SMERTE I HJERTET

Jeg var på Norli og skulle kjøpe meg Jordan B. Peterson sin 12 Rules for Life da jeg oppdaget at det var 2 for 1 på en del utvalgte bøker. Så jeg spurte kassedamen om hun hadde en å anbefale. Hun anbefalte ganske mange bøker, men ut i fra kroppsspråk og engasjement, virket hun definitivt mest overvunnet av Charlotte. Så da ble det den.

Charlotte handler om en ung, jødisk kunstner under 2. verdenskrig. Den er basert på en ekte historie, og er virkelig en sår og vakker bok. Den satt ofte ord på dype emosjoner og erindringer jeg har hatt, samtidig som den var veldig lettlest. Du får innsikt i følelseslivene og personlighetene til flere unike og relaterbare karakterer, samtidig som du får inn en del viktige historiske hendelser. Urettferdighetene og umenneskelighetene som fant sted i tyskokkuperte områder på den tiden, er definitivt noe man får en større og vondere forståelse for i denne boken.  Og ikke minst hvilke alvorlige konsekvenser det fikk for psyken til de sjelene som ufortjent fikk smake på krigens verste aspekter. Det er også en rivende tragisk kjærlighetshistorie som gir meg lengsel og smerte i hjerte.

Dette avsnittet <3

Kanskje den kan leses i julen, eller gis i julegave til noen? Jeg ble i hvert fall nylig ferdig med det jeg må kåre til min favorittbok så langt i 2018. Så jeg måtte dedikere et eget innlegg til den.

Har dere lest noen bøker å anbefale i det siste?

OPPSKRIFTEN PÅ BABYHUD

Betalt samarbeid med MayBeauty.

I dag skal vi snakke litt skjønnhet! Jeg fikk nemlig tilsendt noen produkter fra May Beauty for en liten stund siden. De har et utvalg av skjønnhetsprodukter som først og fremst fokuserer på merkbare resultater. Slik at du tydelig skal kunne se forskjellen fra før og etter du har brukt produktene. Det har jeg gjort med The Incredible Face Mask! Hentet fra hjemmesiden deres “The Incredible Face Mask fjerner døde hudceller, hudormer (svarte prikker) olje, og etterlater huden din synlig renere etter første bruk”

Etter cirka 40min har masken stivnet og skal rives av ansiktet. Jeg føler meg nesten litt tøff som gjør det til tross for smerten. Må ta et par dype pust for å være ærlig, haha. Men jeg tar det som en morsom og utfordrende del av opplevelsen. Også er det jo nødvendig for å få det gode resultatet! Man kan føle, kjenne og se at masken fjerner overflødig olje og urenheter som har hopet seg opp. Huden min ble faktisk så stram, fin og babymyk etter første bruk at jeg ble overrasket  selv, og er ivrig etter å anbefale den videre til folk. Jeg fikk roserøde, friske kinn, og både så og følte meg mye sunnere i ansiktet. Jeg har laget en liten video for å vise dere hvordan den brukes!

 

Av en eller annen grunn syns jeg det er skikkelig koselig og avslappende å la ansiktsmasken størkne på huden med 40 minutters nedtelling på mobilen mens jeg putler på med mitt. Jeg føler meg bra når jeg tar meg tid til å ta vare på meg selv på denne måten.  May Beauty har 100% pengene tilbake garanti, så den er absolutt verdt å prøve ut!

Bruk rabattkoden “leamaske” og få automatisk 30% på bestillingen din! Link til nettsiden har dere her.

HVILKEN MUSIKK HØRER JEG PÅ?

Okei, dette har skjedd før og, hehe… Jeg skulle svare på spørsmålene fra spørsmålsrunden, og da jeg begynte å svare på et spørsmål, ble svaret så langt at det rett og slett tar seg bedre ut i et eget innlegg. Så da kommer det her!

Hva slags musikk hører du på? Har du noe å anbefale som ikke alle har hørt om; typ litt mer ukjente eller undervurderte artister?

Ja, det har jeg nok! For å ta musikksmaken min i en historisk, kronologisk rekkefølge da: Jeg hører litt på klassisk. De store, men for det meste Chopin som jeg dåner og nesten besvimer av. Romantikken er my cup of tea, men barokken kan bli litt for mye når det kommer til musikk. I hvert fall foreløpig. Litt vanskelig å sluke med en gang. Arkitekturen og kunsten i begge epokene transcenderer meg til en eventyrverden. Men det er en annen sak! Jeg har forresten aldri likt Frank Sinatra før jeg plutselig falt pladask for et par uker siden av One For My Baby, og nå er nytelsessenteret mitt avhengig av noen av hans andre himmelske verk også.

Videre er jeg frelst av rock & roll på 50-tallet. Chuck Berry, Roger Miller, Little Richard, Roy Orbison, Willie Nelson, Elvis, Etta James, Dusty Springfield, Muddy Waters, Brian Hyland. Den gjengen der. Blues, funk, og soundtracket i alle Quentin Tarantino-filmer er også fantastisk. Litt western og mellow gir meg damn good vibes. Som i Insomnia-filmen min for eksempel.

Jeg har også et stort hjerte for det meste hippiene hørte på på 60-70-tallet. Blant annet Bob Dylan, The Lovin’ Spoonful, Lou Reed, Rolling Stones, Beatles, Paul Simon, Led Zeppelin, Beach Boys, Supertramp, Mungo Jerry og Don Mclean er huge for meg. Ganske lite fra 80-tallet som faller i smak faktisk. Disco tar jeg aldri på frivillig. Men Dire Straits/ Mark Knopfler og Prince derimot, har jeg faktisk ikke ord for.

Rockefoten min er også ganske aktiv til tider, og da går det i de gamle, gode, for alltid største… Guns&roses, Queen, Creedence Clearwater Revival, Elton John, Eric Clapton, Janis Joplin, Eagles. ACDC til og med.

Country hører jeg aller mest på for tiden faktisk (ved siden av 50-talls og klassisk musikk.) Ikke sånn norsk, harry country som bygdefester gauler (som mange dessverre forbinder med country) Jeg er mer glad i de autentiske, akustiske låtene med killer gitarsoloer og ekte, såre og personlige tekster om ting som går til helvete, eller de desperate og bittersøte. Johnny Cash, Bruce Springsteen, Chris Stapleton, Dolly Parton, June Carter Cash, John Mayer, Sturgill Simpson. Uff, skal prøve å ikke nevne så mange men ja. Disse vil jeg spise opp.

Av norsk musikk elsker jeg Jan Eggum, John Olav Nilsen og Nordsjøen, Delillos og Ole Paus. Melankolsk, nostalgisk og nært.

Indie og alternativt var min første og er min mest langvarige musikkkjærlighet. Umåtelig mange geniale, mindre kjente band og artister opp gjennom 2000-tallet. Vampire Weekend, Mikhael Paskalev, Mac Demarco og gud, Mother Mother dreper meg. Så fant jeg nylig Chris Isaak som jeg falt for ganske umiddelbart, selvom jeg er usikker på om det regnes som indie? Mer rock kanskje.

Av mainstream musikk syns jeg Frank Ocean er noe av det deiligste og kan alle tekstene by heart. Får også en sjelden gang hip hop og rap-perioder hvor Chance the Rapper, Kanye West, Kendrick Llamar, Aminé og Yung Gravy blastes og rappes. Sistnente er crazy gøy. Smiler av alle tekstene hans.

Jakke // Shein
Genser // Monki
Bukse // her
Veske // her
Sko // her

Så jeg har vel en relativt bred musikksmak og blir fullstendig fortapt i alle overnevnte band og artister. Det er nesten trist hvor mange andre som også hadde fortjent å bli nevnt her, men kan tenke meg at listen allerede er en smule overveldende for noen som spurte etter musikktips. Også en ting til! Jeg pleier å spørre folk hvilken musikk de hører på innimellom, og får 10/10 ganger svaret “Alt egentlig… Untatt death metal liksom.” Men det stemmer ikke! Og det suger å få det svaret. Ingen får lov å si det, haha. Jeg hører så langt i fra på alt, at det ikke er tidig en gang. Tror ikke vi er helt klar over hvor mye musikk som eksisterer der ute. Bare tenk alle andre språk for eksempel (hvor jeg hører på litt fransk og spansk) Eller jeg kan høre på alt teknisk sett, men det betyr ikke at jeg frivillig setter på hvilken som helst musikk og liker det. Det er mye som brutalt rasper opp sjelen min og genuint gjør meg irritabel og stresset. Sia, Kygo, Selena Gomez og den slags. Sorry men det tror jeg treffer noen nerver i meg som sitter i klem. Jeg liker musikk som er laget fra sjelen og treffer sjelen, dypt og nesten uforståelig. Som kunst burde være. Listepop laget for å tjene masse penger føles ut som en fullstendig waste of time å lytte til for meg. Det gir meg nada. Det skjer så klart at det dukker opp en god låt der og, men altfor, altfor sjeldent.

For øvrig pleier jeg å legge ut sanger jeg er obsessed med på instastory, og har lagret dem i en sånn sirkel på instagramprofilen min hvis noen vil gå og finne noen gullkorn. Jeg kan gjerne begynne å lage litt flere musikkrelaterte innlegg, men jeg føler meg ofte ganske alene om å like den musikken jeg gjør. Så skrik ut hvis vi har noen felles favoritter, og anbefal meg gjerne noe dere tror jeg kunne likt!

TANKEN BAK “INSOMNIA”

Jeg sitter på Bergen offentlige bibliotek og runder av mitt første semester på filmskole. Siste skoledag var i går og nå har jeg bare en semesterevaluering å levere igjen før jul. Jeg leverte nettop egenevalueringen min “Insomnia”, og hadde lyst til å dele den på bloggen her denne gangen også.  Jeg liker å dele, ikke bare tanker og meninger, men også en ørliten smakebit av psyken min her på bloggen. Jeg blir selv begeistret og fascinert når hvem som helst tør å gjøre det egentlig.

Denne gangen ble ikke evalueringen min altfor lang,  så da poster jeg hele i dette innlegget. Da får dere sikkert også svar på mange av tankene mine bak kortfilmen, men også en liten innsikt i filmskaping, hva som tenkes over og tas hensyn til osv. Kanskje noen syns det er interessant. Jeg gjør i hvert fall det, så her kjører vi.


Min eksperimentelle film heter «Insomnia» og handler om insomni. Med filmen prøver jeg å vise noen aspekter ved søvnløshet gjennom bilder som både symbolsk og direkte viser hvordan søvnløshet kan oppleves – frustrerende, skremmende, bekymringsfullt, angstfylt, forvirrende, raseripreget, ensomt, skuffende, utmattende, tindrende, fortvilende og ukontrollerbart. Jeg ville få frem min egen opplevelse av svingende negative emosjoner – og til tider øyeblikk av nesten behagelig apati, men med en underliggende tone av melankoli og tomhet. Og at mønsteret i følelseslivet er tilsynelatende tilfeldig, men likevel kanskje ikke. Grunnene virker multidimensjonale og uhåndgripelige. Jeg tok utgangspunkt i cocktailen av de overnevnte emosjonene og forsøkte å bringe dem til live gjennom film istedenfor ord.


Jeg valgte å legge på en sang (Swamp Fever 4 av Håkan Eriksson) som var både mystisk og mørk for å komplimentere stemningen jeg ville skape. (stemningen av følelsene ramset opp i avsnittet over) Det var vanskelig å få frem noe budskap da jeg ikke har en spesiell lærepenge å gi, eller noe svar på hvordan problemet kan løses. Derav første og siste bilde i videoen som jeg selv ikke har gitt én spesifikk betydning, men har flere mulige forklaringer på. Motivasjonen for å lage en kortfilm om akkurat dette temaet var å dele lidelsen med andre mennesker som også desperat prøver tilrettelegge for en god natts søvn, men til tross for å adlyde Googles og legenes søvnhygiene-tips, likevel mislykkes. Jeg syns det er en trøst å relatere til historier hvor jeg kan trekke paralleller mellom mitt eget og andres liv. Så det er vel andre søvnløse som er filmens hovedmålgruppe. Men jeg vil også gi mennesker som ikke sliter med søvnløshet til vanlig, et innblikk i de mentale ubehagelighetene til en som gjør. Det skal dog sies at filmen er en slags glorifisering av hvordan insomni i realiteten oppleves, rett og slett fordi jeg ønsket å leke meg med estetiske og filmatiske virkemidler. Hovedsakelig hvordan farger, utsnitt og tempo i klipp kan komplimentere og styrke stemningen og miljøet. Jeg var mye på utkikk etter linjer og symmetri på lokasjonen min, og valgte ofte å midtstille fokusobjektene for å gjøre dem mer bastante og harde, slik jeg ønsket uttrykket skulle være. Jeg valgte også noen ganger å ha det viktigste som skjedde i bildet ufokusert, mens et annet objekt stjal noe av oppmerksomhet i forgrunnen. Dette var for å skape litt mer dybde, mystikk og for at bildet skal være interessant noen millisekunder eller sekunder lengre.


Handlingen foregår i løpet av en natt, men jeg har også klippet inn videoer av øyeblikk fra andre hendelser i livet. Disse videoene som hurtig er klippet inn der musikken er mest bombastisk, skal representere minner og tanker som ustyrlig og uønsket dukker opp sent på natten. Jeg valgte en del lykkelige øyeblikk, og deretter klippe tilbake til den ampre stemningen i leiligheten, for å vise hvordan selv de fineste minner blir skremselsbilder når de kjipeste hormonene fester dem til undertrykte og uønskede erindringer. Tanken var også å gjøre minnene som dukket opp litt mørkere for hver gang de kom, for å ha en slags oppbygging i filmen som ellers var ganske repeterende. En oppbygging til noe jeg ikke aner hva er, men likevel er redd for. Det at filmen min var såpass repeterende og hadde en relativt svak handlingsgang, bringer meg til neste del av egenevalueringen –  utfordringene.

En av mine største utfordringer var å gi filmen et helhetlig uttrykk, da det var vanskelig når “minnene” som vises ser såpass annerledes ut fra skuddene på hovedlokasjonen. Jeg måtte prøve å få minnene til å ha en slags sammenheng med det som skjedde inni hodet hjemme i leiligheten. Det var også en tålmodighetsprøve med pirkearbeidet som hører med det å klippe til musikk med så mange klipp. Og ikke minst at filmen ikke skulle oppleves rotete, noe jeg syns den gjorde i mine første utkast i redigeringsprosessen. Deretter var det fint og tilfredsstillende når jeg følte musikk og bilder satt bedre. En annen utfordring var å bruke meg selv som skuespiller. Både teknisk og kreativt. Jeg burde i det minste vurdert å ha med meg en på foto som kunne filmet meg, om jeg ønsket noen skudd håndholdt istedenfor på stativ. Jeg var også for pysete til å bruke bildedekningen jeg hadde av close-ups eller mer uttrykkende kroppsspråk, noe som kunne vært med på å gjøre kortfilmen enda mer dramatisk.

Når det gjelder ting jeg lærte, så fant jeg først og fremst ut at post-it note lapper (rosa i mitt tilfelle) kan festes med lærertyggis over spotter i taket og fungere som et fargefilter. Jeg lærte at eksperimentell film er gøy og at jeg vil lage flere! Jeg lærte at jeg koser meg skikkelig når jeg jobber alene, men at jeg også savnet felleskapet, samarbeidet og utfordringene crew og cast medfører, og ikke minst de kreative og tekniske fordelene det har, og erfaringene det gir, å jobbe med andre. Jeg lærte av min egen film, men spesielt av resten av klassen sine eksperimentelle filmer at fete idéer kan gjennomføres på så og si no budget. Det er en stor motivasjonskilde og inspirasjon i seg selv. 


Når det kommer til tilbakemeldingene jeg fikk på filmen, syns jeg også de er nevneverdige i en egenevaluering. Komplimenter og oppmuntringer brukes som en effektiv boost til min allerede eksisterende og lett påvirkelige drivkraft, og motiverer meg til å reflektere over min egen og andres kritikk, slik at de forhåpentligvis (og burde) blir implementert i filmskapingsprosessen i neste prosjekt.

Insomnia kan du se her.

Q&A – SPØR MEG!

Reklame / Junkyard

Ettersom jeg har kommet mer tilbake på bloggfronten i det siste, legger jeg merke til at det dukker opp et par gode spørsmål i kommentarfeltene, som egentlig fortjener ganske lange svar. Og kanskje de ikke er de eneste som lurer på akkurat det de spør om. Så derfor bestemte jeg meg nå for å slenge ut en liten spørsmålsrunde her, eller Q&A om du vil. Så om det er noe du lurer på som du tror jeg kunne besvart til din tilfedsstillellse, fyr løs. Don’t be shy.Topp // Monki
Bukse // lignende fra Junkyard her.

Ask away.

INSOMNIA – En eksperimentell kortfilm

Det andre prosjektet første semesteret på skolen er eksperimentell film. Da skal alle i klassen være sin egen regissør og klipper, og lage en film på 1-3 minutter på egenhånd. Eksperimentell film gir rom til stor kreativ frihet, ofte med et budskap, men det kan også være uten. Det kan bokstavelig talt være hva som helst. Mange velger å lage om noe personlig. Vi ble oppfordret til å hente inspirasjon innenifra. Eksperimentell film er mange av lærernes favorittoppgave, fordi da får man se hva elevene er god for og hvem de er. Uten crew og uten cast, hvis man vil være helt selvstendig og fri. Vi hadde visning på skolen i dag, og skal ha det i morgen også. Utrolig spennende å se hva folk lager, og jeg gleder meg masse til i morgen. Det blir siste skoledag for i år!

Jeg fikk vist min kortfilm i dag, og tenkte da det var passende å poste den på nettet samme dag. Egentlig så hadde jeg en fullstendig annen idé i tankene, men da jeg begynte å filme og eksperimentere litt, innså jeg at jeg faktisk hadde filmet deler av søvnløsheten min. Så da tenkte jeg det var lurt å bygge videre på det i stede. Tilbakemeldinger fikk jeg fra filmlærerne og første og andre klasse i studio i dag, men jeg er interessert høre deres tanker også! Enjoy i fullskjerm og full HD.

JUNKYARD JUNKIE

Ad / Junkyard

Over halvparten av antrekket mitt er i dag fra Junkyard. Snart er vel halve garderoben min derfra og. Jeg vil dele en rabattkode med dere fra Junkyard i dag, som fort kan bli ganske brukbar nå før jul. Det er så lett å klikke hjem julegaver derfra, (spesielt til gutter!!!) eller noen gode og fine vinterklær til sesongen. Jeg hadde behov for en ny romslig veske, og fant den der ser på bildene under fra Beck Sondergaard. Et fargerikt tilskudd til et ellers fargeløst antrekk. Falt ganske fort for den, og har allerede en overbevisende erindring om at den kommer til å bli min nye statement piece. Også de nye svarte skoene mine fra Adidas da. Jeg vil anbefale å sjekke ut i hvert fall de to sistnevnte, sko og veske, da begge er nedsatt i pris og linket rett under siste bilde! Men ja det var det jeg skulle – rabattkode! Den er i kjent stil “leandrav15” og gir 15% rabatt på kjøp over 500kr. Gjelder ikke salgsprodukter, deals eller kampanje. Gyldig til og med 4. januar!   

Jakke // Shein
Genser // Monki
Bukse // her
Veske // her
Sko // her

SO PROUD

Vil egentlig bare skrive en liten hyllest til lillebroren min, som har gått i pappas fotspor og vunnet NM i styrkeløft! Og fikk 3. plass i noe jeg ikke kan navnet på, men i hvert fall i å løfte mest i forhold til egen kroppsvekt av alle som deltok, hehe. Og gutten er tung, så ja, masse creds skal gis. Jeg husker da vi trente sammen på treningsstudioet i Spania i sommer, og jeg egentlig observerte broren min i aksjon på trening for første gang. Og jeg glemmer ikke hvor hardt og dedikert han faktisk er når han først trener. Hvor fin teknikk han har og ikke minst viljestyrke til å pushe seg selv. Shit ass. Mye flinkere enn meg. Vi tuller sykt mye rundt trening og helse, og det har på ekte gått rykter om boler, noe som nesten blir et kompliment når det ikke er tilfelle. Han går rett og slett bare i beast mode med heavy musikk på ørene når han først trener. Syns det er inspirerende fra en 16-åring, og det frydet meg som søster å se han gjøre det så bra. Også er det veldig hyggelig at sånne events samler sammen venner og familie. Håper det skjer mer. Grattis bro bean. Keep grinding.

LOOKFANTASTIC NOVEMBER

Etter jeg flyttet hjemmefra ble det litt rot med levering av Lookfantastic-boksene, men nå kom november-utgaven endelig i hus! Jeg syns Lookfantastic sine bokser alltid overrasker med det fine designet, så jeg sliter med å få meg selv til å kaste dem. Jeg bruker faktisk de fineste til å oppbevare saker og ting i. Solbriller, klokker, sminke, kontorrekvisitter. Bare et lite tips! Uansett, denne måneden var heller ikke et unntak. Lilla og gull og nydelig. La oss se hva som befinner seg på innsiden!

MOVIES OF THE MONTH / NOVEMBER

En av fordelene ved å gå på filmskole, er at man får mange gode filmtips! Det blir mye filmsnakk, og man nevner jo gjerne de filmene som har gjort mest inntrykk. Jeg har en liste på mobilen hvor jeg skriver ned andres anbefalinger, så lenge de høres interessant nok ut. Så i det siste har jeg faktisk sett ganske mange gode filmer, og jeg tenkte å lage et innlegg her om noen av dem. Mine favoritter jeg så i november. Kanskje det blir en ting å begynne med fremover om det skulle falle i smak. La oss starte!

My Friend Dahmer
Denne filmen nevnte en klassevenninne. Hun beskrev den som rar, men at hun likte den likevel. Og samme her. Den handler om en seriemorder som heter Jeffery Dahmer. Den er basert på en ekte historie. Vi får se Dahmer i sitt siste år på high school. Han liker å studere døde dyr og får spasmeanfall på skolen med vilje. Filmen var annerledes og realistisk. Jeg lo masse, og ble veldig glad i vennene hans, da jeg ser igjen mine egne vennene fra ungdomsskolen i dem. Befriende ekte, levende karakterer. Du får også se store deler av familielivet hans, hvor du da har muligheten til å reflektere over hvordan den mildt sagt destruktive hjemmesituasjonen har påvirket Dahmer til å bli som han ble senere. En som drepte 17 unge gutter. Se den!

Vanilla Sky
Denne får jeg sug i magen av å tenke på. Og jeg har fremdeles ambivalente følelser til denne filmen. Aldri har jeg opplevd at en film har skremt meg så mye at jeg faktisk lukket pc-skjermen av redsel under en scene. Jeg kan med hånden på hjerte si at det er den ekleste filmen jeg noensinne har sett i hele mitt liv. Verre enn typ The Human Centepide. I hvert fall for meg. Så på grunn av det, får den en plass på denne listen. For jeg vet ikke om jeg likte den eller skulle ønske jeg aldri så den. Jeg får fremdeles flashbacks av sex-scenen til Tom Cruise og Cameron Dias/Penélope Cruz. Hvis du har vært mørke, forvirrende steder mentalt, ikke se denne filmen. Den suuuuper trigger angst, haha. Ikke noe å le av men ja, bare vær advart. En så perfekt fremstilling av sinnsforvirrelse, paranoia, mental tortur, onde vrangforestillinger og hallisunasjoner visste jeg ikke det fantes teknologi til å lage i en film. Wow, nei. La oss snakke om noe hyggelig.

Wild at Heart
En regissør som ofte blir nevnt på skolen er David Lynch. En fascinerende mann jeg ikke har bemerket meg tidligere, som jeg gleder meg til å utforske fantasien til videre. Læreren viste oss Wild at Heart på skolen forleden – som forresten har flere sex-scener enn 50 Shades of Gray lærte jeg – og mer estetisk vakre sexscener for den saks skyld. Jeg kunne ikke motstå filmens lekne undertone hele veien. Svak for sånt. Handlingen finner dere ut av når dere ser den, men for at jeg skal selge filmen til dere her, så er det vel kanskje bedre å skryte over de aspektene ved filmen som gjorde at jeg falt for den. Det er mye sær humor, vold, sex, overraskelser, nytelse, død, klisjéer, og vakre, vakre bilder og scenografi. Jeg så også Mulholland Dr. og Blue Velvet av Lynch nå i november. De falt også i god jord. Veldig mange vil hevde at begge de to sistnevnte er bedre enn Wild at Heart, og jeg kan forstå hvorfor, fordi det er virkelig noe eget med dem også. Men jeg vet ikke, jeg falt for Wild at Heart jeg.

Lucky
En ganske så motsatt film fra Wild at Heart. Den handler nemlig om det stille, ensomme, vanepregede livet til en bitter, gammel mann. I filmen følger vi han gjennom dagene hans, hvor han gjør helt hverdagslige ting. Vi ser han også i sine svakeste øyeblikk emosjonelt. Jeg relaterte så ufattelig mye mer til denne filmen enn jeg forestilte meg at jeg kunne. Hvor mye har jeg og en gammel mann til felles liksom? (Bortsett fra musikksmak) Ganske mye viste det seg. Det er en sår men veldig fin og feel good film.

Call me by your Name
Ååååh, dette er selve grunnen til at jeg innså at jeg måtte lage dette innlegget. Denne filmen, dere. Er blitt en enorm favoritt… Uten tvil den vakreste kjærlighetshistorien siden Brokeback Mountain for meg. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne med den. Det er en vakker, vakker kjærlighetshistorie. Rett og slett. Jeg har ikke tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kjærligheten min for samspillet av omgivelser, karakterer og replikker i denne filmen. Men årh, det er så mye mer enn det og. Så mange uortodokse valg av øyeblikk de har valgt å filme i livet til hovedpersonen. Men samtidig også viktige for historien innser man. Nei, det var usedvanlig ekte, ubegripelig vakkert og jeg ble forbi imponert og tilfredsstilt intellektuelt og emosjonelt. Hele filmen. Til og med rulleteksten. Som jeg måtte se ferdig. Wow.

Har du sett noen gode filmer å anbefale i det siste? Eller sett noen av disse?