I dag er jeg 21 og føler meg litt som jeg gjorde på bursdagen min i fjor. En underliggende melankoli dikterer perspektivet jeg fargelegger meg selv og denne dagen med. Jeg gjør ting litt saktere enn vanlig. Jeg er mer alene oppi hodet mitt. Litt sånn at jeg lurer på hvorfor, men også litt sånn at det går fint at det er sånn. Bursdager markerer hvor lenge du har levd og minner deg på fortiden din. Ikke sånn spesifikt med klare og tydelige minner syns jeg, men bare en følelse av at jeg har levd et liv. Ikke et helt liv, men et liv likevel. Jeg fikk lyst til å lage et innlegg med “21 ting jeg har lært” i denne forbindelse. Jeg husker det var en populær ting å gjøre på YouTube på bursdagen sin for noen år siden. Noe som gjør det litt mindre kult å gjøre det nå. Men jeg er ikke kul så her er 21 lærepenger jeg har erfart siden forrige fødselsdag.

1. Venner er bokstavelig talt livsviktig. Hvis du har gode venner, kan du komme deg gjennom alt. Så dyrk forhold med mennesker som gir deg en god magefølelse.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

2. Jeg er ikke like uovervinnelig som jeg trodde da jeg var tenåring. Denne er stor, haha.

3. Det i livet som virker negativt, har en like positiv motpol som er litt vanskeligere å se.

4. Gode ting tar tid. Jeg er skyldig i å ha for høye forventninger til at gode ting skal ta litt kjappere tid enn ønsket. Men gode ting tar tid. Veldig lang tid.

5. Mennesker er et resultat av erfaringer, inntrykk og stimuli samlet fra de var et foster og opp til der de er i dag. Og på grunn av dette har man egentlig ikke fri vilje, selvom det absolutt føles slik. Valgene man tar, dikteres av underbevisste prosesser, formet og utlevert fra havet av dine tidligere erfaringer.

6. Å innse forrige punkt, gir meg en enorm takknemlighet for livssituasjonen min. I tillegg til en mye større forståelse ovenfor menneskers handlinger, uansett hvor vonde. Alle var 3 år en gang, selv terrorister og voldtektsmenn. Så jeg har en ubetinget kjærlighet for dem, og ønsket mitt om å finne en måte de skal få det godt igjen på, er astronomisk større (og mer effektivt) enn sinnet på dem. Jeg føler meg alene i dette synet blant menneskekretsen min, men det er sannheten.

7. Jeg må ta stor hensyn til avhengighets-genet jeg ikke trodde jeg hadde. Fetteren min sier jeg blir avhengig av ting bare jeg ser på dem, lol. Noe jeg aldri hadde gjettet om meg selv, og ikke har innsett før det siste året.

8. Langvarig søvnløshet viser deg hva galskap er.

9. Forvirrelse i for stor grad er et smertehelvete, og har blitt kåret til min minst-favoritt følelse i hele følelsesspekteret.

10. Bibelske fortellinger har enorm overføringsverdi til personlig utvikling. De har fundamentale arketypiske budskap som gir en større forståelse for hvordan livet fungerer. Dette har gitt meg mange dype, uforklarlige aha-øyeblikk som jeg slettes ikke erfarte da historiene ble fortalt på barneskolen. Historiene kan relatere på et dypt nivå til alle, om man leser mellom linjene. Jeg forstår nytten av religion i mye større grad enn jeg har gjort tidligere.

11. Kroppen min er smartere enn meg. Den sier alltid i fra om det er noe gale, selvom jeg ikke er klar over hva som er gale en gang.

12. Jeg er en mer svevende, idé-rettet, abstrakt, kunstnerisk person enn en data-dreven, konkret, pragmatisk og jordnær person.

13. Sannheten av forrige punkt gir meg et tydelig kart over hvilken vei jeg er nødt til å gå i livet for å gjøre mest mulig godt for meg selv og andre.

14. Mens rytmisk musikk tar meg dypt og nært inn i én spesifikk stemning, føler jeg at klassisk musikk tar meg på en reise innom forskjellige type stemninger i ett og samme stykke. Det er to forskjellige verdener å besøke, og jeg elsker begge deler.

15. Dårlige valg gir gode historier.

16. Fra jeg var liten har jeg alltid fått vondt på “fiendens” vegner, blitt stille når folk snakker ned om dem og hatt en ønske om å psykoanalysere driten ut av dem, haha. Sjokkere dem med kjærlighet så de helbredes.

17. Jo mer ekspert man blir på et område, jo mer innser man at hvor lite man faktisk vet om emnet relativt til hvor mye info det finnes om det. Ah, det finnes mange versjoner av denne påstanden. En av dem er tatoveringen min og Sokrates’ kjente ord. Men jeg innser dette så ofte at den måtte få komme med i innlegget.

18. Jeg er veldig lite kresen på mennesker. Liker de fleste og ser lett deres gode egenskaper eller potensiale. Og kanskje jeg lett aksepterer deres negative egenskaper fordi jeg er så bevisst over mine egne. Å dømme noen føles falskt, ekkelt og selvmotsigende. Med mindre det er på TV, haha.

19. Jeg får stadig høre at jeg er en rolig og behagelig person, noe som er veldig hyggelig, men jeg er også ironisk nok høynevrotisk. Det kan spores tilbake til flere opplevelser i barndommen, men spesielt en episode da jeg fikk panikk inni et sengetøy, og fikk i ettertid klaustrofobi og panikk ovenfor de minste ting som (jeg følte) hindret pusten min. At klaustrofobi er en form for angst, og at jeg er ekstra sensitiv for negative og engstelige emosjoner, er noe jeg har gjenoppdaget det siste året.

20. Det finnes ikke gode eller dårlige mennesker. Alle har begge deler i seg. Alle har potensiale til å bli en Hitler eller en Moder Teresa. Hvis du tror du er snill og aldri kunne skadet noen, kommer skyggesidene dine frem på måter du ikke har kontroll over – i situasjoner som kan være sjokkerende og vonde. Å vite at du er i stand til å gjøre skade, men å la vær – gir karakteren din mer stabilitet, fred og respekt. Og det er en mentalt sunnere og tryggere strategi. Bli venn med skyggesiden din, som Carl Jung råder.

21. Inntrykksfulle hendelser utvider følelsesregisteret. På godt og vondt vel og merke. Plutselig er man i stand til å føle ting man ikke visste mennesker kunne føle.

Så det var 21 ting jeg plukket ut av toppen av hodet mitt. Meg det siste året og meg som baby. Nå har jeg tent stearinlys og satt på klassisk musikk og innså at det høres supercheesy ut, men det er et faktum og det skal nytes. Den siste timen av 21-årsdagen min. På gjensyn, fine folk.