Glossybox overgår seg selv hver måned, og det begynner å bli problematisk hvor mange esker jeg bestemmer meg for å ta vare på, haha. Jeg er egentlig så langt i fra du kommer en samler. Jeg kvitter meg måndtlig med klær og sminke jeg vet jeg ikke bruker lengre. Det gir meg orden og renhet både i omgivelser. Men akkurat disse små surprise-boksene tar seg så bra ut i den ene hyllen min, og fungerer for oppbevaring av forskjellig stash. Så da blir det til at de samles på likevel.
Nå drar jeg en tur på hytten med familien. Tradisjon hver påske, og alltid like koselig! Er så mye jeg skal blogge om, men påsken blir liksom automatisk dedikert til mine nærmeste, så det får vente til neste uke. Håper alle har en nydelig langfredag!
Det er bittersøtt å være tilbake. En blanding av så mange forskjellige følelser. Jeg er sliten og det er trygt å være hjemme. Samtidig føler jeg ikke at jeg ble ordentlig ferdig. Som om jeg har uoppgjorte saker i Vietnam, eller i verden generelt. Dere aner ikke hvor mange ganger jeg snakket med backpackere og ble grønn av misunnelse da de enten hadde reist i flere måneder, eller skulle det. De hadde vært i både Kambodsja og Laos, og snakket andre byer i Vietnam opp i skyene. De reiste i gjenger de hadde møtt underveis, og hadde ingen planer om en returbillett til hjemlandet sitt i nærmeste fremtid. Jeg var jo sikkelig pyse jeg egentlig. En amatør. Første tur alene, og jeg ville ha litt trygge rammer. Jeg bestilte tur-retur billett og opphold alle stedene jeg skulle være. Men spontaniteten jeg opplevde underveis, gjorde meg sulten på enda mer spontanitet. På mine to uker fikk jeg jo virkelig opplevd litt av hvert. Jeg fikk både ferie, backpacking eventyr, fester, store folkemengder og en landsbygd og jungel langt borte fra sivilisasjonen. Jeg ble oppriktig trist av tanken på å dra hjem når jeg satt med mine nye venner på stranden i solnedgangen og snakket om alt og ingenting. At det går an å knytte så sterke bånd på så kort tid, gir meg en helt ny forståelse av alle tårene på Paradise Hotel under parsermoniene, haha. Shit, nei det blir definitivt ikke min siste reise. Akkurat nå skal jeg nyte påsken, nyte det vakre været i den vakre byen min og være med alle mine elskede så mye jeg kan. Så får vi se hva fremtiden bringer. Tusen takk Vietnam, og alle smilene jeg møtte på veien.
Jeg tenker som sagt og lage en liten video hvor jeg svarer på alle spørsmålene dere hadde angående turen min. Jeg har fått en del allerede, men om det er noe mer dere lurer på, er det bare å spørre i vei!
Jeg har aldri følt meg så umiddelbart hjemme på et helt nytt sted. Som om en høyere makt har designet dette paradiset for meg. En nådeløs makt som gir det til meg bare for å ta det bort fra meg igjen når jeg drar. Midt i ingenting i Vietnam, ligger en skjult diamant. Ikke spør meg hvordan jeg kom over dette stedet. Jeg sa til meg selv at jeg ikke måtte ha for høye forventinger, fordi bilder lyger. Men i dette tilfellet var det motsatt. Som en ny venn sa her nede “the pictures didn’t do its justice.” Og det er virkelig sant. Disse bildene jeg skal poste kan ikke engang beskrive en brøkdel av atmosfæren som har blomstret her. Bølgeløst hav på privat strand, volleyball i solstek, morgenyoga i morgenluften, jungeltur i behagelig overdøvende naturlyder, dusjing i en foss, hjemmelaget vegetarmat.
Jeg blir dypt trist av tanken på å forlate Vietnam. Men nå skal jeg bare nyte hvert minutt. Hvert smil, hver utsikt. Nye venner, smilende ansikt. Nye språk. Jeg har aldri møtt så mange like meg selv på ett og samme sted. Drømmere og deltidsfilosofer. Samme fremtidsplaner, samme favorittfilm til og med. Også den regelmessige pekingen mot havet eller de frodige fjellene for å minne hverandre på, at dette er livet. Her og nå. Vi ser hverandre kanskje aldri igjen, men vi gir hverandre en dytt i ryggen videre. Oppmuntring og gode ord. Som jeg har hørt så mange enslige reisende si, siden jeg ankom: “you’re never alone”
Jeg stod opp før solen i dag og vandret stille rundt på området med kameraet i hånden.
Sykling er en av de tingene jeg gjør et sted mellom sjeldent og aldri. Men når jeg først gjør det, skjønner jeg ikke hvorfor jeg ikke gjør det oftere? Så kommer jeg på at enda så mye som jeg elsker hjembyen min, så har det seg slik at værforholdene i Bergen SUGER. Så da temperaturen ligger på alt mellom 20 og 30 grader her i Vietnam, benyttet jeg sjansen til å leie meg en sykkel. Stikkord: befriende. Den milde vinden på kroppen, alle synsinntrykkene som flyr forbi i perfekt tempo. Å bare sykle rundt uten mål og mening, havne opp på en svær åker, møte noen lykkelige løshunder og spise på en gyllen perle av en restaurant langs en gammel landevei.
Det er merkelig hvordan alle følelsene forsterkes når jeg er her. Alt føles mye klarere og tydeligere. Nesten litt for mye innimellom. Veldig nesten. Både vonde og gode følelser. Ikke bare litt heller. Jeg har vært så redd for min egen psyke her at jeg har følt meg helt håpløs og ødelagt, og jeg har nytt et vedvarende øyeblikk så mye at eg smiler som en idiot med øynene lukket. Jeg har filmet litt på alle stedene jeg har vært og gleder meg til å sette sammen en video fra denne turen til dere. Jeg tror det skal klare å gjengi noen prosentdeler av den stemningen jeg føler i meg på disse vakre og mindre vakre stedene.
Og fysøren som jeg ser frem til å vise dere dette siste stedet jeg skal være. Kunne skrevet forbanna poesi om det nå, eller et eventyr, men det får vente litt til! Nå er det natt her, så vi snakkes i morgen!
Spontanitet ender ofte i de beste opplevelsene. Vilde og jeg syklet oss langt bort i en sandete landsbygd. Vietnamesiske gressplener bønder og til venstre og et par rustne hus uten noe særlig til vegger i inggsangspartiet til høyre. Vi stoppet opp ved en liten, men overraskende vakker, vegetariansk restaurant vi bestemte oss for å sjekke ut. Et ganske folketomt sted, men for en perle vi fant. Am Vegetarian. Vi ble gående rundt i de vakre omgivelsene og stirre i taket, på de dekorerte veggene, en liten bekk, pittesmå kattunger som løp rundt omkring. Og munken! Det satt en vakker munk for seg selv, og jeg klarte ikke å la være å stirre og lure på hva som skjer oppi hodet hans. Hvor mye mer ro og fred som preget sinnstemningen hans i forhold til hos meg, hvilken andre typer kunnskap han har enn meg. Levemåten hans. Mediterer han? Har han oppnådd bliss? Er han fornøyd med tilværelsen? Har han liksom funnet mer ut av det? Mer enn det jeg har? Det tror jeg ganske sikkert. Og ja – så var det maten. Noe lekrere, mer rykende ferskt og sunt har jeg faktisk ikke spist her nede så langt. Jeg blir sulten bare jeg tenker på det smakfulle måltidet. Jeg bestilte ferske vårruller og en hot pot i thai style. Bare se!
Dette er kanskje et av mine nye favorittbilder som jeg har knipset noensinne.
Man legger de grønne bladene og lar dem smelte i hotpoten. Så tar man glassnudlene i skålen, og heller hot poten oppi nudlene. Vilde bestilte bruschetta og en heeelt nydelig gresskarsuppe. Jeg er på utkikk etter gresskarsuppe i Vietnam fra nå av, men tviler på at den blir like god som den vi smakte på Am Vegeterian.
Bakgrunnsmusikken var virkelig så fredfull og dro hele stemningen i land her. Jeg vil tilbake, men det samme tenkte jeg på den forrige fine restauranten jeg var på for noen dager siden. Og nysgjerrigheten min er uansett for stor til å spise samme stedet to ganger på denne turen. Oppdage, utforske, oppleve.
Jeg fikk lyst til å bli veganer igjen, meditere, leve en stund i sølibat og legge bort alle mine materialistiske goder bare av å være her inne. Jeg syns det var flaut å ta bilder av maten min når munken sitter i lotusstilling og fredfull kontrast til meg noen meter bortenfor. Hva tenker han om sånne som meg? Syns han syns på meg, eller lar han meg flyte forbi som et hvilket som helst naturfenomen?
Disse bildene ble tatt på Cua Dai Beach i Hoi An. Jeg prøvde å finne ut av hva som var den minst befolkede stranden, og fikk dette som svar. Dagen etter sjekket jeg ut den mest populære stranden, og tror ikke jeg klarte å ligge i mer enn en time før jeg ble lei. Men på Cua Dai Beach fant jeg virkelig roen, og returnerte til den senere igjen. Ren vakker, hvit sand fra palmene og langt ut i sjøen. Temperaturen i havet i Hoi An var ganske mye kaldere enn i Nha Trang faktisk, men jeg syns det var sinnsykt forfriskende. Trivdes utrolig godt på denne stille, vakre perlen.
Nå har jeg forlatt Hoi An, (en ekstremt koselig by!) og befinner meg for øyeblikket i hovedstaden, Hanoi! Her skal jeg bare være i to dager før jeg skal reise videre til siste stedet (som jeg gleder meg til mest) I dag har jeg bare vandret rundt og sjekket ut storbyen, som for det meste var like skitten, befolket og lite attraktiv som jeg forventet. Det mest spesielle var vel den store dammen med den røde broen over, og et lite kjøpesenter med noen fast food-kjeder som gjorde at du følte du var i et vestlig land igjen. Der ble Dunkin’ Donuts testet ut for første gang på flere år. Jeg smakte vel donutsene deres sist gang i Berlin i 2013, men jeg må ærlig si at McDonalds og Meny sine donuts er 30 ganger bedre. Så selvom Dunkin’ sine ser fine ut, skulle de gjerne hatt mer smak egentlig. Men nå skulle ikke dette innlegget være en review av donuts, men rett og slett en liten oppdatering på Vietnamturen min. Morgendagen er fullspekket med vietnamesisk natur og turisme, så det gleder jeg meg til! Vi sees!
Disse valpenes instinktive lekne natur har noe å lære oss om å ikke ta livet for seriøst. For det hele er virkelig en stor kosmisk vits. At vi er her liksom? Universet er til å le av, når alt kommer til alt. Det er et spill, en lek, et uløselig puslespill. Fullstendig unødvendig. Men det er gøy å prøve seg da. På gøy. Når vi først er gitt sjansen. Likevel må vi ikke miste oss selv i seriøsiteten, eller prøve for hardt å finne ut av ting. Det tar oss bare lengre bort fra sannheten. Om hundre år, to år, neste uke spiller ikke dette noen rolle. Og i landet, byen, huset ved siden av oss, spiller det heller ingen rolle. Det er lett å ta følelsene og tankene våre for seriøst, å fordype oss i dem, tenke at noe er veldig, veldig dumt. Men hvorfor? Og hvorfor sette negative merkelapper på oss selv om at vi er sånn og sånn. Og låse oss fast i tankesett, bare for å føle at vi har en identitet. Fuck det. Vi er bare flytende skaperverk like mye som alt annet, selvom egoet vårt lokker oss bort fra det faktum. Senk skuldrene, se på disse lekende valpene, søk opp en morsom video på YouTube, ert noen, le av hvor latterlig alvorlig vi kan ta noe som objektivt sett ikke spiller en rolle – for alt og ingenting.
Nå har jeg jammen meg fått norsk besøk her på hotellet i Hoi An! En venninne av meg, Vilde var nemlig enda mer spontan enn meg og bestilte tur ned hit bare et par dager før jeg selv reiste. Så nå skal vi reise deler av turen sammen! Vi har allerede kjøpt matchende kimonos og spist mat av en annen verden her nede. Vi har vært så heldig. I hvert fall på matfronten. Ikke på alle ting dessverre, haha… Dere skjønner vi måtte få ut resept på malariatabletter før vi dro ned hit, og Vilde har prestert å en bivirkning som er mulig å få, men ikke veldig mange opplever. Økt hudsensitivitat ovenfor sollys! Jess! Ikke så veldig greit å bli syresolbrent første dag man er i et solfylt land. Jeg overlever med et par kløende myggstikk foreløpig. Jeg sier jeg er fornøyd på ferie så lenge jeg ikke får mageproblemer, hihi, for det har det nemlig vært mareritttilstander med før, haha. Har litt sensitiv mage ovenfor det meste egentlig. Om jeg er stresset, da gir magen beskjed klart og tydelig. Så no thanks til isbiter i drikken og styrer instinktivt unna sjømat. (som tok knekken på meg forrige gang) Å miste mobilen når man reiser alene syns jeg også virker som et lite mareritt, eller hva? :)))
Hva er det værste som har skjedd med dere på ferie før? Haha, skjønner ikke hvorfor jeg spør og vil skremme meg selv, men hadde vært morsomt å høre noen historier!
Før jeg dro hjemmefra, fikk jeg den månedlige boksen min fra Look Fantastic, og her har dere altså innholdet av mars-boksen! Den hvite- og sølvflasken har jeg med meg i håndbagasjen hit, for jeg syns den var så god og nesten som flytende silke i konsistensen. Veldig behagelig duft også, så har brukt den mye etter dusj her nede i tillegg. Very happy. Ellers var det gøy å få en sminkeslik kost, (ikke helt sikker på hva de kalles) som har fått så mye hype i det siste. Fikk ikke prøvd den ut før jeg dro, men er spent på om jeg liker den bedre enn den gode gamle spoungen min. Resten av produktene gledes også til å prøve når jeg kommer hjem igjen til Norge!
Mars-boksen er dessverre utsolgt, men dere kan forhåndsbestille april-boksen her ♥
I gårkveld så jeg for første gang Hoi An Ancient Town om natten. Det var jo enda mer lys der enn om dagen. Lanterner som henger over gatene og i husene langs elven. Ikke rart de sier dette er en av de mest romantiske byene i Asia. Jeg spiste middag med fire venninner på en restaurant som heter Morning Glory. Og det er litt morsomt, for da jeg bestilte denne turen, ante jeg ikke at noen av dem var her. For to av dem, var det siste kvelden her. Men det var utrolig koselig å tilbringe to kvelder med noen kjente ansikt i Vietnam. I forgårs ble det plutselig fest og danseklubb til langt forbi leggetiden min – som egentlig er aldri her nede. Døgnet to netter og sovet av og på et par timer resten av nettene, så soving er virkelig min verste egenskap. Det er slitsomt, i tillegg når det er så utfordrende å reise alene i det hele tatt. Virkelig en bergodalbanetur dette her. Men jeg har jo sagt selv at jeg liker bergodalbaner, så nå får jeg spise ordene mine, hoho. Apropos spising, jeg tenkte å vise dere noen bilder fra gårsdagens middag her! Enjoy.
Har forelsket meg i vietnamesiske vårruller!
Denne retten heter banana flower salad og var også helt sinnsykt god.
