Det er bittersøtt å være tilbake. En blanding av så mange forskjellige følelser. Jeg er sliten og det er trygt å være hjemme. Samtidig føler jeg ikke at jeg ble ordentlig ferdig. Som om jeg har uoppgjorte saker i Vietnam, eller i verden generelt. Dere aner ikke hvor mange ganger jeg snakket med backpackere og ble grønn av misunnelse da de enten hadde reist i flere måneder, eller skulle det. De hadde vært i både Kambodsja og Laos, og snakket andre byer i Vietnam opp i skyene. De reiste i gjenger de hadde møtt underveis, og hadde ingen planer om en returbillett til hjemlandet sitt i nærmeste fremtid. Jeg var jo sikkelig pyse jeg egentlig. En amatør. Første tur alene, og jeg ville ha litt trygge rammer. Jeg bestilte tur-retur billett og opphold alle stedene jeg skulle være. Men spontaniteten jeg opplevde underveis, gjorde meg sulten på enda mer spontanitet. På mine to uker fikk jeg jo virkelig opplevd litt av hvert. Jeg fikk både ferie, backpacking eventyr, fester, store folkemengder og en landsbygd og jungel langt borte fra sivilisasjonen. Jeg ble oppriktig trist av tanken på å dra hjem når jeg satt med mine nye venner på stranden i solnedgangen og snakket om alt og ingenting. At det går an å knytte så sterke bånd på så kort tid, gir meg en helt ny forståelse av alle tårene på Paradise Hotel under parsermoniene, haha. Shit, nei det blir definitivt ikke min siste reise. Akkurat nå skal jeg nyte påsken, nyte det vakre været i den vakre byen min og være med alle mine elskede så mye jeg kan. Så får vi se hva fremtiden bringer. Tusen takk Vietnam, og alle smilene jeg møtte på veien.

Jeg tenker som sagt og lage en liten video hvor jeg svarer på alle spørsmålene dere hadde angående turen min. Jeg har fått en del allerede, men om det er noe mer dere lurer på, er det bare å spørre i vei!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse