VALPER OG VISDOM

  •   

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic  

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Disse valpenes instinktive lekne natur har noe å lære oss om å ikke ta livet for seriøst. For det hele er virkelig en stor kosmisk vits. At vi er her liksom? Universet er til å le av, når alt kommer til alt. Det er et spill, en lek, et uløselig puslespill. Fullstendig unødvendig. Men det er gøy å prøve seg da. På gøy. Når vi først er gitt sjansen. Likevel må vi ikke miste oss selv i seriøsiteten, eller prøve for hardt å finne ut av ting. Det tar oss bare lengre bort fra sannheten. Om hundre år, to år, neste uke spiller ikke dette noen rolle. Og i landet, byen, huset ved siden av oss, spiller det heller ingen rolle. Det er lett å ta følelsene og tankene våre for seriøst, å fordype oss i dem, tenke at noe er veldig, veldig dumt. Men hvorfor? Og hvorfor sette negative merkelapper på oss selv om at vi er sånn og sånn. Og låse oss fast i tankesett, bare for å føle at vi har en identitet. Fuck det. Vi er bare flytende skaperverk like mye som alt annet, selvom egoet vårt lokker oss bort fra det faktum. Senk skuldrene, se på disse lekende valpene, søk opp en morsom video på YouTube, ert noen, le av hvor latterlig alvorlig vi kan ta noe som objektivt sett ikke spiller en rolle – for alt og ingenting. 

    1. ” Og hvorfor sette negative merkelapper på oss selv om at vi er sånn og sånn. Og låse oss fast i tankesett, bare for å føle at vi har en identitet. Fuck det. Vi er bare flytende skaperverk like mye som alt annet, selvom egoet vårt lokker oss bort fra det faktum.”
      TAKK TAKK TAKK

    2. Vet at dette er helt feil innlegg å kommentere på, men jeg må bare spørre: hva heter fargen du malte veggen på rommet ditt med? Den var helt nydelig!

    3. Dette er næring for mitt alt for seriøse jeg. Jeg tror jeg må ta screenshot av dette, ha det som bakgrunnsbilde på mobilen min og lese det hver dag. Noe jeg sliter veldig med er nettopp det å ta ting for seriøst – bekymre meg grenseløst for problemstillinger, uten at bekymringene tar meg noe nærmere løsningen. Det er litt merkelig, for jeg er egentlig en person som tenker veldig mye på universet, på meningsløsheten, og dermed kan slite med eksistensiell depresjon. Men samtidig er jeg altså også en som kan bekymre meg over det minste, når det jo egentlig, som du sier, ikke betyr en dritt hvis du bare beveger deg ti meter bort fra deg selv eller et år frem i tid. Livet er meningsløst, og det kan være både befriende og belastende å tenke på.

    4. Utrolig fint innlegg Leandra!! I det innlegget du skrev om eksistensiell angst, hvordan klarte du å få vekk de vonde tankene? Jeg sliter ekstremt mye med eksistensiell angst og dødsangst, og jeg skulle gjerne fått noen tips til å bli kvitt denne frykten. Hvordan lever du så fritt uten at de store tankene tar over?
      Hilsen en som elsker bloggen din. Jeg får ro i sjela av å lese det du skriver!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg