Denne elektriske sykkelen/løpahjulet/scooteren (jeg aner ikke hva jeg skal kalle det), oppsummerer Spaniaturens morsomheter. Om dere får sjansen en gang anbefaler jeg faktisk at dere leier en sånn! Aaron har leid en sånn to år på rad i Spania, og jeg tror ikke jeg prøvde den i hele fjor, men i år la jeg stoltheten min på hyllen og satt meg på det latterlige stykket mekanikk. For det første, wow, det var gøy, selvom det er vondt å innrømme…. Og for ikke å snakke om – usedvaaanlig praktisk??? Vi brukte 15min å gå til treningssenteret om morgenen, men når Aaron og jeg fløy ned på denne brukte vi sikkert under halvparten av tiden. Et behagelig, bedagelig og nydelig fremkomstmiddel, haha. Tror merket eller kjeden vi leide av het E-Monkey. Dagens uvanlige anbefaling på Leaduvet. Ha en super mandag, babes.
Det er ingen sted i verden jeg heller vil være enn på Askøy på hytten om sommeren når solen skinner. Det stedet setter ingen restriksjoner for friheten min eller forstyrrelser for mitt velvære. To hytter, gjemt inne blandt busker og ujevnt terreng, nede ved en brygge gjemt bak blåbærbusker og grønne trær som lager dansende skygger på solbrun kropp som klatrer fra havkanten opp til terassen for å tørke i en lenestol. Tre forskjellige typer potetsalat til grillmaten, mygg som forstyrrer konsentrasjonen under familiequizen. Kaffe fra en gammel moccamaster som gir deg energi til en ekstra time med en bok om Alexander den store på sengekanten. Stemmen til Jan Eggum i bakgrunnen mens kveldens gåsehud blir bløte av badestampens varme damp. Sukrede jordbær med mer sukker på. En langhåret hvit schæfer som håper på fallende matsmuler under bordet. En fot i en maurtue for å rekke de største blåbærene.
Jeg har slitt utrolig mye med tørr hud tidligere, og jeg har aldri sett et menneske med tørrere legger eller hender enn meg selv. Det så virkelig ut som en snødekket, oppsprukket asfalt. Skulle nesten vist bilde, men det har jeg dessverre ikke. I det siste tho, har jeg hatt den mykeste babyhuden, og jeg klarer seriøst ikke å slutte å stryke meg selv på leggene eller lårene eller rumpen (hoho) Jeg kjøpte nylig en skrubb fra et av favorittmerkene mine, Rituals og jeg husker Solfrid kommenterte i Spania at det så ut som hele meg var airbrushet fordi huden min er så glatt, myk og glødende for tiden. Det føles helt fantastisk for selvfølelsen, og denne skrubben fra Rituals er absolutt å anbefale! Ikke sponset, bare høyt elsket.
Jeg må for øvrig skryte av hele merket generelt, da jeg merker at produktene deres aldri tørker ut huden min og i tillegg lukter fantastisk friskt, mildt og godt. Jeg oppdaget merket da jeg fikk den ene shower gelen deres i en Glossybox i fjor på denne tiden. Både jeg og søsteren min forelsket oss helt, og hun endte opp med å kjøpe to av dem på tax-free-en på vei hjem fra ferie. Jeg kjøpte meg nylig en ny shower gel i en annen duft da jeg oppdaget at Rituals hadde egen butikk på Sartor Senter. Jeg får ikke nok av den i dusjen! Konsistensen er helt magisk; den kommer ut som en gel men blir en myk og luftig skum på huden.
Nå etter jeg har begynt å bruke skrubben og shower gelen deres, har jeg så og si ikke behov for å smøre meg inn med noe olje eller krem på huden når jeg kommer ut av dusjen. Det er ufattelig uvant og drittgøy. Det er akkurat som om produktene ligger igjen som et lag silkelag på huden etter dusjen og igjen, jeg gløder som aldri før! Det kan også ha noe med varmen og solen å gjøre, noe jeg såårt har behov for hvis huden min skal trives. Mitt tidligere flassete ansikt er nå balansert, og er verken oljete eller tør. En skikkelig god hudperiode med andre ord, noe som gjør at jeg føler meg enda bedre uten sminke enn med. Veldig lettvint og behagelig!
Så det var dagens anbefaling til dere! Noen som har prøvd produktene deres?
Livet hjemme er så lok. Jeg har ingen forpliktelser, så dagene består av trening, venner, prating og tull. Innser at jeg ikke har ferie, men friår, og at jeg likevel er i feriemodus. Setter skikkelig pris på å ikke ha de forpliktelsene som jobb eller skole medbringer. Å ha et bestemt sted å være til en bestemt tid kan være så begrensende og irriterende, men de rutinene kommer nok tilbake til meg en gang. Og da blir det forhåpentligvis litt deilig å ha struktur og rutiner antar jeg. Men akkurat nå, nå nyter jeg denne tiden, hvor jeg bare svever og gjør akkurat som jeg vil. Planter solsikker, drar på IKEA, rydder i klesskapet, leser en bok om Alexander den store, lærer meg sanger på gitar, ser en dokumentar og sykler til svetten drypper. I morgen drar jeg på hytten med familien på pappa sin side og gleder meg gal til å plukke blåbær. Hva gjør dere for tiden?
Det har alltid fascinert meg – de menneskene som er hakket smartere enn folk flest, og hvordan de alltid har en liten skrue løs. De er ikke som oss andre. De forstår liksom litt mer. Litt fjerne for oss. Oppfører seg ikke helt som oss andre. De klarer det ikke. Fordi det er bare for sykt, alt dette her rundt oss, til å tillate seg selv å fundere over simple hverdagslige ting. Fordi det er mer attraktivt å fundere over naturen, eller menneskers forvrengning av den enn. Et kamera, et tv, noe så simpelt som en bilnøkkel som kan åpne bildøren med en knapp. Det er ren og skjær magi for meg. Hvordan er det mulig å finne ut av hvordan man lager sånne ting? Ting vi tar for gitt, som jeg ikke hadde hatt sjans i havet til å tenke ut eller sette sammen selv. Jeg befinner meg i en verden av ting jeg ikke vet hva er eller hvordan det funker. Jeg bare er her og bruker det. Bruker alt som har blitt gitt til meg, uten å stoppe opp å spørre. For det hadde vært for rart og tatt for lang tid. Er det ikke det de kaller en brikke i et spill? Bedøvet av overveldelse og blindet av aksept.
Topp fra RomweHER
Shorts fra Junkyard HER
Sobriller fra New Yorker
Ingeniører, forskere, oppfinnere, vitenskapsmenn, kunstnere, filosofer. Vi kan utdanne oss til alt dette i dag. Men tenk de første. Tenk de som ble disse yrkene uten å vite at det var en greie å bli. Uten at det var et yrke eller en tittel. De bare var det. Intelligens på et annet nivå enn akademisk intelligens i dag, ikke sant? Ren interesse og engasjement. Ikke pengejag. Forsking og studering på egenhånd, undring og samarbeid. De fant en utfordring de ville løse i naturen, og viet livet sitt til å gjøre det. Det er en ting som irriterer meg med dagens samfunn. Spesialisering. Fremmedgjøring. Små ensformige jobber, en del av et stort prosjekt hvor vi aldri engang får se hele prosessen vi er en del av. Opplæring til ditt og datt. Sånn er det. Gjør sånn og sånn. Her er lønnen din. Jeg tror det gjør oss dum. Begrenser oss.
Det er så lett for å bli et submenneske. Å falle inn i et sånt mønster, akseptere ting som de er, istedenfor å gå og være nysgjerrig og oppdage verden selv. Å undre på ting, å finne ut av ting. Så og si alt du kan finne på å lure på, står på i en bok eller på nettet i dag. Internett og tilgjengelighet på all informasjon, opplæring i hva som helst – ja det er fantastisk, og gir oss så mye frihet som aldri før og jeg elsker det. Men samtidig klarer jeg ikke å se andre siden også. Hvor fantastisk det hadde vært å leve i en tid hvor man var nødt til å dra på et livslangt eventyr for å finne ut av det du ønsket mest å finne ut av i hele verden? Samtidig er det jo dette vi har jobbet mot… Jeg bare føler vi mister oss selv litt i alt sammen. Vi kan noe om alt, ikke alt om noe.
Så det er få av de menneskene i dag. De som ikke bare vimser rundt i hverdagen og gjør ting folk gjør… Det som er så lett. Nei, de stille menneskene som har tenkt over litt ting. De som er blitt så ydmyk, men nesten riv ruskende gal inni hodet sitt på en måte vi ikke kan forstå – av det rundt oss. Ett eller annet i den overveldende eksistensen. Jeg liker de menneskene. De som ser verden på en annen måte. Jeg liker når de uttrykker seg. Hvor er de nå?
Haha, okei jeg skal prøve å oppsummere hva som skjedde i går uten å bruke for mye tekst. La oss bare si at hjemturen ikke ble slik vi tenkte. Dagen startet med litt soling og rydding av leiligheten før Solfrid, pappa, Aaron og jeg tok farvel med Cami de la Cantera 99. Bussen som skulle hente oss og ta oss til flyplassen var forsinket, og det er jo ok, men da vi kom til flyplassen var flyet også forsinket. 5 timer. Well okay, vi dro inn ti Alicante og spiste og chillet. Jeg hadde ikke noe imot et forsinket fly selvom det betydde at vi kom hjem midt på natten, men andre som hadde viktige ting å gjøre dagen etter, var ikke like glad selvfølgelig. Så fikk vi beskjed av norwegian at det var ikke alle som kom med på flyet. 55 måtte eksluderes?? Så etter et par timer med venting på flyplassen, fikk vi beskjed om at alt var ordnet. Sååå stilte vi oss i boardingen, og biletten vår ble avslått og vi måtte gå ut av boardingen og vente på videre beskjed. Folk stresset, men jeg var optimistisk egentlig. Slike ting ordner seg alltid, men nå hadde ikke jeg noen ting som hastet. Vi fikk til slutt komme inn på flyet og fly hjem typ 6 timer forsinket, og mye kaos og frem og tilbake, pluss alle kom med på flyet og det var til og med ledige plasser. Alt gikk jo fint, men med tanke på at de også klarte å rote vekk kofferten min på vei til Spania, tror jeg at det blir SAS og ikke Norwegian neste gang. Sorry to say.
Kan ikke fatte hva de rotet med, men halv tre var vi i hvert fall trygt hjemme. Organiseringsfreak som jeg er, begynte jeg å dusje, føne håret, smøre meg inn, pakke ut, sortere rene og skitne klær og rydde hele rommet og alt før jeg var i seng i nytt sengetøy kl. 05.00. Ting skal være ordentlig når en kommer hjem fra ferie da vettu. Da skal jeg ha verdens beste natt med søvn helst. Som nevnt tidligere, sover jeg sååå dårlig andre steder og med andre mennesker. Så etter en uke med drittsøvn, var det magisk å komme hjem i egen seng. Det må jeg si.
Fine romkameratene mine <3 Nå er Solfrid hjemme og det er bare meg og gutta igjen. Lurer på hvor kraftig six-pack jeg hadde fått bare av latterkuler hvis Solfrid hadde flyttet inn med oss. Solfrid, Aaron og jeg er som sagt, og som noen sikkert har sett på snapchat, (Leandra86) den jævligste trioen som ikke klarer å slutte å kødde oss, og ler til vi får magesår og jeg seriøst blir redd for å få stryke med av null oksygen til hjernen.
Her står vi klar til å reise hjem, uvitende om at reisen ble et par timer lengre enn forventet
Un taxi a Cami de la Cantera por favor
Jaa, så det var altså sydenturen for denne gang! Jeg har fremdeles et par fine sydenbilder jeg vil dele med dere, så de kommer vel etter hvert. Vi fikk i hvert fall 300kr gavekort på mat på flyplassen i går av Norwegian, så la oss si det slik at det ikke ble havregryn til frokost i dag. Sandwich, kake og youghurt har nå gitt meg masse energi til en aldri så liten treningsøkt, så da preikes vi senere, dere!
Det sies at alt et menneske opplever ligger seg i underbevisstheten, men at vi ikke kan huske alt. I rundt 2-3års alderen begynner selve minnet å utvikle seg og man kan skape sine første minner. Her er noen av mine aller tidligste minner i livet.
– Jeg lå på brystet til pappa og drakk melk av en tåteflaske. Han måtte gå, sikkert på jobb eller noe, og jeg måtte holde flasken min selv. Det var første gang jeg holdt tåteflasken min selv, og jeg husker en liten mix av forvirret og skuffet.
– Jeg satt på gulvet hjemme hos mormor rett nedenfor TV-en. En nyhetssending stod på, og et fly krasjet inn i en skyskraper. 9/11.
– Jeg satt i en barnevogn på ferie i Colombia. Jeg hadde et basseng til venstre og vi stod i kø til en kiosk. Plutselig begynner det å pøse ned med regn. Like plutselig er regnet borte. Det er det eneste minnet jeg har fra Colombia. Jeg tror bare blandingen av solen, heten blandet med masse regn som varte i typ 10 sekunder virkelig fascinerte meg.
– Jeg var på hytten med familien på pappa sin side. Så var meg og fetteren min, som er like gammel som meg, i hagen. Vi skulle ha tak i bestemor så vi ropte annenhver gang. Han ropte “bestemor” og jeg ropte “farmor.” Jeg så på han et par sekunder, så begynte jeg også å rope på “bestemor”. Fra den dagen av het bestemor “bestemor”, og ikke farmor.
– Jeg skulle sove hjemmefra for første gang – hos Solfrid, min beste venn. Jeg gren og ville hjem fordi jeg ikke fant kaninbamsen min Pernille. Så fant jeg henne, og sovnet heldgivis. Dette skjedde også hos andre venner, og jeg fikk så mye hjemlengsel av og til at jeg måtte bli hentet av mamma eller pappa.
– Jeg hadde mitt første mareritt og drøm jeg husker noensinne. Mamma, pappa, Rebecca og nyfødte Aaron som lå i barnevogn var på vei til cirkus. Så kommer det tre sinnsvakt svære spøkelser og løfter mamma, pappa og søss opp. Det var py.
Topp fra Romwe HER (sponset)
Shorts fra en butikk i utlandet
Klokke fra Daniel Wellington
Solbriller fra New Yorker
Sko fra Mango
I dag er siste dagen vår i Spania, og i den anledning bestemte Solfrid og jeg oss for å få litt mer blekk på kroppen for en billig penge. Jeg har lenge visst noenlunde hva jeg skulle ha, og tenkt at det er nødt til å bli en solsikke. Jeg har alltid likt solsikker bedre enn alle andre blomster, av flere forskjellige grunner. For det første syns jeg det er den vakreste blomsten som er. Den ser liksom så snill ut? Haha, så varm og god liksom. Også er jo det en solsikke, og det fins ingenting jeg forguder mer enn solen selv. Solen er guden min. I tillegg er jeg jo, som mange kanskje har lagt merke til, en enorm beundrer av Vincent Van Gogh, og solsikker minner meg da naturligvis også litt om han. Å se en solsikkeåker er definitivt på bucket-listen min. Jeg bare har et særegent forhold til de blomstene, så da måtte det bli en sånn. Jeg har jo til og med plantet mine egne hjemme. Jeg fant en fin tegning av en solsikke på nett og lot tatoveringsartisten tegne stilken til meg slik jeg ville ha den. Jeg ble veldig fornøyd, og Solfrid ble også fornøyd med sin blomst. Jeg syns også den var helt nydelig, men jeg er naturligvis utrolig glad i min egen! Den kom på 600kr.
Solfrid gjorde god research og fant en trygg og godt omtalt tattoveringssjappe her i Albir. Meget koselige mennesker der, og han som tatoverte oss, hadde tatovert i 47 år(!!!) I tillegg var de en international award winning salong, så vi var mildt sagt i trygge hender. Det var vondt, men ikke like gale som den jeg har på ribbeina. Det var over på et blunk. Tiden går merkelig nok utrolig fort når du blir tatovert. 15min føles som 5.
Se så fin den ble!
Forelsket <3 Nå har den ikke grodd skikkelig eller noe, den blir alltid finere etterhvert. But still, forelsket.
Om dere noengang ferierer Albir/Benidorm-området, vil jeg anbefale dere å ta en tur innom Altea. Det er en supersøt liten landsby som er skikkelig sånn spansk og koselig. Mange små butikker å titte inn i, mange fine kaféer og ordentlig fine steder å spise. Kan ikke huske navnet på restauranten vi spiste på, men menyen hadde bare et par kjøtt- og fiskeretter som kom med grønnsaker og fløtegratinerte poteter. Måltidet var nydelig, ølen var fantastisk, vinen var ok, (jeg foretrekker italiensk) men stemningen var vidunderlig.
Om bare to dager er vi hjemme i Norge igjen… I morgen, altså siste dagen skal tilbringes som alle de andre; på stranden. Herregud så fantastisk det er å ligge der. I en behagelig bris, lyden av bølgene, så The Beach Boys på ørene, lunsj langs strandpromenaden, den milde ettermiddagssolen på kroppen halvveis i drømmeland på solstolen. Endelig en hel ferie hvor jeg kan sole meg toppløs, bade toppløs og vandre rundt uten bikinitopp og bare drite i det. Det er sånn som er flaut når du er litt yngre?? Det syntes i hvertfall jeg. Men nå er jeg blitt så gammel og careless at jeg ikke kunne brydd meg mindre, og det er så fantastisk lettvindt. I tillegg slipper man det jææævlige puppeskille. Gud det er forferdelig. Endelig brune tits. Wiho.
I morgen skal Solfrid og jeg gjøre noe spennende vi gleder oss til! Kan dere gjette hva?? Følg Leandra86 på snapchat for å se ;))
Pigmentene jobber på høyspreng nede på stranden i Albir de siste dagene. Kun én uke i syden skal brukes for det det er verdt. Disse bildene er fra dag 2 med soling, og jeg er ikke akkurat misfornøyd med fargen så langt. Det kommer seg. Albir, som mange andre byer i Spania er jo så og si en norsk koloni. Det vil si at vi har en haug med venner her som vi skal ut å spise med i kveld. Jeg tror vi blir 17 stykker som skal inn til Altea og nyte en spansk middag. Maybe some wine. Solfrid og jeg er klar, først som vanlig, mens guttene henger langt etter. I familien min bryter vi stereotypene. Jeg er alltid ferdig før pappa og Aaron, og ender opp med å vente på dem og bli forsinket til familiebesøk osv. Jeg kan bli klar på 15min, mens de styrer på med Gud vet hva i evigheter. Nå skal det jo sies at jeg er en ganske så organisert type som liker og være effektiv, og når jeg heller ikke bruker sminke, så blir jeg superwoman når jeg skal ut døren, haha. Nå kommer taxien snart og henter oss, så jeg håper alle får en super kveld i dag!
Jeg sender varme tanker og kjærlighet til Kos som ble rammet av jordskjelv. Mange venner av meg befinner seg der for øyeblikket og har sett og opplevd mye forferdelig. Dere er i tankene mine hele tiden. Jeg er nedslått og trist, men glad for at ingen jeg kjenner er skadet.
