En tidlig halloween + hva jeg kledde meg ut som

I går ble det jo en liten halloweenfeiring her på huset. Veldig gøy at mange kom, faktisk alle unntatt en som var i Spania </3 Men ellers syns jeg folk var dønn veldig flink til å kle seg ut og det var dritgøy og mind boggling å se på antrekkene og i hvert fall sminken til samtlige. Å hoppe rundt, get in to character og nesten tulle som barn var mye gøyere enn forventet. Tror jeg har innsett at jeg endelig liker halloweenfester. I hvert fall med den håndplukkede buketten av venner som kom i går. Veldig koselig å se mange igjen jeg gjerne ikke ser så ofte, klemme og prate og planlegge neste gang vi skal møtes. Jeg fikk også et lite kick da jeg var på senteret og skulle handle inn halloweenpynt til stuen og ikke minst kostyme til meg selv. Hele stuen fyltes opp av sterainlys, dødningshoder, vampyrer og smått av halloweenpynt og svarte og oransjeballonger. I tillegg kom Solfrid med halloween themed muffins og Caroline en halloweenbøtte med smågodt. Det ble litt rødvin- og øl-sipping på meg etter hvert og sov som en baby med Solfrid og Veroinca på overnatting. Det var much needed etter ikke bare en fest, men jeg var også våken i 28 timer i strekk uten så mye som blund sammenhengende før jeg la meg i går. Så litt sliten, men worth it. Så nå skal jeg hente inn litt tapt søvn disse dagene, men føørst skal jeg vise dere litt bilder fra i går før jeg løper avsted på jobb!


Må egentlig bare få lov til å kommentere Annas on point ansikt og beinstruktur, Solfrid sin perfekte halloween look og Fidel faen meg Castro. Føltes ut som den masken stirret på deg uansett hvor du stod i rommet. Er det mulig.


Meg som amerikansk fengselsfange. Verdens diggeste antrekk bortsett i fra lenken som jeg hatet men det var veldig fett ellers. Veronica som iiiiiikke kødder på sminkefronten noensinne. Går ikke an å ikke bli imponert. Og jesus kristus øynene til Celina drepte meg.


Med en thick southern accent fra Louisiana var det dønn ille ute med meg i fengselsdrakten når William kom. Litt svart humor er lov, hoho det var gøy. Elsker oss.


Tror dette matchende paret slayet mest i går egentlig. 


Klaaarer ikke blikket til Jonas.


Til slutt Pablo Escobar og meg som er trøtt og lei av narkolivet etter hvert. Neida, her blunket vi samtidig for some reason.


Petter: "Tenk hvis bloggleserne dine tror eg har sånn mage på ekte." Tror jeg sa tre ganger hvor godt han kledde den ølmagen altså. Gleder meg til han blir sånn femti og (forhåpentlig) får sånn på ekte. Og mustache og en øl i hånden. Damn.

Veldig artig kveld for sure ♥

Alt du trenger til Halloween!

I samarbeid med Partyking

Det er midten av oktober og Halloween er vel rett rundt hjørnet nå! I den anledning må jeg starte dette innlegget med å være kjip og si at jeg aldri har vært særlig fan av den høytiden. Aldri tatt den noe seriøst. Jeg har vært på halloweenfester av den grunn at jeg vil være med vennene mine og se hva de kler seg ut som for å være helt ærlig. Jeg føler ikke det hadde blitt bra hvis jeg hadde gått skikkelig inn for det selv, av en eller annen grunn. Men i dag skal denne negative holdningen min rundt en egentlig morsom høytid snus på hodetv - da jeg selv har påtatt meg det ansvaret å hoste egen halloweenfest. Det siste jeg kunne sett for meg skje for en uke siden. Og nå sitter jeg her da, med skjegget i postkassen. (Gud jeg har aldri brukt det ordtaket verken verbalt eller skriftlig før og vet ikke en gang om det passer men følte den) Jeg har heldigvis gode, fine, ivrige venner som stiller med halloweengodis til huset i kveld i form av bakst og smågodt. Men så snaaart som mulig må jeg flekke meg ut og handle inn litt halloweenpynt til huset og ikke minst et eller annet kostyme til meg selv. En nettside jeg skulle ønske jeg hadde visst om litt tidligere er Partyking.no som egentlig got you covered til Halloween. Uansett om du vet hva du skal være, eller trenger inspirasjon til hva du skal kle deg ut som, finner du det på den siden. Så jeg anbefaler dere fortapte sjeler til å titte gjennom Partyking hvis dere tenker å kle dere ut til Halloween i år. Da har dere forhåpentligvis litt bedre tid enn meg før festen også! Jeg slenger med et par bilder fra siden så dere vet hva det går i. Myye fett til en veeldig billig penge.



Så dette pluss masse mer jeg gjerne skulle lagt ut bilde av finner dere altså heeer.

Har dere planer for halloween?

Svar på spennende spørsmål fra en leser

annonselenke

Kommentar fra en leser: Tror du på sjelen, livet etter døden, tankenes kraft? Kan du skrive litt om dette? :)

Jeg tror at mye av hva som er "ekte" er subjektivt. Vi kan alle være enig om at fysiske ting ting som stoler og mennesker er ekte fordi vi kan oppfatte dem med sansene våre. Men jeg tror også at sansene våre er så begrenset, at det finnes ting som er ekte forbi hva vi kan se og føle. Jeg føler vel på en måte at jeg har en sjel. Men hva det betyr for meg kan være noe helt annerledes enn hva det betyr for en annen. Det er det som er så spennende med det metafysiske. Det vil alltid være mystisk for oss. Vi har separert vitenskap fra oversanselige ting med et litt for hardt skille syns jeg, og det er dumt. For det begrenser oss og åpensinnetheten vår. Jeg føler sjelen er et begrep på en abstrakt og dyp del av at menneske. At sjelen kanskje henger sammen med alt annet i eksistensen, og ikke er en øy for seg selv i hvert menneske. Jeg liker alltid å forestille meg jorden fra verdensrommet. Det er en liten steinplanet. Hvor komplekst livet er her for hvert enkelt menneske er kun subjektive følelser hos oss. Er subjektive følelser ekte? Hva hvis alle forsvant? Hva visst alt levende hadde forsvunnet? Hva med subjektive følelser da? Det går ikke an å ta og kjenne på dem, men vi vet de er ekte. Samme med bevissthet. Å være klar over, og reflektere over egen eksistens. Vår evne til å tenke så komplekst gjør at vi skaper en haug med abstrakte konsepter som ikke er fysisk ekte. Pengesystemer for eksempel. Det fungerer bare fordi vi tror på det og har tillit til det. Det er ikke ekte i utgangspunktet. Men likevel er det ekte i hodene våre, og vi innretter levemåtene våre etter det. Eller ta landegrenser. De er ekte fordi mange mennesker er enige om at de er ekte. Men hvis bare én person syns noe er ekte... så er det ikke det? Eller? Alt vi tror på er jo ekte for oss.

"Livet etter døden" har jeg alltid hatt spennende tanker om syns jeg. En del av meg sier at døden bare er det samme som å sove. Bare for alltid. At bevisstheten din bare forsvinner. Men hvorfor er ikke det like sannsynlig at bevisstheten din blir født på ny i en oter eller en bjørk? Helt siden jeg var liten har det falt meg naturlig å ha et hinduistisk syn på døden av en eller annen grunn. I hvert fall et lignende et. Jeg var sikker på at bevisstheten vår alltid eksisterte, bare i form av et nytt organisme når vår nåværende kropp døde. For tenk på det sånn, og bear with me here; Det "ingentinget" som vi kom fra - altså før vi ble født - det ble til noe. Det ble til liv. Og når vi dør, og går tilbake til "ingentinget," hvorfor skal ikke det "ingentinget" etter døden igjen bli til noe. Altså et nytt liv. Ingenting har blitt til noe før. Hvorfor ikke igjen? Fortell meg det. Det ser ut til at det er en naturlov som sier at ting kan oppstå ut av ingenting. Universet gjorde det. Bevisstheten din gjorde det. Kjernefysikken sier at det er sånn det er. Så hvorfor skal ikke ingentinget (død) igjen bli til noe (liv)? Slik ser i hvert fall jeg på det. Det kan være det er ønsketenkning, men det virker også logisk for meg. 

Jeg er utrolig interessert i å høre hva dere tenker om livet etter døden. Fortell gjerne i kommentarfeltet.


T-skjorte her

Når det kommer til tankenes kraft, vil jeg først og fremst anbefale alle å lese The Secret eller om the law of attraction generelt. Jeg leste den boken når jeg var tolv og kan trygt si at den forandret meg og måten jeg tenker på for alltid. Glad jeg leste den så ung, fordi den er blitt en naturlig del av tankegangen min, og livet blir lekende lett når du innser hvor ufattelig, ufattelig mye kraft tankene dine har på livet ditt. Virkeligheten, livet og alt du er og opplever noensinne filtreres gjennom holdningene dine og hvordan du tenker. Jeg har veldig stor tiltro til at man kan styre livet sitt i en enooormt større grad enn det folk vanligvis tror. Og jeg tror at ting som skjer i livet mitt er mye mye mye mindre tilfeldig enn de virker som. En utrolig stor del av det som skjer med oss, er vår egen feil. Og du kan argumentere så mye du vil med sykdommer og uhell, dårlige egenskaper og dumme hendelser, men jo mer du vet om tankenes kraft, jo mer innser du at du kan styre livet ditt i mye større grad enn det du har gjort. Det er nesten komisk. Jeg er for eksempel kjempedårlig i matte og teknologi. Men det er ikke fordi jeg tilfeldigvis er sånn. Det er fordi jeg sier til meg selv at jeg er det. Og da er jeg stuck i en latterlig negativ loop hvor jeg konstant sier feil klokkeslett, kommer frem til helt absurde svar i hoderegning og ikke klarer å slå på en tv uansett hvor hardt jeg prøver. Jeg har laget en sperre for meg selv. Jeg kunne enkelt over en periode fikset det, men de egenskapene er faktisk ikke så viktig for meg at jeg orker, haha. Men dere skjønner tegningen.

Takk for fint spørsmål ♥ Dette er sånne temaer hvor hvert avsnitt egentlig kunne blitt en bok, fordi det finnes så mange flere sider å se det fra eller spørsmål å stille og svar å formulere. Men her er tankene at the top of my head da jeg fikk spørsmålet i hvert fall.

