HVA ER DINE NYTTÅRSFORTSETT?

Hvordan lage et innlegg om nyttårsfortsett uten å gjenta seg selv eller skrive klisjé ting som man mister fokus på etter noen uker? Jeg vet ikke, men jeg gir det et forsøk. Når man skriver noe ned, blir det mer ekte enn om idéen bare skulle eksistert vagt i tankene føler jeg. Så målene mine for 2019 ser dere her! Så får vi se på slutten av neste år om jeg har klart å opprettholde dem 🙂


Bli glad i håret mitt
Her må jeg faktisk fake it til’ i make it. Jeg frastøter et hvert kompliment på håret. Det er tullete hvor mye jeg har avskydd hårmanken min hele livet. 2019 er året for å legge det bak meg og gjøre det beste ut av det jeg har. Jeg skal ta vare på det og behandle det med kjærlighet så det vokser ut sunt og friskt. (Jeg klippet tuppene i dag faktisk) Så skal jeg lære meg og smile og si takk, om noen komplimenterer det, nesten som om jeg er fornøyd selv. Helt til jeg faktisk er det. Tid for omprogrammering.

Ha et avslappet forhold til å legge seg og sove
 At jeg har vært i stand til å fungere, til tross for alvorlig søvnmangel over lang tid er fascinerende fra et objektivt perspektiv, og et levende mareritt fra et subjektivt. Det har vært rart og skummelt og forferdelig ekkelt å oppleve søvnproblemene eskalere. Humøret blir ukontrollerbart svingete, (som en forvirret og frekk gammel dame med demens) grinete, irritabelt og aldri sånn det skal være. Pluss hukommelsen svikter og nylige minner av hendelser regelrett forsvinner. Energinivået er også svingende og unaturlig. Musklene smerter. Det å legge seg har tatt over hverdagen, noe som blir veldig hemmende sosialt og for selvfølelsen, og vel, livet egentlig. I 2019 skal jeg ha et normalt, ikke-bekymret og trygt forhold til det å legge seg for å sove. Det er min viktigste prioritet i livet akkurat nå.

Være mer sosial
2018 er kanskje mitt minst sosiale år noensinne. Så 2019 vil jeg bruke til enda mer sosialt samvær. Man trenger visst andre mennesker for å være lykkelig visst. Hvem skulle trodd?

Ta disiplin til et nytt nivå
Friåret har vært det motsatte av disiplin. Noe som ja, var planen. Men nå vil jeg ha struktur, lye og stole på meg selv, og derav få mer selvrespekt og genuin selvtillit. Jeg vil være i fysisk aktivitet nesten hver dag, spise hovedsakelig plantebasert, holde avtaler, både med andre men ikke minst med meg selv. Og sette av tid til å gjøre ting jeg vet er bra for meg selv.

Har dere noen nyttårsforsett i år? Hvis ja, del dem gjerne og kanskje jeg stjeler noen 🙂

BILDER FRA SETT!

Her kommer som lovet litt bilder fra filminnspillingen!


Her filmer vi scene 1 siste innspillingsdag. Ble så fornøyd med hvor søt Martine ble i chilleklærne mine, omg.


Jeg tror alle hatet meg da jeg brukte i hvert fall en halvtime på å få ett skudd av et pillebrett. Jeg syns bildet så flatt og kjedelig ut. Så jeg fikk Arngrimur til å gå ut i regnet å justere “måne”lyset, mens jeg justerte hvordan teppet lå ved siden av brettet, og instruerte Emma om vinkel. Skuddet var viktig for meg, så det måtte rett og slett bli sånn at jeg lå opp- ned og i alle vinkler i vinduet for å tilrettelegge et perfekt shot. Ler litt av meg selv, menmen. Det ble kaldt og dystert til slutt. Slik jeg ville ha det. Og da er det verdt å være litt bitch på sett, hihi.


Skuespiller og love-interest i filmen, Oliander (noen som kjenner han igjen fra Aber Bergen?) Så flink og herlig å jobbe med. Han var sånn den eneste skuespilleren jeg kjente fra før av, så han ble naturligvis første jeg henvendte meg til da jeg var på utkikk etter skuespillere til filmen min. Syns han ble en nydelig Aleks. Ved siden av har vi lysmester Arngrimur – min helt. mange ganger jeg har hatt lyst til å (og gjort det) riste han i stykker (av glede) når han får lyset til å treffe perfekt. Åh, for en gutt. Han satt oppe om natten og så på videoer om lys på YouTube. Slike ting treffer meg i hjertet, jeg vet ikke hvorfor. Engasjement er en av favorittegenskapene mine hos mennesker.


Tom AKA Emil, kjæresten til Carla. Den tilsynelatende jævligste karakteren (men egentlig favorittkarakterer min, hihi) I virkeligheten var han uten tvil stemningsansvarlig på sett, haha. Mildt sagt en ekstrovert. Alltid en spøk på lur. Også Carla da, vakreste og flinkeste hovedkarakteren.


Hele crewet pluss assistentene for innspilling av siste scene på Flesland! Produsenten, Jan-Kåre kjenner sjefen for hele Flesland, så det passet jo manuset mitt ypperlig, med tanke på tillatelse til å filme der.


Emma kødder ikke på foto, ass. Når hun trykker seg innpå speilrefleksen min, besøker hun univers jeg ikke visste eksisterte.


Produsenten vår og Emilie – som er i full gang med klipping av filmen!!! Jeg fikk sett hvor langt hun har kommet i dag, og hoppet som en unge i stolen av glede. Tror de andre på klipperommet lo av meg, men jeg hadde høretelefoner på så jeg vet ikke.


Hei.


B-foto og innspillingsleder. Rettere sagt knoll og tott på sett.


Light master.


Både lærerne på skolen og meg selv syns denne jenten er et naturtalent innen skuespill. Martine Sienna Johansen, alle sammen.


Stjernen min <3

Jeg gleder meg allerede som en unge til neste filmprosjekt vi skal ha som er eksperimentell film! Da skal alle lage sin egen film. Men senere har jeg litt lyst å prøve meg på fagfunksjonen “lyd- og klipp”. Jeg elsker å klippe. Å sette sammen og lage en historie av rå klipp. Vi kaller klippere for magikere. (som får altfor lite creds for jobben de gjør, for det er et ekstremt omfattende detaljorientert arbeid) Men først og fremst skal jeg fokusere på prosjektet jeg er med på i 2. klasse som script, som jeg skrev om i forrige innlegg! Men ALLER først skal vi nå analysere The Matrix i første time. En OK+ måte å starte dagen på vil jeg si. Ha en stråååålende onsdag!

MØRKE MEG

I 8 år har jeg ubevisst og bevisst brukt bloggen som terapi. Å skrive ned tankene sine er magisk, dere. Enten du poster dem offentlig eller holder dem for deg selv. Jeg gjør begge deler. Så ja, her er greien; Jeg ble spurt om å være noe som heter “script” (en fagfunksjon i regi-uniten som sørger for kontinuitet) på et filmprosjekt til en som går regi i 2. klasse. Jeg var ekstremt usikker på om jeg hadde tid til å takke ja til en jobb jeg ikke har peiling på, men å få slike sjanser er egentlig gull verdt på en linje som jeg går. (Pluss manuset var jævlig fett) Man må gripe, og aller helst oppsøke prosjekter for å komme noen vei. Kontakter og nettverksbygging er alt. Filmproduksjon er en veldig konkurransepreget sti å vandre. Jeg merker presset jeg legger på meg selv, knekker meg noen ganger. Tar jeg ikke pause, gjør kroppen det for meg uventet og brutalt. Og jeg klarer ikke å ta pauser med vilje, så ja, en ond sirkel. Men jeg prøver å finne metoder. Og jeg skal reise meg hver gang til jeg fysisk ikke klarer det lengre. Det lover jeg. Jeg har bestemt meg for hva jeg vil og skal gjøre alt for å få det til. Det er det beste jeg kan gjøre.


Typen og jeg har gjort det til en tradisjon å sitte i vinduet her hver kveld, spørre hvordan den andre har det og bare koble ut verden. Var ikke før for noen dager siden vi fant ut at det hadde vært fett å henge en grønn post-it-lapp over spotten i vinduet, for en ekstra Amsterdam-vibe.

Perfekt.

Jeg fikk et fire-timers intensivt lynkurs i hva det vil innebære å være script. Dere kan søke på “script supervisor” på google hvis dere vil vite mer om det. Skriftlig må jeg lage kortmanus, tidslinje, one-liners og scenenedbrekk før selve innspillingsuken. Når den begynner, kan man mangedoble mengden dokumenter jeg må lage. Dette sier dere sikkert ingen ting om omfanget. For en uke siden hadde det ikke sagt meg noe som helst heller. Og det er litt av tingen da. Jeg har sittet på en kafé øverst på Galleriet i jeg aner ikke hvor mange timer nå, og jobbet med dette. Jeg har fått sånn økonomistyring/matte-flashbacks fra ungdomsskolen når det gjelder frustrasjon. Jeg tørket nettop bort tårer pga. alle dager og to-do-lister, uker og datoer går fullstendig i surr for meg. Jeg dobbellbooker med uhell og dør av dårlig samvittighet. Og når det går utover de nære rundt meg… Bursdager, familiemiddager. Jeg prøver alltid å prioritere familie (og venner) først, men ser ut til at jeg har arvet arbeidsmoralen fra pappa (som jobber dag og natt) Men det at jeg ikke kan være tilgjengelig så mye som jeg har lyst, knekker meg av og til, og gjør meg skikkelig sint, bitter og utrivelig. Rett og slett fordi jeg er så sint og skuffet over meg selv.

Jeg har betalt 10kr fem ganger for å gå på do og bare sparke i veggen og rase fra meg her på senteret. Skulle gjerne skrevet “haha” etter den setningen,  men er fremdeles i et irritabelt og nedslått humør. Klapp på skulderen for at jeg fikk postet et blogginnlegg i dag da. Det trengtes.. Så skal jeg bare gjøre meg helt ferdig med pre-produksjonsarbeidet for i kveld, også er det hjem og nyte kvelden hvis det lar seg gjøre. Kanskje jeg skal se parterapi eller Aber Bergen.

T-skjorten til baben min finner dere her.

Hvilke metoder bruker dere for å lage en mindre stressende hverdag?

AMSTERDAM

Forrige helg forsvant jeg til Amsterdam på en spontantur med to venninner og kjæresten. Jeg skriver til dere her i dag for å advare mot å bare tilbringe to dager i den byen. Det er så utrolig mye å gjøre der at det nesten bare er tortur å ikke være der noen gode dager. Jeg hadde aller mest lyst til å besøke Van Gogh museumet. Det har vært drømmen min i så mange år og stå i den solsikkeåkeren og grine av maleriene til en av de mest inspirerende menneskene gjennom de siste århundrene. Men der måtte man visst bestille billetter en god stund i forveien, for når vi møtte opp utenfor museumet, var det utsolgt både den dagen og noen dager fremover i tid. Så det var definitivt et av helgens slag i tryne, men det er så mye annet å gjøre der at det egentlig ikke er tid til å sitte å surmule. Surmuling kler ikke viben i Amsterdam uansett. Vi besøkte bare sære museumer egentlig. Tortur-museumet og sex-museumet. Ingen særlig imponerende men definitivt litt fascinerende. 

I det siste har jeg pleid å beskrive nederlendere som en perfekt blanding av nordmenn og amerikanere, med et touch av chill og lekenhet. Hvis nordmenn er veldig innesluttede, og amerikanere er veldig utadvendte, er nederlendere generelt over en fin mellomting. Anmeld meg til politiet for generalisering, men jeg har i hvert fall bare erfaring med kule mennesker som er lett å snakke og le med der. Alt fra taxisjåfører til butikkarbeidere til de man låner leilighet av på Airbnb eller en tilfeldig jente på gaten man spør om veibeskrivelser. Det er alltid litt ekstra stas å dra til et sted hvor man føler seg ordentlig velkommen og ikke som en turist.

Forrige gang jeg var i Amsta, var jeg under-age, så det var befriende og spennende å være der for første gang som 20-åring. Helt perfekt, og det blir nok ikke like lenge til neste gang fant jeg ut av. Savner det skikkelig allerede. Jeg hadde med meg speilrefleksen, men den ble brukt ett sted så ble den glemt. Jeg har et par bilder fra iPhonen jeg tenkte å dele med dere da! En del fra selve leiligheten vi bodde i, som var altfor fin og luksuriøs for oss. I hvert fall helt til vi kom og rotet alt til.

Processed with VSCO with f1 presetUtsiktene man får fra et fly, er noe nytt hver gang.

Processed with VSCO with f1 preset
Her sminker Roba seg på gulvet om morgenen.

Processed with VSCO with l4 preset
Sensommer og tidlig høst betyr solsikker i full blomst! En perfekt tid å reise til Amsterdam med andre ord. Du ser dem over alt.

Processed with VSCO with au5 preset
Stuen vi skapte uforglemmelige minner i <3

Processed with VSCO with f1 preset
Meg som pent venter på å få munch tilfredsstilt

Processed with VSCO with au5 preset
Nabolaget vi bodde i, en liten øy 15min inn til sentrum med “tram” som er typ deres bybane som går over alt. Igjen, altfor fint strøk for fire ungdommer vant med litt lavere standard.

Processed with VSCO with au5 preset
1 av 3 klarte å følge med den eneste gangen vi prøve å ta et gruppebilde. Det er jo noe. Men se så fine hus i bakgrunnen, ååå

Processed with VSCO with f1 preset
Hvor giret ble ikke jeg når dette hang i stuen på leiligheten? Vi endte faktisk opp med å se Pulp Fiction siste natten og le og le og le. My cup of tea, indeed.

Processed with VSCO with f1 presetKlar for en ny dag.

Processed with VSCO with f1 preset

Processed with VSCO with au5 preset
En frokost fra himmelen

Processed with VSCO with au5 preset
JEG LA IKKE MERKE TIL DETTE FØR NÅ – men se mannen som viser peace-tegn i vinduet til høyre. De sitter i sånne åpne vinduer og bare er hippier egentlig. Har lyst til å finne han og gi han en klem, se på han da! Så nydelig, hihi.

Processed with VSCO with c7 preset
Å se skyggen til flyet under flyet er sånne ting som gjør meg vill. Eksistensen er så twisted men faen så fin.

Et par reisetips:
-Bruk tram for transport. Jeg fikk oss over alt med maps og tram. Skriver inn hvor vi er, hvor vi skal, trykker på transport, så får du vite hvilket nummer på tram du skal ta for å komme deg dit du vil. Alt i appen, maps på iPhonen. Utenom dette brukte vi uber fra flyplassen og taxi på vei tilbake. 
– Vær der mer enn 2-3 dager eller så føler du deg langt i fra ferdig.
– Prisene kan jeg ikke helt huske, men det meste du kan hive i gapet er billigere enn i Norge.
– Det er fremdeles tabu og no-no at en 20-år gammel norsk blogger anbefaler dere hvilke coffee shops dere skal besøke føler jeg. Tragikomisk, men spør taxisjåføren eller uberen om hva som er kult å gjøre der så vil du få en lang, lang liste over de beste stedene å besøke! 
– Spis stroopwafels. Jeg har lagt ut bilder av dem på sosiale medier mange ganger før. Den diggeste konsistensen på jord. Jeg har elsket dem i fem år nå og kjøper dem hver gang jeg for eksempel mellomlander i Amsterdam. Et must å prøve! Spesieeeelt hvis du er på et marked og de selges ferske. Farlig farlig farlig. 

Noen som har vært i Amsterdam før, eller kunne tenkt seg? Hva er deres tanker om byen?

LEVER BARNDOMSDRØMMEN

Reklame | Junkyard

Disse lange bloggpausene gjør det vanskelig å sette i gang å skrive igjen. Eller, jeg skriver egentlig ganske mye fremdeles – mye jeg ikke deler med noen andre enn meg selv. Samtidig har jeg vært så giret på å bruke tid og energi på skolen, så bloggen har faktisk kommet under skole på prioriteringslisten. Sånn har det aldri vært før! Jeg kan huske på videregående, ungdomsskolen og til og med slutten av barneskolen – jeg blogget alltid først, før noe annet når jeg kom hjem fra skolen. Så godt likte jeg det. Men nå som skolen bokstavelig talt er drømmen og lidenskapen min, blir den automatisk førsteprioritet. Vi filmer våre egne kortfilmer, blir invitert til andres filmprosjekter, skriver manus, redigerer, tuller, ser film og analyserer film. Det er så fritt og kreativt men samtidig blodseriøst for meg. Jeg elsker det. Ååå jeg husker i typ 2009 når jeg satt på YouTube og så på favorittyoutuberne mine, som Shane Dawson og iJustine. Jeg ble så inspirert, og hadde like ambisiøse drømmer som dem om å bli filmskaper selv. Så jeg tvang vennene til å være skuespillere for meg mens jeg lagde alt mulig rart i hjemme i det gamle nabolaget mitt. Lekte regissør, skuespiller og klipper i mine egne musikkvideoer, vlogger og sketcher. Usannsynlig kleint og idiotisk å se på i dag. Men likevel noe sentimentalt over det faktum at det var på den tiden interessen min for filmproduksjon startet. I 11-årsalderen, og nå nesten 10 år senere, bringer jeg barndomsdrømmen til live. Jeg er stolt over meg selv som tør å satse på det jeg virkelig vil. Jeg tror sjelen min hadde forvitret, om jeg ikke hadde begynt på skolen denne høsten.

Genser her
Bukse fra Bershka

EN HELT NY HVERDAG

For øyeblikket sitter jeg i mitt helt nye hjem og har akkurat koblet til internettet, wii! Jeg har nå sovet her to netter, men har ikke tillatt meg å prioritere bloggen enda. Det har kriblet litt i fingrene da, men jeg har stort sett vært på farten hele tiden og fortsatt hatt ting jeg skulle hatt gjort når jeg går og legger meg. De siste dagene har jeg naturligvis dedikert til skole og innflytting. En helt annerledes hverdag fra mitt friår hjemmeboende. Jeg er nok så lei av strekningen Åsane-Danmarksplass nå etter alle bilturene frem og tilbake for å hente ting. Men engasjementet mitt og gleden min over den nye leiligheten overdøver det med ganske god margin vil jeg si. Jeg elsker det virkelig her. Viben er så ren og chill og behagelig. Jeg er så giret, jeg, og syns faktisk det er megafett å bli voksen og selvstendig til slutt, haha. Begynte å kjenne det at å bo hjemme ble et lite avvik i en ideell hverdag etter hvert. En av mine svakheter (som jeg jobber med, hehe) er at jeg er litt kontrollfreak, så bare det å ha kontroll over sine egne omgivelser når det gjelder rydding og vasking, er og kommer til å bli en etterlengtet befrielse. Akkurat nå mangler jeg sofa og barstoler, som kommer på fredag! Når det er på plass, mangler det ingen verdens ting her og jeg kan slå meg til ro i min lune hule. Jeg har lyst til å vente til alt er klart og plettfritt før jeg viser dere noen bilder herfra, men jeg klarer ikke å dy meg, så jeg legger ved noen bilder! Litt sneak peeks har jeg postet på instastory og da. Men jeg ville nå bare gi en lyd fra meg, og en oppdatering på hva som skjer for tiden!

En liten appetizer.

Jeg selger forresten møblene som ble stående igjen på rommet mitt. Mye av det er ganske nytt og lite brukt, så kanskje dere finner dere noen fine møbler til en billig penge! Jeg har lagt ut Finn-annonse på sminkebordet mitt her, vegghyllen min (som jeg har fått så mange spørsmål om) her, min fine, lenestol her og speilet mitt her.

Jeg er også nødt til å selge den svarte skinnjakken min da skuldrene mine er litt for bred for den 🙁 Orginalpris er 2999kr, men jeg selger den til 700kr! De har den ikke igjen i S på Junkyard heller, så hvis noen er på jakt etter en skikkelig skinnjakke i størrelse S, er det førstemann til mølla! Den har foring på innsiden og er varm til høst/vinter – hovedgrunnen til at jeg hadde så lyst på den. Dere finner den på Finn her.

OFF THE GRID

På torsdag pakket vi baggene våre og slengte oss i bilen på vei bort fra sivilisasjonen. Vi har planlagt denne hytteturen og gledet oss i flere uker nå. Espen, Erik, Ana og meg. Mobilen ble ikke godt for noe annet enn å ta bilder etter hvert, fordi vi mistet dekning da vi nærmet oss destinasjonen. Det kan jeg faktisk ikke huske sist skjedde. Ingen varsler og ingen lyd fra mobilen i to dager. Vi hadde hverandre, brettspill, mat og fiskestenger. Hytten er Erik sin far sin, og den ligger gjemt mellom daler og vann og store områder med norsk natur. Så øde og vakkert. Det var et lite hopp bakover i tid følte jeg, hvor vi måtte hente vann fra elven, vaske opp ute, pusse tenner ute og gå på do ute. Været var ikke helt på vår side heller, så det ble en ekstra utfordring å kle seg for å tåle det. Ull, fjellsko og vind- og vanntette bukser og jakker. Det var så deilig og befriende å oppholde seg på et slikt sted. Det er gull å kunne koble av fra alle inntrykkene fra hverdagen og trekke seg tilbake til naturen hvor du må bruke kroppen og bruke hodet mer enn du er vant til. En herlig ting å gjøre sammen med venner <3


Ana bakte to kaker til oss. En gulrotkake og en sjokoladekake. Ekstrem luksus.


Såå flink å vaske opp


Her vil jeg mate sauene med skive, men det skjønte de ikke.


Helgens bilde uansett <3


De tammeste kuene jeg har møtt. Såå nysgjerrige og søte, haha

Nå skal søndagen brukes godt før skolen starter for alvor i morgen. See you!

PUBCRAWL OG Q&A!

God morgen! I går hadde vi vors og pubcrawl i kostyme med faddergruppen, som jeg i min uvitenhet tenkte bestod av å krype fra bar til bar?? Men det var da altså ikke sånn, heldigvis, haha. Jeg fikk låne en fet militærbukse av en venninne, da temaet var militær/army, så den hadde vært litt kjip å krype rundt med. Det vi gjorde var rett og slett å fra bar til bar og utføre utfordringer, forhåpentligvis raskere enn de andre faddergruppene. Byen svermet med faddergrupper i går, og det ble mye håndhilsing og latter i dokøer og på dansegulv med folk fra andre skoler også. Superkjekt!

Det var på tide at jeg utforsket barene og pubene vi har i Bergen. Jeg er jo stort sett nesten aldri ute og har ikke vært på så mange av dem enda. Men jeg falt skikkelig for den eventyrlige looken til KAOS. Se så fint det er der på bildene under! Jeg vant også limbokonkurransen der og fikk spantet drink på. Det var Max kos for selvtilliten min. Det kjedelige kvarteret med tøying etter treningsøktene mine kom endelig til nytte! :´) NATT er også en relativt ny nattklubb (der som Kok lå før) hvor jeg likte viben. Det var der vi avsluttet kvelden og ristet på dansefoten. Helt til det ble stappfullt og jeg bouncet hjem.

Processed with VSCO with au5 preset

Processed with VSCO with au5 preset

I dag tar fadderuken slutt for min del! Jeg reiser nemlig på hyttetur i kveld med kjæresten og vårt trofaste vennepar. Gledet meg lenge til denne helgen! Så starter skolen for real på mandag. Meeen siden jeg er tilbake fra en såpass lang bloggpause, så tenkte jeg det ville være på sin plass med en liten spørsmålsrunde! Så da er det bare å spørre om alt dere måtte lure på i dette kommentarfeltet, så skal jeg svare i nærmeste fremtid. 

PÅ ET OPPDRAG

Jeg er på et oppdrag for å gjøre hodet mitt til et lysere og lettere sted å være. Jeg skal øve meg på å gå inn for å lete etter positive ting i hverdagen, å virkelig granske omgivelsene for ting som gjør meg glad, istedenfor å bemerke meg ting som gjør meg trist. Det ble en overraskende enkel sak i dag faktisk. Mennesker er så fine i Bergen på dager som denne. Med en gang solen titter frem her, er det akkurat som en liten folkefest, sa kjæresten min her om dagen. Noe så simpelt som ukjente mennesker som går forbi meg på gaten kan jeg hente ut masse fine ting av. Mange kler seg så fint, og det er så gøy å se at folk pynter seg litt når de skal ut å nyte solen. Det er virkelig med på å løfte stemningen og fargelegge atmosfæren. En annen ting som inspirerer meg er de typiske bergenske husene våre. Sandviken-stilen, som du finner rundt sentrum og i fjellene. Gjemt blant trær og busker og blomster og vann. Ja, jeg er en av de stereotypiske, patriotiske bergenserne. Elsker byen min, både de mørke smugene og blomstrete gatene. Bergen får også mye skryt for å være en bra studentby, og nå er det jo i tillegg fadderuke her. Det gjør stemningen i byen enda bedre syns jeg. Og spesielt gøy er det at jeg faktisk er en del av det i år.

Jeg fikk tankene til dette innlegget da jeg gikk fra bryggen til Nygårdsparken i dag. Vi grillet nemlig der med faddergruppene, og jeg hadde med meg kameraet! Noe jeg tenkte var sosialt akseptert med tanke på at linjene på skolen består av såpass kreative og praktiske fag. Mange kameraelskere, og folk som er mye mer erfaren enn meg på mitt eget kamera til og med, haha. Helt fantastisk egentlig. Vi er alltid våre egne største kritikere, og det er lett for å miste selvtilliten hvis de rundt deg er flinkere til deg i noe du interesserer deg i. Det er mange som er mye flinkere enn meg på skolen, og har kommet mye lengre enn meg erfaringsmessig. Men som jeg sa da vi kom inn på det temaet i dag “If you’re the smartest person in the room, you’re in the wrong room.” Å menge seg med folk som er smartere enn deg og flinkere enn deg er ingenting annet enn inspirerende og motiverende. Med litt konkurranse utvikler man seg vel mye fortere, tenker jeg.

 Jeg syns egentlig det er litt skummelt og flaut å ha med kamera ute, og i mange sosiale sammenhenger. Så jeg er nok en gang stolt for å ha pushet meg ut av komfortsonen, wii. Se så fredfullt og idyllisk.

Det ble senere enn jeg trodde i går kveld og jeg hadde det egentlig dødsgøy med litt for mye promille i årene. Det ble både shuffle board og biljard og nye bekjentskaper på Kong Oscars, og i tillegg noen dype samtaler på en benk i en park når de fleste var gått. Jeg åpner meg sånn jeg når jeg drikker, jeg, haha, på en positiv måte da men likevel litt face palm dagen etter. Jeg er den siste som prater hull i hodet til noen, men ikke om det dukker opp et interessant tema når jeg har drukket. Da er det no way back. Jeg koste meg mer enn forventet. Men da jeg våknet i dag klarte jeg å miste balansen ved flere anledninger og måtte rett og slett legge meg igjen, haha. Null prosent klar for å være menneske. Jeg pleier aldri å legge meg på stigende rus egentlig. Eller, det er løgn. Av og til blir det som det blir. Men man burde ikke! Det var poenget mitt. I kveld er jeg sliten og dropper festing med faddergruppen for å blogge, slappe av og se etterlengtede Ex on the Beach som begynner! Har en kompis som er med, og har gledet meg i månedsvis til latter og drama som kveldsunderholdning. Det gledes, det gledes. Ny dag med fadderuke-aktiviteter i morgen. Lurer på om jeg får skvist inn en treningsøkt før fyringen begynner klokken 15. I hope so for helsen sin del. See you.

FØRSTE SKOLEDAG

Reklame | junkyard

Det føles rart og uvant og merkelig at jeg studerer nå. Vet ikke om jeg er ordentlig klar en gang. Det har hele tiden føltes så fjernt at jeg skal begynne på skolen, at mentalt sett virker det bare som om jeg ble kastet ut i noe ukjent. Men det er vel sikkert en felles følelse for de som skal begynne å studere? Jeg har fått litt mer kontroll i dag da. Vi hadde oppmøte ved skolen, etterfulgt av noen fadderuke-aktiviteter i sentrum for å bli litt bedre kjent med hverandre og byen for de som ikke er fra Bergen. I kveld blir det vors hos fadderen vår etterfulgt av en bytur, som ikke akkurat har pleid å være førstevalget mitt å gjøre en mandagskveld, men på dette studiet handler det mye om kontakter og nettverk, så jeg må bli flink til å tvinge meg ut av komfortsonen. Jeg har så klart lyst til å få mest mulig ut av disse årene på filmproduksjon, og ikke gjøre noe halvveis, men faktisk gå inn med hele hjertet og gjøre mitt beste i alle sammenhenger. Hvis du vet med deg selv at du gjør ditt beste, forsvinner mange bekymringer og usikkerheter har jeg funnet ut av. Jeg er giret for å begynne med det faglige neste uke også, kjenner jeg. Men først litt moro og nye venner. Jeg trenger det og.

Psssst. Bruk rabattkoden “leandrav15” når du handler på Junkyard.com, så får du 15% rabatt på alle kjøp over 500kr. Gjelder ikke varer som allerede er på salg, kampanje eller deals. Tilbudet varer frem til 10. september! Genseren på bildet over er fra Junkyard og den finner dere HER!