Jeg har funnet noe jeg hater med meg selv. Jeg er et skikkelig halvveis-menneske. Jeg har lest så mange sitater om mennesker som alltid er skikkelig “all or nothing” på alle områder i livet. Men jeg derimot – kan lett begynne på en bok uten å fullføre den. Jeg kan fint starte prosjekter uten å fullføre. Dette er noe jeg jobber skikkelig med, når det kommer til meg selv – å bli mye mer fokosert på èn ting av gangen. Ettersom jeg påtar meg en haug med ting jeg sjonglerer mellom i hverdagen, er det lett for at bloggen kan bli et av de prosjektene jeg ikke gir 100% i, noe som bare gjør meg til et halvveis lykkelig menneske tror jeg. Kan jeg ikke bare gå all in i noe for en gangs skyld? Kunne jeg ikke bare hatt den ene tingen jeg brydde meg om mer enn noe annet, istedenfor tusen ting som river hjernen min frem og tilbake og hit og dit? Men jeg tror egentlig det er derfor jeg liker å blogge også, for det finnes jo ingen grenser for hva jeg kan skrive om. Men samtidig, hadde bloggen min vært bedre hvis jeg bare hadde hatt ett tema jeg hadde vært superflink i? Eller er det bedre at jeg varierer det, men at det finnes bloggere som er tusen ganger flinkere enn meg innenfor de forskjellige temaene jeg svipper innom?
Det kan bli sett på som en forbannelse og en velsignelse å være på denne måten antar jeg, men den siste tiden har jeg rett og slett følt meg dårlig i alt jeg gjør. Jeg engasjerer meg i alt for mye, og vil være flink i alt jeg interesserer meg for. Men så blir det bare sånn, igjen, halvveis. Jeg er sånn litt flinkere enn gjennomsnittet i filosofi, økonomi, skriving, miljø, politikk, astronomi, fotografi osv. Men møter jeg en person som er spesialisert innenfor ett av de områdene, og bare ett av de, så er de så uendelig mye mer dyktig enn meg at jeg gir nesten helt opp håpet. Slike mennesker møter man jo innenfor alle områder. Mennsker spesialiserer seg. Men ikke jeg. Så da ender det opp med at jeg føler meg shit elendig superdum på alle de områdene jeg er så glad i til slutt – fordi jeg ikke bare har èn ting å bruke tiden min på, men hundre. Åh, det gjør faktisk litt vondt det. Jeg kan se en dokumentar om sopp en dag, og lese 60 sider i en bok om markedsføring den neste, og tenke at det er nok. Det er jo ikke det. Her brukte jeg et eksempel fra virkeligheten forresten.
Bukse HER
Sko HER
Jakke fra Romwe
Belte fra Romwe
Chocker fra Ale-Hop
T-skjorte fra Comfort
Jeg skriver ikke dette innlegget for å klage, men heller reflektere. Det er min egen feil at jeg er sånn. Jeg kan jo endre det med nok vilje og lyst. Jeg håper likevel at noen av dere kan relatere? Det er en ting jeg er nysgjerrig på nemlig – Er du en slik person som er “all or nothing”, eller halvveis? Er du målrettet og har en spesifik hobby? Noe du er skikkelig, skikkelig flink til? Eller er du like vimsete, nysgjerrig og rastløs som meg?
Kanskje jeg bare trenger disse ungdomsårene til å eksperimentere og utforske de mange områdene livet har og by på, og at interessespekteret mitt vil smalne etterhvert. Jeg håper på en måte det, slik at jeg vet hva jeg vil. Men samtidig vil jeg ikke miste denne sultne, forvirrede delen av meg som elsker allmennkunnskap, kan delta litt i alle diskusjoner og lyser opp når det arrangeres quiz, haha. Det er liksom det jeg er kjent for. Det er liksom Leandra.
Jeg skjønner hva du mener. Feks når det gjelder å lese en bok. Jeg kan begynne skikkelig bra, og lese mye i boka – helt til jeg gradvis slutter.
Skjønner deg godt! Jeg håper du får en fin mandag 🙂
Fint og reflektert innlegg. Det er viktig å scanne seg selv en gang iblant, slik at man blir mer bevisst og kan begynne å jobbe med det som trengs. Og å sette pris på det man er fornøyd med, ikke minst.
Og vit at det er flere som gjør ting halvveis. Jeg er akkurat slik selv. Men jeg jobber med det, hehe! Å bli den man vil være, krever en evig utvikling.
Ønsker deg en fin mandag 🙂
Jeg er helt lik som deg, føler meg bare halvveis god i alt, og kjenner meg godt igjen i det du skriver. Er alt for vimsete og rastløs. Så du er ikke aleine.
Utrolig bra innlegg!! Du minner meg faktisk litt om Annijor haha, eller er ett eller annet. Ikke utseende liksom, kanskje ikke væremåte heller men jeg tror samtidig dere har mye felles i personligheten deres!! Ooooogså må jeg være litt overfladisk og tenke på det materialistiske selvom det var en så bra innlegg meeeeen hvor er buksa fra?!
Kjenner meg definitivt igjen! Men jeg har liksom egentlig sett på meg selv som en all or nothing person likevel, og det synes jeg er utrolig interessant! For det er som du sier, at man liksom har hundre ting man interesserer seg for og vil være flinke i, og man skal få til alt, og for meg er det litt sånn at når én ting da ikke går, så ryker alt det andre, og dermed blir det liksom litt all or nothing. Jeg går inn for ALT på en gang, og ender opp med ikke å gjennomføre noe av det. Men man kan jo se på det som du forklarer også, og dermed heller kalle det en sånn halvveis-person. Kanskje blir det riktig å si at kvaliteten er halvveis, mens kvantiteten er all or nothing.
Beklager for rotet, hahah, bare noen tanker jeg fikk, håper du forstår noe av det! Er jo på sett og vis i bunn og grunn bare snakk om begrepene vi bruker, og om å kategorisere oss selv.
Hvor er buksa fra, den var sinnsykt fin!
Tror jeg er en ting i mellom der! Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det å ikke fullføre en bok og ha mange interesser, men samtidig hater jeg at ting ikke er gjennomført. Jeg går all in i alt jeg gjør, enten det er å skrive en skoleoppgave eller arrangere en bursdagsfeiring. Hvordan kan jeg si jeg er da? Målrettet men samtidig nyskjerrig?
Har vært borti de samme tankene et par ganger selv! Tenker jeg meg dog om, innser jeg at jeg faktisk har spesialisert meg på et par felter, for eksempel musikk og litteratur – og det gjør meg stolt og fornøyd.
Kanskje løsningen er å melde seg på en eller annen slags organisert “aktivitet” innenfor ett eller flere av disse feltene du interesserer deg for? Det finnes massevis av tilbud: boksirkler, foredrag, åpne debatter og kurs. Dessuten finnes det lokallag for de rareste interesser! 🙂
Jeg kjenner meg helt igjen i det du skriver. Akkurat sånn er jeg og!
Forresten, nå har jeg startet å blogge også. Kommer til å skrive korte og lange tekster om livet og kjærligheten og alt som går til helvete. Blir glad om du vil sjekke den ut 🙂 http://www.renpoesi.blogg.no
Du er skremmende lik meg! Helt sykt å lese om men ja jeg er helt lik. Dette gjelder mange forskjellige ting du skriver om på bloggen også.
Kjenner meg veldig igjen! Jeg får plutselig for meg de rareste ideene. Plutselig fant jeg ut at jeg skulle begynne å spille ukulele, og noen timer senere fant jeg ut at jeg skulle lese meg skikkelig opp på konflikten i Kosovo. Men jeg mener at det egentlig er en veldig god egenskap, og at det bare viser at du er nyskjerrig. Tenk om du bare var god i en av disse temaene? Da tenker jeg at du hadde vært mindre klok på verden, siden du ikke hadde vist like mye. Jeg tenker det er veldig bra å kunne litt om alle disse temaene. Allmennkunnskap er like viktig tenker jeg. Kjenner meg så alt for godt igjen når du skriver at du lyser opp når det er quiz, eg elsker det! Veldig bra blogginnlegg!
Hvor er buksen din fra? Den var sykt fin!
K: Så morsomt, er jo så deilig å lese om folk som er lik deg selv
Marte: Ja, det er jo en veldig fin måte å se det på, gir mening også 🙂 Tusen takk for fin tilbakemelding!
Lea: Takk! har lagt inn link under bildet nå 🙂
Stine: Kjempegode tips. Tusen takk for fin kommentar. Setter pris på den.
Maja: Jaa, skjønner hva du mener. Det høres ut som en veldig fin blanding
Dina: Tusen takk! Nå har jeg lagt inn link under bildet.
adadb: Hahah, nei null problem jeg forstår hva du mener. Det skal ikke være lett… Men det gir veldig mening det med begrepene og at vi skal kategorisere oss selv.
Fredrikke: Ååå haha tusen takk, det tar jeg som et kompliment. Lov å være litt det og, buksen er nå linket under bildet 😀
Anonym: Det var godt å høre at det er flere som oss, haha
DAGSVERMER.NO: Ja, det er så viktig med selvutvikling og samtidig sette pris på det man er fornøyd med. Takk for tilbakemeldingen, håper du får en fin tirsdag!
Victoria Larsen: Så bra! Håper du får en fin tirsdag 🙂
Wow, dette appellerer så ufattelig mye til meg. Jeg har alltid vært den klassekameraten eller det familiemedlemmet som engasjerer seg i alt for mye, men aldri setter meg helt inn i, eller fullfører et “prosjekt”. Jeg er bare halvveis, litt middels god i alt, liksom. Jeg føler virkelig med deg. Dette er en egenskap jeg har et typisk elsk-hat forhold til. Jeg gjerne skulle satt meg ned og fordypet meg i én ting som virkelig interesserer meg, men jeg er så rastløs og nysgjerrig, at jeg alltid hopper til neste prosjekt, før jeg har fullført det forrige. For min del fører dette til at usikkerheten er stor for hva jeg ønsker å jobbe med i fremtiden. Livet er for kort til å fordype seg i absolutt alt, dessverre.
Shit, dette er som om jeg skulle skrevet det selv hahaha. Bra det ikke er bare meg som føler det slik, da 🙂
Kristina: Ja, ikke sant? Der har jo du det problemet. Er uendelig med yrker som virker spennende, haha
Jeg er også sånn! Jeg har skjønt at det handler om personlighetsstyper – jeg er ENFP og i den beskrivelsen står det at det kan være vanskelig å holde seg til et prosjekt om gangen. Men, helt klart noe jeg også øver på for å faktisk, faktisk kunne klare en ting veldig bra!
Tiril: Morsomt! Jeg er også ENFP
Det er interresant å lese dette, tror veldig mange inkludert meg selv kjenner seg igjen i dette. Har du tatt personlighetstester? for dette er et typisk personlighetstrekk. Veldig interresnat og faktsik finne en forklaring på slike vaner! Søk på 16 personalities og ta testen :))