I dag er jeg 21 og føler meg litt som jeg gjorde på bursdagen min i fjor. En underliggende melankoli dikterer perspektivet jeg fargelegger meg selv og denne dagen med. Jeg gjør ting litt saktere enn vanlig. Jeg er mer alene oppi hodet mitt. Litt sånn at jeg lurer på hvorfor, men også litt sånn at det går fint at det er sånn. Bursdager markerer hvor lenge du har levd og minner deg på fortiden din. Ikke sånn spesifikt med klare og tydelige minner syns jeg, men bare en følelse av at jeg har levd et liv. Ikke et helt liv, men et liv likevel. Jeg fikk lyst til å lage et innlegg med “21 ting jeg har lært” i denne forbindelse. Jeg husker det var en populær ting å gjøre på YouTube på bursdagen sin for noen år siden. Noe som gjør det litt mindre kult å gjøre det nå. Men jeg er ikke kul så her er 21 lærepenger jeg har erfart siden forrige fødselsdag.

1. Venner er bokstavelig talt livsviktig. Hvis du har gode venner, kan du komme deg gjennom alt. Så dyrk forhold med mennesker som gir deg en god magefølelse.

2. Jeg er ikke like uovervinnelig som jeg trodde da jeg var tenåring. Denne er stor, haha.

3. Det i livet som virker negativt, har en like positiv motpol som er litt vanskeligere å se.

4. Gode ting tar tid. Jeg er skyldig i å ha for høye forventninger til at gode ting skal ta litt kjappere tid enn ønsket. Men gode ting tar tid. Veldig lang tid.

5. Mennesker er et resultat av erfaringer, inntrykk og stimuli samlet fra de var et foster og opp til der de er i dag. Og på grunn av dette har man egentlig ikke fri vilje, selvom det absolutt føles slik. Valgene man tar, dikteres av underbevisste prosesser, formet og utlevert fra havet av dine tidligere erfaringer.

6. Å innse forrige punkt, gir meg en enorm takknemlighet for livssituasjonen min. I tillegg til en mye større forståelse ovenfor menneskers handlinger, uansett hvor vonde. Alle var 3 år en gang, selv terrorister og voldtektsmenn. Så jeg har en ubetinget kjærlighet for dem, og ønsket mitt om å finne en måte de skal få det godt igjen på, er astronomisk større (og mer effektivt) enn sinnet på dem. Jeg føler meg alene i dette synet blant menneskekretsen min, men det er sannheten.

7. Jeg må ta stor hensyn til avhengighets-genet jeg ikke trodde jeg hadde. Fetteren min sier jeg blir avhengig av ting bare jeg ser på dem, lol. Noe jeg aldri hadde gjettet om meg selv, og ikke har innsett før det siste året.

8. Langvarig søvnløshet viser deg hva galskap er.

9. Forvirrelse i for stor grad er et smertehelvete, og har blitt kåret til min minst-favoritt følelse i hele følelsesspekteret.

10. Bibelske fortellinger har enorm overføringsverdi til personlig utvikling. De har fundamentale arketypiske budskap som gir en større forståelse for hvordan livet fungerer. Dette har gitt meg mange dype, uforklarlige aha-øyeblikk som jeg slettes ikke erfarte da historiene ble fortalt på barneskolen. Historiene kan relatere på et dypt nivå til alle, om man leser mellom linjene. Jeg forstår nytten av religion i mye større grad enn jeg har gjort tidligere.

11. Kroppen min er smartere enn meg. Den sier alltid i fra om det er noe gale, selvom jeg ikke er klar over hva som er gale en gang.

12. Jeg er en mer svevende, idé-rettet, abstrakt, kunstnerisk person enn en data-dreven, konkret, pragmatisk og jordnær person.

13. Sannheten av forrige punkt gir meg et tydelig kart over hvilken vei jeg er nødt til å gå i livet for å gjøre mest mulig godt for meg selv og andre.

14. Mens rytmisk musikk tar meg dypt og nært inn i én spesifikk stemning, føler jeg at klassisk musikk tar meg på en reise innom forskjellige type stemninger i ett og samme stykke. Det er to forskjellige verdener å besøke, og jeg elsker begge deler.

15. Dårlige valg gir gode historier.

16. Fra jeg var liten har jeg alltid fått vondt på “fiendens” vegner, blitt stille når folk snakker ned om dem og hatt en ønske om å psykoanalysere driten ut av dem, haha. Sjokkere dem med kjærlighet så de helbredes.

17. Jo mer ekspert man blir på et område, jo mer innser man at hvor lite man faktisk vet om emnet relativt til hvor mye info det finnes om det. Ah, det finnes mange versjoner av denne påstanden. En av dem er tatoveringen min og Sokrates’ kjente ord. Men jeg innser dette så ofte at den måtte få komme med i innlegget.

18. Jeg er veldig lite kresen på mennesker. Liker de fleste og ser lett deres gode egenskaper eller potensiale. Og kanskje jeg lett aksepterer deres negative egenskaper fordi jeg er så bevisst over mine egne. Å dømme noen føles falskt, ekkelt og selvmotsigende. Med mindre det er på TV, haha.

19. Jeg får stadig høre at jeg er en rolig og behagelig person, noe som er veldig hyggelig, men jeg er også ironisk nok høynevrotisk. Det kan spores tilbake til flere opplevelser i barndommen, men spesielt en episode da jeg fikk panikk inni et sengetøy, og fikk i ettertid klaustrofobi og panikk ovenfor de minste ting som (jeg følte) hindret pusten min. At klaustrofobi er en form for angst, og at jeg er ekstra sensitiv for negative og engstelige emosjoner, er noe jeg har gjenoppdaget det siste året.

20. Det finnes ikke gode eller dårlige mennesker. Alle har begge deler i seg. Alle har potensiale til å bli en Hitler eller en Moder Teresa. Hvis du tror du er snill og aldri kunne skadet noen, kommer skyggesidene dine frem på måter du ikke har kontroll over – i situasjoner som kan være sjokkerende og vonde. Å vite at du er i stand til å gjøre skade, men å la vær – gir karakteren din mer stabilitet, fred og respekt. Og det er en mentalt sunnere og tryggere strategi. Bli venn med skyggesiden din, som Carl Jung råder.

21. Inntrykksfulle hendelser utvider følelsesregisteret. På godt og vondt vel og merke. Plutselig er man i stand til å føle ting man ikke visste mennesker kunne føle.

Så det var 21 ting jeg plukket ut av toppen av hodet mitt. Meg det siste året og meg som baby. Nå har jeg tent stearinlys og satt på klassisk musikk og innså at det høres supercheesy ut, men det er et faktum og det skal nytes. Den siste timen av 21-årsdagen min. På gjensyn, fine folk.

Skolens timeplan er så uregelmessig at det nesten ikke føles ut som jeg går på skole noen ganger. Nå har det vært to innspillingsuker på rad, hvor vi bare hadde to innspillingsdager forrige uke. I dag er det noen andre grupper i klassen som skal ha innspilling, og jeg har meldt meg som lysassistent både i dag og i morgen. Så det blir chill og jeg gleder meg til å lounge rundt på sett.

Jeg har på en måte fått ny bil. Eller mamma og pappa har spleiset på en vi skal dele på, så siden lokasjonen er et lite stykke utenfor Bergen, har jeg fått låne bilen i dag og i morgen. Det er en hvit Hyundai Ioniq, og jeg kjørte den for første gang i går, ganske overrasket over hvor godt jeg likte den. Jeg var ikke så giret for ny bil i utgangspunktet, fordi mitt førstevalg av fremkomstmiddel som regel er beina mine. Hodet er aldri finere enn når jeg simpelthen går. Og jeg har blitt så vant med, og til og med glad i, den avslappende ventetiden på fellestransport – hvor jeg kan studere folk i alle aldre, late som jeg vet historien deres mens jeg stimuleres av youtube- eller podcastverdens informasjonskilder. Men jeg hadde helt glemt hvordan det var å kjøre på tomme veier midt på natten alene med musikken min. Musikken som maler det jeg ser i samme stemning som den hørselen gir meg. Det er en slags helhetsfølelse som kommer av at to eller flere sanser smelter perfekt sammen og maler et meningsfylt bilde for deg. Når sanseinntrykkene komplimenterer hverandre og morfes til en uhåndgripelig og transendental følelse. Det fikk jeg et lite glimt av på veien i går.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Genser // her  (Jeg får litt Picasso/kubisme/moderne kunst vibes av den.)
Bukse // her
Sko // her (tom for denne fargen men de har andre farger)

Den uregelmessige timeplanen fortsetter da jeg skal ha én skoledag på torsdag før det blir vinterferie, eller prosjektutviklingsuke som de kaller det. Jeg har slitt en del med mangel på rutiner og dets konsekvenser som impulsivitet og dårlige vaner. Dette kan skje når kalenderen står åpen og jeg bare tar dagene som de kommer. Så jeg har over en ganske god stund motivert meg selv til å lage rutiner og skrive ned gjøremål utover dagen, slik at jeg ikke tuller dagene bort og hater meg selv. De siste dagene har jeg vært god. Jeg har stått opp til samme tid, spist frokost og dratt på trening. Det har vært standard. Også har jeg blogget mer enn før. Og jeg blir lei av å si dette, men shit så bra det er for meg å ha bloggen. Det gir hverdagen mening og ankrer meg til virkeligheten på mange måter. På lørdag dedikerte jeg timene mellom 13.00 og 21.00 utelukkende til blogg, og brukte faktisk noen gode timer på å spille inn en video til dere. Jeg har prøvd å redigere den i tre dager nå, men jeg blir ikke fornøyd. Så nå har jeg slettet den. Men jeg fikk i hvert fall øving på å snakke foran kamera. Jeg var så nervøs at jeg var klam og fikk fett hår utover i videoen, haha. Det var ikke grunnen til at den ikke ble bra altså, jeg bare gjorde ikke meg selv tydelig nok. Så jeg må prøve igjen snart og se om jeg blir mer fornøyd tenker jeg.

Det er atter en morgen hvor dagens kaffekopp nytes og energilagrene godgjør seg til en styrkeøkt. Så er det avgårde til innspilling i den nye bilen senere. Jeg syns jeg har laget en fin dag for meg selv. Hvordan er det med dere og rutiner i hverdagen? Går dere på en skole eller jobb med faste eller løse rutiner, og hvordan takler dere det?

Hvordan lage et innlegg om nyttårsfortsett uten å gjenta seg selv eller skrive klisjé ting som man mister fokus på etter noen uker? Jeg vet ikke, men jeg gir det et forsøk. Når man skriver noe ned, blir det mer ekte enn om idéen bare skulle eksistert vagt i tankene føler jeg. Så målene mine for 2019 ser dere her! Så får vi se på slutten av neste år om jeg har klart å opprettholde dem 🙂

Bli glad i håret mitt
Her må jeg faktisk fake it til’ i make it. Jeg frastøter et hvert kompliment på håret. Det er tullete hvor mye jeg har avskydd hårmanken min hele livet. 2019 er året for å legge det bak meg og gjøre det beste ut av det jeg har. Jeg skal ta vare på det og behandle det med kjærlighet så det vokser ut sunt og friskt. (Jeg klippet tuppene i dag faktisk) Så skal jeg lære meg og smile og si takk, om noen komplimenterer det, nesten som om jeg er fornøyd selv. Helt til jeg faktisk er det. Tid for omprogrammering.

Ha et avslappet forhold til å legge seg og sove
 At jeg har vært i stand til å fungere, til tross for alvorlig søvnmangel over lang tid er fascinerende fra et objektivt perspektiv, og et levende mareritt fra et subjektivt. Det har vært rart og skummelt og forferdelig ekkelt å oppleve søvnproblemene eskalere. Humøret blir ukontrollerbart svingete, (som en forvirret og frekk gammel dame med demens) grinete, irritabelt og aldri sånn det skal være. Pluss hukommelsen svikter og nylige minner av hendelser regelrett forsvinner. Energinivået er også svingende og unaturlig. Musklene smerter. Det å legge seg har tatt over hverdagen, noe som blir veldig hemmende sosialt og for selvfølelsen, og vel, livet egentlig. I 2019 skal jeg ha et normalt, ikke-bekymret og trygt forhold til det å legge seg for å sove. Det er min viktigste prioritet i livet akkurat nå.

Annonsørinnhold

Vintersko som holder føttene tørre og varme i snøen

Være mer sosial
2018 er kanskje mitt minst sosiale år noensinne. Så 2019 vil jeg bruke til enda mer sosialt samvær. Man trenger visst andre mennesker for å være lykkelig visst. Hvem skulle trodd?

Ta disiplin til et nytt nivå
Friåret har vært det motsatte av disiplin. Noe som ja, var planen. Men nå vil jeg ha struktur, lye og stole på meg selv, og derav få mer selvrespekt og genuin selvtillit. Jeg vil være i fysisk aktivitet nesten hver dag, spise hovedsakelig plantebasert, holde avtaler, både med andre men ikke minst med meg selv. Og sette av tid til å gjøre ting jeg vet er bra for meg selv.

Har dere noen nyttårsforsett i år? Hvis ja, del dem gjerne og kanskje jeg stjeler noen 🙂

Her kommer som lovet litt bilder fra filminnspillingen!

Her filmer vi scene 1 siste innspillingsdag. Ble så fornøyd med hvor søt Martine ble i chilleklærne mine, omg.

Jeg tror alle hatet meg da jeg brukte i hvert fall en halvtime på å få ett skudd av et pillebrett. Jeg syns bildet så flatt og kjedelig ut. Så jeg fikk Arngrimur til å gå ut i regnet å justere “måne”lyset, mens jeg justerte hvordan teppet lå ved siden av brettet, og instruerte Emma om vinkel. Skuddet var viktig for meg, så det måtte rett og slett bli sånn at jeg lå opp- ned og i alle vinkler i vinduet for å tilrettelegge et perfekt shot. Ler litt av meg selv, menmen. Det ble kaldt og dystert til slutt. Slik jeg ville ha det. Og da er det verdt å være litt bitch på sett, hihi.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Skuespiller og love-interest i filmen, Oliander (noen som kjenner han igjen fra Aber Bergen?) Så flink og herlig å jobbe med. Han var sånn den eneste skuespilleren jeg kjente fra før av, så han ble naturligvis første jeg henvendte meg til da jeg var på utkikk etter skuespillere til filmen min. Syns han ble en nydelig Aleks. Ved siden av har vi lysmester Arngrimur – min helt. Så mange ganger jeg har hatt lyst til å (og gjort det) riste han i stykker (av glede) når han får lyset til å treffe perfekt. Åh, for en gutt. Han satt oppe om natten og så på videoer om lys på YouTube. Slike ting treffer meg i hjertet, jeg vet ikke hvorfor. Engasjement er en av favorittegenskapene mine hos mennesker.

Tom AKA Emil, kjæresten til Carla. Den tilsynelatende jævligste karakteren (men egentlig favorittkarakterer min, hihi) I virkeligheten var han uten tvil stemningsansvarlig på sett, haha. Mildt sagt en ekstrovert. Alltid en spøk på lur. Også Carla da, vakreste og flinkeste hovedkarakteren.

Hele crewet pluss assistentene for innspilling av siste scene på Flesland! Produsenten, Jan-Kåre kjenner sjefen for hele Flesland, så det passet jo manuset mitt ypperlig, med tanke på tillatelse til å filme der.

Emma kødder ikke på foto, ass. Når hun trykker seg innpå speilrefleksen min, besøker hun univers jeg ikke visste eksisterte.

Produsenten vår og Emilie – som er i full gang med klipping av filmen!!! Jeg fikk sett hvor langt hun har kommet i dag, og hoppet som en unge i stolen av glede. Tror de andre på klipperommet lo av meg, men jeg hadde høretelefoner på så jeg vet ikke.

Hei.

B-foto og innspillingsleder. Rettere sagt knoll og tott på sett.

Light master.

Både lærerne på skolen og meg selv syns denne jenten er et naturtalent innen skuespill. Martine Sienna Johansen, alle sammen.

Stjernen min <3

Jeg gleder meg allerede som en unge til neste filmprosjekt vi skal ha som er eksperimentell film! Da skal alle lage sin egen film. Men senere har jeg litt lyst å prøve meg på fagfunksjonen “lyd- og klipp”. Jeg elsker å klippe. Å sette sammen og lage en historie av rå klipp. Vi kaller klippere for magikere. (som får altfor lite creds for jobben de gjør, for det er et ekstremt omfattende detaljorientert arbeid) Men først og fremst skal jeg fokusere på prosjektet jeg er med på i 2. klasse som script, som jeg skrev om i forrige innlegg! Men ALLER først skal vi nå analysere The Matrix i første time. En OK+ måte å starte dagen på vil jeg si. Ha en stråååålende onsdag!

I 8 år har jeg ubevisst og bevisst brukt bloggen som terapi. Å skrive ned tankene sine er magisk, dere. Enten du poster dem offentlig eller holder dem for deg selv. Jeg gjør begge deler. Så ja, her er greien; Jeg ble spurt om å være noe som heter “script” (en fagfunksjon i regi-uniten som sørger for kontinuitet) på et filmprosjekt til en som går regi i 2. klasse. Jeg var ekstremt usikker på om jeg hadde tid til å takke ja til en jobb jeg ikke har peiling på, men å få slike sjanser er egentlig gull verdt på en linje som jeg går. (Pluss manuset var jævlig fett) Man må gripe, og aller helst oppsøke prosjekter for å komme noen vei. Kontakter og nettverksbygging er alt. Filmproduksjon er en veldig konkurransepreget sti å vandre. Jeg merker presset jeg legger på meg selv, knekker meg noen ganger. Tar jeg ikke pause, gjør kroppen det for meg uventet og brutalt. Og jeg klarer ikke å ta pauser med vilje, så ja, en ond sirkel. Men jeg prøver å finne metoder. Og jeg skal reise meg hver gang til jeg fysisk ikke klarer det lengre. Det lover jeg. Jeg har bestemt meg for hva jeg vil og skal gjøre alt for å få det til. Det er det beste jeg kan gjøre.

Typen og jeg har gjort det til en tradisjon å sitte i vinduet her hver kveld, spørre hvordan den andre har det og bare koble ut verden. Var ikke før for noen dager siden vi fant ut at det hadde vært fett å henge en grønn post-it-lapp over spotten i vinduet, for en ekstra Amsterdam-vibe.

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

Perfekt.

Jeg fikk et fire-timers intensivt lynkurs i hva det vil innebære å være script. Dere kan søke på “script supervisor” på google hvis dere vil vite mer om det. Skriftlig må jeg lage kortmanus, tidslinje, one-liners og scenenedbrekk før selve innspillingsuken. Når den begynner, kan man mangedoble mengden dokumenter jeg må lage. Dette sier dere sikkert ingen ting om omfanget. For en uke siden hadde det ikke sagt meg noe som helst heller. Og det er litt av tingen da. Jeg har sittet på en kafé øverst på Galleriet i jeg aner ikke hvor mange timer nå, og jobbet med dette. Jeg har fått sånn økonomistyring/matte-flashbacks fra ungdomsskolen når det gjelder frustrasjon. Jeg tørket nettop bort tårer pga. alle dager og to-do-lister, uker og datoer går fullstendig i surr for meg. Jeg dobbellbooker med uhell og dør av dårlig samvittighet. Og når det går utover de nære rundt meg… Bursdager, familiemiddager. Jeg prøver alltid å prioritere familie (og venner) først, men ser ut til at jeg har arvet arbeidsmoralen fra pappa (som jobber dag og natt) Men det at jeg ikke kan være tilgjengelig så mye som jeg har lyst, knekker meg av og til, og gjør meg skikkelig sint, bitter og utrivelig. Rett og slett fordi jeg er så sint og skuffet over meg selv.

Jeg har betalt 10kr fem ganger for å gå på do og bare sparke i veggen og rase fra meg her på senteret. Skulle gjerne skrevet “haha” etter den setningen,  men er fremdeles i et irritabelt og nedslått humør. Klapp på skulderen for at jeg fikk postet et blogginnlegg i dag da. Det trengtes.. Så skal jeg bare gjøre meg helt ferdig med pre-produksjonsarbeidet for i kveld, også er det hjem og nyte kvelden hvis det lar seg gjøre. Kanskje jeg skal se parterapi eller Aber Bergen.

T-skjorten til Espen min finner dere her.

Hvilke metoder bruker dere for å lage en mindre stressende hverdag?

Forrige helg forsvant jeg til Amsterdam på en spontantur med to venninner og kjæresten. Jeg skriver til dere her i dag for å advare mot å bare tilbringe to dager i den byen. Det er så utrolig mye å gjøre der at det nesten bare er tortur å ikke være der noen gode dager. Jeg hadde aller mest lyst til å besøke Van Gogh museumet. Det har vært drømmen min i så mange år og stå i den solsikkeåkeren og grine av maleriene til en av de mest inspirerende menneskene gjennom de siste århundrene. Men der måtte man visst bestille billetter en god stund i forveien, for når vi møtte opp utenfor museumet, var det utsolgt både den dagen og noen dager fremover i tid. Så det var definitivt et av helgens slag i tryne, men det er så mye annet å gjøre der at det egentlig ikke er tid til å sitte å surmule. Surmuling kler ikke viben i Amsterdam uansett. Vi besøkte bare sære museumer egentlig. Tortur-museumet og sex-museumet. Ingen særlig imponerende men definitivt litt fascinerende. 

I det siste har jeg pleid å beskrive nederlendere som en perfekt blanding av nordmenn og amerikanere, med et touch av chill og lekenhet. Hvis nordmenn er veldig innesluttede, og amerikanere er veldig utadvendte, er nederlendere generelt over en fin mellomting. Anmeld meg til politiet for generalisering, men jeg har i hvert fall bare erfaring med kule mennesker som er lett å snakke og le med der. Alt fra taxisjåfører til butikkarbeidere til de man låner leilighet av på Airbnb eller en tilfeldig jente på gaten man spør om veibeskrivelser. Det er alltid litt ekstra stas å dra til et sted hvor man føler seg ordentlig velkommen og ikke som en turist.

Forrige gang jeg var i Amsta, var jeg under-age, så det var befriende og spennende å være der for første gang som 20-åring. Helt perfekt, og det blir nok ikke like lenge til neste gang fant jeg ut av. Savner det skikkelig allerede. Jeg hadde med meg speilrefleksen, men den ble brukt ett sted så ble den glemt. Jeg har et par bilder fra iPhonen jeg tenkte å dele med dere da! En del fra selve leiligheten vi bodde i, som var altfor fin og luksuriøs for oss. I hvert fall helt til vi kom og rotet alt til.

Utsiktene man får fra et fly, er noe nytt hver gang.

Her sminker Roba seg på gulvet om morgenen.

Sensommer og tidlig høst betyr solsikker i full blomst! En perfekt tid å reise til Amsterdam med andre ord. Du ser dem over alt.

Stuen vi skapte uforglemmelige minner i <3

Meg som pent venter på å få munch tilfredsstilt

Nabolaget vi bodde i, en liten øy 15min inn til sentrum med “tram” som er typ deres bybane som går over alt. Igjen, altfor fint strøk for fire ungdommer vant med litt lavere standard.

1 av 3 klarte å følge med den eneste gangen vi prøve å ta et gruppebilde. Det er jo noe. Men se så fine hus i bakgrunnen, ååå

Hvor giret ble ikke jeg når dette hang i stuen på leiligheten? Vi endte faktisk opp med å se Pulp Fiction siste natten og le og le og le. My cup of tea, indeed.

Klar for en ny dag.
​

En frokost fra himmelen

JEG LA IKKE MERKE TIL DETTE FØR NÅ – men se mannen som viser peace-tegn i vinduet til høyre. De sitter i sånne åpne vinduer og bare er hippier egentlig. Har lyst til å finne han og gi han en klem, se på han da! Så nydelig, hihi.

Å se skyggen til flyet under flyet er sånne ting som gjør meg vill. Eksistensen er så twisted men faen så fin.

Et par reisetips:
-Bruk tram for transport. Jeg fikk oss over alt med maps og tram. Skriver inn hvor vi er, hvor vi skal, trykker på transport, så får du vite hvilket nummer på tram du skal ta for å komme deg dit du vil. Alt i appen, maps på iPhonen. Utenom dette brukte vi uber fra flyplassen og taxi på vei tilbake. 
– Vær der mer enn 2-3 dager eller så føler du deg langt i fra ferdig.
– Prisene kan jeg ikke helt huske, men det meste du kan hive i gapet er billigere enn i Norge.
– Det er fremdeles tabu og no-no at en 20-år gammel norsk blogger anbefaler dere hvilke coffee shops dere skal besøke føler jeg. Tragikomisk, men spør taxisjåføren eller uberen om hva som er kult å gjøre der så vil du få en lang, lang liste over de beste stedene å besøke! 
– Spis stroopwafels. Jeg har lagt ut bilder av dem på sosiale medier mange ganger før. Den diggeste konsistensen på jord. Jeg har elsket dem i fem år nå og kjøper dem hver gang jeg for eksempel mellomlander i Amsterdam. Et must å prøve! Spesieeeelt hvis du er på et marked og de selges ferske. Farlig farlig farlig. 

Noen som har vært i Amsterdam før, eller kunne tenkt seg? Hva er deres tanker om byen?

Reklame | Junkyard

Disse lange bloggpausene gjør det vanskelig å sette i gang å skrive igjen. Eller, jeg skriver egentlig ganske mye fremdeles – mye jeg ikke deler med noen andre enn meg selv. Samtidig har jeg vært så giret på å bruke tid og energi på skolen, så bloggen har faktisk kommet under skole på prioriteringslisten. Sånn har det aldri vært før! Jeg kan huske på videregående, ungdomsskolen og til og med slutten av barneskolen – jeg blogget alltid først, før noe annet når jeg kom hjem fra skolen. Så godt likte jeg det. Men nå som skolen bokstavelig talt er drømmen og lidenskapen min, blir den automatisk førsteprioritet. Vi filmer våre egne kortfilmer, blir invitert til andres filmprosjekter, skriver manus, redigerer, tuller, ser film og analyserer film. Det er så fritt og kreativt men samtidig blodseriøst for meg. Jeg elsker det. Ååå jeg husker i typ 2009 når jeg satt på YouTube og så på favorittyoutuberne mine, som Shane Dawson og iJustine. Jeg ble så inspirert, og hadde like ambisiøse drømmer som dem om å bli filmskaper selv. Så jeg tvang vennene til å være skuespillere for meg mens jeg lagde alt mulig rart i hjemme i det gamle nabolaget mitt. Lekte regissør, skuespiller og klipper i mine egne musikkvideoer, vlogger og sketcher. Usannsynlig kleint og idiotisk å se på i dag. Men likevel noe sentimentalt over det faktum at det var på den tiden interessen min for filmproduksjon startet. I 11-årsalderen, og nå nesten 10 år senere, bringer jeg barndomsdrømmen til live. Jeg er stolt over meg selv som tør å satse på det jeg virkelig vil. Jeg tror sjelen min hadde forvitret, om jeg ikke hadde begynt på skolen denne høsten.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Genser her
Bukse fra Bershka

For øyeblikket sitter jeg i mitt helt nye hjem og har akkurat koblet til internettet, wii! Jeg har nå sovet her to netter, men har ikke tillatt meg å prioritere bloggen enda. Det har kriblet litt i fingrene da, men jeg har stort sett vært på farten hele tiden og fortsatt hatt ting jeg skulle hatt gjort når jeg går og legger meg. De siste dagene har jeg naturligvis dedikert til skole og innflytting. En helt annerledes hverdag fra mitt friår hjemmeboende. Jeg er nok så lei av strekningen Åsane-Danmarksplass nå etter alle bilturene frem og tilbake for å hente ting. Men engasjementet mitt og gleden min over den nye leiligheten overdøver det med ganske god margin vil jeg si. Jeg elsker det virkelig her. Viben er så ren og chill og behagelig. Jeg er så giret, jeg, og syns faktisk det er megafett å bli voksen og selvstendig til slutt, haha. Begynte å kjenne det at å bo hjemme ble et lite avvik i en ideell hverdag etter hvert. En av mine svakheter (som jeg jobber med, hehe) er at jeg er litt kontrollfreak, så bare det å ha kontroll over sine egne omgivelser når det gjelder rydding og vasking, er og kommer til å bli en etterlengtet befrielse. Akkurat nå mangler jeg sofa og barstoler, som kommer på fredag! Når det er på plass, mangler det ingen verdens ting her og jeg kan slå meg til ro i min lune hule. Jeg har lyst til å vente til alt er klart og plettfritt før jeg viser dere noen bilder herfra, men jeg klarer ikke å dy meg, så jeg legger ved noen bilder! Litt sneak peeks har jeg postet på instastory og da. Men jeg ville nå bare gi en lyd fra meg, og en oppdatering på hva som skjer for tiden!

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

En liten appetizer.

Jeg selger forresten møblene som ble stående igjen på rommet mitt. Mye av det er ganske nytt og lite brukt, så kanskje dere finner dere noen fine møbler til en billig penge! Jeg har lagt ut Finn-annonse på sminkebordet mitt her, vegghyllen min (som jeg har fått så mange spørsmål om) her, min fine, lenestol her og speilet mitt her.

