NATTENS SENE SKRIBLERIER

Reklame | Shein

Et utdrag fra en tekst for to netter siden:

“Stå opp fra sengen om du ikke får sove på rundt 30 minutter, sa de… Jeg henter penn og papir. Den svarte byen utenfor vinduet har nådd sin stilleste time. Og nå ligger jeg her i en kald, hard sofa til lyden av nattens sene skriblerier. Jeg skriver at jeg er flink og stolt av meg selv som følger søvnreglene. Men det er ikke bare søvnen som er svakt med meg. Skrivingen min er ikke akkurat den sterkeste for tiden, den heller. Overfladisk. Staccato. Jeg finner ikke noe passende sted å dykke ned i det ukjente farvannet av sinnet mitt. Hvor ord fiskes opp så lekent og lett, men så spennende og intenst samtidig. En langvarig strøm av overraskende setninger som ubevisst har søkt etter en vei opp til bevisstheten. De gjør sitt endelige inntog til overflaten, under en fokus som får tid og rom til å slutte å eksistere. Det er en god følelse.

Men tid og rom eksisterer i natt. Krystallklart. Jeg kjenner det i lårene. Alltid i lårene. De spenner seg plutselig i raske sammentrekninger. Det krever mer hjernekapasitet å slappe av enn å la kroppen knyte seg. Og noen sekunder er alt jeg får – med påtvunget avslapning, før musklene trekker seg sammen igjen. Årsaken tenker jeg ikke mye på lengre. Et mer jagende spørsmål er varigheten. Om eller når jeg sprekker. Impulskontrollen bobler på bristepunktet, og brygger på en ulmende frykt med ukjent potensiale. Håndleddet verker etter all skrivingen, men nervesystemet frykter hva som skjer når jeg legger ned pennen. Fremdeles skriver jeg like hakkete som mine uønskede kroppsfornæmmelser, så kanskje jeg må gi opp i natt og.”

Skjorte // her.

STORYTIME – MIN OPPLEVELSE MED BERGEN SØVNSENTER

Reklame | Shein

For det første så har jeg en kunngjøring i dag! Fra nå av blir det en ny video på bloggen hver søndag! 😀 Jeg syns det var så kjekt å poste Q&A-videoen forleden, og fikk nok momentum av gleden til å lage enda en video, uten så langt mellomrom denne gangen! Jeg føler det er en sunnere lurere strategi å finne en fast dag, slik at jeg på en måte blir tvunget inn i mønstre og rutiner jeg kan klamre meg til i en rotete hverdag. Jeg har også en del videoidéer jeg har lyst til å lage fremover. Motivasjon og inspirasjon – vær så snill og aldri forlat meg.

I dag kommer det en oppfølgingsvideo til det forrige innlegget på bloggen, som dere finner rett under dette innlegget. Det blir en liten storytime! For det var ikke bare bare å skulle dra på første konsultasjonstime med Bergen Søvnsenter. Jeg forteller om opplevelsen min – at jeg gikk på tryne, litt om hva jeg lærte av timen og hva planen blir fremover etter. Håper dere finner den interessant 🙂 Jeg syns i hvert fall at søvn har blitt et veldig spennende tema etter hvert.

Husk HD og fullskjerm!

Genseren min finner dere her.

Dere finner all relevant informasjon om det jeg snakker om videoen i description-boksen under videoen på YouTube + en rabattkode på Shein.

BERGEN SØVNSENTER – HJELP MEG

Jeg har litt lyst til å skrive “i dag er dagen” i håp om at dette skal være begynnelsen på dager med bedre søvn. Jeg sitter på den mest folketomme kaféen jeg kunne finne i Bergen Sentrum. Solen skinner utenfor vinduene. Det gjorde den i går og. Men den blå himmelen klarte ikke å løfte meg ut av søvnmangel-tåken, noe som gjorde meg enda mer lei meg, siden jeg vanligvis blomstrer på solfylte dager. Kontrasten i humøret mitt og været ute, klarte å trykke ut noen tårer fra den lenge gråtkvalte halsen. Jeg hoppet av bussen et stopp for tidlig med et par tårer rennende i et rødt ansikt, før jeg endelig kunne slippe ut alle tårene på et offentlig toalett. Jeg trodde ikke jeg klarte mer. Jeg hater den utmattede versjonen av meg selv. Jeg som egentlig er et A-menneske som vil få mest mulig ut av dagen, har blitt en som håper til Gud at jeg klarer å gjøre det jeg må, uten å legge meg ned og gi opp. Fortvilelsen over den dalende selvrespekten som søvnløsheten forårsaker, er mental gift. Men i dag har jeg time på Bergen Søvnsenter 16.00. Det vil si om under en halvtime.

Puslespill med 500 brikker // En monoton meg

Føler jeg snart har rundet alle tiltak man kan ta. Soveté. Soveurter. Avslapningsurter. Lavendelolje. Sovepiller. Innsovningstabletter. Antihistaminer. Opiater (frarådes sterkt). Benzodiazepiner (frarådes sterkt). Melatonin. Yoga. Meditasjon. Endret kosthold. Ingen kaffe. Skriving. Ingen skjermer. Pusteteknikker. CBD. Avslapningsteknikker. Kognitiv terapi. Antidepprissiva (er på dem fremdeles men vil trappe ned ASAP) Søvn-apper. Massasje. Svømming. Psykomotorisk fysioterapi. Akupunktur. Kinesologi. Tapping. Mindfullness. Flotasjonsterapi. Søvnrestriksjon.

Hippie av Paulo Coelho (en av mine favoritter) // Huset til en kompis i Oslo

Så det er en del tiltak ser jeg nå. Wow. Jeg har så og si rundet Norges legemiddelindustri innen søvnpreperater, og legen og jeg begynte i desperasjon å importerte noe nytt og dyrt fra Sverige på et tidspunkt. Men det har jo pågått ganske alvorlig i ganske nøyaktig et år nå, og piller gjør alt verre i lengden selvom det er veldig behagelig å sove en hel natt på dem. Men søvnkvaliteten blir fortsatt søppel. Jeg kommer ikke inn i REM-søvn så jeg drømmer ikke en gang lengre 🙁 Så i dag skal jeg gi Bergen Søvnsenter en sjanse! Jeg vet de har noe lysterapi, som jeg er litt nysgjerrig på siden jeg så sensitiv for lys. Etter timen skal jeg på Vestkanten og svømme til jeg ikke klarer mer, og sitte i badstuen til jeg ikke klarer mer. Så prøver jeg på nytt i kveld.

Forvirrelse visualisert // Merker på ryggen etter en behandling.

Det hadde vært forbi fantastisk å finne en løsning som jeg kan dele med andre som lider av insomni. Hvis det er av interesse, kan jeg gjerne fortsette å dele erfaringer fra min eventyrlige (marerittlignende) søvnreise. Nå må jeg løpe bort på søvnsenteret. Ønsk meg lykke til, dere! I kind of need it.

NY JOBB SOM JOURNALIST

For noen uker siden fant jeg ut om BSTV, eller Bergen Student TV. De besøkte skolen vår og prøvde å rekruttere noen studenter, hvor de klarte å kapre et par av oss fra filmproduksjon. Selvom jeg ikke ante noe særlig om hva det gikk ut på, tenkte jeg det kunne være en fin mulighet – noe som har god overføringsverdi til skolen, og er sosialt og lærerikt. Ikke minst noe produktivt og fornuftig å bruke ettermiddagene sine på. Så jeg dro på intervju med BSTV på Studentsenteret (som forresten har blitt et av mine nye favorittsted og lese og spise billig og god mat.) Og jeg fikk en stilling som reporter i kulturredaksjonen! Så fra nå av, annenhver uke fremover, er jeg nødt til å finne noe å lage en sak om til BSTV. Noe kulturrelatert og helst studentrettet.