Nye bilder til rommet + Konkurranse!

Heisann, dere! For en liten stund siden plukket jeg ut noen nye bilder til rommet mitt fra bgafotobutikk.no. Tidligere har jo alle posterne på rommet mitt vært ganske basic og i svart-hvitt. Men jeg har lenge tenkt at rommet mitt mangler en del personlighet og farger. Jeg vil at det skal gå fra kjedelig hvitt og livløst til noe mer vibrant og mer meg. Jeg valgte disse levende, vakre naturbildene fra BGA fordi jeg assosierer dem med harmoni og eventyr. De setter virkelig et mer sjarmerende preg over rommet mitt. Jeg elsker hva de gjør med omgivelsene mine og humøret mitt. De minner meg på hvor jeg kommer fra og hvor jeg hører hjemme. En liten bit av naturen hvor jeg tilbringer mesteparten av tiden min ♥



KONKURRANSE

BGA har mange andre typer posters dere kan dekorere rommene deres med også, så derfor tenkte jeg å kjøre i gang en konkurranse! Dere finner konkurransekriteriene under siste bildet på instagramprofilen min hvor dere kan vinne et gavekort på BGA for 500kr! Veldig lettvindte kriterier, så ta en titt og delta! Vinneren trekkes søndag 22. oktober. Lykke til!!! Heter forresten Leavalencia på instagram.

Søndag- og alkoholsnakk

I dag er det søndag, og jeg er glad en dag som søndag eksisterer. Den er liksom roligere, mer avslappet og litt blåere enn de andre dagene. Når bort i mot alt er stengt og du ikke har noe å forholde deg til, føler du deg litt fri og som om du kan ta en ekstra pust i bakken. Jeg kjenner flere som liker å pleie seg selv på søndager. Hårmasker eller ansiktsmasker. Gå tur, trene eller se serie hele dagen. Søndager kan også ha et litt trist og nedstemt preg over seg, spesielt hvis du har vært ute dagen før. Nå skal det sies at jeg faktisk ikke har vært ute og drukket/blitt brisen/full siden juli. The Weeknd konserten var vel sist jeg var beruset mener jeg. Det er over tre måneder siden. Det har ikke vært planen. Det har bare blitt sånn. Jeg har gjerne hatt med alkohol på fest, eller hatt muligheten til å drikke, men jeg er visst i en periode hvor jeg har fått helt avsmak på det. Det er så mye gift i en så liten kropp på så kort tid, for en form som ikke alltid er helt verdt det. Føler nesten for å si at jeg har sluttet å drikke etter så mange ganger jeg har takket nei til det i det siste, men så har jeg jo sippet litt her og der. Jeg har liksom hatt min kvote med fyllakuler som ung. Det var jo den perioden et par år før jeg ble 18, og hovedprioriteten til vennegjengen og meg var å skaffe drikke til helgen for å snike oss ut, bli møkings og håpe på å ikke bli tatt, haha. Noen av mine beste minner. Men nå er jeg liksom vokst forbi festperioden, og finner i glede i helt andre måter å sosialisere meg på. Jeg drar fortsatt på fest innimellom, og kjenner meg selv igjen i mange som fortsatt er superengasjert i drikkekulturen. Den gamle meg vel og merke. Anywho, jeg har ikke konkrete planer for søndagen enda, men jeg får vel starte med å komme meg opp av sengen og lage meg noe frokost etter hvert. Alt jeg vet er at dagen skal tilbringes som på bildene under. Avslappet, sminkeløs og i de mykeste klærne jeg eier.

Genser fra HappyWifey her
Bukse fra Junkyard her

Hva er deres planer denne søndagen?

Livet er et meningsløst messed up spill

 

Bluse her

Hvor dum kan man bli gange 2!? Jeg møtte nettop opp på jobb kl 16.00, og fikk beskjed om at jeg ikke begynte før om to timer! Wihu, jeg er en kløne. Så da har jeg litt tid å slå ihjel før det braker løs på Sumo Åsane i kveld. Gud, jeg har blitt altfor godt vant med god mat i det siste. Jeg forguder menyen deres og prøver å lære meg hva som er i alle rettene. Så jeg innbiller meg at jeg er nødt til å teste ut hele menyen for å lære best mulig. Så hver gang etter jobb er det ny rett med hjem. Som ansatt der får jo man en del rabatter, men det blir ikke særlig billig i lengden om man tar så mye nytte av det som jeg gjør, haha. Neida, men jeg unner meg det. Mamma og mormor kom innom jobben hin dagen, og mamma konstaterte at jeg var et prakteksemplar på en livssnyter. At jeg er flink til å sette pris på småting. Og jeg antar det er sant. Jeg går egentlig og koser meg stort sett hele tiden og trives med det jeg gjør enten det er å skrive et blogginnlegg, lage en heidundranes frokost bare til meg selv (typ hver dag, haha) eller vandrer rundt og rydde på jobb. Syns det er deilig å bare gjøre ting og leve egentlig. Livet er et meningsløst messed up spill, I'm just along for the ride. 

Hvor dum kan man bli?

Annonselenke

Heisann, alle! Nå skal jeg fortelle dere om hvor dum jeg har vært. I går og i dag har kanskje vært de to verste dagene på lenge lenge. I hvert fall på over et halvt år. Gårsdagen var egentlig bare full av irritasjonsmomenter som oppstod da jeg vasket huset, gikk på trening, på butikken. Bare sånn elendig dag hvor ingenting klaffer, du søler ting og får ikke gjort halvparten av det du skal. I tillegg hadde jeg sånne spenninger øverst i ryggen føltes det som, som gjorde det ubehagelig å puste. I hvert fall på trening. Jeg var over all rastløs og irritabel. Om kvelden ville jeg baare sove og var ikke i humør til å ligge å vri meg i sengen til klokken 4, så jeg impulsivt slurpet i meg en halv Cosylan hostesaft, DUM som jeg er. Den har varselstrekant på seg, og burde brukes med omhu, selvom (jeg syns) den smaker digg. Jeg kombinerte den med litt andre lettere medisiner og tenkte at det gikk helt fint. Jeg sovnet, men våknet i dag opp med en heavy hodepine, og har tilbrakt dagen i sengen, sovende av og på, grinende av og på, ikke kunnet sett på skjermer eller skrevet ordentlig på mobilen pga skjelving. Jeg var usikker på om jeg burde gjøre noe, så jeg ringte faktisk til giftinformasjonen som er et genialt konsept jeg ikke fant ut om før i dag. De sa det gikk helt fint at jeg tok to paracet til. Jeg trodde jeg bare måtte la kroppen leges av seg selv, men jeg fulgte rådet deres. Og takk gud for det, for nå har jeg nemlig sovet i to timer og kan se på skjermer, skrive og hodepinen er mild. Kroppen føles fortsatt elendig og slapp, så resten av kvelden tilbringes som resten av dagen. Gud, jeg syns nesten dette er flaut å skrive om, menmen syns det er greit å dele noen av mine feilgrep på bloggen her og, så kan dere forhåpentligvis lære av dem, haha :))) Er mye bedre nå i hvertfall.

Jakke her

Antrekk // The Lovers

Jakke her
T-skjorte her
Bukse her

Jeg var sååå skeptisk på om jeg skulle bestille denne jakken. Er den meg? Blir den for mye? Kommer jeg til å føle jeg tar for stor plass? Blir jeg en pimp? Men vet dere hva, det er verdens deiligste jakke og jeg føler meg extra i den. Den skal holde meg varm og fresh i hele vinter og jeg trives faktisk mer og mer i den. Det er fake fur ofc, og de har den både i rosa og i leopardmønster. Vurderte leopardmønsterer også, men shit jeg er litt for pussy til å være så extra. Jeg går jo egentlig alltid i løse bukser og ett eller annet casual, men nå følte jeg meg faktisk litt som en ny og fresh Leandra. Ble ekstra sassy med panneluggen til, haha. Caroline bare: "du ser så pulp fiction ut." Tror det var dråpen altså - jeg digger jakken. Og egentlig resten av disse plaggene også. Blitt suuperglad i buksen, som både er komfortabel og veldig sprek. T-skjorten er jo også perfekt og ja, dette likte jeg.

Hva er drømmeyrket ditt?

Annonselenke

Bluse her

Gårsdagen var kjempefin! Og selvom vi mistet Anna og Amalie til diverse gjøremål de måtte utføre etter hvert, endte Lotte og jeg opp hos henne og snakke til 1 om natten. Har dere lagt merke til at av og til når dere er med noen, så begynner kanskje samtalene en smule primitiv og overfladisk før de etter hvert får mer og mer dybde, og på slutten sitter dere så dypt i det at dere glemmer alt av tid, mobiler og bekymringer? Er så morsomt når det blir sånn. Lotte slapp meg av hjemme hos meg selv i går og avsluttet en 10-timers lang pratedag med å takke meg for at jeg ga henne et nytt perspektiv på livet. Spurte meg hvor jeg hadde det fra og at hun aldri hadde tenkt over det på den måten før, og skulle begynne å gjøre det hver dag fra nå. Å få slike beskjeder er kanskje noe av det beste og mest forfriskende jeg vet. At noen virkelig har brydd seg om det du har sagt, likt det, og tatt det til seg. At du virkelig føler at du kan hjelpe noen med det du vet.

Apropos -  jeg snakket med en annen venninne i dagmorges, som etter jeg svarte henne spurte om jeg vurderte å bli psykolog. Har sittet og grublet litt på det denne morgenen faktisk. Alt jeg tenker og skriver om, dreier jo seg ofte om menneskehjernen, og jeg har alltid sagt at en av drømmeyrkene mine er å bli hjerneforsker. Det har liksom bare endt opp med at det jeg liker å fordype meg i på fritiden er menneskelig oppførsel, nevroner i hjernen og gener. Eneste som stopper meg er faktisk matten jeg måtte har utført rundt studiet, hmm, det burde ikke stoppe meg. Menmen, så er det jo også det faktum at jeg vil jobbe med film også. Så mange ting jeg vil gjøre og bli men bare (mest sansynlig) ett liv. Kunne jo tatt en Leonardo Da Vinci og bare blitt sånn 10 forskjellige yrker, haha. Nei, ass, verden er for firkantet til det i dag I guess.

Hva er deres drøm å kunne jobbe med?

Antrekk // Relaxed and unconcerned

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Genser her
Bukse her
Sko her

Heyheyhey! I går klarte jeg å sovne før klokken 2, og våknet i dag før klokken 10. Er så stolt at jeg nesten feller en tåre. Planen i dag om jeg klarte å stå opp tidlig var en treningsrunde på fitness, men jeg presterte å stelle i stand amerikanske pannekaker til frokost, og nå er klokken blitt halv ett allerede. Hvorfor er jeg sånn. Tiden går fortest om morgenen jeg sverger. Klokken 3 blir jeg plukket opp av en venninne som er på besøk i Bergen! Hun flyttet til Stavanger for en stund siden og er endelig hjemme igjen hvor hun (og resten av vennene mine) hører hjemme. Dere husker den hytteturen til Austevoll med tre veninner jeg var på i begynnelsen av sommerferien? Ja, nå som alle er i Bergen skal vi samles for en kaffe i byn i dag. Jeg blir plukket opp om litt over to timer, så det ser dårlig ut med den treningsøkten altså... Fuck me. Menmen, døgnrytmen kommer seg jo da, og jeg får tilbringe tid med tre av de fineste og klokeste jentene jeg kjenner. Gleder meg massemasse.

Ha en fin tirsdag! Hva er deres planer for dagen?

 

3 filmer psykologiinteresserte MÅ se

Jeg får litt spørsmål innimellom om jeg kan komme med flere filmanbefalinger. Det var tydeligvis en del som likte Captain Fantastic like godt som meg etter jeg anbefalte den i en video for litt siden. Da har jeg i hvert fall fått bekreftet at noen av følgerne mine har samme filmsmak som meg, og anbefalingene kan fortsettes. Det er veldig gøy!

SPLIT

 I går var en kompis og jeg hos Veronica og så filmen, Split. Vi har snakket om å se den en liten stund nå og fikk endelig ræven i gir. Jeg likte filmen godt, aller mest fordi den satt tankene i gang rundt menneskehjernen, og hva den er i stand til. Det første du gjør når filmen er ferdig er å søke opp splittet personlighetsforstyrrelse og lese om det i timesvis. Hvordan det faktisk endrer menneskets kjemi? Det er helt sinnsykt. Å bytte mellom flere identiteter, og at en av identitenene dine faktisk er fysisk blind mens den andre kan se. At det dønn kan slukke og slå på kjemiske sammensetninger og nevroner i hjernen og kroppen, fordi du tror selv at du er en annen... Det er forbi interessant. Veldig gøy å se hovedpersonen i filmen bytte mellom de forskjellige personlighetene. En sitat som sitter i meg fra den filmen er "The damaged are the more evolved."

A Dangerous Method

Da vi så ferdig Split i går, begynte vi å snakke om en annen film som Vero hadde sett i psykologien på skolen for lenge siden som ingen forstod bææret av, men den virket griseinteressant og var basert på ekte personer og fakta, inkludert Sigmund Freud de fleste sikkert har hørt om, spilt av Viggo Mortensen! Keira Knightley gjorde også en god performance i filmen. Jeg trodde den skulle være kjedelig og uforståelig slik som Veronica sa hele psykologiklassen syntes, men jeg ble sittende med øynene klistret til skjermen. Shit, jeg tror det er en av mine nye favorittfilmer. A Dangerous Method heter den, og finner sted på begynnelsen av 1900-tallet. Den tar i bruk datidens nye metoder for terapi og psykoanalyse. Ufattelig interessante samtaler og hendelser i filmen, og anbefaler alle psykologiinteresserte å se den hvis de ikke har gjort det enda. Jeg tror den største utfordringen i filmen kan være hvis du ikke er helt stødig i engelsk, for det er nemlig brukt et veldig formelt språk. Ordvalget og setningsformuleringen de brukte på den tiden kan jeg tenke meg er litt tungt for noen, men hvis det ikke er noe problem for deg, er filmen ekstremt rivende i følelseslivet og du begynner virkelig å tenke over hvordan menneskehjernen er skrudd sammen, og hvordan lyster og samvittighet i menneskets natur virkelig er et mysterium og en selvmotsigelse. I tillegg er det greit å kunne en ting eller to om den historiske epoken de lever i, hva som var typiske og allmennaksepterte tanker, og litt om bohemene. Jeg ble fullstendig fascinert og forelsket, og likte den egentlig ganske mye bedre enn Split. Det var mer min type film da kan man si. Mer kompleks og virkelighetsnær. Jeg er jo veldig glad i historie også. En sitat som sitter i meg fra denne filmen er seriøst alle. Shit, jeg har ikke ord. Veldig mye fokus på problemene og psykologien rundt sex. Skam, lyster, død, egoisme, samvittighet og alle disse tingene Freud og hans kollegaer hadde revolusjonerende tanker om er portrettert perfekt etter min smak.

Lucy

Jeg må også til slutt anbefale filmen, Lucy - som også setter i gang noen av de sammen tankene som i Split, altså hvordan menneskehjernen er skrudd sammen. Den handler om at Lucy (Scarlett Johansson) via et nytt dop, med et uhell får tilgang på større og større prosentandel av hjernen, og filmen viser hva det gjør med henne som menneske. Filmen tar det så langt at du begynner å filosofere rundt menneskets plass i universet. Hvordan, må dere nesten se i filmen, men jeg syns den var ufattelig genialt laget og satt sammen. Akkurat min type underholdning. Utrolig nydelige bilder som er brukt, adrenalinutløsende actionscener, (og det kommer fra en som ikke er glad i actionfilmer) og ikke minst sinnsykt tankevekkende manus og handling i seg selv. Noen av sitatene ga meg chills nedover ryggraden. Bl.a. når hun sier "We never really die." Jeg er også veldig glad i science fiction, og elsket at den hadde et lite element av det også. Selvom det finnes substanser i virkeligheten, som kan gjøre lignende ting med menneskehjernen som substansen, C.P.H.4 brukt i filmen, tok de det virkelig til nye høyder. Du blir limt fasten til skjermen fra første minutt. Ja takk til flere filmer som dette.

Bluse HER

Har dere sett noen av disse filmene? I såfall hva syns dere?

Hva friår gjør med meg

Annonselenke


Genser HER

Det å ikke gå på skole, bryter skikkelig opp i begrepet ditt om "en uke." Nå er det helg, men med friår er på en måte hver dag en lørdag. Og det er rart det, å ikke gå på skole... Jeg som alltid har vært så glad i det, og følt at det har vært en viktig del av hverdagen min. Nå har jeg liksom ingen forpliktelser. Bortsett fra jobben på Sumo, som ikke engang skaper noe orden eller rutine for meg. Jeg jobber rundt 3 tilfeldige dager i uken på Sumo, og har så langt kun fått vakter som begynner på ettermiddagen, som oftest kl. 16.00. Det er også rart at jeg har pleid å være skikkelig a-menneske. Jeg ble trøtt i 12-tiden og våknet av meg selvrundt 9. Det høres egentlig ut som en ganske sunn og fornuftig rutine? Men så kom faktisk én kveld hin dagen og ødelagte det. Nå blir jeg ikke trøtt før klokken 3 og våkner mellom 11 og 12. Jeg prøver grisehardt å få det tilbake til sånn det var før, for det er kjiiipt å føle at så mye av dagen har gått når du spiser frokost i 13-tiden og ikke får tid til å for eksempel trene før jobb. Men i dag av en eller annen grunn våknet jeg klokken 10.00 av meg selv. Så da var det faktisk rett opp med macen og inn å blogge slik at jeg ikke sovner igjen. Jeg skal back on track.

I dag begynner jeg på jobb kl. 16, så hvis noen av dere er higen på noe fresh asian food, kom innom Sumo Åsane! Rett etter jobb skal jeg faktisk på en innflytningsfest med Veronica. Tviler på at det blir noe inntak av alkohol. Har hatt ekstremt lite lyst på det i det siste for some reason, så de siste festene har jeg følt meg avbalansert og aware uten alko. Den formen er undervurdert. Kan heller ikke huske en sigg mellom fingrene siden tidlig-sommer, så skål for helse. Hovedgrunnen er rett og slett fordi det seriøst ikke frister, og da gidd jeg ikke å gjøre det bare for å gjøre det. Eller blende inn liksom. Fuck det, sant. Jeg har det fint med meg selv.

The autumn effect

sponset

Fra venstre til høyre:

1. NARCISCO RODRIGUEZ Narciso Eau De Toilette. Jeg elsker å lukte nye parfymer, og denne var passende nok en litt crisp, mystisk duft til høsten. Jeg er glad i parfymer som er litt krydret og særegen. Jeg likte denne og kommer til å spraye den lille flasken til innholdet er borte.

2. COLGATE Tannbørste 360 Gold. En ny tannkost til hver nye årstid har jeg fått tips om før. Nå skal det sies at min rosa Hello Kitty tannkost ble kjøpt midt i sommer, og sikkert kunne levd en stund til. Men ettersom jeg har reist litt med føler jeg den har blitt fortere skitten? Jeg byttet den nå i hvertfall ut med denne nye tannkosten, og rart å si men den er perfekt. Akkurat som jeg liker den. God å holde i, og kosten er soft. Det er mest behagelig, og også best for tennene har jeg hørt!

3. Equilibria Gel to Milk Cleanser. Kanskje fineste flasken på en cleanser? Så naturlig og earth-like. Jeg aner ikke hvordan man vet om en ceanser er god, men jo mer naturlig jo bedre. Denne er økologisk og ikke testet på dyr. Har også hørt at andre elsker den.

4. Luxie Onyx Noir Small Contouring Face Brush 512. Denne likte jeg utrolig godt. Myyyk og deilig kost, og utrolig lett å få et jevnt og naturlig resultat om du bruker den til lett countoring, slik jeg gjorde. Ny favoritt sminkekost for sure.

5. DR. PAWPAW Original Balm. Jeg kopierer det som står om den på siden, da jeg syns det var supert forklart: "Denne multibalmen kan brukes til alt. Den passer til såre lepper, tørr hud og statisk hår! Den inneholder aloe vera, olivenolje og papaya - og er helt vegansk!" Sounds good to me. 

Det var det var altså de fem produktene som befant seg inni septembers Glossybox. Et abbonoment på dem er å gi seg selv en gave man ikke vet hva inneholder en gang i måneden. Hvem liker vel ikke det? Dere finner hjemmeisden og muligheten for abbonoment HER.

Livet er meningsløst

Annonselenke

Merker jeg blir litt oppgitt når folk sier at verden er jævlig sted. Med tanke på fattigdom, sykdom og nød og alt mulig negativt. Så blir jeg heller ikke helt fornøyd når mennesker sier at verden er det vakreste som fins. Jeg har øyeblikk i livet hvor jeg kan grine eller få lyst å rive meg i håret over provoserende aspekter med mennesker eller ville endre og omkonstruere alt jeg syns er feil. Men noen ganger finner jeg også absolutt sjelefred og klarer ikke annet enn å nyte og være fylt av en ubeskrivelig glede av å bare være til. Er så rart det der med mennesker. Hvordan vi oppfatter verden. Det jeg prøver å si er vel at vi ikke ser verden slik den er. Vi ser verden slik vi er. Tankene våre om hvordan verden er er bygget opp gjennom et helt liv, basert på sanseinntrykk og opplevelser. Alt har blandet seg i en spesiell, unik blanding i ditt hode og farger din virkelighet med en farge vi ikke klarer å se for oss, for vi er ikke klar over at den er der. Vi bare er her og tenker at det vi tenker er rett. Hva ellers skal være rett? 

Det jeg prøver å si er at verden, egentlig er både negativ og positiv. Den er fantastisk og jævlig. Fin og stygg. Og sinnsykt mye av begge deler. Men samtidig er den ingen av disse menneskeskapte ordene som prøver å kartlegge eksistensen med heller. For disse ordene er subjektive. Og denne lille steinplaneten midt i alt og ingenting, er objektivt sett meningsløst selvom vi noen ganger liker å lage en gudommelig mening inni hodene våre. Alt er inni hodet. Gud også. Beklager. Hvis du river egoet og følelsene bort fra dette organismet blant trillioner av organismer vi kaller menneskekroppen. Gud, sansene våre er så begrenset. Synet vårt er perfekt tilpasset slik vi trenger, men samtidig har vi drittsyn i forhold til andre skapninger. Og syn? Hvor utenkelig liten del av virkeligheten er vel ikke det? I tillegg bruker vi en mikroskopisk del av hjernen. Vi mener i har fri vilje. Men så kommer underbevisstheten og fucker med fri vilje. Jeg har ubevisste egenskaper pga noe som aktiverte noen gener da jeg var 2 eller 13, 5, eller et foster. Og denne aktiveringen av gener med egenskaper har skjedd så mange ganger at å ha kontroll på hvordan jeg er som person, er som å prøve å flate ut bølger i en sjø. Nå handler dette innlegget plutselig om noe annet enn om jorden er bra eller dårlig, haha, så tilbake til det... Hva eer de ordene som prøver å beskrive det livet vi opplever? Ord er overvurdert, og samtidig undervurdert. Gud, jeg vet ikke. Verden er ikke svart eller hvit, men en blanding. Grå. Klisjé å si, og vi har hørt det før. Men er det en ting jeg har innsett er det at jeg elsker klisjéer, for de er som oftest rett. Og jeg elsker menneskeheten, samtidig som jeg hater den. Men siden jeg bare er her en liten stund, og syns det føles bra å elske jorden, så ser jeg på det som det beste å gjøre. 

Meningene mine i dette blogginnlegget er ikke så selvstendige som de virker. Ikke dine heller. Våre oppfatninger og vårt virkelighetsyn er basert på andres tanker igjen. Jeg liker å tro at mange av tankene er mine egne, men det er så mange faktorer som har spilt inn for å plassere akkurat de tankene i hodet mitt in the first place. Om min bevissthet hadde blitt født i et menneske for 500 år siden, eller om 500 år, hadde jeg mest sansynlig hatt en totalt annerledes filosofi og en tilnærming til slike temaer som dette. Fordi jeg er summen av min kultur, mine omgivelser. Det er rart å tenke på det. Jeg er et barn av min tid. Samtidig elsker jeg motkulturer og motbevegelser. Fordi de utfodrer de allmenn aksepterte oppfatningene, og jeg syns utviklingen går for sakte.

Jeg både hater og elsker disse innleggene. Hater dem fordi de er rotete og jeg aldri klarer å forklare meg bra nok. Og elsker dem fordi jeg får en smule utløp for tankene mine. I hvert fall de tankene som kan deles, eller beskrives med ord i det hele tatt.

Å tenke at livet er meningsløst, befrir meg og gjør meg avslappet, det motiverer meg til å bare have a good time og gjøre det beste ut av det.

Topp HER

Jeg ber om at det skal fortsette

Det verste er faktisk når du i flere timer sitter med noen venner og har de dypeste, mest interessante samtalene til langt på natt, også innser du på slutten hvor SYKT leit det er at dere ikke har deres egen podcast, haha. Eller at dere konstant har et kamera på dere. Det nevner vi oooofte når vi er med hverandre, for det er nemlig ikke bare tull som kommer ut av et par tenåringshoder som tilbringer tid sammen en tilfeldig kveld.

Jeg har kjent at kroppen min også dette året preges av uro, bølger av irritasjon og nedstemthet. Det kommer hver eneste høst og vinter for meg. Jeg er et prakteksemplar på en person som blir ordentlig værsyk, og usedvanlig vinterdepremert da jeg var yngre også. Men jeg prøver skikkelig hardt i år. Og jeg tror faktisk at sosialt samvær med venner jeg er glad i, gode, lange samtaler, levende lys og te skal pleie meg og få meg gjennom mørketiden. Jeg må i hvert fall prøve så godt jeg kan, og kanskje en dag elsker jeg også høst og vinter, selvom det virker umulig og uforståelig for meg nå. Jeg lå ganske bra an i september, men da var jo det faktisk sol og 20 grader.... Så det teller ikke. Men nåå, nå mens regnet pisker sidelengs inn fra tunge, lavtliggende skyer, så skal jeg klare å være lykkelig. Jeg leste faktisk en veldig lang artikkel om den vitenskapelige forklaringen bak værsyke, og det hjelper veldig å forstå seg selv litt også tenker jeg. Så ja, jeg har merket tendenser til væresyke, og humøret mitt har blitt truffet av øyeblikk av helvette når jeg for eksempel kaver meg inn i en bil samtidig som jeg lukker paraplyen og vannet spruter inn i bilen og til alle kanter og jeg har lyst til å gi opp. MEN, jeg har også opplevd øyeblikk av ren bliss når jeg sitter inne med telys, en god bok, te eller noen venner. Shit, nå ble dette innlegget langt. Og dette var egentlig bare de tankene jeg hadde akkurat nå. Denne høsten og vinteren har potensiale til å bli bedre enn de tidligere. For generelt sett så har jeg hatt et rimelig høyt lykkenivå denne sensommeren og starten på høsten. Jeg har seriøst elsket å eksistere. Jeg ber til høyere makter, AKA min egen psyke, om at det skal fortsette.

Topp HER 

 

Hvor finner man inspirasjon?

Jeg tror noen ting i livet, som er for eksempel kult, stygt, rart eller fint kan være til mer hjelp enn vi tror. Jeg tror det er opp til hver enkeltperson hva man henter ut fra opplevelser. Det kan være alt fra et vakkert maleri, til en vond periode man har vært gjennom, til et menneske man møter eller en film man ser. En nær-døden opplevelse, noe man angrer på eller noe man liker ved seg selv. Man kan liksom gå videre med livet sitt uten å tenke noe særlig over det. Men med mange ting kan man faktisk hente ut utrolig mye lærdom av. Jeg elsker å gjøre det. Og gjør det med så mange ting som over hode mulig. Man kan seriøst hente noe fra alt om man bare vil. Lage en liten lek i hode hvor pittesmå ting som skjer, symboliserer noe viktig man skal huske på for videre personutvikling. Å være litt bevisst på omgivelser, hva de gjør med deg, og hva de kan gjøre for deg hvis du bare lar dem. Vet ikke om det ga mening til noen av dere, men det er noe jeg har tenkt over i det siste jeg ikke har tenkt så altfor mye på tidligere. Så når folk spør meg hvor jeg får inspirasjonen til noen av de filosofiske innleggene mine fra, vet jeg aldri hva jeg skal svare. For det er så utrolig mange rare steder som det blir vanskelig å se sammenhengen i med mindre du er i mitt hode. Man må liksom lage sine egne koblinger. Jeg kan bli inspirert i alt fra skrivemåten i en Knut Hamsun bok, til en youtubevideo om psykoanalyse, eller en babysnegl som beveger seg fra et gresstrå til et annet i hagen min. En gang innbilte jeg meg at sistnevnte lærte meg meningen med livet. Jeg kunne forklart hvorfor, men jeg vil ikke bli buret inne enda, haha. Noe med tidsbegrep og meningsløshet.

Processed with VSCO with f2 preset

Jeg håper dere skjønner hva jeg mener da. Inspirasjon du finner er helt særegen for deg. Noen ganger kommer det naturlig, og jeg klarer ikke helt å forklare hvorfor akkurat den ene tingen skulle gi meg så mye. Noen ganger kan man søke litt selv også. Åpne og utvide sinnet og være mottakelige for små eller store ting, som man kan bruke som man vil i sitt eget hode. Verden er en lekeplass, og hjernen er barnet som utforsker den. Det er bare å sparke ut de voksne som prøver å stoppe deg fra å leke, utforske og lære. Hvor her de voksne symboliserer begrensninger du setter for deg selv, og en A4- lammet tankegang. Ha en annerledes søndag. Ha det gøy.

Ta på hverandre

Da jeg ble gjenforent med et par medlemmer av vennekjernen min etter jeg kom hjem fra Trondheim, hadde jeg ikke sett dem på rundt to uker. Jeg kan være en lykkelig idiot noen ganger, og lente meg forover fra baksetet og meddelte hvor fantastisk det var å dele deres nærvær igjen. Det var en dag hvor vennskap og nærkontakt ofte ble tatt opp som tema, og viktigheten av det liksom. Søsteren min sendte meg en liten artikkel hinn dagen hvor en hjerneforsker sa at for å maksimere lykke og minimere stress, var vennevalg og dem man omgir seg med en av de aller viktigste avgjørelsene. Det er liksom sånn man halvveis vet fra før gjennom logikk, men igjen, det er godt å få ting man har tenkt på bekreftet. Veronica sa også den dagen at mennesker bør bli tatt på, eller ha nærkontakt med andre 11 ganger i løpet av en dag. Jeg tenkte shit ja, det hadde vært sykt fint, men jeg er jo ikke i nærheten en gang. Dager jeg ikke tilbringer med venner, er jeg som regel ikke ani en sjel. Så kom jeg på noe jeg hørte om babyer en gang, at hvis ikke de blir tatt på innen de to første månedene av livet sitt kan de i verstefall dø, eller så blir de i hvert fall mentalt skadet for livet. Samme hvis ikke et barn har fått nok øyenkontakt opp til den er fem år, og hvor utrolig viktig det er for mental helse videre i livet. Og visste dere at kosing er bra for immunforsvaret, og at å klappe kjæledyret sitt reduserer produksjonen av stresshormoner? Jeg syns slike ting er fantastisk.

Processed with VSCO with c7 preset

Processed with VSCO with c7 preset

Sykt hvor avhengig mennesker er av hverandre bare for å være frisk. Jeg husker jeg snakket om dette med en kompis for lenge siden også, og han nevnte at det var leit at det var sjeldnere at gutter hadde fysisk kontakt med hverandre enn at jenter har det. Veldig lenge har det jo ikke akkurat blitt sett på som "mandig" at gutter kan stryke hverandre på ryggen eller gi hverandre en klem, slik det har vært allmenn akseptert at jenter alltid har gjort. Det blir heldigvis litt og litt mer vanlig, enn det var da for eksempel fedrene våre var ung. Da skulle man liksom være så tøff, ikke sant? Og ikke vise følelser. Jeg syns å vise følelser å være en bløtfis er det ultimate tegnet på selvsikkerhet egentlig. Å tørre å vise følelser, og ikke minst å ta på andre, når det er naturlig så klart - viser enorm selvtillit, og ikke minst er det utrolig sunt for mental helse. Jeg har definitivt blitt flinkere på dette med årene, og i hvert fall i det siste. Men tror at jeg og mange av oss enda kan bli bedre til å bli mer kjærlige, følsomme og kosete personer. Det gagner jo både oss selv, og de rundt oss <3

Se så fin sommeren min var

Nærmere 20 grader og en sol som titter skrått innover høsten. Jeg må bare si at dette er den fineste høsten jeg har vært vitne til i mitt liv. Eller, for å være helt oppriktig, den fineste utgaven av en årstid jeg har sett i mitt 19 og et halvt år gamle liv. Aldri vært så forelsket i omgivelsene som nå. Det var ikke en spektakulær sommer værmessig. Men vi har hatt noen perler innimellom, og et par dager med minner av gull. Jeg koblet til harddisken min og så gjennom alle mappene jeg har sortert med minner fra i sommer. Fikk av en eller annen grunn lyst til å samle dem sammen i et innlegg. Syns sånne oppsummeringsinnlegg av en viss periode er så koselig. Og veldig fine å se tilbake på. Det er det som er så fint med å ha blogg også. Jeg kan lage slike mimre-poster, så kan jeg bare finne frem til disse innleggene en gang i fremtiden og tenke noe som, ja, sommeren 2017 var ganske fin.

Disse bildene er de som er tatt med speilrefleksen, som jeg konstant minner meg selv på at jeg må bli flinkere til å ta med steder og bruke. Jeg har vært flink innimellom de siste månedene da. Og her er resultatet! Noen biter av sommeren min min gjennom speilrefleksen.



Føler man gir av litt "se så fint livet mitt er-vibber" med slike innlegg? Haha, for det er jo det man gjør. Man tar bilder av fine øyeblikk og deler dem for å vise andre. Mange syns det er dumt at sosiale medier som oftest bare viser den fine siden av ting, og jeg ser hvor den kommer fra. Men for å være helt ærlig er det det jeg elsker med sosiale medier. Man kan se så mye fint. Alt fra et vakkert bilde av en venninne til et bilde av en bekjent som er på backpacking i Asia. Jeg syns det er gøy å se. Mennesker liker fine ting, og å se på fine ting. Vi vet jo alle at alles liv ikke er perfekte uansett, så at små øyeblikk av bliss blir fanget, det liker jeg. Syns vi skal unne hverandre det. En god veninne av meg, Malin skrev faktisk et innlegg jeg syns var såå bra om akkurat det på bloggen sin i går. Dere kan lese det her.

Produktene fra Gymgrossisten

Heisann, og god torsdag, kjære dere. Nå har jeg fått testet mesteparten av produktene fra Gymgrossisten jeg åpnet i unboxing-videoen min for litt siden, og tenkte å gi en mini-review av produktene for de som er nysgjerrig på det!


Overdel HER
Underdel HER

Disse satt perfekt på meg, og stoffet eeer så deilig og mykt. Definitivt nye favoritter i undertøys-kategorien. Jeg føler meg ekstra sporty med matchende undertøy på trening, men aller emst har jeg egentlig brukt dem til chilling hjemme. Sexy og sporty. Elsker det.


Protein HER
Cacao HER
Apple and cinnamon HER 

Åå min obsession for raw-barer er stor. Favoritten min ble som forventet sistnevnte, apple and cinnamon. Den var enda bedre enn jeg så for meg, og den kommer uten tvil til å bli gjenkjøpt. Igjen, jeg elsker at de bare inneholder et par naturlige ingredienser. Jeg har aldri klart å se på slike sportsbarer som sunne, men tanken på at dette bare er compressed frukt og nøtter, gjør meg glad. Spesielt fordi det kan smake så godt uten noe tilsatt tull.


Tørket mango HER

Disse er så søte og gode! Jeg har dem på rommet og tar alltid en bit i forbifarten. De etterlater en frisk og søt ettersmak.


Chiafrø HER

Disse har jeg de siste dagene hatt over sojayoughurten min til frokost. Jeg eelsker blåbæryoughurten til Alpro, og tar alt mulig dilldall oppi. Jeg syns ikke chiafrø smaker noe særlig, men de blir strødd over for litt ekstra fiber og omega 3 spesielt.


Eplemos HER 

Jeg trodde jo dette var eplesyltetøy da jeg bestile det, men fant ut senere at det var en eplemos som man kan bruke i forskjellig mat. Dere finner tips til hvordan den kan brukes i blant annet baking i linken under bildet!


Spirulina HER

Spirulina snakket jeg nok opp i skyene i videoen. Hvis du ikke har sett den, finner du den HER

En serie jeg binger

Overveldende god og gøy respons på forrige innlegg! Igjen, det er så deilig å lese andres tanker når de er såpass lik dine egne. Blir et gjensidig engasjement, og det er lite som er like givende som det, unntatt kanskje samtaler med totalt ulike meninger? Gøy det også så klart. Men ja, det er noe med å lese noe man halvveis har tenkt på før - å liksom se noen andre sette ord på det. Utrolig tilfredsstillende. 

Uansett, nå er jeg tilbake i (for en gangs skyld) solfylte Bergen. Jeg fikk en kommentar på bloggen i går som anbefalte meg å se Black Mirror på Netflix, og jeg har sett et par episoder før, men i går tok jeg det opp igjen. Og det skulle jeg aldri gjort, for jeg binget den serien så til de grader i hele går frem til jeg dro på jobb (og etter hehe) Den er sinnsykt bra??? Jeg er ikke en serieperson i det hele tatt, men med tanke på at det er ny handling og nye mennesker i hver episode, blir det lett å følge med. Er sykt imponert over hvor mye som er lagt i den serien. Alt fra de som har skrevet episodene, til skuespillerne. Alt er skikkelig bra, tankevekkende og underholdende. Så det var dagens tips til de som ikke har sett Black Mirror enda! Og takk til personen i går som anbefalte meg det.

Dette ble et bablete innlegg, og jeg hadde egentlig ikke noen plan da jeg begynte å skrive. For øyeblikket sitter jeg foran et vindu som viser et hav av blå himmel, fargerike trær og et mildt regn av tørre blader. Jeg skal samle sammen viljestyrken min, holde meg unna den fordømte serien og ta på noen fjellsko snart tenker jeg.

Meningen med livet

Annonselenke

Jeg tror svaret på "hvordan være lykkelig" egentlig er veldig enkelt, men at vi har gjort det veldig vanskelig for oss selv. I dag mer enn noensinne før finner vi depresjon, eksistensiell angst, mennesker som føler seg lost, malplassert og uten mening på jorden. Jeg føler jeg har snakket om dette såå mye før, men dette er en av de tingene jeg syns er så interessant og viktig, og bare føler det snakkes for lite om. Derfor vil jeg skrive om det. Så det moderne livet - asfalt istedenfor sletter, skyskrapere istedenfor fjell, biler istedenfor elver, reklameplakater istedenfor busker, kunstig lys istedenfor måneskinnet, tv istedenfor utsikt. Vi er revet så langt vekk fra det som er naturlig for oss. Så langt vekk fra de omgivelsene som kroppene våre er ment til å boltre seg i. Det kan umulig være bra mener jeg, og det fører med seg en haug med psykologiske, fysiologiske og samfunnsmessige utfordringer.

Vi er designet for å gå i mark, plukke bær, jage en mammut... og alt dette for å overleve. Å overleve i dag er en selvfølge. Så, vi har mistet meningen med å gjøre ting. Vi vandrer på en overflate av menneskeskapte rare greier og ting som menneskekroppen i bunn og grunn verken trenger eller har godt av. Vi lever i en rar science fiction verden. Det er ikke rart vi lurer på hva meningen med livet er i dag. Før -  i min favorittperiode (hehe you guessed it) jæger- og sankerperioden for et par titusener av år siden, var det om å gjøre å overleve. Jobbet rundt 3-5 timer hver dag, (mye mindre enn i dag) med å samle mat, så kan resten av dagen brukes til å være rundt nær slekt og venner. Og vi vet alle hvor utrolig godt sosialt felleskap er for mental helse. Det er et essensielt grunnleggende behov. Og disse grunnleggende behovene, hvis dere tenker Maslows behovspyramide som et eksempel, falt det tusen ganger lettere og mer naturlig å oppfylle i en verden som sankerne levde i syns jeg. Jeg tror behovet for selvrealiseringen er noe helt annet i dag. Noe vanskeligere enn å bare leve.

Don' get me wrong. Jeg elsker å sitte alene under dempede, kunstige lys med tastaturet under fingertuppene, mobilen regelmessig lysende til venstre og kameraet ferdigladet til høyre. Jeg koser meg ofte. Men aller innerst inne, så er det noe som skurrer med hele dette falske plastikk-opplegget og jeg tror vi har mistet oss selv litt. Det naturlige i oss selv da. Det som det vil si å være et ordentlig menneske hvor meningen er å overleve og å bli i lykkerus ovenfor det, menge seg med nære slektninger og venner til en hver tid og tilegne seg en kunnskap om omgivelsene, stjernehimmelen, årstidene og små skifter i omgivelsene som vi i dag bare kan drøøøømme om. Greit, jeg kan peke på Orions Belte, Karlsvognen, Kassiopeia eller Venus på stjernehimmelen, men shit mennesker kunne virkelig gå i dybden på ting før. I praksis liksom. Ikke på wikipeda. Det er noe helt annet det. De hadde så sykt god tid. Det må jo være så uendelig behagelig og godt for sjelen. Det livet misunner jeg forfedrene våre stort. Istedenfor dette "vet litt om alt men er likegyldig fordi jeg har supermasse å gjøre og må sjekke mobilen og gå på jobb og trene og tusen andre egentlig bisarre, men i dag vanlige gjøremål" Det er så distraherende at et er ubehagelig til tider.

Det er jo så mye som indikerer at levemåten vår er feil også. Bare tenk for 10.000 år siden når jordbruksrevolsujonen kom, og alle problemene som oppstod som ikke hadde vært der før da alle var nomader. Mange mennesker samlet på ett sted fører til samfunnsregulering, hierarki og sosiale forskjeller. Istedenfor et variert kosthold hvor du vandrer rundt og spiser alt du kommer over, blir det heller spesialisering innenfor noen matvarer i jordbruket som fører til mangelsykdommer og dårligere helse. Og for ikke å snakke om alle sykdommene som oppstod når mennesker levde så tett oppi hverandre i høykulturer. Også selvfølgelig alle helseplagene som leddgikt og skiveforskyvinger i ryggen av det mekaniske, ensformige arbeidet som for eksempel å pløye åkeren. I could go on. Dette er problemer som ikke alltid har vært, men har eksistert siden vi endret den naturlige levemåten vår. Det er lenge, lenge siden, og vi prøver fremdeles å fikse dem. I 2017. Bare nå er jordbrukssamfunnene blitt til byer med enda mer forurensing, fremmedgjøring, stress og de enda flere plagene det måtte føre med seg.

Jeg tror dette har en sammenheng til en større forståelse av tanken om meningen med livet. Og jeg ville bare sette et lite perspektiv på det. Det er også mye fantastisk med den verden vi lever i i dag, som selvfølgelig er på bekostning av mindre gode ting, men vi må uansett utnytte det for det er verdt. Informasjonen vi har tilgang til på nettet er ufattelig undervurdert. Jeg hadde ikke vært halvparten av meg uten internet. Det høres lite idyllisk ut, men slik er det faktisk. Så ja, meningen med livet... Jeg har alltid sagt at jeg tror det er å være lykkelig. For det er jo bare det vi prøver på alle sammen uansett. Både store instutisjoner og individuelle mennesker. Leve best mulig. For mange dreier det seg om penger. Men jeg leste et sted at tall fortsetter for alltid -  og hvis du trenger mer penger for å være lykkelig, vil du aldri bli lykkelig nok. Jeg tror det handler om å bare være, lære, lage et godt liv for seg selv og hjelpe andre rundt seg. Det er sykt vagt å si, men det er vel det nærmeste jeg kommer. Gjøre analyser av seg selv og ting rundt seg, stadig utvikle og forbedre seg og omgivelsene sine både i liten og i så stor skala som mulig. Vi kommer aldri til å bli utlært, men selve reisen er jo det som utgjør livet. Og livet burde vi lage fint så ofte som mulig. Vi trenger ikke å være bedre, rikere eller finere akkurat nå. Vi burde bare puste og nyte og gjøre ting vi liker og nye ting vi ikke har gjort før. Syns det er litt mer ekte lykke enn mye annet.



Toppen finner dere HER

Det beste i Trondheim

I dag er nest-siste dagen min her i Trondheim. Nå har to av de jeg reiste ned med tatt flyet hjem, mens Arne og jeg skal sove hos Lars og Malin til i morgen. De siste dagene har vi bodd på hotell, og fyy så digg. Hotellfrokost? Tomatbønner? Det er tre år siden sist jeg spiste tomatbønner på hotellfrokost, så det traff virkelig blink. Shit as. Er det noe jeg har lært disse dagene er det at mine egne frokoster jeg steller i stand til meg selv hjemme, suger. Jeg skal rett å handle inn alt av youghurter og granola og tomatbønner når jeg kommer hjem, hihi.

Jeg syns vi har vært såå flinke turister her nede. Gjort og sett kjempemasse. Jeg spurte jo hva dere anbefalte at jeg fikk med meg mens jeg var her nede, og jeg kan krysse av masse dere har foreslått i kommentarfeltet. I går spiste vi i Tyholdt-tårnet for eksempel, og wooow for en view. Vi funderte sånn på hvorfor ikke Bergen hadde noe sånt. Det var rett etter solnedgang, og fjellene, månen, himmelen og havet hadde de mest duse, lilla og mystiske fargene. Jesus. I dag har vi vært på Bakklandet, og spist lunsj på Mat fra Hagen, som flere anbefalte meg! 100% plantebasert kafé med buffet. Jeg elsker buffet. Det var suuupernice der, og maten smakte himmelsk. 



Bloggen til denne fine jenten finner dere her 




Solbriller - New Yorker
Jakke - Weekday
Topp - Zara
Bukse - Monki
Veske - Spania
Sko - her

Det har også vært superkoselig å hilse blogglesere her oppe! Var en som nettop hilste i kassen på Bunnpris, og en del som kom bort da vi var på Mint, som legit var høydepunktet med byturen. Jeg liker jo ikke å gå ut på byen generelt, så jeg må faktisk innrømme at det beste med å faktisk være på byen en gang innimellom er brisne blogglesere som hilser. Ufattelig koselig og jeg gliser fra øre til øre.

Sanger noen kommer til å elske

Tenkte å komme med noen sangtips i dag, siden det er lenge siden! Disse type sangene er sjelden, og er i en liten kategori for seg selv. Nå aner jeg ikke hva musikksmaken til noen av dere er, og musikksmak er så sykt individuelt. Noen av dere vil sikkert elske disse sangene, mens andre vil være likegyldig. Men jeg har en følelse av at mange av leserne mine er veldig lik meg selv på mange måter. Og når tekster i sanger handler om ting jeg fascinerer meg over, så får de en spesiell plass i hjertet mitt. Tenk da, hvor utrolig mange sanger i verden som handler om kjærlighet. Kjærlighet er noe spesielt, og kjærlighetssanger er vel den aller mest vanlige å skrive om, forståelig nok. Men disse sangene jeg skal snakke om i dag, er ikke kjærlighetssanger. De er hjernemat-sanger som plukker verden og menneskehjernen i biter og setter ord på følelser som jeg tror mange mennesker har, men likevel er undertrykt og ikke brakt frem i lyset. Menneskefølelser er så komplekse og varierende, og det er så mange av dem. Så jeg tror at det føles det bra, og jeg tror det er sunt og lærerikt å fokusere på en eller annen merkelig følelse eller tanke om gangen. Det er litt det disse sangene gjør for meg. Vet ikke ellers hvordan jeg skal beskrive det. Men jeg har elsket slike sanger siden jeg var rundt 14-15 år, og jeg blir liksom ikke lei dem, fordi jeg forstår dem så godt. Og jeg føler de forstår meg, og de de forstår verden og den bisarre måten vi mennesker har laget et liv for oss selv her i samvær med andre på et absurd nivå. Stemningen i sangene gjør i tillegg noe helt spesielt for meg.



Det er spesielt ett band som jeg føler en sinnsykt sterk connection til. Jeg vet seriøst kun om en annen person i hele verden som hører på dem, og det er Solfrid. Vi hørte utrolig mye på dem i USA i 2013, og jeg hører fremdeles på dem regelmessig.Tekstene deres er av en annen verden og de elsker å tenke i ganske like baner som meg selv. Jeg syns det er helt utrolig at disse ikke er et av de mest kjent indiebandene i verden. Samfunnskritisk og intelligente tekster med stemninger av andre dimensjoner. Hør spesielt godt etter på teksten i disse.

The Stand - Mother Mother

Little Pistol - Mother Mother

Wisdom - Mother Mother

Business Man - Mother Mother.

Aspiring Flies - Mother Mother

Happy - Mother Mother

Pysjen min finner dere HER

En annen sang som gjør det samme for meg er The Logical Song av Supertramp. Måtte bare hive med den også, ettersom teksten er perfekt. Håper disse sangene faller i smak hos noen av dere. Gi gjerne tilbakemelding om de gjør det <3 Det hadde gjort meg rørt og glad.

Hva gjør jeg i Trondheim?

Dette innlegget skrevet i går

Heihei! For øyeblikket befinner jeg meg i Trondheim, og har gledet meg til denne turen altfor lenge. Helt siden Malin og Lars, et vennepar av meg flyttet hit i sommer. Vi har egentlig siden det, planlagt at jeg og tre kompiser skal dra ned å besøke dem om høsten. Så nå er vi er. Første natten fra onsdag - torsdag sov vi i leiligheten deres, men i dag kommer sistemann ned til oss slik at vi fire skal sjekke inn på et hotell rett i nærheten. Det bliiir så deilig. Jeg kan ikke huske sist jeg var ordentlig på et hotell. Vi har leid leilighet de siste årene på ferie nemlig. Jeg hadde meg faktisk, når jeg tenker meg om, én natt på et hotell etter byn i vinter, men det teller ikke. Ordet "hotellfrokost" er som musikk i mine ører, så det skal bli et meget behagelig opphold her i Trondheim regner jeg med. Jeg reiser tilbake igjen på mandag, men før det har vi masse planer. Vi skal på Vitensenteret på utsillingen "Body Worlds", dette var noe jeg måtte få med meg. Også skal vi på Rockheim, se Nidarosdomen, dra i en jazzbar, spise ute og kanskje besøke Munkholm.

Jeg har aldri vært i Trondheim før, men er så langt utrolig positivt overasket. Vi har jo fått det knallværet disse dagene, og bare flyturen opp var jo en sighseeing i seg selv. En finere utsikt fra et fly kan jeg med hånden på hjertet si at jeg aldri har sett. Kunne ikke tro at det var Norge liksom, at det var sååå perfekt. Høye fjell, isbreer, fjorder og holmer og nei, jeg har ikke ord. Det var magisk. Bussturen hit også var virkelig noe for seg selv. Solnedgang og høstfarger er kanskje det mest stemningsfulle og vakre jeg kan se i denne verden har jeg innsett.

Processed with VSCO with c7 preset

Processed with VSCO with c7 preset

Processed with VSCO with c7 preset

Har dere vært i Trondheim før? Noe spesielt dere anbefaler å få med seg?

Begynner alt på nytt igjen?

Har dere prøvd å gå fjelltur på denne tiden av året? I helgen var Bergen så heldig at vi ble velsignet med to dager perfekt høstvær. Kontrastene, men samtidig helheten av fargene i naturen er virkelig noe eget nå. Det er så magisk og idyllisk når sollyset trenger seg inn gjennom trærne og varmer opp en eventyrsti hvor du må hoppe fra den ene steinen til den andre. En grå stein som både skinner litt brunt og litt grønt i den våte overflaten. Herregud så vibrant fargene er i skogen akkurat nå. Som om noen skrudde metningen opp på et bilde.

En kompis og jeg tok oss en fjelltur både lørdag- og søndagsmorgen og det angrer vi ikke på for å si det sånn. Det er liksom et par ting i naturen som holder på å dø for tiden. Noen busker, trær og sopp har helt mistet fargene sine og er fullstendig blek, blågrå og sykehushvit. Om man får et overblikksbilde av landskapet, og man velger å utelukkende fokusere på den "døde" fargen er det utrolig kult. Så kan man gjøre akkurat det samme med det grønne, røde eller gule. Det er så fint, og virkelig et avbrekk fra virkeligheten å leke med synet og hjernen på den måten. Familier med små nysgjerrige barn som skaper stemning langs fjellstien og finner det passende å hilse på forbispaserende nordmenn fordi vi nå befinner oss i fjellet, og ikke på et fortau hvor bare blikkontakt er sjeldent. Nei, naturen og alt den gjør har virkelig vokst på meg i det siste. Før pleide jeg å hate høsten fordi den til slutt blir grå og visker vekk alle fargene. Men så faller jo snøen, så smelter den, så begynner jo alt på nytt. Det begynner på nytt igjen. Hvor fantastisk er ikke det? Tiden og eksistensen er jo på mange sirkulær, ikke lineær. Alt repeteres i det store og det små.


Har dere sett? Kameraet klarer ikke å fange opp det levende og detaljrike, men se så mange farger, og se hvordan de går igjen og igjen.


Hva eeeer dette skaperverket?? Skulle så sykt ønske jeg hadde biologi på vgs, for jo mer man vet om noe, jo gøyere er det liksom. Jeg vet iiingenting om navn på noe som helst i naturen untatt det man lærte på barneskolen liksom, og det plager meg en smule. 


Det er virkelig soppsesong. Og gud så mange forskjellige typer sopp vi så, og hvor uendelig mange flere som finnes. Husker på barneskolen så plukket vi sopp og lagde soppstuing i en liten uthulet rot. Vi moste alt sammen med en pinne og jeg kan fremdeles huske den søte, syrlige, stramme lukten, haha. Lukten av barneskolefriminutt om høsten. Tb.


Landskapet på Rollandsfjellet dreper meg.


Se så livløs og spøkelsesaktig soppen blir når den dør. Nasty å si, men også fascinerende at mennesker får lignende utseende når vi også dør. Sånne små likheter syns jeg setter mennesker mer på plass som en del av naturen, og at vi ikke står i en særstilling i forhold til den. Livet mitt er objektivt like meningsløst og nytteløst som livet til denne soppen sitt. Fra et kosmisk perspektiv. Likevel er det spektakulært og digg at begge har fått livet i gave selvom, og at vi kan blomstre og leve før jorden gjør det den må og gjør oss om til jord. Begynner det på nytt igjen det og slik som sesongene? 


Se alt det lilla i trærne. Det så jeg ikke før nå.


Jakken min finner dere HER. De har den i mange forskjellige farger.

Unboxing video - helseprodukter fra Gymgrosissten

Annonselenker


Genseren min finner dere HER

Bjørn Borg:
Overdel HER
Underdel HER

Raw bars:
Protein HER
Cacao HER
Apple and cinnamon HER (denne ble min favoritt)

Tørket mango HER

Chiafrø HER

Eplemos HER (innså nå at dette ikke var eplesyltetøy, haha, men den kunne visst brukes til masse annet gøy så gleder meg til å prøve uansett)

Spirulina HER

Jeg klippet pannelugg på meg selv

Herreguuud, så høy puls har jeg ikke hatt på lenge! Jeg har liksom lekt litt med tanken på lugg i det siste. Og det er jo egentlig helt idiotisk, fordi en av grunnene til at jeg klippet håret kort, var at jeg ville ha alt håret like langt. Ingen layers. Men det varte ikke lenge, gitt. Rart det der behovet for forandring, og hvor gøy og spennende det er å forandre noe på kroppen sin. Det er forfriskende liksom. Men dere skulle hørt meg. Jeg satt forran speilet med saksen (igjen) og bokstaveligtalt skrek når jeg klippet av en chuck med hår. Jeg klippet den til og med LITT fort kort på første klipp så det var jo helt sinnsykt nervepirrende. Men okei, jeg har roet meg selv ned nå og jeg tror det kan funke. Det var ufattelig uvant og kjenne håret i pannen sin, og jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg når folk så meg med luggen haha, men jeg syns samtidig at det var ganske kult?? Det framet ansiktet på en måte, og det ble liksom en mer pyntet, søt vibe over ansiktet. Jeg tror det kan bli bra jeg. Det er jo ikke så vanskelig å skjule den, så jeg kan liksom velge om jeg vil rocke lugg eller ikke en dag, og det er jo egentlig sykt greit. Men shiiit så merkelig det føles å ha lugg igjen for første gang siden 2009-2010? Over syv år siden i hvert fall. Hvordan syns dere det ble?

Jeg ser definitivt mye yngre ut, men på en måte også ikke. Akkurat som om jeg fikk mer karakter. Jeg aner ikke, jeg likte looken egentig. Det kan bare bli en smule stress å style den? Men slik er det vel med håret mitt uansett. Jeg har ikke sånn hår som bare legger seg naturlig og perfekt, så jeg er nødt til å lære meg å bli flinkere til å jobbe med det. En venninne av meg sa at det så veldig "pulp fiction" ut. At jeg seriøst ikke har tenkt på det før? Hun trodde det var det jeg var inspirert av. Og på alt annet i livet, ja, hehe, men tenkte ikke over det med håret faktisk. Men greit nå liker jeg det enda mer, hoho. En annen kompis sa at jeg lignet på Edna fra De Utrolige til og med uten luggen, så nå skal han få seg en god latter.



Har endelig fått de fine pysjene mine i posten, og akkurat denne nydelige finner dere HER.

Masse sminkekoster i ett sett

Annonselenke

Veldig ofte hvis jeg har besøk av venninner og vi sminker oss blir jeg alltid fascinert over sminkekost-verdenen som befinner seg i kolleksjonen deres, mens jeg kan bruke én sminkekost til hele øye og smører ut foundationen med fingrene. Så jeg tenkte det var lurt å gå til anskaffelse av noen rene sminkekoster. For jeg kan legit ikke huske når jeg vasket mine sist. Gud, jeg er forferdelig på slike ting, haha. Men jeg har tenkt en stund på å bestille egentlig bare en haug med koster fra nett istedenfor å bruke hundre kroner på en og en i en sminkebutikk. Jeg vet ikke om dere visste det, men Romwe selger faktisk også slike sett med sminkekoster. Så da gikk jeg til anskaffelse av en av dem. Og jeg syns jeg ser litt mer pro ut når de står på utstilling slik som på bildene under. Ser ut som jeg vet hva jeg driver med liksom. Selvom jeg ikke vet hva halvparten brukes til. Men det er jeg sikker på at mange av dere gjør, så jeg tenkte egentlig bare å tipse om sminkekost-settene til Romwe, for de har imponerende mange å velge mellom, og så langt har jeg fått bruk for et par av kostene fra settet mitt, så det er nice.

Settet finner dere HER
Glasset jeg har sminkekostene i er fra en liten butikk som en venninne av mamma driver, den heter Hjerte for Hjem og holder til i bydelen min, Åsane.

Noen kommentarer fra mine lesere

Jeg hadde for litt siden en periode hvor kommentarfeltet var ganske rolig og jeg følte jeg bare skrev til meg selv. Men nå de siste dagene har jeg virkelig fått mange, lange og gode kommentarer fra mennesker som er utrolig lik meg selv. Det føles så godt det? Å kjenne seg igjen i noe man leser - ekstremt undervurdert følelse ass! Blir en sånn gjensidig forståelse og aksept som virkelig føles bra. Det er vel belønningen for at jeg har vært gjennom en periode i det siste med mye soul searching, og videre blogging om nettopp de tankene og følelsene jeg har latt komme til overflaten. Så klart, når jeg skriver så åpent og ærlig som det jeg har gjort i det siste, vil det jo alltid være noen som opponerer eller reagerer negativt. Noen har kanskje en dårlig dag og angriper det første som kan angripes, mens noen rett og slett bare har andre meninger om hva som er riktig, og det forventer og aksepterer jeg naturligvis. Jeg fikk for eksempel høre at noen syns innlegget mitt, "kan noen kjenne seg igjen i dette?" var arrogant og at jeg mente min tankemåte var bedre enn andres osv osv.

Da må jeg nesten le litt. For det er jo litt arrogant, er det ikke? Å falle ut når folk snakker. Det er ignorant og litt frekt. Men jeg tror egentlig det er ganske menneskelig, og man gjør jo det så klart ikke med vilje! Likevel tror jeg vi alle har gjort det en gang når noen ikke klarer å holde munn om noe vi syns er litt kjedelig? Tror vi alle har vært der jeg. Hvis ikke, er du heldig som klarer å interessere deg i alt. Jeg liker å tro at jeg er et relativt åpent og nysgjerrig menneske på veldig mange områder i livet, men ikke alt så klart. Jeg har mine styrker og svakheter. Og det jeg ikke finner så interessant, vel, det gjør andre I guess. Og takk gud for det.

Processed with VSCO with l5 preset

Jeg blir så paff når dere sier at jeg er god å sette ord på ting, så er kommentaren søren meg laget av gull selv. Blir så inspirert av dere. Bare se disse velartikulerte kommentarene under her. Setter sånn pris på dem og jeg koser meg gløgg ihjel når jeg leser gjennom dem.

Her er noen av mine favoritter i det siste:

"GUD så tilfredsstillende dette var å høre! Vite at det finnes andre som enn selv, selv om det ikke føles som de er der i de grusomme, trege situasjonene der man er nødt til å smile og nikke og late som man har tenkt langt og lenge på hvorfor de to man ikke helt husker navnet på egt slo opp. H E R R E G U D. Folk snakker om så mye bullshit, som ikke gagner noen, det er bare distraksjon. "Underholdning". Jeg føler meg nesten dum, når jeg tar initiativet i en samtale og prøver å prate om politikk, miljø, sex, ting som får enn til å føle noe, fordi så mange er så utrolig lite engasjert, og viser at de bare rett og slett ikke bryr seg, eller ikke gidder å bry seg, fordi det er lettere å forholde seg til sånne små distraherende og hjernedrepende temaer. Nå tente du noe i meg ass, men sånn er det gjerne når noen klarer å sette ord på det du føler. Både fordi d er godt i seg sjæl, å forstå hva som frustrer enn, men ogsåfordi det er så deilig å vite at noen andre har det på noenlunde samme måten et sted.

Dette ble rotete, men takk for innlegget, og ja, jeg kan kjenne meg igjen haha."



"Det med innvandring.. Går ikke an å si at man ønsker en mer kontrollert eller mindre innvandring uten at man blir stemplet som rasist. Er så lei av det. Mange av de som virkelig trenger å flykte er ikke i stand til å flykte, det er ofte de rikeste som når frem. Og man må ikke glemme at en innvandring som kommer til Norge koster flere tusen i mnd. De har gjerne familie eller vil stifte familie, og antall individer som trenger hjelp vokser. Hver innvandrer skal ha tak over hodet, mat, lommepenger, jobb osv. Når så mange kommer til Norge på så kort tid og trenger jobb, hvordan går det da? Og når man ikke har kontroll på flyktningsstrømmene, hvor mange skitne epler får vi blant alle de uskyldige? Tenker på all terroren som blomstrer opp i Europa. Som terrorist hadde man vært dum hvis man ikke utnyttet flyktningstrømmen over grensene. Selv om vi ser på terrorister som dumme, så betyr det ikke at de er mindre intelligente når det gjelder det å tenke, planlegge og utnytte enkelte situasjoner. Og hvor mange flere kunne vi ikke hjulpet hvis vi hjalp dem der de var? Eller fikk slutt på krig i stedet for å fóre partene med våpen og utstyr, og på den måten støtte krigen indirekte. Og det er litt interessant det som blir sagt om å gå til roten av problemet, for det er sant. Hvis vasken lekker kan man velge å plassere en bøtte under, så vil man unngå at vannet renner ut på gulvet. Men det løser ikke problemet, og det vil bare fortsette og fortsette til det etter hvert renner over. Løsningen vil da være å fikse lekkasjen. Og når man har en sykdom og går til legen, kan man få medisiner, men medisinene vil i mange tilfeller bare fjerne symptomene på problemet, ikke fjerne selve problemet.

Det hele er så fjernt. Og dette kan man ikke si mye av dette uten å bli kalt for rasist. Er. Så. Lei. Av. Det. Har så mange utenlandske venner, og jeg er så glad i dem. Jeg gråter av å se videoklipp o.l. av uskyldige mennesker som befinner seg i krigsherjede land og har det vondt. Jeg gråter av å se utmagrede barn, høre dem grine etter mamma, se folk som ligger på gaten med avkappede lemmer. Jeg gråter, det gjør så vondt.

Jeg er så misunnelig på mange afrikanere som kan gå med omtrent hvilken farge som helst og likevel se fin ut, mens jeg kler 2-3 farger og ser død ut i de fleste andre. Jeg har flere muslimske venner som jeg virkelig verdsetter, for de er så flotte mennesker. Likevel blir jeg kaldt rasist fordi jeg har en litt annen tankegang om innvandringen. Hvorfor er det sånn..?"

"kan ikke fatte og begripe at folk stemmer verken venstre, eller borgerlig generelt. Spesielt ikke med den voldsomme høyrebølgen i europa den siste tiden. Du sier en av dine hjerte/prioriteringssaker er miljø, så HVORFOR ikke Rødt, SV, eller mdg? det gir null mening. Fire nye år med en fæl regjering og mest sannsynlig oljeboring i de sårbare områdene Lofoten, vesterålen og senja."

<3

"Herregud, folk som sier at en stemme til Venstre er en stemme til Frp... Skal vi la være og stemme på de mindre partiene som har en politikk vi er enige med nå? En stemme til Venstre er en stemme til Venstre. Hvis alle skulle stemt taktisk hadde det jo bare vært Ap og Høyre som hadde hatt mandater i stortinget. Og dessuten er jo en borgerlig regjering med Venstre ti ganger bedre enn en borgerlig regjering kun bestående av Krf, Høyre og Frp? Sorry blir bare irritert på folk som klager hvis man stemmer venstre heheh"
 

Disse to kommentarene er ganske i mot hverandre, men jeg forstår begge og syns det er vakkert at man engasjerer seg uansett. Jeg stemte jo selv V og hadde samme tankegang som nederste, men det betyr ikke at jeg ikke vurderer argumentene i øverste kommentar heller. You feel? Jeg syns det er feil å bli lojal til et parti, for å ombestemme seg er sunt og det viser at du bryr deg mer om viktige enkeltsaker enn lojaliteten din til et parti. Og det er jo det det handler om? Det er ikke en konkurranse. Dette forklarer neste kommentar så fint.

Synes det er slitsomt når folk på min alder eller eldre ikke klarer å la være å slenge dritt om ulike partier eller politikere, bare fordi de ikke liker dem. Har full respekt for andre meninger, men blir virkelig sliten og irritert av bunnløs klaging og shitsnakk uten bruk av (gode) argumenter. Reagerer på at så mange virker å ha liten kunnskap om hvordan styreformen i Norge fungerer, og gjerne tror at alle de 'fæle' avgjørelsene som blir tatt er på grunn av den sittende regjeringen, uten å ta i betraktning alle mandatene på stortinget som er med på å stemme frem ting. Enkelte mennesker tror andre partier er sendt fra helvete, mens deres eget parti er perfekt. Det GÅR ikke an å være 100% enig med et parti. Alle medlemmene i et parti er ikke en gang enige, for alle er individer med særegne meninger og holdninger. Det er partier jeg ikke kunne drømt om å stemme på, men det betyr ikke at alle sakene de står for er noe jeg er uenig i. Synes det er dumt når folk ikke tenker lenger enn til deres egen nesetipp, eller hater og elsker de samme partiene som foreldrene fordi de stoler blindt på det de sier, uten å tenke kristisk og utforske på egenhånd. Tenker også det er dumt at så mange er dømmende i forhold til hva andre stemmer. Ikke en gang i den nærmeste vennegjengen min går det an å fortelle åpent hvem jeg eventuelt ville stemt, for hvis det ikke stemmer i forhold til deres meninger så blir man stemplet som 'dum', selv om ingen av de bryr seg om politikk i motsetning til meg. Jeg fikk ikke stemt i år ettersom jeg satt (sitter) hjemme med kyssesyken og så vidt får i meg væske, men hadde jeg stemt hadde jeg ikke sagt valget mitt til andre enn foreldrene mine. Jeg vet at de ikke dømmer meg hvis jeg stemmer noe annet enn dem, men det samme kan jeg ikke si om besteforeldre eller venner... ://

Denne siste her er så ACCURATE at jeg kunne ikke sagt det bedre selv, men jeg har definitivt tenkt samme tanken og er fullstendig enig, og fullstendig lei av politisk engasjerte som er spydig eller frekk mot andre partier og virkelig ikke klarer å se noe som helst positivt i dem. 

Det får være nok lesestoff fra meg i dag! Herregud hvis du leste alt, så håper jeg du fikk noe ut av det. Det gjorde i hvert fall jeg!

Ny jakke og rabattkode på Junkyard!

Annonselenke

Da har jeg igjen gått til anskaffelse av et nytt yttertøy som skal holde meg varm i høst og vinter. Jeg har vært altfor dårlig opp gjennom årene - til å kle på meg ordentlig. Jeg elsker skinnjakken min, så den presterer jeg å fyre på midt i svarteste, mest frosne januar. Det skal ikke skje denne sesongen = Note to self. Å ha et yttertøy du trives i er viktig. Det er liksom det alle ser 3/4 av året når det ikke er varmt. Jeg liker denne tiden av året egentlig fordi det fortsatt er varmt nok til å ha litt layers av klær med en lett jakke over, men må nok bare innse at jeg må finne meg i å bo i en stor jakke til vinteren. Jakken på bildene over er Brixtol og er fra Junkyard.com! De har den også i andre fine farger som jeg angrer på jeg ikke vurderte sterkere. Usikker på denne fargen til meg, det heter nude camo, som egentlig var sykt unik og fin, men ikke heeelt meg? Dere finner dem uansett i fire forskjellige farger HER.

Om du også er på utkikk etter en ny vinterjakke eller annet snacks til garderoben, så har jeg en rabattkode på Junkyard dere kan bruke når dere bestiller for over 500kr! Koden er LEANDRA15. Det gjelder ikke for salgsvarer eller limited edition, men den varer frem til 30. september. Rabatt på Junkyard ekke' gale dere. Vurderer å bruke den selv, hehe.

Les mer i arkivet » Oktober 2017 » September 2017 » August 2017


Hei! Jeg er Leandra, en 18-år gammel jente med lidenskap for blogging. Her får du se mitt liv og alt jeg engasjerer meg i. Og det er mye! Du kan lese om ting som mote, samfunn, skjønnhet, fotografi og masse annet. Håper du liker deg her!

Lea-Valencia@hotmail.com









hits