det hele tatt tør. Jeg vil ikke la egenevalueringen min fargelegge synet deres på kortfilmen. Jeg vil at dere skal se den med forventingsløse og friske øyner. Så her har dere den, den jeg har snakket om såå lenge nå – 30 Seconds to Mars.

Husk fullskjerm og HD for en smule mer autentisk kinoopplevelse. 

Fortell meg gjerne hva dere likte/ikke likte!

JEG BLIR SMINKET

Som lovet kommer videoen av hvor jeg blir sminket! Vi preiker tull, skole, forhold og sminke. Koste meg noen timer med å finne litt sweet julemusikk fra epidemicsounds.com. En ny side jeg har begynt å laste ned cot right free musikk fra litt mindre kjente artister. Helt genialt. En klassevenninne som tipset meg om det. Epidemicsounds. Ikke sponset, men en ny kjærlighet for de som liker å redigere, legge ut på YouTube og være monitized. Så da håper jeg dere liker denne lille videoen av kvelden vår!

Husk fullskjerm og HD!

Dere finner klærne jeg bruker i videoen her.

BEHIND THE SCENES // FILMEN MIN

De siste ukene har livet sirklet rundt filmprosjektet mitt, som mange sikkert har fått med seg på Instagram! Det første prosjektet vi får på skolen, er fiksjonsfilm 1. Det fungerer slik at alle i klassen skal pitche en idé de har til en kortfilm de vil lage. På et par minutter skal vi altså “selge” idéen vår til lærerne og klassen ved å kort presentere hva vi har tenkt at filmen skal handle om. Av 30 forslag, blir 6 filmer valgt til å lages. Jeg fikk en idé til en film to dager før klassen skulle pitche, da jeg gikk hjem fra bussen og hørte på Lyin’ Eyes av Eagles. Etter nevrotiske timer med øving foran speilet, kvelte jeg prestasjonsangsten og pitchet idéen min foran klassen og lærerne – med suksess! Jeg føk i taket og har egentlig ikke kommet ned før nå en måned senere. Jeg fikk crewet mitt samme dag jeg fikk vite at kortfilmen min skal lages – foto, lys, lyd og klipp og produsent. Så var det rett i gang med utvikling av manus, noe jeg aldri har gjort før. Heldgvis er lærerne på Noroff engler, og jeg fikk masse god hjelp.

Etter flere uker med pre-produksjon, auditions, finne locations, leseprøver med skuespillere, gjennomgang av manus, øving på lysrigg, floor plans, storyboard og møter…. ble det endelig tid for den etterlengtede innspillingsuken – som var forrige uke. Vi hadde fem assistenter på teamet. Markus, som var fotoassistent eller b-foto som det kalles, var så snill og ville filme litt behind the scenes for meg. Så da har jeg kost meg i noen dager med å redigere sammen en fin liten video som viser litt hva som skjedde bak kamera i de seks innspillingsdagene vi hadde. Jeg gleder meg til å vise den til dere! For mens denne bloggen har stått tom og stille, har jeg nemlig levd ut drømmen min som regissør. Noe som har inkludert så og si ingen mat, søvn eller trening. En hjerne i konstant høygir, oppkast (lol, ja så crazy blir innspillingsuken for noen. Jeg er ikke eneste som har spydd) men også euforisk belønnende øyeblikk, tilfredsstillende samarbeid med kunnskapsrike crewmedlemmer og bånd som formes automatisk når man jobber så tett oppi hverandre i en periode. På skolen gjør lærerne oss veldig obs på murphys law. Alt som kan gå gale vi gå gale på filmsett. Teknologi kan svikte, man kan ha glemt å lade et batteri, en i crew eller cast kan bli akutt syk, the list goes on. Vi hadde litt lydproblemer på tirsdagen. Men helt til slutt fikk vi absolutt alt vi trengte. Alt alt gikk etter planen. Vi har alt vi trenger. Bare redigering igjen før musikkklassen skal lage soundtrack til filmene våre… Så ja, wow. Vi feiret med pizza og øl, og jeg våknet dagen etter i tårer av lettelse. Jeg er så stolt over meg selv og rørt over crewet og assistentenes engasjement til en historie som jeg har skrevet. Det ble skikkelig personlig, og hele prosessen har betydd mye for meg.

Håper noen syns det var litt gøy å se! Og jeg håper jeg får vist dere sluttresultatet av selve filmen min også, som ja, forresten heter 30 Seconds to Mars. Jeg har også en del bilder behind the scenes som jeg tenkte å vise i eget innlegg. Men for nå, er dette det jeg har å komme med. I skrivende stund befinner jeg meg på settet til gruppen som var assistenter på mitt prosjekt. Det er siste innspillingsdagen deres denne uken, og for meg ser det ut til at det blir en nydelig kortfilm. Jeg gleder meg sånn til å se de andre kortfilmene når de er klare!!! Ikke minst min egen. Herregud, så spent jeg er. Men jeg sier takk for meg nå, og håper noen satt pris på at jeg ga en liten lyd fra meg. Vi skrives!

TING JEG LÆRTE I VIETNAM

Da har jeg postet en liten video om et par ting jeg lærte under min første reise alene i Vietnam! Jeg er langt i fra en reiseekspert, men rett og slett en nybegynner som føler jeg har lært masse på kort tid. Og denne nye kunnskapen vil jeg gjerne lage en video om, både for min egen del så jeg har det samlet på et sted og husker det bedre. Og mest av alt for å være til hjelp for dere som har stilt meg spørsmål angående turen min de siste ukene. Jeg gir råd til alle reisende og lærer videre en ting eller to om selve landet jeg besøkte. Jeg håper den kan være med å inspirere et par av dere, eller bare lære videre noe nytt! Jeg har inkludert et par klipp fra selve turen underveis i videoen, også noen små snutter som ikke kom med i Vietnam-videoen min. Så da håper jeg den faller i smak hos dere!

Bytt gjerne til HD og se i fullskjermmodus for å få mest mulig ut av videoen! 🙂

VIDEO – VIETNAM

Her er endelig Vietnamvideoen min satt sammen til en collage av sentimentale minner. Etter min mening blir videoen bedre og bedre for hvert minutt. Jeg prøvde i hvert fall å lage en litt oppbyggende stemning i videoen, før slutten falmer ut i stillhet og fred. Jeg håper dere liker den.

Spill gjerne av i HD og fullskjermsmodus for å få mest mulig ut av den, og fortell meg gjerne hva dere syns. Take care.

VIDEO – 20 TING JEG HAR LÆRT

For rundt en uke siden fylte jeg 20 år. I den forbindelse hadde jeg veldig lyst til å lage en “20 ting jeg har lært i løpet av 20 år-video” Så den kommer her! Som vanlig snakker jeg meg litt bort, og har klippet vekk sikkert 4/5 av alt jeg sa. Men jeg håper mye av det ga mening selvom og at noen av dere kanskje kan relatere til et par lærepenger jeg har erfart! Også beklager jeg lyden fra kameraet som autofokuser i bakgrunnen. Jeg har også lært at jeg skal ta den av neste gang, haha. Håper det ikke blir altfor irriterende!