Jeg er også nødt til å selge den svarte skinnjakken min da skuldrene mine er litt for bred for den 🙁 Orginalpris er 2999kr, men jeg selger den til 700kr! De har den ikke igjen i S på Junkyard heller, så hvis noen er på jakt etter en skikkelig skinnjakke i størrelse S, er det førstemann til mølla! Den har foring på innsiden og er varm til høst/vinter – hovedgrunnen til at jeg hadde så lyst på den. Dere finner den på Finn her.

På torsdag pakket vi baggene våre og slengte oss i bilen på vei bort fra sivilisasjonen. Vi har planlagt denne hytteturen og gledet oss i flere uker nå. Espen, Erik, Ana og meg. Mobilen ble ikke godt for noe annet enn å ta bilder etter hvert, fordi vi mistet dekning da vi nærmet oss destinasjonen. Det kan jeg faktisk ikke huske sist skjedde. Ingen varsler og ingen lyd fra mobilen i to dager. Vi hadde hverandre, brettspill, mat og fiskestenger. Hytten er Erik sin far sin, og den ligger gjemt mellom daler og vann og store områder med norsk natur. Så øde og vakkert. Det var et lite hopp bakover i tid følte jeg, hvor vi måtte hente vann fra elven, vaske opp ute, pusse tenner ute og gå på do ute. Været var ikke helt på vår side heller, så det ble en ekstra utfordring å kle seg for å tåle det. Ull, fjellsko og vind- og vanntette bukser og jakker. Det var så deilig og befriende å oppholde seg på et slikt sted. Det er gull å kunne koble av fra alle inntrykkene fra hverdagen og trekke seg tilbake til naturen hvor du må bruke kroppen og bruke hodet mer enn du er vant til. En herlig ting å gjøre sammen med venner <3

Annonsørinnhold

Vintersko som holder føttene tørre og varme i snøen

Ana bakte to kaker til oss. En gulrotkake og en sjokoladekake. Ekstrem luksus.

Såå flink å vaske opp

Her vil jeg mate sauene med skive, men det skjønte de ikke.

Helgens bilde uansett <3

De tammeste kuene jeg har møtt. Såå nysgjerrige og søte, haha

Nå skal søndagen brukes godt før skolen starter for alvor i morgen. See you!

God morgen! I går hadde vi vors og pubcrawl i kostyme med faddergruppen, som jeg i min uvitenhet tenkte bestod av å krype fra bar til bar?? Men det var da altså ikke sånn, heldigvis, haha. Jeg fikk låne en fet militærbukse av en venninne, da temaet var militær/army, så den hadde vært litt kjip å krype rundt med. Det vi gjorde var rett og slett å gå fra bar til bar og utføre utfordringer, forhåpentligvis raskere enn de andre faddergruppene. Byen svermet med faddergrupper i går, og det ble mye håndhilsing og latter i dokøer og på dansegulv med folk fra andre skoler også. Superkjekt!

Det var på tide at jeg utforsket barene og pubene vi har i Bergen. Jeg er jo stort sett nesten aldri ute og har ikke vært på så mange av dem enda. Men jeg falt skikkelig for den eventyrlige looken til KAOS. Se så fint det er der på bildene under! Jeg vant også limbokonkurransen der og fikk spantet drink på. Det var Max kos for selvtilliten min. Det kjedelige kvarteret med tøying etter treningsøktene mine kom endelig til nytte! :´) NATT er også en relativt ny nattklubb (der som Kok lå før) hvor jeg likte viben. Det var der vi avsluttet kvelden og ristet på dansefoten. Helt til det ble stappfullt og jeg bouncet hjem.

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

I dag tar fadderuken slutt for min del! Jeg reiser nemlig på hyttetur i kveld med kjæresten og vårt trofaste vennepar. Gledet meg lenge til denne helgen! Så starter skolen for real på mandag. Meeen siden jeg er tilbake fra en såpass lang bloggpause, så tenkte jeg det ville være på sin plass med en liten spørsmålsrunde! Så da er det bare å spørre om alt dere måtte lure på i dette kommentarfeltet, så skal jeg svare i nærmeste fremtid.