Så hva skulle min første sak handle om? Jeg fikk en bok til jul om Kenneth Brophy som heter “Hetset og Hedret”. Han regnes som den første i Bergen som stod frem som homofil med fullt navn. Jeg leste boken og fant historien så inspirerende og sterk at det hadde vært en drøm å gjøre et portrettintervju med han. Så dette var jo en perfekt mulighet!

Jeg fomlet rundt to uker i forkant og bekymret meg for at alle brikkene måtte falle på plass for intervjuet. At det skulle passe for både meg, tekniker, intervjuobjekter og det eventuelle stedet vi skulle filme på. Hele intervjuet gikk kjempefint, og både Kenneth og forfatteren av boken hans var lette å snakke med. Forfatteren, Gro Bertnzen hadde selv jobbet som journalist i mange år, så jeg tror hun hadde god peiling på hva et godt intervjuobjekt var, for hun var det absolutt selv! Samtalen falt veldig naturlig, og de fortalte om akkurat de tingene jeg lurte på. Så jeg var veldig heldig med min første sak vil jeg si. Og litt flink da greitgreit. Dagen etter satt jeg med tekniker og klippet saken sammen.

 Jeg ser en del som kunne blitt gjort annerledes, men det er min første sak og jeg er glad for hvordan den ble! Om dere har lyst til å se portrettintervjuet med Kenneth Brophy, finner dere facebooksiden til BSTV her, hvor reportasjen min dukker opp etter 08:30min. Lik gjerne siden for å se hva mer underholdning vi tilbyr. Jeg kommer til å dukke opp der enda en gang før uken er omme! Jeg skal fortelle mer når det nærmer seg 😀

IKKE DET SAMME SOM FØR

Dette er noen få bilder fra helgen som jeg klarte å skrape sammen fra minnekortet. Vi var ikke de beste fotografene i Nord-Europa, men vi koste oss. Det slo meg på 21-årsdagen min forrige uke at bursdager alltid er en god unnskyldning for invitere venner på besøk og drikke. Så det var det jeg gjorde. Et par dagers forvarsel på besøket, men jeg fikk samlet en fin gjeng selvom. Dagen etter var ikke like fin. Jeg tror det er andre gang i mitt liv jeg har vært så kvalm dagen derpå at jeg har spydd. Kjøkkenvasken var nærmeste alternativ og fikk dessverre gjennomgå noen brutale minutter. (Æsj Leandra.) Antall ganger jeg har kastet opp i fylla opp gjennom årene har jeg ikke tellingen på. (Dønn æsj Leandra.) Men dagen derpå, det opplever jeg så og si aldri. Okei, jeg leste nettop en kommentar som var veldig søt – hvor det stod at vedkommende var glad for at jeg brukte bloggen til å dele ting av ekte verdi. Ikke bare underholdning, men at jeg fikk folk til å reflektere og se mer inn- og utover. Så at jeg slo til med et innlegg om fylla og spy nå var kanskje ikke helt å leve opp til komplimentene jeg nettop fôret egoet mitt med. Men hvis dere kan tolke dette innlegget som min (ekstremt dårlige) hyllest til variasjon og diversitet, hadde det blitt satt pris på 🙂

Nå er det ikke lenger så ofte jeg konsumerer alkohol for tiden heller. Det er faktisk ikke halvparten så gøy som det var for noen år siden. Selve formen er rett og slett ikke like digg. Kroppen reagerer ikke på samme måte som før. Så ja, jeg har blitt gammel. Golfutstyr er allerede notert på ønskelisten til neste bursdag. Neida, men det er morsomt å tenke på at det kan godt være jeg blir golfinteressert på ett eller annet tidspunkt i livet. Jeg er ikke akkurat minst uforutsigbar eller mest konservativ og lojal til vaner. Jeg er vel heller en miks av ungdommelig nysgjerrighet og ivrighet etter å prøve nye ting. Lurer på om det er noe jeg vokser av meg? Men samtidig, hvor mye gjør jeg ikke i dag som jeg hadde ledd av som barn? Eller sagt jeg aldri kom til å gjøre? Jeg kunne laget en liste. Så en dag spiller jeg sikkert golf. Okei, dette innlegget har tatt lengre tid enn man skulle trodd. Cindy ligger inntil meg på rygg og maler når jeg stryker henne på magen. Så jeg har brukt hånden til å kose mellom hver setning. Ikke produktivt, men veldig hjerteskjærende. Så vi snakkes senere!

JEG ER MED I NY FACEBOOKSERIE – TYRA

Endelig kan jeg slippe hemmeligheten jeg har gått og holdt på de siste månedene – jeg er med i en ny facebookserie!!! Jeg ble kontaktet av en tidligere Noroff-elev og aspirerende regissør, som sendte meg manuset til en serie som heter “Tyra”. Jeg fikk forespørsel om å spille rollen som bestevenninnen hennes, Eva. En liten skuespillerdrøm har vi vel alle langt inni oss et sted? Min snek seg frem da jeg hadde lest manuset ferdig, og fant ut at rollen egentlig så litt spennende og gjennomførbar ut. Så da kastet jeg meg ut i det! Jeg var trippende nervøs da jeg møtte opp på leseprøve, men både regissøren og Helene, som spiller hovedrollen, var, og er veldig herlige mennesker som det var enkelt og morsomt å jobbe med. I tillegg var noen fra klassen min med på lyd og klipp. Så det var munter og god stemning på sett, noe som gjorde det veldig trist da vi ble ferdig med innspilling. Men gud som jeg har gledet meg og og spurt om oppdateringer fra klipp litt for ofte, hehe. Nå er den endelig ute! Det var overraskende gøy å prøve seg som skuespiller. Jeg likte det mye bedre enn forventet, og det er absolutt noe jeg kunne gjort igjen, selvom jeg er tryggest på andre siden av kameralinsen, hihi.

Serien handler om Tyra som har en drøm om å sette opp et teaterstykke. Hun har en god kjæreste og en bestevenn/roomie som heter Eva (meg!) Tyra sliter med å realisere drømmen sin, men morsomme tilfeldigheter, som at hun møter igjen en barndomsvenn, åpner noen tvilsomme muligheter for henne som Eva selvfølgelig får høre alt om, slik at hun kan passe på at Tyra gjør det rette. Om hun gjør det rette eller ikke, finner dere fort ut av 🙂

Håper dere vil sjekke ut serien og forteller hva dere syns! Alle 7 episodene er ute på facebooksiden nå, så da har dere litt bingemateriale å dykke inn i! Jeg er allerede ferdig med sesongen ofc! Se Tyra her!

Q&A SVAR PÅ VIDEO!

Reklame | Junkyard

Ååå dette var gøy! Jeg ble ferdig å redigere Q&A-videoen i dag, og har som jeg nevner i videoen, økt produksjonsverdien et par hakk. Jeg har fått opp studiolysene mine, og redigerer nå med Premiere Pro som er bransjestandard i filmproduksjon. Jeg fikk eksportert videoen med gode innstillinger til YouTube, og videoen fikk til slutt strålende kvalitet. Hvis du har på HD og fullskjerm, kan du virkelig se det. Så det ga meg veldig lyst til å lage flere videoer. Neste gang skal jeg sørge å få lånt lydutstyr fra skolen, slik at vi slipper å høre på autofokusen min gjennom videoen. Så blir lydkvaliteten like bra som bildekvaliteten! Autofokuslydene var litt kjipe, pluss at kameraet er litt skjevt innstilt, noe man kan se på bildene i bakgrunnen. Men jeg er i hvert fall på gang! Jeg håper dere liker videoen! Isåfall må dere gi en lyd så jeg vet om jeg skal begynne å lage flere. Dere må gjerne også komme med forslag til andre videoer eller temaer dere vil jeg skal snakke om på video. Her er i hvert fall svarene på spørsmålsrunden! Håper de står til forventningene 🙂

T-skjorten min fant jeg her, men det ser ut til at de er utsolgt for akkurat denne.

Q&A – SPØR MEG

Reklame | Junkyard

Jeg fikk nylig en forespørsel om å ha en Q&A. Det er en god stund siden sist Q&A så det er på tide, og kanskje også på tide jeg svarer på en video. Det kunne jeg tenkt meg denne gangen. Så hvis dere har noe dere lurer på, enten om meg eller meningene mine på forskjellige saker, så er dette innlegget til for å få nysgjerrigheten stilnet. Kommentarfeltet venter i spenning 🙂


Topp // her.

21 ÅR OG 21 LÆREPENGER

I dag er jeg 21 og føler meg litt som jeg gjorde på bursdagen min i fjor. En underliggende melankoli dikterer perspektivet jeg fargelegger meg selv og denne dagen med. Jeg gjør ting litt saktere enn vanlig. Jeg er mer alene oppi hodet mitt. Litt sånn at jeg lurer på hvorfor, men også litt sånn at det går fint at det er sånn. Bursdager markerer hvor lenge du har levd og minner deg på fortiden din. Ikke sånn spesifikt med klare og tydelige minner syns jeg, men bare en følelse av at jeg har levd et liv. Ikke et helt liv, men et liv likevel. Jeg fikk lyst til å lage et innlegg med “21 ting jeg har lært” i denne forbindelse. Jeg husker det var en populær ting å gjøre på YouTube på bursdagen sin for noen år siden. Noe som gjør det litt mindre kult å gjøre det nå. Men jeg er ikke kul så her er 21 lærepenger jeg har erfart siden forrige fødselsdag.

1. Venner er bokstavelig talt livsviktig. Hvis du har gode venner, kan du komme deg gjennom alt. Så dyrk forhold med mennesker som gir deg en god magefølelse.

2. Jeg er ikke like uovervinnelig som jeg trodde da jeg var tenåring. Denne er stor, haha.

3. Det i livet som virker negativt, har en like positiv motpol som er litt vanskeligere å se.

4. Gode ting tar tid. Jeg er skyldig i å ha for høye forventninger til at gode ting skal ta litt kjappere tid enn ønsket. Men gode ting tar tid. Veldig lang tid.

5. Mennesker er et resultat av erfaringer, inntrykk og stimuli samlet fra de var et foster og opp til der de er i dag. Og på grunn av dette har man egentlig ikke fri vilje, selvom det absolutt føles slik. Valgene man tar, dikteres av underbevisste prosesser, formet og utlevert fra havet av dine tidligere erfaringer.

6. Å innse forrige punkt, gir meg en enorm takknemlighet for livssituasjonen min. I tillegg til en mye større forståelse ovenfor menneskers handlinger, uansett hvor vonde. Alle var 3 år en gang, selv terrorister og voldtektsmenn. Så jeg har en ubetinget kjærlighet for dem, og ønsket mitt om å finne en måte de skal få det godt igjen på, er astronomisk større (og mer effektivt) enn sinnet på dem. Jeg føler meg alene i dette synet blant menneskekretsen min, men det er sannheten.

7. Jeg må ta stor hensyn til avhengighets-genet jeg ikke trodde jeg hadde. Fetteren min sier jeg blir avhengig av ting bare jeg ser på dem, lol. Noe jeg aldri hadde gjettet om meg selv, og ikke har innsett før det siste året.

8. Langvarig søvnløshet viser deg hva galskap er.

9. Forvirrelse i for stor grad er et smertehelvete, og har blitt kåret til min minst-favoritt følelse i hele følelsesspekteret.

10. Bibelske fortellinger har enorm overføringsverdi til personlig utvikling. De har fundamentale arketypiske budskap som gir en større forståelse for hvordan livet fungerer. Dette har gitt meg mange dype, uforklarlige aha-øyeblikk som jeg slettes ikke erfarte da historiene ble fortalt på barneskolen. Historiene kan relatere på et dypt nivå til alle, om man leser mellom linjene. Jeg forstår nytten av religion i mye større grad enn jeg har gjort tidligere.

11. Kroppen min er smartere enn meg. Den sier alltid i fra om det er noe gale, selvom jeg ikke er klar over hva som er gale en gang.

12. Jeg er en mer svevende, idé-rettet, abstrakt, kunstnerisk person enn en data-dreven, konkret, pragmatisk og jordnær person.

13. Sannheten av forrige punkt gir meg et tydelig kart over hvilken vei jeg er nødt til å gå i livet for å gjøre mest mulig godt for meg selv og andre.

14. Mens rytmisk musikk tar meg dypt og nært inn i én spesifikk stemning, føler jeg at klassisk musikk tar meg på en reise innom forskjellige type stemninger i ett og samme stykke. Det er to forskjellige verdener å besøke, og jeg elsker begge deler.

15. Dårlige valg gir gode historier.

16. Fra jeg var liten har jeg alltid fått vondt på “fiendens” vegner, blitt stille når folk snakker ned om dem og hatt en ønske om å psykoanalysere driten ut av dem, haha. Sjokkere dem med kjærlighet så de helbredes.

17. Jo mer ekspert man blir på et område, jo mer innser man at hvor lite man faktisk vet om emnet relativt til hvor mye info det finnes om det. Ah, det finnes mange versjoner av denne påstanden. En av dem er tatoveringen min og Sokrates’ kjente ord. Men jeg innser dette så ofte at den måtte få komme med i innlegget.

18. Jeg er veldig lite kresen på mennesker. Liker de fleste og ser lett deres gode egenskaper eller potensiale. Og kanskje jeg lett aksepterer deres negative egenskaper fordi jeg er så bevisst over mine egne. Å dømme noen føles falskt, ekkelt og selvmotsigende. Med mindre det er på TV, haha.

19. Jeg får stadig høre at jeg er en rolig og behagelig person, noe som er veldig hyggelig, men jeg er også ironisk nok høynevrotisk. Det kan spores tilbake til flere opplevelser i barndommen, men spesielt en episode da jeg fikk panikk inni et sengetøy, og fikk i ettertid klaustrofobi og panikk ovenfor de minste ting som (jeg følte) hindret pusten min. At klaustrofobi er en form for angst, og at jeg er ekstra sensitiv for negative og engstelige emosjoner, er noe jeg har gjenoppdaget det siste året.

20. Det finnes ikke gode eller dårlige mennesker. Alle har begge deler i seg. Alle har potensiale til å bli en Hitler eller en Moder Teresa. Hvis du tror du er snill og aldri kunne skadet noen, kommer skyggesidene dine frem på måter du ikke har kontroll over – i situasjoner som kan være sjokkerende og vonde. Å vite at du er i stand til å gjøre skade, men å la vær – gir karakteren din mer stabilitet, fred og respekt. Og det er en mentalt sunnere og tryggere strategi. Bli venn med skyggesiden din, som Carl Jung råder.

21. Inntrykksfulle hendelser utvider følelsesregisteret. På godt og vondt vel og merke. Plutselig er man i stand til å føle ting man ikke visste mennesker kunne føle.

Så det var 21 ting jeg plukket ut av toppen av hodet mitt. Meg det siste året og meg som baby. Nå har jeg tent stearinlys og satt på klassisk musikk og innså at det høres supercheesy ut, men det er et faktum og det skal nytes. Den siste timen av 21-årsdagen min. På gjensyn, fine folk.

JEG HADDE GLEMT HVORDAN DET VAR

Skolens timeplan er så uregelmessig at det nesten ikke føles ut som jeg går på skole noen ganger. Nå har det vært to innspillingsuker på rad, hvor vi bare hadde to innspillingsdager forrige uke. I dag er det noen andre grupper i klassen som skal ha innspilling, og jeg har meldt meg som lysassistent både i dag og i morgen. Så det blir chill og jeg gleder meg til å lounge rundt på sett.

Jeg har på en måte fått ny bil. Eller mamma og pappa har spleiset på en vi skal dele på, så siden lokasjonen er et lite stykke utenfor Bergen, har jeg fått låne bilen i dag og i morgen. Det er en hvit Hyundai Ioniq, og jeg kjørte den for første gang i går, ganske overrasket over hvor godt jeg likte den. Jeg var ikke så giret for ny bil i utgangspunktet, fordi mitt førstevalg av fremkomstmiddel som regel er beina mine. Hodet er aldri finere enn når jeg simpelthen går. Og jeg har blitt så vant med, og til og med glad i, den avslappende ventetiden på fellestransport – hvor jeg kan studere folk i alle aldre, late som jeg vet historien deres mens jeg stimuleres av youtube- eller podcastverdens informasjonskilder. Men jeg hadde helt glemt hvordan det var å kjøre på tomme veier midt på natten alene med musikken min. Musikken som maler det jeg ser i samme stemning som den hørselen gir meg. Det er en slags helhetsfølelse som kommer av at to eller flere sanser smelter perfekt sammen og maler et meningsfylt bilde for deg. Når sanseinntrykkene komplimenterer hverandre og morfes til en uhåndgripelig og transendental følelse. Det fikk jeg et lite glimt av på veien i går.

Genser // her  (Jeg får litt Picasso/kubisme/moderne kunst vibes av den.)
Bukse // her
Sko // her (tom for denne fargen men de har andre farger)

Den uregelmessige timeplanen fortsetter da jeg skal ha én skoledag på torsdag før det blir vinterferie, eller prosjektutviklingsuke som de kaller det. Jeg har slitt en del med mangel på rutiner og dets konsekvenser som impulsivitet og dårlige vaner. Dette kan skje når kalenderen står åpen og jeg bare tar dagene som de kommer. Så jeg har over en ganske god stund motivert meg selv til å lage rutiner og skrive ned gjøremål utover dagen, slik at jeg ikke tuller dagene bort og hater meg selv. De siste dagene har jeg vært god. Jeg har stått opp til samme tid, spist frokost og dratt på trening. Det har vært standard. Også har jeg blogget mer enn før. Og jeg blir lei av å si dette, men shit så bra det er for meg å ha bloggen. Det gir hverdagen mening og ankrer meg til virkeligheten på mange måter. På lørdag dedikerte jeg timene mellom 13.00 og 21.00 utelukkende til blogg, og brukte faktisk noen gode timer på å spille inn en video til dere. Jeg har prøvd å redigere den i tre dager nå, men jeg blir ikke fornøyd. Så nå har jeg slettet den. Men jeg fikk i hvert fall øving på å snakke foran kamera. Jeg var så nervøs at jeg var klam og fikk fett hår utover i videoen, haha. Det var ikke grunnen til at den ikke ble bra altså, jeg bare gjorde ikke meg selv tydelig nok. Så jeg må prøve igjen snart og se om jeg blir mer fornøyd tenker jeg.

Det er atter en morgen hvor dagens kaffekopp nytes og energilagrene godgjør seg til en styrkeøkt. Så er det avgårde til innspilling i den nye bilen senere. Jeg syns jeg har laget en fin dag for meg selv. Hvordan er det med dere og rutiner i hverdagen? Går dere på en skole eller jobb med faste eller løse rutiner, og hvordan takler dere det?