PÅ ET OPPDRAG

Jeg er på et oppdrag for å gjøre hodet mitt til et lysere og lettere sted å være. Jeg skal øve meg på å gå inn for å lete etter positive ting i hverdagen, å virkelig granske omgivelsene for ting som gjør meg glad, istedenfor å bemerke meg ting som gjør meg trist. Det ble en overraskende enkel sak i dag faktisk. Mennesker er så fine i Bergen på dager som denne. Med en gang solen titter frem her, er det akkurat som en liten folkefest, sa kjæresten min her om dagen. Noe så simpelt som ukjente mennesker som går forbi meg på gaten kan jeg hente ut masse fine ting av. Mange kler seg så fint, og det er så gøy å se at folk pynter seg litt når de skal ut å nyte solen. Det er virkelig med på å løfte stemningen og fargelegge atmosfæren. En annen ting som inspirerer meg er de typiske bergenske husene våre. Sandviken-stilen, som du finner rundt sentrum og i fjellene. Gjemt blant trær og busker og blomster og vann. Ja, jeg er en av de stereotypiske, patriotiske bergenserne. Elsker byen min, både de mørke smugene og blomstrete gatene. Bergen får også mye skryt for å være en bra studentby, og nå er det jo i tillegg fadderuke her. Det gjør stemningen i byen enda bedre syns jeg. Og spesielt gøy er det at jeg faktisk er en del av det i år.

Jeg fikk tankene til dette innlegget da jeg gikk fra bryggen til Nygårdsparken i dag. Vi grillet nemlig der med faddergruppene, og jeg hadde med meg kameraet! Noe jeg tenkte var sosialt akseptert med tanke på at linjene på skolen består av såpass kreative og praktiske fag. Mange kameraelskere, og folk som er mye mer erfaren enn meg på mitt eget kamera til og med, haha. Helt fantastisk egentlig. Vi er alltid våre egne største kritikere, og det er lett for å miste selvtilliten hvis de rundt deg er flinkere til deg i noe du interesserer deg i. Det er mange som er mye flinkere enn meg på skolen, og har kommet mye lengre enn meg erfaringsmessig. Men som jeg sa da vi kom inn på det temaet i dag “If you’re the smartest person in the room, you’re in the wrong room.” Å menge seg med folk som er smartere enn deg og flinkere enn deg er ingenting annet enn inspirerende og motiverende. Med litt konkurranse utvikler man seg vel mye fortere, tenker jeg.

 Jeg syns egentlig det er litt skummelt og flaut å ha med kamera ute, og i mange sosiale sammenhenger. Så jeg er nok en gang stolt for å ha pushet meg ut av komfortsonen, wii. Se så fredfullt og idyllisk.

Det ble senere enn jeg trodde i går kveld og jeg hadde det egentlig dødsgøy med litt for mye promille i årene. Det ble både shuffle board og biljard og nye bekjentskaper på Kong Oscars, og i tillegg noen dype samtaler på en benk i en park når de fleste var gått. Jeg åpner meg sånn jeg når jeg drikker, jeg, haha, på en positiv måte da men likevel litt face palm dagen etter. Jeg er den siste som prater hull i hodet til noen, men ikke om det dukker opp et interessant tema når jeg har drukket. Da er det no way back. Jeg koste meg mer enn forventet. Men da jeg våknet i dag klarte jeg å miste balansen ved flere anledninger og måtte rett og slett legge meg igjen, haha. Null prosent klar for å være menneske. Jeg pleier aldri å legge meg på stigende rus egentlig. Eller, det er løgn. Av og til blir det som det blir. Men man burde ikke! Det var poenget mitt. I kveld er jeg sliten og dropper festing med faddergruppen for å blogge, slappe av og se etterlengtede Ex on the Beach som begynner! Har en kompis som er med, og har gledet meg i månedsvis til latter og drama som kveldsunderholdning. Det gledes, det gledes. Ny dag med fadderuke-aktiviteter i morgen. Lurer på om jeg får skvist inn en treningsøkt før fyringen begynner klokken 15. I hope so for helsen sin del. See you.

FØRSTE SKOLEDAG

Reklame | junkyard

Det føles rart og uvant og merkelig at jeg studerer nå. Vet ikke om jeg er ordentlig klar en gang. Det har hele tiden føltes så fjernt at jeg skal begynne på skolen, at mentalt sett virker det bare som om jeg ble kastet ut i noe ukjent. Men det er vel sikkert en felles følelse for de som skal begynne å studere? Jeg har fått litt mer kontroll i dag da. Vi hadde oppmøte ved skolen, etterfulgt av noen fadderuke-aktiviteter i sentrum for å bli litt bedre kjent med hverandre og byen for de som ikke er fra Bergen. I kveld blir det vors hos fadderen vår etterfulgt av en bytur, som ikke akkurat har pleid å være førstevalget mitt å gjøre en mandagskveld, men på dette studiet handler det mye om kontakter og nettverk, så jeg må bli flink til å tvinge meg ut av komfortsonen. Jeg har så klart lyst til å få mest mulig ut av disse årene på filmproduksjon, og ikke gjøre noe halvveis, men faktisk gå inn med hele hjertet og gjøre mitt beste i alle sammenhenger. Hvis du vet med deg selv at du gjør ditt beste, forsvinner mange bekymringer og usikkerheter har jeg funnet ut av. Jeg er giret for å begynne med det faglige neste uke også, kjenner jeg. Men først litt moro og nye venner. Jeg trenger det og.

Psssst. Bruk rabattkoden “leandrav15” når du handler på Junkyard.com, så får du 15% rabatt på alle kjøp over 500kr. Gjelder ikke varer som allerede er på salg, kampanje eller deals. Tilbudet varer frem til 10. september! Genseren på bildet over er fra Junkyard og den finner dere HER!

 

TAKE OFF

Reklame | Junkyard


Bukse fra Monki
Genser fra Junkyard HER 

Hei, og god søndagskveld, dere! Slutten på slutten av 13 måneder uten skole. I’m finally back. Tilbake på skolebenken. Eller først blir det vel fadderuke. Jeg har lite peiling på hva det innebærer, men møter opp kl. 10 i morgen for å se den nye klassen min for de neste to årene. Jeg er super rookie som ikke aner hva jeg går til egentlig. Håper at jeg liker studiet og at det er noenlunde sånn som jeg ser for meg. Eller at det blir annerledes fra slik jeg så for meg, men at jeg fremdeles liker det. Det funker vel også. Jeg hører bare bra om skolen da, fra alle som har hørt noe som helst om den. Noroff heter den forresten, for de som lurte. Den ligger her i Bergen, litt forbi Danmarksplass. Det er fint vær i Bergen i dag. En mild sol og et par fluffy, glødende skyer. Jeg tror samme vær skal ønske meg velkommen til begynnelsen på begynnelsen av skoleåret i morgen. Jeg er klar for forandringer.

Fortell meg gjerne hva dere skal denne høsten.

LUKSUSPROBLEM

Jumpsuit her
Adidas NMD på siste bilde her
 

I dag har jeg vært på den nye jobben min i hjemmesykepleie! Femte vakten min siden jeg begynte, og jeg trives uten tvil allerede! Blir mer og mer sikker i det jeg gjør for hver vakt, og jeg møter så mange uendelig skjønne mennesker i løpet av dagen at tiden flyr forbi. Jeg har aldri hatt en jobb jeg liker så godt, i hvert fall så raskt etter jeg begynte. Faktisk nesten så mye at jeg lurer på om jeg skal ta enda et friår til bare å jobbe der. Det er i hvert fall nok av vakter der å ta i forhold til hos jobben jeg har hatt siden skoleslutt i fjor. Jeg skulle gjerne ha jobbet mer dette friåret som har gått, men de hadde ikke så mye bruk for meg på jobben at jeg plutselig kunne få fri i flere uker av gangen. Det er jo deilig, men samtidig vil jeg drive på med noe jeg liker i hverdagen. Og først nå denne sommeren har jeg endelig landet på en jobb som trenger hjelpen min, og som jeg i tillegg er veldig optimistisk til.

Jeg har jo virkelig gledet meg til å begynne på filmproduksjon den 13. august. Men jeg har aldri hatt noe hastverk for å fullføre utdanningen min. Jeg vil først og fremst leve et innholdsrikt liv og prøve forskjellige ting. Så jaa, kanskje jeg faller inn i fellen alle voksne advarer om – når du først tar ett friår, er det veldig lett at det blir flere. Haha, og jeg har jo vært så sikker på at jeg skulle begynne å studere igjen og gledet meg masse til filmproduksjon. Jeg har allerede begynt å lese en bok en av lærerne der anbefalte meg for å forberede meg. Men årene flyr jo forbi de også, så det hadde vel kanskje ikke vært så dumt å ta et friår til med masse jobb, hvor jeg kan tjene meg gode penger til bolig eller hva som helst i fremtiden, for å så begynne å studere igjen. Jeg har frem til 13. august å bestemme meg på. Om jeg ikke møter opp den dagen, mister jeg skoleplassen. Uansett hva jeg velger, tror jeg det blir utrolig bra. Skikkelig luksusproblem føles det ut som. Vi får se hva jeg gjør! Fortsatt litt tid igjen å bestemme meg på…

HVOR HAR JEG VÆRT?

Wow wow wow, nå er det så lenge siden jeg har blogget at det nesten er flaut å skrive igjen. Ja, jeg har tatt meg en bloggpause som mange sikkert har merket, og jeg forsvant egentlig bare sånn helt ut av det blå. Først gikk det en dag uten å skrive, så to, så tre, så bare fortsatte det. Jeg har sagt det så mange ganger før – det er altfor lett å fortsette med vaner når ballen først har begynt å rulle. Dette gjelder så og si alt i livet mitt, på godt og vondt. Fraværet fra bloggen har kort oppsummert vært både forvirrende og befriende. Rart å ikke blogge altså. Så mye tid til overs jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av. Men det har vært nytt og kanskje litt godt for meg å følt på den ekstra friheten også. I tillegg har det vært fint å fokusere enda mer utover, på de næreste menneskene i livet mitt. Jeg har vært mye lukket i mitt eget skall i vinter, så det føles ekstremt riktig og sunt å endelig bruke energi på å behandle de rundt meg med mer og mer engasjement og genuin varme. Sånne ting kommer lettere jo mer tilfreds du er med deg selv og ditt. Jeg har samtidig gått rundt og kjent på en litt (veldig) dårlig samvittighet for å bare stikke av sånn som jeg gjorde, uten noen forvarsel om en pause eller noe. En del av meg tenkte det ikke var så viktig, og en annen del av meg, den som tok hensyn til at jeg tross alt har blogget i over åtte år så og si konstant, sa til meg at det er litt kjipt å forsvinne uten å si i fra. 

Som jeg skrev, har det vært befriende og deilig å ha bloggpause, og jeg tenker egentlig jeg skal la den fortsette litt til kanskje. Jeg har parallelt med årstiden, begynt å blomstre jeg også. Etter et halvt år med høst i hodet, ser jeg endelig små spirer og stråler i hjørnene av hjernen min. Baby steps. Så bra som dette, har jeg ikke hatt det siden sensommer i fjor tror jeg, så det er veldig avslappende å føle. Jeg trener igjen, jeg drar steder med mye gress, trær og solnedganger. Jeg er ydmyk og tar ikke for gitt hvilket sted jeg er på mentalt nå. Jeg vil likevel fortsette å strekke meg.

Processed with VSCO with c1 preset

Processed with VSCO with c1 preset

Så ja, jeg kom vel egentlig bare innom her for å gi en lyd fra meg. Vise litt respekt. Så kommer jeg mest sannsynlig tilbake med et innlegg her og der, og muligens begynner fast igjen i enten en nær eller fjern fremtid.

Jeg sier ja til det meste og høster dermed spontane dager i denne evigvarende solsteiken som mai har velsignet oss med. Kan faktisk ikke huske sist favorittmåneden min skuffet meg, men i år har den overgått alle forventninger. Jeg er nødt til å nyte her og nå. I ellevetiden i dag kjører jeg på hytten igjen med noen venner. Så det var en liten update på livet mitt. Ikke noe sensasjonelt, men jeg smiler selvom. Følg meg gjerne på instagram for litt mer flittige oppdateringer på sosiale medier @leavalencia, så sees vi plutselig her på bloggen også. But for now, en liten pause videre, for å vanne blomsterengen i hodet mitt (og solsikkene mine) i ro og fred.

