På torsdag pakket vi baggene våre og slengte oss i bilen på vei bort fra sivilisasjonen. Vi har planlagt denne hytteturen og gledet oss i flere uker nå. Espen, Erik, Ana og meg. Mobilen ble ikke godt for noe annet enn å ta bilder etter hvert, fordi vi mistet dekning da vi nærmet oss destinasjonen. Det kan jeg faktisk ikke huske sist skjedde. Ingen varsler og ingen lyd fra mobilen i to dager. Vi hadde hverandre, brettspill, mat og fiskestenger. Hytten er Erik sin far sin, og den ligger gjemt mellom daler og vann og store områder med norsk natur. Så øde og vakkert. Det var et lite hopp bakover i tid følte jeg, hvor vi måtte hente vann fra elven, vaske opp ute, pusse tenner ute og gå på do ute. Været var ikke helt på vår side heller, så det ble en ekstra utfordring å kle seg for å tåle det. Ull, fjellsko og vind- og vanntette bukser og jakker. Det var så deilig og befriende å oppholde seg på et slikt sted. Det er gull å kunne koble av fra alle inntrykkene fra hverdagen og trekke seg tilbake til naturen hvor du må bruke kroppen og bruke hodet mer enn du er vant til. En herlig ting å gjøre sammen med venner <3
Ana bakte to kaker til oss. En gulrotkake og en sjokoladekake. Ekstrem luksus.
Såå flink å vaske opp
Her vil jeg mate sauene med skive, men det skjønte de ikke.
Helgens bilde uansett <3
De tammeste kuene jeg har møtt. Såå nysgjerrige og søte, haha
Nå skal søndagen brukes godt før skolen starter for alvor i morgen. See you!
