En av fordelene ved å gå på filmskole, er at man får mange gode filmtips! Det blir mye filmsnakk, og man nevner jo gjerne de filmene som har gjort mest inntrykk. Jeg har en liste på mobilen hvor jeg skriver ned andres anbefalinger, så lenge de høres interessant nok ut. Så i det siste har jeg faktisk sett ganske mange gode filmer, og jeg tenkte å lage et innlegg her om noen av dem. Mine favoritter jeg så i november. Kanskje det blir en ting å begynne med fremover om det skulle falle i smak. La oss starte!
Denne filmen nevnte en klassevenninne. Hun beskrev den som rar, men at hun likte den likevel. Og samme her. Den handler om en seriemorder som heter Jeffery Dahmer. Den er basert på en ekte historie. Vi får se Dahmer i sitt siste år på high school. Han liker å studere døde dyr og får spasmeanfall på skolen med vilje. Filmen var annerledes og realistisk. Jeg lo masse, og ble veldig glad i vennene hans, da jeg ser igjen mine egne vennene fra ungdomsskolen i dem. Befriende ekte, levende karakterer. Du får også se store deler av familielivet hans, hvor du da har muligheten til å reflektere over hvordan den mildt sagt destruktive hjemmesituasjonen har påvirket Dahmer til å bli som han ble senere. En som drepte 17 unge gutter. Se den!
Denne får jeg sug i magen av å tenke på. Og jeg har fremdeles ambivalente følelser til denne filmen. Aldri har jeg opplevd at en film har skremt meg så mye at jeg faktisk lukket pc-skjermen av redsel under en scene. Jeg kan med hånden på hjerte si at det er den ekleste filmen jeg noensinne har sett i hele mitt liv. Verre enn typ The Human Centepide. I hvert fall for meg. Så på grunn av det, får den en plass på denne listen. For jeg vet ikke om jeg likte den eller skulle ønske jeg aldri så den. Jeg får fremdeles flashbacks av sex-scenen til Tom Cruise og Cameron Dias/Penélope Cruz. Hvis du har vært mørke, forvirrende steder mentalt, ikke se denne filmen. Den suuuuper trigger angst, haha. Ikke noe å le av men ja, bare vær advart. En så perfekt fremstilling av sinnsforvirrelse, paranoia, mental tortur, onde vrangforestillinger og hallisunasjoner visste jeg ikke det fantes teknologi til å lage i en film. Wow, nei. La oss snakke om noe hyggelig.
En regissør som ofte blir nevnt på skolen er David Lynch. En fascinerende mann jeg ikke har bemerket meg tidligere, som jeg gleder meg til å utforske fantasien til videre. Læreren viste oss Wild at Heart på skolen forleden – som forresten har flere sex-scener enn 50 Shades of Gray lærte jeg – og mer estetisk vakre sexscener for den saks skyld. Jeg kunne ikke motstå filmens lekne undertone hele veien. Svak for sånt. Handlingen finner dere ut av når dere ser den, men for at jeg skal selge filmen til dere her, så er det vel kanskje bedre å skryte over de aspektene ved filmen som gjorde at jeg falt for den. Det er mye sær humor, vold, sex, overraskelser, nytelse, død, klisjéer, og vakre, vakre bilder og scenografi. Jeg så også Mulholland Dr. og Blue Velvet av Lynch nå i november. De falt også i god jord. Veldig mange vil hevde at begge de to sistnevnte er bedre enn Wild at Heart, og jeg kan forstå hvorfor, fordi det er virkelig noe eget med dem også. Men jeg vet ikke, jeg falt for Wild at Heart jeg.
En ganske så motsatt film fra Wild at Heart. Den handler nemlig om det stille, ensomme, vanepregede livet til en bitter, gammel mann. I filmen følger vi han gjennom dagene hans, hvor han gjør helt hverdagslige ting. Vi ser han også i sine svakeste øyeblikk emosjonelt. Jeg relaterte så ufattelig mye mer til denne filmen enn jeg forestilte meg at jeg kunne. Hvor mye har jeg og en gammel mann til felles liksom? (Bortsett fra musikksmak) Ganske mye viste det seg. Det er en sår men veldig fin og feel good film.
Ååååh, dette er selve grunnen til at jeg innså at jeg måtte lage dette innlegget. Denne filmen, dere. Er blitt en enorm favoritt… Uten tvil den vakreste kjærlighetshistorien siden Brokeback Mountain for meg. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne med den. Det er en vakker, vakker kjærlighetshistorie. Rett og slett. Jeg har ikke tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kjærligheten min for samspillet av omgivelser, karakterer og replikker i denne filmen. Men årh, det er så mye mer enn det og. Så mange uortodokse valg av øyeblikk de har valgt å filme i livet til hovedpersonen. Men samtidig også viktige for historien innser man. Nei, det var usedvanlig ekte, ubegripelig vakkert og jeg ble forbi imponert og tilfredsstilt intellektuelt og emosjonelt. Hele filmen. Til og med rulleteksten. Som jeg måtte se ferdig. Wow.
Har du sett noen gode filmer å anbefale i det siste? Eller sett noen av disse?
Håpte på å se Call me by your name på listen din! Den er helt nydelig! Så den først i januar og siden har jeg sikkert sett den mer enn 6 ganger. Aldri blitt mer forelsket i en film før! Det at filmskaperne har valgt å la kameraet fokusere litt lengre på naturbildene en det som er normalt, gjør en så stor forskjell for stemningen!
Håper virkelig du får tid til å lese boken, som bare forlenger den vidunderlige historien!
David Lynch er quirky ja. Anbefaler deg å se Twin Peaks, som er den merkeligste og mest freaky serien jeg har sett. Første gangen jeg så den var jeg så forvirret, men den har vokst på meg og nå liker jeg den veldig godt. Alt fra plottet, karakterene, humoren, klærne, musikken gjør at man suges inn i fortellingen. Den er også veldig mørk og skremmende og det er fascinerende å se hvordan han har klart å bruke så enkle effekter for å skape frykt og ubehag for den som ser på.
Anbefaler sterkt om du likte filmene til Lynch.
oi takk for tips, skal prøve å få sett disse i løpet av ferien! hvor ser du de? 🙂
Jeg så dem på Viaplay og Netflix. Wild at heart viste de på skolen 🙂