VELDIG SJOKKERT

Reklame | Junkyard

Jeg er sånn smålig i sjokk etter jeg så den siste Avengers filmen på kino. Det var kjæresten som dro meg med. Jeg var jo meeeget lite keen på den type film, men jeg tenke å være en god kjæreste. Uansett skyldte jeg han etter å ha dratt han med på Darkest Hour. Så da ble det superheltfilm på meg. Men holymoly where to start? Jeg ble seriøst sugd inn i Avengers: Infinity Wars fra første scene og elsket hele driten. Jeg har tidligere sett en og annen superfilm her og der. Iron Man, Logan, Batman. Men ikke noe særlig utover det. Jeg elsket Deadpool da, og gleder meg maksimalt til toeren. Men uansett! – Den jævla filmen. Og det var tydeligvis treeren i Avengers. HVOR HAR JEG VÆRT. Hvorfor har ingen introdusert meg for dette? Nå er jeg nødt til å se de to første også. Og kanskje en haug med annet fra Marvelsuniverset. Jeg følte meg rett og slett som et barn igjen, bare meg et mer sofistikert filmperspektiv slik at jeg kan sette pris på de hinsides spesialeffektene som bare blir sykere og sykere jo eldre jeg blir. Storylinen var spennende og så sinnsykt altomfattende. Det føltes skikkelig viktig liksom, haha. De hadde elementer med fra temaer som jeg elsker – mystikk, urhistorier, kultur, astronomi, nanofysikk. Det var så troverdig, for meg da i hvert fall. Nå skal det sies at jeg var i et ganske eventyrlig humør da jeg gikk inn i kinosalen. I tillegg har jeg jo alltid elsket science fiction, og det har vært min favorittsjanger i hvert fall innen bøker. Så jeg er glad jeg har oppdaget mer jeg liker innenfor den kategorien. Men noe av det beste med Infinity Wars var vel humoren. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg, og resten av kinosalen lo oss ihjel. Så jeg tror typen kan si seg fornøyd med å ta med meg på den filmen, hehe. Måtte svelge pessimismen min og innrømme at det faktisk var dritgøy, haha. Noen andre som har sett den eller?

T-skjorte her.

THE PERFECT LEVI’S SKIRT

Reklame | Junkyard

Skjørt her.

Jeg har pådratt meg en utmattende tørrhoste og rennenese i løpet av natten jeg. Alle rundt meg har vært syk i det siste, og jeg vettu, jeg har gått og skrytt av at immunforsvaret mitt tydeligvis er skikkelig tøft. Men til slutt måtte jeg spise ordene mine da jeg mest sannsynlig ble smittet av min lillebror. I tillegg hadde vi jo en velkomstfest for en venninne som kom hjem fra backpacking på mandag – Solveig, som jeg var med to dager i Vietnam, returnerte etter en mye lengre reise gjennom Asia enn min egen, så da ble det stelt i stand en aldri så liten surprise party for henne. Å se reaksjonen til mennesker som blir positivt overrasket må være noen av favorittøyeblikkene mine i livet, hoho. Veldig vellykket og fantastisk jobbet av alle som ordnet det! Vi ble sittende ute i et nøst med en idyllisk solnedgang og sjø- og fjellutsikt (se Instagram @leavalencia) Gradene derimot, var ikke like idyllisk. Kulde og alkohol er jo kanskje den beste oppskriften på å bli syk, hehe. Dette vet jeg, men det er så lenge siden jeg har gått på den smellen, og da er det lett for å gå på den igjen antar jeg. Så nå har jeg vært hos legen min, fått meds, og skal ligge i sengen med god samvittighet helt til friskhet og rastløshet kicker meg opp igjen. Jeg har kjøpt meg en belgisk vaffel og sjokolademelk som frokost og trøstesnacks, og jeg er faktisk ganske klar for å ta det rolig etter en helg i evig beruselse og lite ivaretakelse av god leverhelse. Jeg har til og med vært på byn! Det er en sjelden begivenhet her i gården. Så det har vært masse venner, både nye bekjentskap og gamle gode. Også noen herlige blogglesere som slo av en prat. Men herregud det har vært gøy da. Litt for bra. Så pause nå, før det blir russereunion på lørdag. Får bare håpe jeg er frisk til da. Det hadde vært lykke. Vel, vi preikes bloggen. Signing off. Nå skal det hviles hardt. Noen andre som har vært syk i det siste?

SE HVOR JEG ER

Jeg finner ikke nøyaktig samme bluse som jeg har på meg, men en ganske identisk kan dere se her.

En buss, et fly og enda en buss førte meg hit. Midt på en landsbygd på Madla i Stavanger. Jeg er her for å besøke min kjære Lottelise, som er alvorlig savnet av gjengen hjemme i Bergen. Det var dessverre bare jeg som hadde mulighet til å besøke henne nå den siste helgen før det blir eksamenskjør på henne i sykepleie før sommeren. Jeg lever jo livet mitt for tiden i en god miks av bedagelig og spontan, så heldigvis kunne jeg ta turen. Hun ringte meg onsdagsmorgen. To dager senere var jeg på vei for å besøke henne på stedet hun har bodd nå i snart et år. Jeg ante ikke hvor landlig hun bodde. Masse eneboliger, åser, åkere, hester og ikke minst en nostalgisk lukt av hestebæsj hengende i luften. I don’t mind really. Syns det lukter søtlig av høy og bondegård. Det gjør meg veldig glad. Så her finner jeg roen i helgen. I dag har vi gått rundt i Stavanger sentrum, besøkt en del butikker og kafeer og bare tatt livet med ro. Det er jo faktisk fjerde gang jeg er i Stavanger ettersom søsteren min også bor her. Så henne håper jeg å få til et møte med i morgen. Det hadde satt prikken over i-en denne helgeturen!

HOPPER PÅ ET FLY I DAG

Reklame | Junkyard

?

Obey jakke her.

Denne jakken er så søt. Skikkelig fresh til et svart antrekk. Jeg fikk den i posten her for et par dager siden og trakk den over meg da jeg skulle på fjelltur. Jeg går opp det samme jævla fjellet så og si hver gang jeg går på tur alene. Det var litt slemt sagt siden jeg har et spesielt forhold til det fjellet, og noen ganger er det så fint at jeg må felle en liten tåre på toppen. Men tenker jeg må begynne å utvide horisonten min i vår og sommer. Jeg bor tross alt i byen mellom de syv fjell. Så målet mitt fremover er å oppleve enda mer av disse vakre fjellene jeg liker å se på fra byen. Jeg har blitt anbefalt å gå mange forskjellige turer, og skal absolutt begi meg ut på dem når naturen gjør sin alltid like imponerende comeback og grønnfargene skriker fra alle kanter. Værmeldingen til Bergen ser ut som den som oftest gjør, så i dag stikker jeg faktisk. Hopper på et fly 15.35. Ganske spontant. Jeg har ikke pakket enda, wiho. Eller sagt til pappa at jeg reiser. Håper han kan kjøre meg til flyplassen. Ellers happy 420 boys and girls. Ikke gjør noe jeg ikke ville gjort. Det vil si dere har ganske frie tøyler så ha en forrykende fredag!

PERIODER

Bildene er tatt av @golfsko på Instagram  og hjemmesiden hans er pbortne.no.

 Er det flere der ute som er like mye et periodemenneske som meg? Gode perioder, dårlige perioder. På nesten alle aspekter i livet. Noen netter sover jeg som en baby, mens andre ganger ligger jeg og vrir meg i irritasjon. Noen ganger er måltidene mine fargerike herligheter fra moder jord mens andre ganger kan en hel dag bestå av hvitt brød i form av pizza eller bolle. Noen ganger har jeg 5 innlegg jeg har forhåndsskrevet til bloggen. Andre ganger går jeg to dager uten å ha noe som helst. Noen ganger er jeg fin. Noen ganger er jeg stygg. Noen ganger er jeg urolig, andre ganger er jeg tilfreds. Noen ganger prokrastinerer jeg og kaster bort morgenene mine i sengen på sosiale medier. Andre ganger står jeg opp tidlig, reier opp sengen, lager te, gjør yoga, mediterer og går en tur. Jeg burde begynne å trene igjen. Kanskje det skaper mer stabilitet i følelseslivet mitt. Jeg husker de periodene jeg syns morgenene uten trening var helt forferdelig. Jeg elsket å starte dagen med en treningsøkt. Nå er det skikkelig fjernt faktisk. Det er morsomt hvordan vi mennesker vet så godt hva som er bra for oss. Vi vet hva som gjør oss lykkelige. Men når det kommer til stykket, så praktiserer vi det ikke. Selvom det er ganske enkelt. Det er slags frustrasjon over å føle at jeg ikke har kontroll over disse periodevise aspektene i livet mitt. Man samtidig er det jo egentlig akkurat det jeg har?