NATTENS SENE SKRIBLERIER

Reklame | Shein

Et utdrag fra en tekst for to netter siden:

“Stå opp fra sengen om du ikke får sove på rundt 30 minutter, sa de… Jeg henter penn og papir. Den svarte byen utenfor vinduet har nådd sin stilleste time. Og nå ligger jeg her i en kald, hard sofa til lyden av nattens sene skriblerier. Jeg skriver at jeg er flink og stolt av meg selv som følger søvnreglene. Men det er ikke bare søvnen som er svakt med meg. Skrivingen min er ikke akkurat den sterkeste for tiden, den heller. Overfladisk. Staccato. Jeg finner ikke noe passende sted å dykke ned i det ukjente farvannet av sinnet mitt. Hvor ord fiskes opp så lekent og lett, men så spennende og intenst samtidig. En langvarig strøm av overraskende setninger som ubevisst har søkt etter en vei opp til bevisstheten. De gjør sitt endelige inntog til overflaten, under en fokus som får tid og rom til å slutte å eksistere. Det er en god følelse.

Men tid og rom eksisterer i natt. Krystallklart. Jeg kjenner det i lårene. Alltid i lårene. De spenner seg plutselig i raske sammentrekninger. Det krever mer hjernekapasitet å slappe av enn å la kroppen knyte seg. Og noen sekunder er alt jeg får – med påtvunget avslapning, før musklene trekker seg sammen igjen. Årsaken tenker jeg ikke mye på lengre. Et mer jagende spørsmål er varigheten. Om eller når jeg sprekker. Impulskontrollen bobler på bristepunktet, og brygger på en ulmende frykt med ukjent potensiale. Håndleddet verker etter all skrivingen, men nervesystemet frykter hva som skjer når jeg legger ned pennen. Fremdeles skriver jeg like hakkete som mine uønskede kroppsfornæmmelser, så kanskje jeg må gi opp i natt og.”

Skjorte // her.

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg