UKENS TANKE // “Tiden leger alle sår” og om det egentlig stemmer? Vi hadde fagdag i historie og filosofi på onsdag, og var på et museum for å lære om dehumanisering, krig og menneskerettigheter. Jeg er ganske overbevist om at det utsagnet ikke stemmer. Bare tenk, alt du noensinne har opplevd, hvert sekund av livet ditt, hvert menneske du har møtt, og alle inntrykk fra du var et foster har formet deg til den du er i dag. Det sier jo seg selv at om en har traumatiske opplevelser eller andre påkjenninger som mennesker ikke skal oppleve, så former det deg og sitter ved deg resten av livet. Ja, man kan lære seg å leve med å ha mistet en mor eller far eller søster eller kjæreste, men såret vil alltid være der. Og noen klarer jo faktisk til slutt ikke å leve med byrden hengende over seg lengre, og velger å ende livet sitt eller dø gammel og ulykkelig. Det spørs også veldig hvordan du håndterer situasjoner i ettertid tror jeg. Om du holder følelser inni deg eller snakker om det, men noen situasjoner kan også være håpølse. Tid leger ikke alle sår spør du meg. Sår former deg til den du er, på godt og vondt. Gud for en negativ “ukens tanke,” men av og til er det sånn ting man må tenke over.

UKENS OPPTUR // Jeg vil nå heller si tiårets opptur – å se Mikhael Paskalev synge og spille live, og møte og snakke med han. Ikke i min villeste fantasti – eller jo det har skjedd i min villeste fantasti… Men nå har det skjedd i virkeligheten og. Wow. Dette kan jeg leve på lenge.

UKENS NEDTUR // dette

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

UKENS MAT // Subway sin cookie. Har dere smakt den? Crispy i kantene og bløt i midten? Jeg setter pris på godt bakverk, og den koster 10kr og er perfekt. Spesielt til kaffeen. Da koser jeg meg, dere. Bare prøv den.

UKENS INNKJØP // Det må være den nye buksen min fra Mango. Var tilfeldigvis innom butikken, og fant den på salg til 169kr. Da jeg prøvde den på, var det liksom ikke tvil. Den satt så perfekt på at den kunne vært skreddersydd til meg. 

UKENS SERIE // Jeg har endelig hevet meg rundt og startet på sesong 7 av Modern Family. Flaut hvor mange episoder jeg har sett bare denne helgen. Jeg syns bare det blir bedre og bedre, jeg.

UKENS SANG // “Don’t Cry” av Guns N’ Roses føler jeg har sunget direkte til meg i det siste. Jeg har også kommet inn i atter en John Mayer-periode og relaterer til “Dreaming with a Broken Heart”, “I’m Gonna Find Another You” og “You’re No One ‘Til Someone Lets You Down” merkelig nok… Også har jeg naturligvis hørt mye på Mikhael Paskalev. Han løfter meg opp og får meg gjennom dagen altså. Men okei, gud så dårlig jeg er til å velge ut èn sang. Wow. Får prøve igjen neste uke.

UKENS THROWBACK // Våren 2015. En kald, forvirrende tid med blinde, ugjennomtenkte og egoistiske valg, og fortryllende, innholdsrike, fremmede, spennende, minneverdige og eventyrlige opplevelser. En periode jeg aldri kommer til å glemme.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Bukse HER

Hei, og god søndagsmorgen til dere! Dette er et par bilder fra et lite jentevors hos meg i går. Søsteren min feiret bursdagen sin, og da vi alle var kledd i svart og klar, hadde vi, som jenter har, en aldri så liten shoot før vi dro. Kvelden var veldig fin og det var så klart deilig å se søster og fetter og gamle veninner av Rebecca, søsteren min som jeg husker var på besøk da hun bodde hjemme og jeg var liten. I tillegg var det koselig å preike med klassekameratene hennes, som alle tar realfag. Jeg er jo egentlig vant til å være rundt mennesker som liker filosoferende snakkefag, men jeg har jo faktisk en brennende kjærlighet for naturfag og astronomi også, så vi hadde visst en del mer til felles enn jeg forventet. Veldig gøy å få utløp for tanker om ting jeg ikke får snakket om så ofte, ya feel?

Det ble ikke en så altfor sen kveld i går, for i dag var jeg nemlig oppe tidlig for å kjøre pappa til flyplassen. Han blir borte i 14 dager, noe som vil si at jeg har hus og bil for meg selv i to uker. Klager ikke for å si det mildt. Dette blir helt fantastisk. Skal øve meg på å være voksen nå tenker jeg, hihi. Ønsk meg lykke til. Snart bærer det avsted til trening med Veroinca etterfulgt av en liten spa-søndag med Birgitte. Håper dere har en deilig dag. Vi snakkes til uken!

Så vanvittig drømmende jeg følte meg i går, der jeg stod alene på første rad på Mikhael Paskalev-konserten. Klarte ikke å la være å smile som en tulling da den vakre skapningen kom på scenen og sjarmerte oss med sin hese, deilige stemme og forførende blikk. Han var virkelig en glede å oppleve live, etter jeg har crushet og fangirlet på han i fem år. Og ikke nok med det – vi fikk øyenkontakt i hvertfall 15 ganger, haha – Hvor han lo, fanget blikket mitt. Smilte, fanget blikket mitt og sang teksten til sangene i munnen på meg, mens han holdt blikket mitt. Den jævelen altså, jeg ble jo fader meg forelsket igjen, haha.

