I går hadde vi visning av fiksjonsfilm 1, som er det første prosjektet vi ble kastet ut i på filmskolen. Det har vært en bergodalbane av en opplevelse som har svingt innom både himmelsk eufori og helveteslignende aggresjon. Samarbeidssituasjoner som nesten har ført til “eureka!”-øyeblikk. Spenning og forventning over idéer og arbeid som har lagt parallelt med min kreative visjon. Men også urettferdigheter, skuffelser og hete krangler. Jeg har snakket om filmen i en god stund på bloggen nå, og etter en kaotisk post-produksjonsperiode, var filmen vår på storskjerm foran skolen i går. Min film, og de fem andre regissørene i klassen sine kortfilmer fikk etter mange uker endelig vise sitt helhetlige produkt på denne tirsdagen i november. Jeg skrev akkurat en egenevaluering over prosjektet som skal leveres, og glemmer stadig hvor jævlig glad jeg er i å skrive. Jeg er ingen professor eller forfatter, og jeg skulle gjerne ønske jeg klarte å ordlegge meg enda bedre, med et enda bredere vokabular og en bedre evne til å formulere setninger presist, korrekt men også uortodokst. Jeg lurer på om det er enda mer terapautisk å skrive da. Isåfall, jeg liker å tro at jeg er en nokså ærlig person både profesjonelt og privat. Ikke at jeg sier alt til alle, men hvis du spør meg hvordan jeg har det på en dårlig dag, svarer jeg “ikke så bra du” med et smil. Og skriftlig er det mye lettere for meg å forme ord etter tanker, følelser og nesten emosjoner. Egenevalueringen jeg skrev, så vel egentlig litt ut som bloggmateriale også. Så jeg har først tenkt til å vise dere filmen min før jeg poster mine tanker i etterpåklokskapens ånd, hvis jeg i det hele tatt tør. Jeg vil ikke la egenevalueringen min fargelegge synet deres på kortfilmen. Jeg vil at dere skal se den med forventingsløse og friske øyner. Så her har dere den, den jeg har snakket om såå lenge nå – 30 Seconds to Mars.
Husk fullskjerm og HD for en smule mer autentisk kinoopplevelse.
Fortell meg gjerne hva dere likte/ikke likte!
Kjempefin film! Elsket de siste minuttene av filmen.
Sigrid: Tusen hjertelig takk <3
Det beste (etter min mening) er at det holder seg til sjangeren sin, nemlig kortfilm. Det høres kanskje ikke ut som en så stort kompliment, men etter min mening er det den beste komplimenten man kan gi på en kortfilm. Ser alt for mange kortfilmer som er unødvendig lange fordi helt unødvendige scener er tatt med, noe som ødelegger hele poenget med at det er en kortfilm, men her har hvert eneste øyeblikk, hver eneste vinkel, hvert eneste ord en betydning for historien, så kudos for det! Lykke til videre med studier 🙂
A: Tusen takk. Betyr utrolig mye å lese det 😀
Vakkert!!
Amalie: Tusen takk <3
Veldig flott film, elsket atmosfæren. Litt vond for meg å se da jeg har vært i et lignende forhold selv, men flott slutt. Endte heldigvis godt med meg også.
Anonym: Tusen takk. Det betyr mye at du sier. Vleidg glad det endte godt med deg <3
Hei, vil gjerne se filmen din. Men får den ikke opp? Har du fjernet den? 🙂
Nei, det er noe problemer med blogg.no for tiden, men hvis du søker opp “30 secondo to mars kortfilm Leandra” på YouTube så skal du finne den 🙂
Okei, tusen takk. Gleder meg til å se den. Vet at du har jobbet utrolig mye med den. Du er så flink å dedikert!
Åh tusen hjertelig takk for det <3 Veldig koselig å lese