Jeg får litt spørsmål innimellom om jeg kan komme med flere filmanbefalinger. Det var tydeligvis en del som likte Captain Fantastic like godt som meg etter jeg anbefalte den i en video for litt siden. Da har jeg i hvert fall fått bekreftet at noen av følgerne mine har samme filmsmak som meg, og anbefalingene kan fortsettes. Det er veldig gøy!

SPLIT

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

 I går var en kompis og jeg hos Veronica og så filmen, Split. Vi har snakket om å se den en liten stund nå og fikk endelig ræven i gir. Jeg likte filmen godt, aller mest fordi den satt tankene i gang rundt menneskehjernen, og hva den er i stand til. Det første du gjør når filmen er ferdig er å søke opp splittet personlighetsforstyrrelse og lese om det i timesvis. Hvordan det faktisk endrer menneskets kjemi? Det er helt sinnsykt. Å bytte mellom flere identiteter, og at en av identitenene dine faktisk er fysisk blind mens den andre kan se. At det dønn kan slukke og slå på kjemiske sammensetninger og nevroner i hjernen og kroppen, fordi du tror selv at du er en annen… Det er forbi interessant. Veldig gøy å se hovedpersonen i filmen bytte mellom de forskjellige personlighetene. En sitat som sitter i meg fra den filmen er “The damaged are the more evolved.”

A Dangerous Method

Da vi så ferdig Split i går, begynte vi å snakke om en annen film som Vero hadde sett i psykologien på skolen for lenge siden som ingen forstod bææret av, men den virket griseinteressant og var basert på ekte personer og fakta, inkludert Sigmund Freud de fleste sikkert har hørt om, spilt av Viggo Mortensen! Keira Knightley gjorde også en god performance i filmen. Jeg trodde den skulle være kjedelig og uforståelig slik som Veronica sa hele psykologiklassen syntes, men jeg ble sittende med øynene klistret til skjermen. Shit, jeg tror det er en av mine nye favorittfilmer. A Dangerous Method heter den, og finner sted på begynnelsen av 1900-tallet. Den tar i bruk datidens nye metoder for terapi og psykoanalyse. Ufattelig interessante samtaler og hendelser i filmen, og anbefaler alle psykologiinteresserte å se den hvis de ikke har gjort det enda. Jeg tror den største utfordringen i filmen kan være hvis du ikke er helt stødig i engelsk, for det er nemlig brukt et veldig formelt språk. Ordvalget og setningsformuleringen de brukte på den tiden kan jeg tenke meg er litt tungt for noen, men hvis det ikke er noe problem for deg, er filmen ekstremt rivende i følelseslivet og du begynner virkelig å tenke over hvordan menneskehjernen er skrudd sammen, og hvordan lyster og samvittighet i menneskets natur virkelig er et mysterium og en selvmotsigelse. I tillegg er det greit å kunne en ting eller to om den historiske epoken de lever i, hva som var typiske og allmennaksepterte tanker, og litt om bohemene. Jeg ble fullstendig fascinert og forelsket, og likte den egentlig ganske mye bedre enn Split. Det var mer min type film da kan man si. Mer kompleks og virkelighetsnær. Jeg er jo veldig glad i historie også. En sitat som sitter i meg fra denne filmen er seriøst alle. Shit, jeg har ikke ord. Veldig mye fokus på problemene og psykologien rundt sex. Skam, lyster, død, egoisme, samvittighet og alle disse tingene Freud og hans kollegaer hadde revolusjonerende tanker om er portrettert perfekt etter min smak.

Lucy

Jeg må også til slutt anbefale filmen, Lucy – som også setter i gang noen av de sammen tankene som i Split, altså hvordan menneskehjernen er skrudd sammen. Den handler om at Lucy (Scarlett Johansson) via et nytt dop, med et uhell får tilgang på større og større prosentandel av hjernen, og filmen viser hva det gjør med henne som menneske. Filmen tar det så langt at du begynner å filosofere rundt menneskets plass i universet. Hvordan, må dere nesten se i filmen, men jeg syns den var ufattelig genialt laget og satt sammen. Akkurat min type underholdning. Utrolig nydelige bilder som er brukt, adrenalinutløsende actionscener, (og det kommer fra en som ikke er glad i actionfilmer) og ikke minst sinnsykt tankevekkende manus og handling i seg selv. Noen av sitatene ga meg chills nedover ryggraden. Bl.a. når hun sier “We never really die.” Jeg er også veldig glad i science fiction, og elsket at den hadde et lite element av det også. Selvom det finnes substanser i virkeligheten, som kan gjøre lignende ting med menneskehjernen som substansen, C.P.H.4 brukt i filmen, tok de det virkelig til nye høyder. Du blir limt fasten til skjermen fra første minutt. Ja takk til flere filmer som dette.

Bluse HER

Har dere sett noen av disse filmene? I såfall hva syns dere?