Jeg høres sikkert super dorky ut for 99% av dere, og jeg burde kanskje play it cool, men hey dette er min blogg og mine ærlige følelser, så her kommer bilder 🙂

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg ble sittende igjen litt etter konserten og se hun ene baksangeren hans stod og solgte og signerte t-skjorter. Vet ikke helt hvorfor jeg ble sittende. Vurderte litt om jeg skulle kjøpe meg en t-skjorte antar jeg. Nesten alle som var på konserten var gått, og jeg og et par andre stod forran bordet og ventet på å få kjøpe t-skjorte til slutt. Og ut av ingenting kommer skjønnheten selv, med sitt lystige, smilende, sjarmerende vesen. Tror jeg skalv herfra til Mars da han bokstaveligtalt stod rett ovenfor meg, tok hånden min for å hilse og spurte hva jeg het. Holdte på å dette om egentlig. Så etter jeg fortalte han hva jeg het, hvor lenge jeg har likt, og hvor mye jeg liker musikken hans, løp jeg ut, stod utenfor og forbannet meg selv for å ikke spørre om bilde. Så etter fem minutter løp jeg inn igjen og ble møtt av et “Hei, Leandra.” Hahah, jeg må faen meg gi meg, jeg føler jeg skriver fanfiction her, men dette skjedde faktisk. Jeg spurte om bilde, og det var null problem. Så løp jeg ut igjen og lot adrenalinet og endorfinene og serotoninet og what not bære meg hjem.

Alt i alt en magisk kveld. Mer perfekt enn jeg forestilte meg. Dette trengte jeg.

Tusen takk for fine og søte kommentarer på forrige innlegg. Ble varm av å lese dem. Virkelig. 

Nå er det langhelg!!! Og denne helgen har jeg en del planer å frem til. I morgenkveld skal jeg på en konsert jeg har gledet meg til så altfor mye de siste månedene. Er få som vet hvem artisten er, men jeg har elsket han siden han slapp sin første singel i 2012. Jeg har delt favorittsangen min av han, Susie på bloggen et par ganger. Han heter i hvertfall Mikhael Paskalev og han skal ha konsert her i Bergen på Garage i morgen. Jeg har seriøst hatt en legit drøm hvor jeg var på konsert med han for flere år siden, så dreams do come true, people, hahah. Jeg skal dra alene, og det blir helt fantastisk. Det er egentlig 20-års aldersgrense, men onkelen min jobber der og fikset meg inn, så jeg kunne faktisk ikke vært heldigere. Og på lørdag skal storesøsteren min feire bursdag, og det blir stort fest hvor jeg kan ta med meg noen veninner. Så da skal Marthe, Thea og jeg mingle litt med 20+ studenter lørdagskveld. Tror ikke akkurat det blir feil 🙂

Dette er meg i dag. Hvis dere syns jeg ser ut som en guttunge, er det nok en kombinasjon av buksene,(som er ny og jeg elsker) capsen og at jeg ikke har hudsminke. Men jeg har en god hudperiode atm, så jeg vil la den puste litt slik at den blir enda finere, ya feel?

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Topp // Monki
Bukse // Mango
Caps // H&M
Sko // HER (lignende)

På toppen av verden. Surrealistisk. Eventyrlig. Men alle gode ting må komme til en slutt, er det ikke det de sier? Det er jo sånn. At når en er i en slik svevende lykkerus, da er det alltid en liten del av deg som er bekymret for når det hele skal ta slutt. Jo høyere oppe man flyr, jo lengre og hardere blir fallet. Livredd for det garanterte fallet. Fritt fall fra rosa skyer til mørke groper. I den patetiske, deilige, berusede tilstanden, er det likevel et hjørne av sinnet som gruer seg til det hele knekker sammen. For det gjør jo alltid det. Det gjorde det. Fordi man, etter lang, lang tid, turde igjen. Sånn ordentlig. Ikke fasaden, ikke noe spill, maktkamp. Men ærlig. Åpen. Kjærlig. Sårbar… Vi burde visst bedre. Men det var meg denne gangen. Meg som for første gang siden første gangen, falt, og ikke dyttet. Og nå må jeg klatre ut av gropen. Opp, tilbake på jorden igjen. Ikke til skyene, men til jorden. Jeg kommer nok til å skli et par ganger på veien. Og halte litt når jeg kommer opp, før smerten så blir til gamle sår som vil forbli uansett om rosa skyer på ny skulle duse dem ut igjen en gang. 

Kanskje det egentlig er best å være den som faller? At å falle faktisk er bedre enn å dytte. Det blir et sår av begge deler, og den mest langvarige smerten er kanskje den som er ditt eget forsvarsmekanisme. Ditt motvillige dytt, som til slutt ender opp med å såre deg selv. Vi som har opplevd begge deler, skjønner.

Jeg hater å si det. For jeg vet det ikke kommer til å bli siste gang jeg sier det – men beklager fraværet mitt de siste dagene. Det er så mye jeg vil fortelle dere som jeg ikke kan. Men er det en ting man lærer etterhvert som man lever, er det at menneskers handlinger alltid har en begrunnelse. En som gjerne sitter så dypt og personlig at andre ikke forstår. Nå skal jeg ta meg en lang dusj. Så sees vi snart.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå