SO PROUD

Vil egentlig bare skrive en liten hyllest til lillebroren min, som har gått i pappas fotspor og vunnet NM i styrkeløft! Og fikk 3. plass i noe jeg ikke kan navnet på, men i hvert fall i å løfte mest i forhold til egen kroppsvekt av alle som deltok, hehe. Og gutten er tung, så ja, masse creds skal gis. Jeg husker da vi trente sammen på treningsstudioet i Spania i sommer, og jeg egentlig observerte broren min i aksjon på trening for første gang. Og jeg glemmer ikke hvor hardt og dedikert han faktisk er når han først trener. Hvor fin teknikk han har og ikke minst viljestyrke til å pushe seg selv. Shit ass. Mye flinkere enn meg. Vi tuller sykt mye rundt trening og helse, og det har på ekte gått rykter om boler, noe som nesten blir et kompliment når det ikke er tilfelle. Han går rett og slett bare i beast mode med heavy musikk på ørene når han først trener. Syns det er inspirerende fra en 16-åring, og det frydet meg som søster å se han gjøre det så bra. Også er det veldig hyggelig at sånne events samler sammen venner og familie. Håper det skjer mer. Grattis bro bean. Keep grinding.

LOOKFANTASTIC NOVEMBER

Etter jeg flyttet hjemmefra ble det litt rot med levering av Lookfantastic-boksene, men nå kom november-utgaven endelig i hus! Jeg syns Lookfantastic sine bokser alltid overrasker med det fine designet, så jeg sliter med å få meg selv til å kaste dem. Jeg bruker faktisk de fineste til å oppbevare saker og ting i. Solbriller, klokker, sminke, kontorrekvisitter. Bare et lite tips! Uansett, denne måneden var heller ikke et unntak. Lilla og gull og nydelig. La oss se hva som befinner seg på innsiden!

MOVIES OF THE MONTH / NOVEMBER

En av fordelene ved å gå på filmskole, er at man får mange gode filmtips! Det blir mye filmsnakk, og man nevner jo gjerne de filmene som har gjort mest inntrykk. Jeg har en liste på mobilen hvor jeg skriver ned andres anbefalinger, så lenge de høres interessant nok ut. Så i det siste har jeg faktisk sett ganske mange gode filmer, og jeg tenkte å lage et innlegg her om noen av dem. Mine favoritter jeg så i november. Kanskje det blir en ting å begynne med fremover om det skulle falle i smak. La oss starte!

My Friend Dahmer
Denne filmen nevnte en klassevenninne. Hun beskrev den som rar, men at hun likte den likevel. Og samme her. Den handler om en seriemorder som heter Jeffery Dahmer. Den er basert på en ekte historie. Vi får se Dahmer i sitt siste år på high school. Han liker å studere døde dyr og får spasmeanfall på skolen med vilje. Filmen var annerledes og realistisk. Jeg lo masse, og ble veldig glad i vennene hans, da jeg ser igjen mine egne vennene fra ungdomsskolen i dem. Befriende ekte, levende karakterer. Du får også se store deler av familielivet hans, hvor du da har muligheten til å reflektere over hvordan den mildt sagt destruktive hjemmesituasjonen har påvirket Dahmer til å bli som han ble senere. En som drepte 17 unge gutter. Se den!

Vanilla Sky
Denne får jeg sug i magen av å tenke på. Og jeg har fremdeles ambivalente følelser til denne filmen. Aldri har jeg opplevd at en film har skremt meg så mye at jeg faktisk lukket pc-skjermen av redsel under en scene. Jeg kan med hånden på hjerte si at det er den ekleste filmen jeg noensinne har sett i hele mitt liv. Verre enn typ The Human Centepide. I hvert fall for meg. Så på grunn av det, får den en plass på denne listen. For jeg vet ikke om jeg likte den eller skulle ønske jeg aldri så den. Jeg får fremdeles flashbacks av sex-scenen til Tom Cruise og Cameron Dias/Penélope Cruz. Hvis du har vært mørke, forvirrende steder mentalt, ikke se denne filmen. Den suuuuper trigger angst, haha. Ikke noe å le av men ja, bare vær advart. En så perfekt fremstilling av sinnsforvirrelse, paranoia, mental tortur, onde vrangforestillinger og hallisunasjoner visste jeg ikke det fantes teknologi til å lage i en film. Wow, nei. La oss snakke om noe hyggelig.

Wild at Heart
En regissør som ofte blir nevnt på skolen er David Lynch. En fascinerende mann jeg ikke har bemerket meg tidligere, som jeg gleder meg til å utforske fantasien til videre. Læreren viste oss Wild at Heart på skolen forleden – som forresten har flere sex-scener enn 50 Shades of Gray lærte jeg – og mer estetisk vakre sexscener for den saks skyld. Jeg kunne ikke motstå filmens lekne undertone hele veien. Svak for sånt. Handlingen finner dere ut av når dere ser den, men for at jeg skal selge filmen til dere her, så er det vel kanskje bedre å skryte over de aspektene ved filmen som gjorde at jeg falt for den. Det er mye sær humor, vold, sex, overraskelser, nytelse, død, klisjéer, og vakre, vakre bilder og scenografi. Jeg så også Mulholland Dr. og Blue Velvet av Lynch nå i november. De falt også i god jord. Veldig mange vil hevde at begge de to sistnevnte er bedre enn Wild at Heart, og jeg kan forstå hvorfor, fordi det er virkelig noe eget med dem også. Men jeg vet ikke, jeg falt for Wild at Heart jeg.

Lucky
En ganske så motsatt film fra Wild at Heart. Den handler nemlig om det stille, ensomme, vanepregede livet til en bitter, gammel mann. I filmen følger vi han gjennom dagene hans, hvor han gjør helt hverdagslige ting. Vi ser han også i sine svakeste øyeblikk emosjonelt. Jeg relaterte så ufattelig mye mer til denne filmen enn jeg forestilte meg at jeg kunne. Hvor mye har jeg og en gammel mann til felles liksom? (Bortsett fra musikksmak) Ganske mye viste det seg. Det er en sår men veldig fin og feel good film.

Call me by your Name
Ååååh, dette er selve grunnen til at jeg innså at jeg måtte lage dette innlegget. Denne filmen, dere. Er blitt en enorm favoritt… Uten tvil den vakreste kjærlighetshistorien siden Brokeback Mountain for meg. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne med den. Det er en vakker, vakker kjærlighetshistorie. Rett og slett. Jeg har ikke tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kjærligheten min for samspillet av omgivelser, karakterer og replikker i denne filmen. Men årh, det er så mye mer enn det og. Så mange uortodokse valg av øyeblikk de har valgt å filme i livet til hovedpersonen. Men samtidig også viktige for historien innser man. Nei, det var usedvanlig ekte, ubegripelig vakkert og jeg ble forbi imponert og tilfredsstilt intellektuelt og emosjonelt. Hele filmen. Til og med rulleteksten. Som jeg måtte se ferdig. Wow.

Har du sett noen gode filmer å anbefale i det siste? Eller sett noen av disse?

COME ON HOME, CINDY CINDY

Jeg har erkjent en sterk lengsel disse høstukene. Etter noe jeg ikke helt hva er. Meg selv antar jeg. Det har vært en tomhet, en rastløshet, galskap til tider. Som hun bemerkelsesverdig har dempet. Ikke bare med sitt fysiske nærvær, men også på mange måter symbolsk. Som om de var noe som falt på plass da jeg satt med henne i fanget på vei hjem fra oppdretteren samme morgen jeg innså hva jeg måtte gjøre for å hjelpe meg selv. Som en befrielse at hun ble min på akkurat dette tidspunktet i livet. Jeg fant tårer trillende ned langs kinnet mitt og treffe sofaen første dagen, da hun lå på rygg og grep i luften med drømmende klør, mens jeg strøk henne opp og ned på den tynne silkemagen. Ingen kan benekte at det var et perfekt øyeblikk.

Hun måtte hete Cindy, etter en munter Johnny Cash sang. Johnny Cash har forstått meg i det siste. Det har hun og, uten å vite det selv.

Når jeg syns mjauene hennes høres såre ut, antar jeg at hun er engstelig og det gjør meg også engstelig. Det er forferdelig, men det er også kjærlighet. Jeg jublet høyt når hun spiste av matskålen sin for første gang. Jeg føler det er et tegn på at hun er trygg. Fra et utenforstående perspektiv kan det se ut til at jeg bryr meg mer om hennes velvære enn mitt eget. Den observasjonen reflekterer jeg over.  Jeg ser på henne når hun ser på meg. Jeg føler hun studerer meg opp og ned og frem og tilbake når jeg gjør ting jeg ikke burde gjøre, og det blir en sår form for selvrefleksjon. Å se meg gjennom Cindys øyner. Hun er det kjæreste jeg har nå. Hennes mørke, irregulære flekker er en merkelig nostalgisk og elskbar ting for meg. Hun er hvit i bunnen, men en ustyrlig malerpensel ser ut til å ha fargelagt og mørklagt pelsen i vilden sky. Noen flekker er tilsynelatende planlagte og forutsigbare, mens andre er kaos. Mønsteret hennes minner meg litt om meg selv. Jeg ser tilbake på de rene, årvåkne øynene hennes og tenker at ja, ignorance is bliss.

JEG ER SNART TILBAKE

Som sikkert mange har fått med seg, skjer det store forandringer på blogg.no disse dager. De skal nemlig legge om hele plattformen. Jeg fikk mailer om det på forhånd, om at det ville bli endringer, men jeg tenkte som så at det kom til å gå helt fint, og ikke påvirke meg i noe særlig stor grad. Men da må jeg si jeg ble tatt litt på sengen. Plutselig forvandlet nettsiden min seg om til et forvirrende rot.  Det går blant annet ikke an å kommentere bloggen, bildene jeg laster opp får elendig oppløsning, jeg klarer ikke å midtstille all teksten i innleggene mine, og det er mange andre tekniske ting som også må på plass. Så bloggen er nå i en omleggingsfase, hvor jeg venter på hjelp fra personene bak blogg.no til å få alt på rett spor igjen. Det er kjipt å vente, for jeg har egentlig masse inspirasjon og lyst til å skrive og dele med dere. Men jeg får se på denne nedgangstiden som noe jeg skal sprette ut fra som en enda bedre versjon. Litt blanke ark når jeg først begynner igjen. Det er alltid deilig. Jeg vet ikke hvor lang tid det tar før problemene er fikset, men vi satser på at bloggen er tilbake 100% før året er omme! Jeg gleder meg til alt kommer på plass, og jeg skal sørge for å gi en lyd!