Da var humøret på topp igjen vettu

Hey lovelies. I dag skinner solen over Bergen by, og jeg hadde kort dag på skolen. Da jeg kom hjem prøvde jeg å legge meg i en lenestol på terassen med tepper og klær og sole ansiktet litt, men det er fortsatt et hakk for kaldt til at jeg klarte å ligge å nyte det sånn som man skal. De små vindpustene var fortsatt litt for ufyselig. Så jeg gikk inn og tok en time på sofaen istede. Maybe next time. Nå skal jeg faktisk gjøre meg klar til et aldri så lite jobbintervju. Tenker på en måte at jeg ikke burde skrive det her i tilfelle jeg ikke får jobben... Men har innsett at jeg egentlig ikke syns sånne ting er flaut??? Har pleid å le bort de tidligere gangene jeg har vært uheldig med jobbsøking, men vi får se, kanskje det er min tur denne gangen. 

Etter intervjuet skal jeg møte en venninne for et kafébesøk i byn, noe jeg gleder meg til. Alt for lenge siden jeg har vært på kafé, og jeg elsker det. Så det blir koselig. Spesielt i dette været <3 Gleder meg bare til å komme meg ut egentlig. Å kjøre langs bryggen med solbriller, å vandre i sentrum litt mer dressed up enn vanlig... Aah i sånne øyeblikk er livet på stell. Ha en vidunderlig strålende glimrende fabelaktig tirsdag!









Barry's Orange genser HER

Uken som gikk // uke 15

Ukens tanke // Hvor lei jeg er russetiden. Side på side i media over alt, mystoryer fulle av russefester og folk som oppfører seg ekle bare fordi de har på seg en russedress. Får helt avsmak. Skal gjøre mitt beste å legge det på siden og kose meg når russetiden faktisk begynner for oss på fredag, men jesus det tar jo helt av allerede, og det har det gjort siden slippfestene i høst. Gleder meg til dåp og fest og russeknuter, men fy så digg det blir når alt rølpet er over. Og ikke minst hvor glad jeg er for at jeg takket nei til å bli med på russebuss. Det er nok koselig med samhold og sånn, men hører om uendelige problemer og krangler og komplikasjoner med busser. Så litt glad for at jeg slipper å bruke flere titallstusener av kroner på akkurat det.

Ukens opptur //  Kanskje en by- og kinotur på mandag med noen venner. Vi så Get Out på kino, og jeg har aldri kvept(kvuppe??) så mye i hele mitt liv. Hvis jeg hadde hatt hjerteproblemer hadde jeg ikke skrevet dette innlegget til dere nå for å si det sånn. Jeg er egentlig ikke glad i skrekkfilmer fordi jeg syns alle er dårlig, forutsigbar og ikke skumle. Men psykologiske thrillere derimot - Det fanger oppmerksomheten min. Da vi kom ut av kinosalen var det fortsatt lyst. Så da surret vi rundt i byn en stund før vi stakk hjem. Ganske koselig egentlig.

Processed with VSCO with f1 preset

Ukens nedtur // Været er dønn piss. Får ikke uttrykt mitt hat mot det nok. Alle dager det ikke er sol, venter jeg på at det skal bli sol. 

Ukens mat // Jeg har begynt å spise havregryn igjen. Det finnes utallig med tilbehør til vanlig havregryn som kan krydre den opp, og min favorittblanding for øyeblikket består av havregryn, gresskarkjerner, eplebiter, vann, rismelk, fyrer den i mikroen i 3min, og tar på kanel og honning til slutt. Perfekt.

Ukens sang // Mungo Jerry med In The Summertime som jeg nevnte i forrige innlegg, in case you missed it.

Ukens TV // Dawson's Creek, som jeg også mener jeg nevnte i forrige innlegg. Det er en ungdoms- og dramaserie fra 1998, så ja den er sånn like gammel som meg. Søsteren min på 27 så på det da hun var yngre. Fullstendig tilfeldig at jeg skulle sjekke ut første episoden, men jeg ble faktisk hektet fra første sekund. Tusen millioner ganger bedre serie enn den nye "13 reasons why" som har vært så populær på Netlix. Den var en gigantisk skuffelse. Klarte ikke å fullføre den. Men ja, Dawsons Creek er min guilty pleasure og nye favorittserie. 

Ukens throwback // Da Balto var baby og alt jeg gjorde var å kose med han og øve til en matteeksamen i bikini på terassen.


 

Hangoverkur

sponset

For øyeblikket befinner jeg meg i stuen min, drikker lakris- og kanelte og klarer ikke å bestemme meg for om jeg vil ha på The Graham Norton show eller 60-70-tallslisten min på Tidal mens jeg blogger. Elsker begge deler men blir mindre distrahert av musikk enn et talkshow, så for øyeblikket spilles In The Summertime av Mungo Jerry, som allerede er erklært min summer jam i år. Oppforder sterkt å se musikkvideoen. Den er så raw og uperfekt, men samtidig fullkommen. Fins ikke slikt i dag. Tror ikke noe annet gir meg en bedre 60-70-talls vibe enn den videoen og den sangen. Mungo Jerry er min new found love. 

I går var jeg i en bursdag, og slukte dermed en flaske vin ++. Tidligere erfaringer tatt i betraktning, burde jeg egentlig føle for å ligge i sengen min og se på Dawson's Creek (som er min nye favorittserie) i hele formiddag, men jeg er i overaskende god form. Tror det har en sammenheng med at solen såvidt titter frem bak skyene nå. Jeg må bare si det igjen; at jeg blir så ufattelig påvirket av været. De små flekkene med blå himmel kurerer hangoveren og gir meg livsglede, energi og motivasjon herfra til sentrum av Melkeveien. Når det regner er jeg en grønnsak. Kontrasten er som natt og dag. 

Når vi snakker om blå himmel og fint vær, vil jeg vise den nye sommerkjolen min fra Shein! Har letet etter en søt dongerikjole lenge.





Dere finner kjolen her
 

Glossybox - The Knit Box



Jeg liker at Glossybox har gått bort fra den vanlige lyserosa boksen, og har et nytt tema hver måned. Boksene er så søte at jeg av og til ikke klarer å kaste dem. Noen har jeg faktisk brukt til å pakke inn gaver til venninner. Gavepapiret legger seg nemlig så fint utenpå, og boksen er så fin i seg selv at den også kan brukes til å ha på pynt og oppbevare saker og ting i. Denne månedens Glossybox har fått et påskepreg over seg, og innholdet i boksene blir faktisk bare bedre og bedre syns jeg.









Vet ikke hvordan været er hos dere, men her i Bergen er det som vanlig superdeppresivt. Så å motta denne fine lille boksen i posten blir som en liten solstråle i en ellers grå og våt hverdag. Alle produktene i månedens Glossybox og info om abonnementet finner dere på Glossybox.no. Dere kan se designet på tidligere bokser her

Antrekksdetaljer // silver kicks

/ Adlink











Jim Rickey sølvsko her
Svart løs bukse her
T-skjorte fra H&M

Best shape of my life

Eller ikke. Første dag tilbake på skolen etter påskeferien startet mildt sagt hardt. 3000m klokken åtte om morgenen. Jeg er altså i så dårlig form at jeg var bekymret for å svime av når jeg løp. (småjogget) Jeg har gått fra karakter 5 til 4 til 3 på 3000m, og tror jeg holdt meg på 3-eren i år også. Fin fremgangskurve!?<3:D Femmeren fikk jeg våren 2015 da jeg var i den beste formen i mitt liv. RIP sier nå  bare jeg. Not worth it å prøve å få god kondis. 

Tirsdager er korte da, så etter gymmen var det bare to timer norsk før jeg kunne dra hjem. Og i morgen har jeg fri, så sånn sett var det ikke en altfor hard start på skolen igjen. (Samtidig er jeg utslått av for lite søvn og for mye 3000m.) Er ikke mye skole igjen på meg generelt heller. To uker til russetid så eksamen så ferdig. Jeg har fått en del spørsmål om hva jeg skal etter sommeren, og da tenker jeg et friår. Jobbing og reising er planen, før jeg begynner å studere igjen. Gleder meg til både friår og studier egentlig. Er optimistisk til fremtiden generelt.

Her er de siste gjenværende bildene fra påsken min - en påskemiddag på søndag med kjernefamilien, pluss mormor og kjæresten til søss. En usansynlig digg middag var det. 











Dette var vel et av få ordentlige måltider på meg denne påsken. Over halvparten av kaloriinntaket mitt er jeg ganske sikker på kommer fra dette:


... som nå er så godt som tomt. Banansjokoladene ble, blir og kommer aldri noensinne til å bli konsumert av meg.

Hytte, påskeegg, vin og brettspill















Skulle gjerne sagt at jeg var på fjellet, stod på ski og spiste appelsin, Kvikk Lunsj og drakk Solo i påskesolen, men som mange vet hater jeg ski og vinteren for øvrig. Så min påske blir stillesittende med et stort påskeegg, brettspill og latskap. Jeg kom akkurat hjem fra en overnatting på hytten med familien som dere ser på bildene over. Koselig å komme seg litt vekk fra heimen må jeg si. Bært litt ved inn i boden, drukket litt vin... Da vi kom ut i går, var det strålende sol og det gjorde meg ufattelig glad. Å kjøre bil med god musikk når solen skinner er noe av det diggeste som fins, så meg og Aaron hadde oss en fin kjøretur ut til Askøy. I dag henger skyene lavt over Bergen igjen, og jeg venter egentlig bare på en ny soldag som kan fylle meg med energi og livsgnist. Until then, har jeg serier å se og bøker å lese.

Hvordan tilbringer dere påsken deres?

Alle trenger en tapaskveld

Adlink

I går stelte Solfrid, Lisa, Caroline og jeg i stand et heidundranes herremåltid hos Solfrid som er alene hjemme i påsken. Vi tenkte vi måtte ut å være familien hennes litt. Caroline og Solfrid er to av mine næreste og beste venner og det samme er Lisa for Solfrid. Må si jeg syns det er ganske imponerende at fire stykker klarte å stelle i stand tapasmåltidet dere ser på bildet under. Uten tvil min beste matopplevelse på lenge, og en superkoselig kveld med god mat, drikke, latter og brettspill. Du vet når du ler så mye at trynet ditt vrenges og du nesten griner. I går var en sånn kveld. Alle trenger en tapaskveld innimellom.




Sangria er definisjonen på sommer og Spania for meg, så dette var en aldri så liten forsmak






Fine Lisa og Solfrid


Kan garantere at jeg spiste så ekstremt mye mer enn dette at det ikke er tidig engang




Dette er grisegodt








Denne digge kjolen finner du HER 

Nå skal Solfrid og jeg fikse russedressene våre. I hvertfall prøve. Skjønner ikke hvordan folk vet hvordan de gjør det. Typisk meg å ikke få til å printe ut bilder å stryke dem på. Mye vanskeligere enn det høres ut som :(( Ønsk oss lykke til.

Mitt aller verste valg

Hei, alle! Nyter dere påskeferien deres? Det er ikke mye til påskevær i Bergen i hvertfall. Det fikk jeg merke godt i dag da jeg og noen venner skulle på båttur. Vi brukte to timer på å dra båten ut på havet hvor vi tilbringte femten minutter uten å i det hele tatt orke å kaste sluken i sjøen èn gang. For et pisssvær. Deretter brukte vi TRE timer på å få båten på land igjen. Jeg skjønner ikke hvordan så mange komplikasjoner kan oppstå at det går an å bruke så lang tid. Høres helt urealistisk ut, men slik var det. Vi var så desperat og lei og kald og jævlig der vi dro tau og drit alle veier. Det var mildt sagt den dårligste avgjørelsen vi har gjort så langt i år, haha. Fire ungdommer og en bikkje som prøvde å være liiiitt naturmennesker... Tenker vi sparer det til sommeren. 

Nå har jeg spist middag, sett Paradise og venter på å å besøk av fiskegjengen igjen. Vi skal tilbringe kvelden (og sikkert resten av påskeferien) INNE, under alle teppene og dynene vi kan finne. Jesus, det er godt å ha tilbake følelsen i tærene igjen.

Ellers denne påskeferien har jeg sett fire filmer og aner ikke hva sminke er lengre. I morgen blir det tapaskveld og overnatting hos Solfrid som bor langt utpå landet. Det blir dritkos. På torsdag blir det påskemiddag med kjernefamilien, og på fredag reiser jeg på hytten med hele familien på pappa sin side. Hytten vår på Askøy er kanskje noe av det jeg gleder meg mest til med påske- og sommerferier. Ingenting i livet mitt er mer vakkert, avslappende, nostalgisk, idyllisk, og koselig for meg enn det stedet med sjøen. Regner med quiz, spill, snop og tv til langt på natt. 

Hvordan er deres påske?

Video fra Roma

Nå er videoen min fra Italia ferdigklippet og klar til å vises frem til dere! Det har vært såå gøy å fange disse øyeblikkene på film, og jeg elsker å ha dem samlet sammen i en video. Det gjør det så utrolig deilig å se tilbake på denne turen, og jeg vet jeg kommer til å takke meg selv for det resten av livet. Det er så mye jeg har lyst til å fortelle dere, som historien bak de forskjellige stedene vi var, hvor gamle de er, hvem som bygde de osv. Jeg blir så revet med av historie, og gjennom denne turen har jeg virkelig fått frisket opp gamle historiekunnskaper, og fått en haug med nye. Selvom vi gikk og gikk og gikk i timesvis hver dag, og beina våre verket mer enn ryggen, ville jeg ikke byttet det mot noe som helst. Ikke bare var det en ufattelig lærerik tur, men også en ekstremt hyggelig og sosial reise hvor jeg ble mye bedre kjent med hifi-klassen min og fikk god til til å prate, henge, le, åpne meg mer og bare leve og nyte. Jeg håper dette skinte litt gjennom på videoen, og at dere også liker den!

Husk å sett på høy kvalitet! Jeg skal se den igjen nå jeg :´)

Den evige stad

Nå har jeg akkurat våknet fra min første søvn i egen seng siden jeg dro på studietur med historie og filosofi-klassen. Jeg er helt utslitt og overveldet av alle inntrykkene jeg har inntatt på så kort tid. Som dere sikkert skjønte, hadde vi et skikkelig tett program med lite fritid. Vi fikk tid til å se så utrolig mye interesseant. Utallige kirker med forskjellige historier bak, museumer med noen av verdens mest kjente malerier som jeg ble helt starstruck av og ja, det var ikke måte på. Vi var to lærere og femten elever tror jeg, hvor bare to av oss var gutter. Jeg syns det føltes som en jentetur med masse veninner (og to kompiser) Vi har i hvertfall hatt det helt fantastisk, og jeg ville ikke byttet ut denne turen mot noe som helst! 

Jeg har egentlig filmet mest til dere, så det kommer en liten Roma-video jeg gleder meg grenseløst til å vise. Men jeg har også et par bilder så klart, så da tenkte jeg å vise resten nå og kanskje anbefale et par ting dere burde oppleve om dere noen gang drar til Italia.


Turen til Vatikanstaten er vel det som gjorde sterkest inntrykk. Mest fordi St. Peterskirken var virkelig så gigantisk og storslått og ren og gudommelog at jeg ikke visste hvordan jeg skulle reagere. Den slo alt. Denne kuppelen som dere ser innsiden av, sto vi på toppen av etter 500 trappetrinn. Da så det slik ut:














Deler av en statue av Keiser Konstantin




Å se skolen i Athen var sykt. Utrolig mye større enn jeg trodde. Dette var også i Vatikanstaten.

Dette er en kirke i Firenze, definitivt den kirken vi så med finest eksteriør. Firenze var også sinnsykt fint og koselig. Vi besøkte blant annet vitenskapsmuseumet til Galileo Galileo, som er en av mine første helter noensinne, som stor astronomientusiast.


Den ekte fingen Galileo Galilei, flere hundre år gammel. Blandene følelser for dette, hahah.


Pusen. Dette var det ene taket på Uffizi-galleriet, som endte opp med å bli en av mine favoritter. Her har de mye senmiddelalderkunst, som de som følger meg på  snapchat (Leandra86) kanskje fikk med seg at jeg ble litt revet med av. Middelalderkunst er kanskje det morsomste jeg vet. Så jeg koste meg meget. De hadde også noen veldig kjente bilder som Venus Fødsel, som også var veldig rart å se i virkeligheten.

Det er både godt og trist å være hjemme igjen. Jeg har mye å gjøre. Pakke ut, vaske klær, dusje, rydde, blogge, lese blogger, lage video osv. Så da setter jeg i gang nå. Vi sees veldig snart.

Dagensk antrekk i Roma

Hei og god tirsdagskveld dere! Jeg befinner meg fortsatt midt i Roma og nyter livet med hifi-klassen. Vi har opplevd og sett så utrolig mye fantastisk i dag at jeg ikke har tid til å skrive om det nå denne lille tiden vi har fritid før vi skal samles for å gå ut å spise snart. Jeg må skrive en liten presentasjon til i morgen og sminke meg etter en lang dag med trasking både her og i Vatikanstaten. Men jeg tenkte å dele antrekket mitt fra i dag med dere, så skal jeg skrive litt mer om opplevelser når jeg har tid. Mest sansynlig når jeg er hjemme fra Italia i slutten av uken. Har utrolig mye gøy å vise dere, og til og med en liten video på lur. Wii, har det super bra her nede i hvertfall.

Dagens antrekk er tatt i museumet til Henrik Andersen som er en norsk skulptør, kunsnter og byplanlegger vi har sett en dokumentar om rett før vi reiste. Utrolig fantastisk å se museumet hans i virkeligheten. Skultpurene var virkelig unike, vakre og sære. Nydelig sted for litt antrekksbilder ;) Har gledet meg sånn til å bruke denne kjolen også!


Kjole HER

Min første dag i Roma

For øyeblikket befinner jeg meg i en hotellseng i Roma med Anna og resten av historie- og filosofiklassen i hotellrommene ved siden av. Dagen i dag har vært lang. Spent og reisesyk som jeg var, sov jeg ingenting natt til i dag, så nå har to dager gått i ett. Merker kroppen er trøtt og sliten, så jeg aner ikke hvor rotete dette innlegget blir. Spesielt etter litt rødvin jeg måtte avslutte kvelden med... Men jeg prøver likevel, for jeg er samtidig så oppspilt og føler jeg er nødt til å dele litt bilder fra den første dagen i Italia med dere. Umulig å ikke bli lykkelig og inspirert av å vandre i Romas gater. For det første, alt er vakkert. Alle gater, alle bygninger, alt. Det er så ufattelig stort, og likevel ser alt så romantisk og nydelig ut. Vi landet ganske tidlig i morges, så vi har hatt tid til å se ganske mye. Jeg ble fullstendig overveldet og rørt av å gå inn i Santa Maria del Popolo-kirken. Det er første kirken vi besøker, og jeg tror aldri jeg har sett noe så vakkert og majestetisk i hele mitt liv. Jeg fikk klump i halsen og våte øyner av alt som fantes der inne. Var ingen annen måte å reagere på. Ord blir liksom litt fattig. Det var det fineste jeg hadde sett, helt til vi så Trevifontenen på slutten av dagen. 20 meter høy, og 27 meter bred. Hvordan går det an? Menneskene som har bygget dette er noen av historiens største menn spør du meg. Så ren og gjennomført og ja... For en by.

Det har alt i alt vært en utrolig koselig og nydelig dag med masse inntrykk, lærdom og vakker kunst og arkitektur. Kunne ikke spurt om noe bedre. Enda mer spennende ting står på planen for i morgen, men her er litt bilder fra i dag i kronologisk rekkefølge. Enjoy.


En reiseklar Anna


En reiseklar meg


Her faller kofferten oppå meg :)


En reiseklar gjeng


Lander i grønne, fine Italia


En sluknet Anna som har ankommet hotellrommet


En eventyrlysten meg som har ankommet hotellrommet


Cami og meg + litt av sinnsyke Santa Maria del Popolo som ikke forlater hjernebarken min.


Litt mer. 


Blir helt ifra meg.












Trevifontenen. Bildet viser ikke en tiendedel av skjønnheten til dette kunstverket engang,


Og risotto til kvelds

Nå er Anna for lengst i drømmeland, og jeg tenker det er på tide at jeg følger etter. I morgen står blant annet colosseum på agendaen. Jeg trenger omsider en god natt søvn. Vi sees plutselig! <3

Ukens spørsmål #85

Har du historie og filosofi 1 eller 2. Hva er best?
-Jeg hadde hifi1 i andre klasse og nå har jeg hifi2. Guud, det er vanskelig å velge men jeg trooor jeg må si at 1 var litt gøyere. Mest fordi jeg er ufattelig glad i tidlig historie, typ fra flere tusen år før antikken helt frem til renessansen. Tror jeg kan mer om hva som skjedde da enn hva som skjer i nyhetene i dag. Er glad i opplysningstiden også.

Jeg har også mitt andre år med historie & filosofi og vi skriver en del essays hvor læreren krever at vi ikke bare tenker men også bruker teorier og tenkere til å begrunne for å unngå for mye synsing. Hvis dere også gjør det, hvordan balanserer du det og hvordan fungerer det sammenlignet med de filosofiske blogginnleggene du skriver?
- Jeg vil si essaysene jeg har skrevet i hifi er noe ganske annereldes fra det jeg gjør på bloggen. Her skriver jeg fritt, og plukker de meningene og tankene jeg liker i den rekkefølgen jeg føler for. Til en skoleoppgave måtte jeg ha lagt mye mer vekt på strukturen av teksten, formalitet, teorier, fagbegrep og i tillegg oppfylle kravene og svare på en problemstilling. I tillegg trekke inn filosofer med forskjellige synspunkt og til slutt konkludere med min egen mening - som forsåvidt aldri er svart, hvitt eller bastant. Syns begge deler er utrolig gøy og jeg merker jo selv at jeg kanskje blir litt mer stolt og fornøyd med det jeg leverer i hifi enn det jeg skriver på bloggen. Samtidig kunne jeg ikke postet en slik tekst her, fordi man må ha en spesiell interesse og bakgrunnskunskap for å forstå og like teksten tror jeg.
Processed with VSCO with f2 preset

Hva tenker du om "the law of attraction"? Har du prøv det?
- Jeg prakiserer og har praktisert the law of attravtion hver dag i 7 år helt siden jeg leste The Secret. Den boken var et vendepunkt og en oppvåkning i livet mitt. Det er ikke noe hokuspokus, men ekstremt logisk og veldig ekte. Detfinitivt noe alle burde vite. Ufattelig glad for at mamma fikk meg til å lese den boken. Den startet blant annet min interesse for filosofi, og gjorde meg til et veldig avslappet, positivt, tenkende, godt og "alt ordner seg"-menneske. 

Tror det er noe galt med bloggen din! Har tenkt å si dette i flere uker, men tenkte det bare var tilfeldig - men det er det altså ikke. Hver gang jeg skal inn på bloggen din må jeg laste den inn to ganger før "den kommer opp". Det står bare og laster helt til jeg laster inn på nytt hvis ikke. Ville sjekket det opp, ikke alle som kommer på at de må laste inn på nytt, og du kan vente i en halvtime da uten at det skjer noe. Ganske irriterende, og tenker du kanskje mister litt lesere av det... :/ Tenkte du ville vite det! Ha en fin dag, vakre <3
- Takk for at du gir beskjed! Er usikker på om dette er et problem som bare du opplever, eller om andre også opplever det samme. Da må dere gjerne gi beskjed i kommentarfeltet, så jeg kan prøve å fikse det!
Processed with VSCO with f1 preset

Støtter du nazi for du er halvt tysk?
-Tror dette er et av de morsomste kommentarene jeg har fått.

Hva syntes du om Plantifulsoul?
- Like vakker på innsiden som på utsiden. Et så autentisk mennesket kan jeg ikke gjøre annet enn å bøye meg i støvet for.

Kan du komme med fleire anbefalingar av dokumentarer?
- Jeg hadde en skikkelig dokumentar-periode for en stund siden, men akkurat nå er jeg inni en film-periode. Men ja, selvfølgelig. Når jeg ser en god en eller kommer over en jeg har sett før og vil anbefale, skal dere høre fra meg.
Processed with VSCO with f1 preset

Kan du lage et innlegg om hvordan du bruker bio-oil?
- Det er så lett at jeg bare kan skrive det her. Smører den rett og slett på huden etter jeg har fjernet sminke eller før jeg tar på sminke. Bruker den også på kroppen når jeg føler det trengs :)

Bare spør i vei om det er noe mer dere lurer på, så skal jeg få svart dere i neste "ukens spørsmål"-innlegg. Ønsker alle en superfin helg! Jeg for min del hopper rett inn i en to ukers påskeferie hvor neste uke vil bli tilbringt i Roma med hifi-klassen. Jeg er med andre ord et veldig lykkelig menneske i dag <33 

We rise by lifting others

Du vet de menneskene som syns at de selv er ufattelig spennende, og forteller godt og lenge om seg selv og ting i livet sitt, men når det er andre sin tur til å snakke.... da er det ikke så gøy lengre. Og da sitter de gjerne på iPhonen, ubevisst overser det du sier, eller bytter tema til seg selv igjen. Det er bare noen mennesker som mangler den selvinnsikten som går ut på det å skjønne når de skal slutte å snakke, og heller begynnene å lytte og interessere seg i andre mennesker istede. Jeg skjønner at det er lett for, men jeg syns man kommer langt med en god dose selvinnsikt på denne biten. Jeg kan få dårlig samvittighet hvis jeg snakker om meg selv til noen andre bare i et par minutter liksom. Det har jo jeg bloggen til, hahah. Jeg vil jo helst ikke virke tankeløs og egosentrisk, ikke sant? Det å gi andre mennesker oppmerksomhet og vise at man bryr seg, gjør jo dem så utrolig glad, men det er overaskende få som tenker på det i dag.

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Det handler om en balanse det der. Ja, man kan snakke om deg selv, og lette på tankene. Selvfølgelig. Men sørg i hvertfall for å spørre og ta interesse i andre også, på lik linje som du tar interesse i deg selv. Det er sjeldent og vakkert når mennesker faktisk gjør det i dag, selvom det egentlig burde være en selvfølge mener jeg. Jeg syns mennesker kan virke ganske tomme og lite empatiske hvis mesteparten av det som kommer ut av munnen deres handler om seg selv. Mange er så oppslukt i seg selv at det kan føles forgjeves å starte en samtale med dem om noe annet. Kanskje vi kan bruke litt mer tid på å involvere oss i andres liv. Hjelpe, uten å forvente noe tilbake, rett og slett fordi det er slik person man vil være. Huske på små ting som andre sier og vise at vi bryr oss på en eller annen måte. Ikke være redd for å spandere litt på andre innimellom. Jeg føler liksom at det ville bringt oss litt nærmere hverandre. Litt mer godhet og varme i omkretsen. Det inkluderende fellesskapet som vi mennesker trenger for å føle oss bra. Noe alle vinner på. Det var dagens tanke. 

Processed with VSCO with f2 presetJakke fra Romwe HER (sponset)

Rome, here I come

Heisann dere! Akkurat nå sitter jeg faktisk og øver til den siste muntlige vurderingen i historie og filosofi på vgs noensinne. Jeg husker fremdeles så godt den dagen jeg spontant byttet fra internasjonal engelsk til historie og filosofi i et friminiutt i begynnelsen av andre klasse, for å hoppe rett inn i en presentasjon om gammel samisk religion. Beste avgjørelsen jeg har gjort i mitt liv kanskje. Jeg fikk 5, og derfra gikk det bare oppover. Ikke bare har det vært mitt beste fag, men også mitt favorittfag (noensinne) ble det også. Så det er litt trist å sitte å bla i de siste sidene av boken nå. Jeg tror ikke dere aner hvor mye de timene og den boken har hatt innflytelse på meg, måten jeg tenker, lever livet mitt og ikke minst denne bloggen. Mange av tankene mine er inspirert og viderutviklet av det faget, så hvis dere noensinne får muligheten til å velge faget, kan jeg anbefale det på det varmeste. Nå har selvsagt lærer også mye å si om man liker et fag, og jeg tror klassen vår har vært verdens heldigste. Men jeg har også vært verdens heldigste med klassen.

Derfor får jeg såvidt sove om nettene med tanke på at vi helt alvorlig reiser til Roma sammen NÅ på søndag. Det har vært noe vi har gledet oss til siden høsten 2015, samlet inn penger til turen via kakesalg, og det har hele tiden virket så fjernt. Men nå er det søren meg fire dager til, og jeg tror ikke jeg kan få sagt hvor mye jeg gleder meg. Tror de fleste har fått med seg hvor glad jeg er i historie, så det å vandre rundt i en by omringet av spor av Leonardo Da Vinci, Galileo Galilei, Michelangelo, Medicifamilien osv. Nei, jeg tror jeg kommer til å bli skikkelig starstruck... og emosjonell faktisk. Det blir helt fantastisk. Spesielt med de fine folkene jeg reiser med, og med programmet som er lagt opp for oss. Vi får virkelig sett og opplevd mye fra søndag-torsdag, og jeg håper å få tatt masse bilder til dere.


Det må jo være en av verdens vakreste byer? Noen som har vært der før? Jeg har bare vært i Pompeii for noen år siden, men aldri i Roma.

Kofferten ligger halvpakket på gulvet, og jeg har ikke annet enn glede og spenning sitrende i kroppen for øyeblikket. Jeg gleder meg til flyturen, til å bruke antrekkene mine, til å se det sixtinske kapell, til å holde foredrag om Mediciene, Vatikanet, dagsturen til Firenze, tilbringe tid med venner jeg er glad i, spise middager på koselige steder om kveldene, høre på musikk på rommet med roomien min Anna som har lik musikksmak som meg... Nei, så mye har jeg ikke gledet meg til noe siden 1472. Jeez, jeg må tilbake til øvingen nå. Ha en strålende onsdag, kjære dere, så snakkes vi snart!

Uken som gikk... uke 12

Ukens tanke... Tenkt mye på å realisere barndomsdrømmen min om å bli filmregissør. Vi lagde en kortfilm i norsken for noen uker siden, og jeg gjennoppdaget hvor naturlig det kommer for meg å realisere visjoner gjennom regissering, bilde, lyd, klipping, effekter osv. Skuespillertalentene mine er boss, men bak kamraet faller jeg helt i min egen verden. Satt i fem timer og jobbet med kortfilmen hjemme, og det føltes ikke som skole ett sekund. Bare gøy. Jeg elsket jo å lage filmer når jeg var liten og har tvingt mange av barndomsvennene til å være skuespillere for å si det sånn. Tror jeg hadde trivdes voldsomt med drive med noe slikt.

Ukens opptur... Å gå på museum. Blir bare mer og mer glad i det for hver gang jeg er der. Jeg tok meg selv i å få klump i halsen og fuktige øyner av et bilde som viste en familie som tok farvel med bestefaren på dødsleie. Plager meg at jeg ikke noterte meg kunstneren. Det var nydelig.Processed with VSCO with f1 preset

Ukens nedtur... Følte jeg gjorde det pissdårlig på en historieprøve om Norge i mellomkrigstiden og i andre verdenskrig. Syns ikke det er så ufattelig interessant med splittelsen av de forskjellige partiene osv osv, så da var det vanskelig å huske det jeg hadde øvd på. Overlykkelig over at vi endelig har begynt med den kalde krigen <33 Har ventet på det helt siden vi jobbet med jordbruksrevulusjonen 10.000 f.kr i begynnelsen av vg2. Nå 12.000 med historie senere, er vi nesten catchet opp med i dag. 

Ukens person... Tro det eller ei, men det har ikke sammenheng med museumbesøket mitt, for det er nemlig ingen malerier av han der. Og det finnes malerstiler jeg liker mye bedre en hans, men jeg liker Vincent Van Gogh som person. Jeg aner ikke hvordan jeg ender opp med å gjøre sånne ting, men plutselig hadde jeg lest hele wikipediasiden hans. Og jeg bare syns det er så ufattelig trist hele livshistorien hans. At han aldri kom seg ut av deprisjonen etter kjærlighetssorgen, fikk bipolar, sinnslidelser, kuttet av seg øre, malte mens han satt på en klinikk, og bare fikk solgt ett bilde i løpet av tiden han levde. Han aner ingenting om hvor kjent han ble i ettertid. Sånne ting gjør meg ufattelig trist. Jeg vil reise tilbake i tid og si det til han, og være vennen hans. Tror han er den første jeg hadde filmatisert livet til om jeg hadde vært filmreggisør, og hvis noen stjeler den idéen skal jeg personlig finne ut hvor de bor for det hadde blitt jævlig bra :))


Ukens film/serie/dokumentar... Paradise Hotel lol.

Ukens sang... Surfin USA av The Beach Boys, og dette er egentlig jævlig av meg siden de stjal melodien fra Sweet Little Sixteen til Chuck Berry som nettop gikk bort. Men jeg har uansett hatt som vane å alltid høre Surfin USA to ganger i bilen om jeg kjører til skolen. Jeg bare blir i så ufattelig godt humør av den, og får skikkelig sommerstemning og lengter tilbake til vestkysten i USA. 

Ukens mat... Hvis dere ikke har prøvd den asiatiske kyllingsalaten på Bocca, så får dere det i hjemmelekse av meg. Uten tvil den beste salaten jeg har smakt i hele mitt liv. Et fyrverkeri av smaker.

Processed with VSCO with f1 preset

Ukens lættis... Må jo bli at Veronica sin panne klarte å fyke inn i kinnbeinet og øyenbrynsbeinet mitt. Husker mine eksakte tanker da det skjedde. "Wow, så vondt har jeg ikke hatt på lenge. Glad jeg er full, eller så hadde det sikkert gjort enda vondere. Er det farlig? Neh, sikkert ikke" Så fant jeg ut senere på kvelden at huden på kinnbeinet hadde fått et kutt av slaget så jeg blødde nedover kinnet, hahah hva faen. Så nå går jeg rundt med blåveis, og føler meg litt badass samtidig som jeg håper at ingen blir bekymret for hva jeg driver med på fritiden.

Ukens throwback... Til da jeg hadde sommer, sjø og sixpack sommeren 2015. RIP.


Hvis du følger meg på snapchat (leandra86) kan du sikkert gjette hva som blir den nåværende ukens nedtur... :(

Min favoritt-ting med mennesker

I dag våknet jeg opp med en fin blåveis på øye etter gårsdagens festligheter (krasjet med Veronica, ikke slosskamp eller mishandling haha) og så tok jeg meg en tur på museum. I Bergen har vi fire Kode-museum med litt forskjellig kunst helt fra senmiddelalderen frem til i dag. Det er så ufattelig rart og kult og trist og se hvor mye kunsten har forandret seg. Hva de anså som pent i renessansen klarer jeg ikke å la være å le av, det de syns var pent i romantikken er det jo bare å bøye seg i støvet av, og det de syns er pent i dag er et troll med byller som sitter og bæsjer i en haug med søppel. Aaah, postmodernisme er virkelig ikke til å bli klok på spør du meg, selvom jeg kan like noe av det. Men at noe som er så innlysende stygt og meningsløst kan ha verdi og mening for noen er så spesielt. Vi er rare vi mennesker, men også utrolig interessante. Akkurat kunst- og kulturdelen er min absolutte favoritt-ting med at mennesker eksisterer. At vi har evnen til og behovet for å skape nye, helt syke ting hele tiden. Og at vi kan se på noe som er laget for mange hundre år siden, og få en nærhet til historien på et dypere nivå enn å bare lære om historien teoretisk.

Det var bare Kode 3 og 4 som var åpen i dag. Kode 3 har jeg nå vært på tre ganger, og Kode 4 har jeg aldri vært på før, noe som var veldig rart, for den endte absolutt opp med å bli min favoritt. Det er kanskje den største, og den har et sykt stort sortiment. Jeg visste ikke at vi hadde Picasso for eksempel, som klarer å vri hjernen min og leke med meg, eller så mye renessansekunst som er såå unikt og merkelig og nesten komisk i mine øyne. I tillegg til mye moderne, men også nasjonalromantisk. De hadde det meste der, så hvis dere skal innom en av Kode-utsillingene i Bergen, vil jeg definitivt anbefale Kode 4.

Processed with VSCO with f1 preset

Processed with VSCO with f3 preset

Processed with VSCO with f1 preset
Grønnskjæret i samspill med den dype blåfargen... Tenk så stolt du er når du er ferdig med et slikt bilde.

Processed with VSCO with f2 preset
Se så annerledes og sært

Processed with VSCO with f1 preset
Jeg må le, men samtidig rynke brynene i konsentrasjon over slike bilder. Jeg har alltid likt typ Salvador Dali's malerier, og surrealisme generelt. Husker jeg ble så fascinert første gang jeg så et bilde av de smeltede klokkene. Kreativitet og genialitet på et ganske særstilt nivå syns jeg.

Processed with VSCO with f3 preset
Se for deg ditt lokale badested sammenlignet med dette. Tenk å bo her da. Vi lager ikke så vakre ting lengre.

Processed with VSCO with f1 preset

Utrolig vanskelig å si hvilke kunststil eller periode jeg liker best, men det er umulig å ikke like nasjonalromantikken føler jeg. Tideman og Gude sine malerier er jo virkelig så vakre, detaljrike og stemningsfylte at jeg hele tiden tar meg selv i å stå millimeter i fra bildene deres og studere skummen i bølgene, bladene i trærne eller mønsteret på en bunad. Skulle så inderlig ønske at jeg bodde de stedene de malte. Idyllisk og landlig. Men igjen har jeg en liten greie for surrealisme også. Den har virkelig ingen grenser.

Har du noen preferanser til kunst? Har du eventuelt vært på et av Kode-museumene eller noen andre du har å anbefale?

Sjansen er én til evig

/ Affiliate link

Processed with VSCO with f1 preset

Hvordan går det an? Å bli gitt den mest komplekse formen for organisme vi vet om, å ha en kropp som fungerer så sofistikert og uforståelig. Hver prosess, hver celledeling, hver oppbygging av organer. Menneskehjernen - et univers vi ikke forstår, men likevel er det liksom deg. For en rekke av tilfeldigheter som har funnet sted siden tidenes morgen, som gjør at akkurat du er du, og at du befinner det akkurat hvor du er nå. At du har på deg akkurat det du har på deg nå. At du er akkurat sånn som du er. Sjansen for det er jo én til evig.

Processed with VSCO with f1 preset

Også har vi bygget denne jorden. Som i seg selv var så mangfoldig og divers og kompleks og perfekt. Alt i balanse, alt i samsvar med hverandre. Så kom vi og la et teppe over alt det naturlige. Et stålteppe med maskiner, avfall, ekos, boss, datamaskiner, kofferter, skyskrapere, fabrikker, blokker, sement, heisekraner, trapper, kontorer, administratørjobber, varebiler. Jeg har lyst å skrive æsj. Men hvorfor? Fordi det er noe menneskeskapt? Fordi mennesker vil være effektiv og tjene penger? Ja, jeg vil alltid hate det, selvom jeg tar en del i det, og jeg vil alltid lengte tilbake til naturen som nå er mer fjern og uforståelig for allmennheten enn en smarttelefon. 

Og utenfor oss et univers, et evigvarende hav av tilfeldigheter og svevende og svirrende klumper av masse som sirkulerer rundt andre klumper av masse bestående av atomer og partikler som en dag for så lang tid siden at vi aldri kan forestille oss, bare oppsto ut av ingenting. Å oppstå ut av ingenting. Hvem bestemte at det skulle gå an da? Hvorfor måtte det skje? Hvorfor kunne det ikke bare være ingenting? Og da hadde ikke ingenting vært ingenting en gang. For ingen hadde lagd et språk hvor ingenting hadde fått navnet sitt. 

Og at alt dette, viten om dette, finnes inni hodet vårt fordi vi er mennesker. Men likevel, klarer bare hjernen å tenke på èn ting om gangen. Utføre èn bevisst oppgave. Du kan ikke lese denne setningen og samtidig snakke med en venn, eller tenke på en samtale du hadde i går. Alt i ditt hodet nå, men likevel, har du bare øyne og tanke for akkurat denne setningen. Til vanlig går vi rundt og okkuperer hjernen vår med ett eller annet annet hverdagslig. Kanskje jeg skal ringe mamma, lese til historieprøven, spise. Vi prøver ikke å finne ut av hva eller hvordan eller hvorfor vi er her, og er akkurat som vi er. Vi står ikke og måper over hvor uendelig fantastisk og mirakuløst eksistensen er, for det hadde gjort oss gal. Men av og til må man ta et skritt tilbake, å prøve å ta inn så mye som mulig. Og bare bli uendelig ydmyk og fascinert, og bøye oss i ærefrykt over at alt dette som i det hele tatt skjer. Mer kan man ikke gjøre uten å bli gal.

Processed with VSCO with f1 preset
Kimono HER

En liten tur til Latin-Amerika

I dag vil jeg tipse om et bra spisested til dere! Et som jeg anbefaler alle som er i Bergensområde å sjekke ut. Jeg feiret faktisk konfirmasjonen min i dette lokalet, men siden den gangen, har de renovert hele lokalet. Det er omgjort til en latinamerikansk restaurant hvor både menyen, atmosfæren, arkitekturen og musikken gjenspeiler dette. Man føler virkelig at man har tatt en reise til en bar i Mexico eller Sør-Amerika. Jeg er så glad for at verden vår består av et så stort mangfold av forskjellige kulturer man kan bli inspirert av, kose seg med og lære av. Derfor gjør det meg veldig oppspilt at man kan gå på gaten i regnfulle, grå bergen og plutselig finne seg omringet av latinsk kultur bare man går ned en trapp og inn en dør.

Restauranten heter Salsa, og grunnen til at jeg anbefaler den, er ikke på grunn av spons eller noe sånt. Selvom det hadde gjort seg det og, haha. Men jeg fikk lyst til å tipse om det fordi jeg først egentlig skulle spise på Friday's den dagen, men det var helt fult + kø, så da dro jeg hit istedenfor. Det var litt surt å se at Fridays var så proppet med mennesker, mens på Salsa var det nesten bare ledige bord. En så god og gjennomført kvalitetsrestaurant, med ikke så mye værre priser enn det Fridays tilbyr. Litt kjipt. Det er vel kanskje det som er litt digg med slike spisesteder også. Det er liksom små gullkorn du finner i en bakgate som ikke så mange vet om. Men nå vet dere i hvertfall om den. Den ligger ganske sentralt egentlig, men samtidig litt bortgjemt. Bare å søke opp navnet og se om dere finner frem. Så kanskje du drar dit neste gang du skal ut å spise.

Se så fint det er...

Processed with VSCO with f3 preset



Processed with VSCO with m1 preset

Processed with VSCO with m2 preset

Har dere vært her? Eller har dere eventuelt noen andre bra spisesteder å anbefale i Bergen?

Viktigheten av særpreg

Jeg vet dette er klisjé å si, men shit så viktig det er å være fornøyd med meg selv. Det går ikke an å bestemme seg for å plutselig være det. Det finnes ingen oppskrift, ingen fasit. Men det er liksom mentaliteten din som styrer det. Litt etter litt, hvis du styrer tankene i riktig retning. Jeg har ting med meg selv som jeg pleide å hate, og trodde jeg kom til å være misfornøyd med for alltid. Et eksempel er øvre delen av ryggen min. Jeg har alltid hatt skikkelig v-rygg, og aaalltid syns det virket så guttete og altfor maskulint. Jeg husker mamma fortalte meg for mange år siden, at var sexy og at jeg kom til å elske det om et par år. Jeg trodde ikke henne ett sekund. Men i dag står jeg her da, med rett rygg, og begynner smått å syns det er ganske fint egentlig. Ja, litt digg faktisk. Det kunne egentlig vært ganske stygt - hvis jeg hadde hengt med hode og prøvd å skjule meg. Men det har rett og slett bare med hvordan jeg holder meg selv, hva jeg utstråler og hvordan jeg beveger meg. Nå føler jeg meg komfortabel, avslappet og fin med særpregene mine - og nettop den følelsen er så vakker å se i andre mennesker. Jeg beundrer mennesker som eier særpregene sine. Jeg ser virkelig opp til dem, og det er ufattelig deilig å kunne gjøre det selv også. Det er noe jeg unner alle, og anbefaler alle å strebe etter. 

Alle særpreg har potensialet til å gjøre deg ufattelig mye finere, hvis du bare own it, skjønner du? Jeg smiler med fregnene mine om sommeren, føflekken mellom kragebeinene mine, viser frem de muskløse leggene mine, og jeg begynner nesten til og med å like krøllene mine av og til. Er ikke alle som har sånt hår, eller den oliven-undertonen i hudfargen min. Alt dette er ting som det går an å være misfornøyd med, og jeg har vært misfornøyd med mye av det. Men jeg tror det er noe man liksom vokser litt på seg - det med å være fornøyd med seg selv. Men det er likevel viktig med en påminnelse innimellom, både til seg selv og andre, slik at prosessen går kjappere og vi alle kan elske oss selv. Det handler om å bruke de små tingene man har til å være sin egen person liksom. Ta alle de tingene du er flau over, og bli stolt over dem istede. Alt handler om innstilling og hva du gjør det til.



Ikke skjul særpregene dine. Ikke blend inn med det utseende-idealet som fins i dag. Ikke etterlign de tusen kopiene av Kardashian-søstrene du ser på Instagram.  Da blir du jo en av tusen. Og hvis noen liker deg da, liker de egentlig deg for deg? Den beste følelsen i verden dere, det er å være elske særpregene sine, for å så oppdage at andre mennesker også liker dem. Og at de liker deg fordi du er deg, og alt det innebærer. Jeg prøver å bry meg mindre og mindre om når folk ser rart på meg og ikke forstår, når jeg sier at jeg elsker 50-talls rock, eller hater å dra på byn, syns gingere er usedvanlig vakkert, at jeg leser bøker eller drømmer om å bli astronaut. For jeg vil trives med å være komortabel med det. Og jeg vil trives med å elske ting som jeg faktisk elsker - og gi uttrykk for det. Ikke legge skjul på noe som helst. For jeg tror egentlig folk tenker litt over i ettertid: hm, man kan faktisk gi uttrykk for de delene av seg selv, som ikke er "inn" i dagens populærkultur. Det viser selvsikkerhet.


Sponset kjole HER

Det er jo nettop ulikheter, og ting som er litt utenfor standarden som fargelegger denne verden. Mangfold, diversitet, ting du aldri har sett før, en unik personlighet.   Så utrolig forfriskende og tiltrekkende. Mennesker som vet hvem de er, og har en haug med ting å si når de blir spurt om hva de syns om noe. Kan jeg gi dere en klem liksom? Faen så fint det er. Vit at du allerede har alt du trenger i deg, og at du alltid kan bli en bedre og bedre deg rett og slett ved å jobbe med det du har.

Forrige måneds Glossybox

/ Sponset

Jeg må bare si at denne Glossyboxen har vært min favoritt så langt. Jeg har blitt frelst av disse produktene, og brukt dem regelmessig siden jeg åpnet boksen. Nå tenkte jeg å gi dere en kjapp omtale om hver av produktene.

Jeg er ganske kresen på parfymer, og liker egentlig bare et fåtall av de som er på markedet. Men parfymen jeg fikk i denne månedens Glossybox duftet virkelig herlig. Frisk, litt spiss, kald og sommerlig. Egentlig ikke "meg" i det hele tatt, da jeg egentlig elsker litt tunge, varme og krydrete lukter. Men det var faktisk gøy å prøve noe nytt, så kan jeg velge parfyme etter humøret når jeg står opp om morgenen. Når vi snakker om gode lukter, må jeg nevne deodoranten også. Jeg syns de fleste deodoranter lukter så sterkt at de nesten lukter svette i seg selv, men dette er seriøst den beste, mildeste og søteste lukten på en deodorant jeg noen gang har prøvd. Stor favoritt. Ellers er vippetangen blitt en del av min daglige sminkerutine, også bruker jeg øyenbrynshighlighteren når jeg vil ha litt ekstra glow. Når det kommer til ansiktsmasken, så har jeg faktisk glemt å prøve, men jeg gleder meg til å gi den et forsøk.

Glossybox sin hjemmeside ser dere HER. Der finner dere også alle produktene jeg har skrevet om i dette innlegget, om dere blar litt ned.











Siden sist har jeg...



hatt middagsdate med Solfrid på Bocca og nytet en blåskjellsuppe

 sett Hidden Figures på kino med Anna og blitt rørt inntil sjelen av den nydelige historien

spist på et sinnsykt fett sted jeg skal anbefale i eget innlegg snart



beundret norsk natur på vei ned fra Stoltzekleiven 

glødet litt

gjort lekser med Balto



drukket tre dager på rad, koste meg, men har fremdeles ikke lyst å drikke i nær fremtid

lest et par visdomsord jeg skulle ønske vi alle i større grad levde etter

spist søtpotetfries på Jordbærpikene, som jeg hadde cravet i flere uker



sørget over bortgangen til min store favoritt siden musikklæreren min på ungdomsskolen introduserte oss for han med sangen, "Johnny B Goode", selveste og kjæreste Chuck Berry

sett alle filmene av favorittreggisøren min, Quentin Tarantino

oppdaget ordet på det jeg alltid har visst at jeg er et prakteksempel på, sapioseksuell

Jeg hadde glemt hvordan det var å ikke blogge

Jeg har muligens tatt den lengste bloggpausen i mine 7 år på Leaduvet.blogg.no. Når jeg tenker over det, er det egentlig ikke så lenge. 20 dager. I begynnelsen av bloggpausen var det rett og slett det at jeg manglet inspirasjon til god tekst eller fine bilder, og hadde ingen motivasjon til å prøve. Så i stedenfor å presse frem noe, bestemte jeg meg for å ta en skikkelig pause fra bloggen. For å spare og lagre litt på idéene som dukket opp innimellom, og heller komme sterkere tilbake når jeg først blogget igjen. Jeg ville ikke komme tilbake på bloggen for å poste et innlegg, og så bli borte igjen. Jeg ville virkelig samle meg selv. Komme ordentlig tilbake på banen. Det er skummelt å skrive det, for jeg vil jo holde det jeg lover. Men jeg er seriøst så ufortsigbar, careless, impulsiv, ubeslutsom og periode-flink at jeg såvidt kan stole på meg selv. Haha, det høres ikke akkurat lovende ut for dere, men det er sannheten. 

Jeg elsker jo å blogge, men etter å ha hatt bloggen i bakhodet til en hver tid de siste årene, tillot jeg meg selv å sjekke ut hvordan det var å ikke blogge igjen. Hva gjør egentlig folk som ikke blogger? Hvordan er det egentlig? Jeg føler livet mitt i hovedsak har dreid seg om bloggen. Den har vært en selvfølge. En del av meg. En vane. Å hele tiden tenke ut hvordan jeg skal formidle hva jeg har gjort på, hva jeg har tenkt, hva jeg har sett. Men nå har jeg for første gang på lenge, gjort på ting - feiret bursdager, vært ute og spist, gått med et smashing antrekk - uten å dokumentere det. Uten å ta bilder når jeg gjør noe spennende, men heller legge vekk kamera, se det gjennom mine egne øyner, og lagre det i minne istedenfor på bloggen. Det har vært fint, antar jeg. Samtidig har jeg følt at det har vært noe som manglet, og det er jo kanskje ikke så rart... Jeg har følt at hverdagen min har vært mer meningsløs når jeg ikke har jobbet med bloggen. Er det usunt at jeg er så avhengig av den, eller er det sunt å ha og dyrke denne interessen? Kanskje jeg har funnet det som interesserer meg, på samme måte som andre har funnet sin hobby. Piano, håndball, sminke, friluft... Jeg liker å blogge. Å uttrykke meg. Dele alt jeg interesserer meg for. Lagre minner en plass jeg kan se tilbake på. Utveksle meninger og få respons fra engasjerte mennesker. Det er disse tingene jeg liker mest med å blogge, og det som gjør at jeg ikke vil slutte.



Så ja, jeg har hatt litt blandede følelser for denne bloggpausen. Jeg har slappet mer av, men samtidig følt meg mer lat, urolig og uproduktiv. Også har jeg gruet meg litt til å begynne igjen, fordi jeg har vært redd for at jeg ikke skal gjøre en bra comeback. Jeg har ventet med å komme tilbake til jeg var sikker på at jeg hadde den samme gamle motivasjonen og inspirasjonen til å produsere noe jeg er fornøyd med.

Akkurat nå har jeg to fritimer og kjørte nettop hjem fra skolen. Mens jeg satt i bilen og hørte på P9 retro, flommet det over meg en lyst til å blogge igjen. Og jeg klødde i fingrene etter å produsere noe her. Jeg gledet meg til å komme hjem så jeg kunne jobbe med bloggen. Det er et godt tegn, og det er første gang på ganske lenge jeg har følt det sånn. Jeg vet ikke om det er kaffeen jeg nettop drakk, eller om jeg er proppfull av inspirasjon. Men det føles i hvertfall sånn nå, og jeg er som sagt en ganske impulsiv og uforutsigbar person. Og nå vil jeg blogge, så da blogger jeg. Jeg har masse bilder og tekst på lager til dere, men dere må gjerne komme med ønsker til hva dere vil se her på bloggen i tillegg!

Og tusen hjertelig takk til dere tolmodige sjeler som har klikket seg inn på bloggen min denne tiden til tross for null oppdateringer. I'll try to make it up to you. 


Genser HER (sponset)

50's (surprise) party

I går kveld var det planlagt et lite middagsbesøk hos Veronica hvor vi fant ut at det skulle være 50's tema. Men folk begynte å avlyse og kunne ikke komme, så da trodde jeg vi bare skulle være fire jenter og chille der. Tenkte det kom til å bli koselig selvom sånn over halvparten avlyste, men da jeg ankom Veronica ble jeg griseforvirret over hvor lettlurt og naiv jeg er?? Alle som hadde tenkt å komme + flere stod i stuen og rope "surpise!" Så da har jævlene stelt i stand et surpiseparty for meg og alle er kledd opp i 50-tallsklær. Man skjønner virkelig ingenting om man ikke forventer et surpise party. Jeg skjønte ikke at det var for meg en gang før etter jeg hadde stilt sånn 17 spørsmål, haha. Det viste seg at kvelden skulle bli enda bedre da vi helt alvorlig satt oppe til halv tre om natten, lekte leker og dummet oss. Jeg hadde hodepine av all snappingen etter pusten under alle latteranfallene. Tror ikke jeg har ledd så mye på lenge. Vi brukte Ellen sin "Heads Up"-app som var utrolig morsom! Anbefaler den på det sterkeste. 

Jeg tror vi ble så caught up i hverandres selskap at vi helt glemte å ta bilder sammen, noe som var litt trist da alle så dødsbra ut. Menmen, jeg fikk tid til å ta et par shots av meg selv før jeg løp ut døren. 

Processed with VSCO with m2 preset

Processed with VSCO with m2 preset

Processed with VSCO with m2 preset

Processed with VSCO with m2 preset



Processed with VSCO with m2 preset
Bukse og hårbånd // H&M
Klokke // Komono
T-skjorte // Comfort
Birkenstocks // HER


Jeg angrer på at jeg ikke tok bilder med dongerijakken på. En oversized Levi's jakke med samme farge som buksen til dette antrekket toppet kaken. Kommer lett til å gå slik på skolen.

En ting jeg hater (og elsker) med meg selv

Jeg har funnet noe jeg hater med meg selv. Jeg er et skikkelig halvveis-menneske. Jeg har lest så mange sitater om mennesker som alltid er skikkelig "all or nothing" på alle områder i livet. Men jeg derimot - kan lett begynne på en bok uten å fullføre den. Jeg kan fint starte prosjekter uten å fullføre. Dette er noe jeg jobber skikkelig med, når det kommer til meg selv - å bli mye mer fokosert på èn ting av gangen. Ettersom jeg påtar meg en haug med ting jeg sjonglerer mellom i hverdagen, er det lett for at bloggen kan bli et av de prosjektene jeg ikke gir 100% i, noe som bare gjør meg til et halvveis lykkelig menneske tror jeg. Kan jeg ikke bare gå all in i noe for en gangs skyld? Kunne jeg ikke bare hatt den ene tingen jeg brydde meg om mer enn noe annet, istedenfor tusen ting som river hjernen min frem og tilbake og hit og dit? Men jeg tror egentlig det er derfor jeg liker å blogge også, for det finnes jo ingen grenser for hva jeg kan skrive om. Men samtidig, hadde bloggen min vært bedre hvis jeg bare hadde hatt ett tema jeg hadde vært superflink i? Eller er det bedre at jeg varierer det, men at det finnes bloggere som er tusen ganger flinkere enn meg innenfor de forskjellige temaene jeg svipper innom?

Det kan bli sett på som en forbannelse og en velsignelse å være på denne måten antar jeg, men den siste tiden har jeg rett og slett følt meg dårlig i alt jeg gjør. Jeg engasjerer meg i alt for mye, og vil være flink i alt jeg interesserer meg for. Men så blir det bare sånn, igjen, halvveis. Jeg er sånn litt flinkere enn gjennomsnittet i filosofi, økonomi, skriving, miljø, politikk, astronomi, fotografi osv. Men møter jeg en person som er spesialisert innenfor ett av de områdene, og bare ett av de, så er de så uendelig mye mer dyktig enn meg at jeg gir nesten helt opp håpet. Slike mennesker møter man jo innenfor alle områder. Mennsker spesialiserer seg. Men ikke jeg. Så da ender det opp med at jeg føler meg shit elendig superdum på alle de områdene jeg er så glad i til slutt - fordi jeg ikke bare har èn ting å bruke tiden min på, men hundre. Åh, det gjør faktisk litt vondt det. Jeg kan se en dokumentar om sopp en dag, og lese 60 sider i en bok om markedsføring den neste, og tenke at det er nok. Det er jo ikke det. Her brukte jeg et eksempel fra virkeligheten forresten.


Bukse HER
Sko HER
Jakke fra Romwe
Belte fra Romwe
Chocker fra Ale-Hop
T-skjorte fra Comfort

Jeg skriver ikke dette innlegget for å klage, men heller reflektere. Det er min egen feil at jeg er sånn. Jeg kan jo endre det med nok vilje og lyst. Jeg håper likevel at noen av dere kan relatere? Det er en ting jeg er nysgjerrig på nemlig - Er du en slik person som er "all or nothing", eller halvveis? Er du målrettet og har en spesifik hobby? Noe du er skikkelig, skikkelig flink til? Eller er du like vimsete, nysgjerrig og rastløs som meg?

Kanskje jeg bare trenger disse ungdomsårene til å eksperimentere og utforske de mange områdene livet har og by på, og at interessespekteret mitt vil smalne etterhvert. Jeg håper på en måte det, slik at jeg vet hva jeg vil. Men samtidig vil jeg ikke miste denne sultne, forvirrede delen av meg som elsker allmennkunnskap, kan delta litt i alle diskusjoner og lyser opp når det arrangeres quiz, haha. Det er liksom det jeg er kjent for. Det er liksom Leandra.

Girl's night in

Processed with VSCO with f3 preset

Processed with VSCO with b2 preset

Processed with VSCO with f1 preset

Processed with VSCO with f1 preset

Processed with VSCO with f1 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f1 preset

Processed with VSCO with f1 preset

Processed with VSCO with b2 preset

Processed with VSCO with f3 preset

Processed with VSCO with b2 preset

Processed with VSCO with f1 preset

Her ser dere litt bilder fra gårsdagens festligheter. Jeg glemte så klart fullstendig at jeg eide et kamera før vi var noen jenter nede på rommet og bestemte oss for å ha fotoshoot. Noen ganger er det seriøst noe av det gøyeste man kan gjøre en jentekveld. Så barnslig og jentete er vi faktisk, men det blir alltid så mye latter og tulling imellom, og i bildene, så det er faktisk bare en del av morroa. Da vi var kommet så langt at vi begynte å bruke kameraet, var maten allerede ruinert av grådige hender og rumlende mager. Neida, vi var classy ;) Uansett, derfor er det ingen bilder av verken osten, kjeksen, vinen, melonene eller olivenene her, men de som følger meg på snapchat (leandra86) og VSCO (leandravalencia) kan se litt flere mobilbilder, inkludert matbilder for dere som liker slikt. Diskret promotering av meg selv?

For øyeblikket har jeg 100% søndagsfølelse og ligger og ruster opp i sengen. Jeg undres om jeg skal se på Bloggerne, biografifilmen om Jonnhy Cash som jeg ikke visste eksisterte før i går eller lese ferdig Sult av Knut Hamsun som har opptatt mengder av min fritid de siste par dagene. Kvelden er allerede avsatt til film med noen venner. Også må jeg jo bare uttrykke hvor vidunderlig det er med fri og vinterferie i morgen. Samtidig som jeg føler en større trang til å finne på noe fornuftig?? Jees Louise, vi får prøve. Ha en deilig søndag, pusekatter.

Svevetur over Bergen

Ja, hva sier man når man har tatt solsystemets lengste bloggpause da? Neida så gale er det ikke, men ulikt meg likevel. Trenger man å si noe egentlig? Er det vits å komme med unskydlninger? Kan man ikke bare innse at noen perioder er dårligere enn andre? Hjernen min sier ja, men hjertet sier nei.... blogg, Leandra. Du elsker det jo. Men det har seg faktisk slik, at de siste ukene har vært fullstendig uten motivasjon eller inspirasjon til å skrive, dele, trene, gidde, orke, leve. Jo, det har vært oppturer, energi, latter og gode stunder også, men det har likevel vært en lat periode. Og når man har komt inn i en sirkel, er det lett å bli avhengig av den. Lære seg å like den, se skjønnheten i den, uansett om den er god eller ond. Farlig det der. Ingen av dem er sunn å bli avhengig av, for plutselig spinner du inn i den andre. C'est la vie.

Så hva har jeg gjort de siste ukene da? Jo, dagene har begynt å falle inn i et nesten tragisk mønster jeg tror bare sommeren kan fikse. Det er feil. Det er kun jeg som kan fikse den. Så destruktivt det kan være å være et vanemenneske. Det kreves et sterkt sinn å endre livets og hverdagens mønster. Men ja - jeg går på skolen, går hjem, leser, sover, våkner og finner på noe med venner på kvelden (for å ikke fulllstendig forvitre) Nå er det vinterferie. Jeg har ingen store planer, men et par små, sosiale. Jeg fant for eksempel ut i går at jeg ville feire 19-årsdagen min. Ja, stemmer, jeg ble 19 på søndag. For en bedriten alder? Så i kveld inviterer jeg et par venner på ost, kjeks, druer, oliven og vin. For en slik kveld høres villt fristende ut. Så da starter jeg vinterferien min med en liten bursdagsfeiring (som egentlig bare er en unskyldning for å samle venner og kose meg *kremt* og drikke vin)

Så deilig det var å skrive til dere igjen. Jeg våknet midt på natten av en drøm om at jeg hadde bakt kake til klassen, og fikk en trang til å skrive ned et par setninger som fløt rundt i sinnet. plutselig kom blogglysten tilbake altså. Rart det der. Tror det har bygget seg opp de siste dagene. Shit nå må jeg blogge, men hva skriver man etter å  ha vært vekke så lenge egentlig? Jo, det fant jeg ut av da jeg våknet 04.44 natt til lørdag. 

Og vet dere hva? Tidligere i dag var jeg på helikoptertur. Mamma sin kompis er nemlig helikopterpilot. Å fly over Bergen på en solfylt vinterdag var slett ikke verst. Faktisk var det ganske fortryllende, for å si det mildt. De mørkegrønne bartrærne og de mørkelilla skyggene over de nakne løvtrærne. Wow. Jeg tror jeg er forelsket i høyder. 








Her ser dere Askøy og Askøybroen, for de som er kjent i Bergen. Hvor vakkert?

Uken som gikk // Uke 6

UKENS TANKE // Ukens tanke ble rett og slett så lang at den fikk et eget innlegg. Den finner dere i innlegget under. Jeg setter enormt pris på alle tilbakemeldingene deres der så langt. Utrolig interessant å lese kommentarene deres, og det er mange gode poeng jeg selv skulle ønske jeg hadde fått med i innlegget! Elsker at jeg har så mange kloke lesere jeg kan utvikle meg og vokse med.

UKENS OPPTUR // Definitivt middagsbesøket hos meg på fredag. Det inneholdt alt jeg trenger i livet - god musikk, god vin og gode venner. Her er en aldri så liten bildecollage av meg og Petter 1 og Petter 2.


UKENS NEDTUR // Må vel bare si jobb lørdagsnatt. Alltid noen som skal krangle, lyge, prøve å snike seg inn, trakkassere, knipe meg i kinnet, komme bak kassen til meg, stirre, prøve seg og/eller skrike mens jeg febrilsk prøver å samle sammen mattekunnskapene mine til å regne hvor mye penger folk skal ha tilbake i cash, samtidig som folk ber om 17 stempler på en arm bare på gøy og er for full til å huske koden på kortet sitt og lager kø. Mens dette pågår begynner føttene mine å utvikle frostskader da jeg for lengst har mistet følelsen i dem. 

UKENS MAT // Jeg har gått hele livet mitt og trodd jeg hatet oliven, men jeg ble overtalt til å smake på en grønn oliven på lørdag, og ble littt sjokkert over hvor digg det var? Så siden lørdag har jeg knasket oliven og drukket rødvin. For en combo.
Processed with VSCO with f3 preset

UKENS SERIE // Jeg har begynt å se på Californiacation igjen. Jeg så på det for typ 2 år siden, men jeg har en kompis som snakker så mye om det, så da bestemte jeg meg for å ta det opp igjen. Sinnsykt chill, bevegende og estetisk serie egentlig. 

UKENS SANG // Vincent av Don McLean. Jeg oppdaget den for bare et par dager siden, og nå klarer jeg ikke å slutte å høre på den. Den handler om maleren Vincent Van Gogh, og selvom jeg ikke har noe spesielt godt forhold til han, eller ekspresjonisme for den slags skyld, syns jeg teksten beskriver den stakkars, sinnsyke maleren på en måte som rett og slett grep meg og satt meg i en bittersøt sinnstemning som gjorde at jeg fikk lyst til å bli venn med Vincent, haha. Utrolig vakker og trist sang. Hør den.

UKENS THROWBACK // På denne tiden for ganske nøyaktig 5 år siden, i 14-årsdagen min sammen med Solfrid. Jeg klarer å se at jeg har forandret meg litt utseendemessig, men det som er rarest å tenke på er hvor annerledes jeg var som person på denne tiden bilde ble tatt. Useriøs, bekymringsløs, uskyldig, søt og nerd. Nå er jeg seriøs, tankefull, syndig men fortsatt litt søt og nerd hihi.

Forståelse uten å trenge å forstå

UKENS TANKE.... Det første jeg kommer på som jeg har tenkt mye på denne uken, er en RLE-time hvor jeg var ekstremt uenig i læreren, da hun hadde det jeg oppfattet som et veldig lite objektivt syn på nazister - som hun omtalte som sadistisk, og kunne ikke fatte å begripe nazistenes handlinger mot jøder, kommunister, funksjonshemmede, homofile osv. At det var komplett ondskapsfult og ondsinnet.

Vi var en del elever heldigvis, inkludert meg selv som mente at alle dem som begikk forferdelige handlinger mot andre under WW2, rett og slett var et resultat av sine omgivelser, akkurat som oss. At alle har en grunn for å være og gjøre akkurat det de er og det de gjør. Du og jeg, under lik oppvekst og lik miljøpåvirkning hadde gjort ca. akkuat det samme som en SS-soldat eller nazilege, en mobber, en voldtekstmann, en soldat, en drapsmann eller andre som man ser på som "dårlige mennesker" i dag. Tøft for noen å høre, men menneskehjernen er slik som den er på grunn av hver minste lille påvirkning utenifra, helt fra man er et foster til dette millisekund. Du og jeg ble oppvokst og inndoktrinert til å tenke at å utføre eksperimenter på jødiske barn er fullstendig absurd, akkurat som 30-tallets tyskere ble oppvokst og inndoktrinert til å tenke at det var helt greit. Uforståelig for noen, men det er igjen fordi vi selv er "hjernevasket" til å tenke at det er sykt. Ikke at det nødvendigvis er negativ hjernevasking. I bunn og grunn er vi alle hjernevasket av omgivelsene vi har vokst opp under, om dere skjønner? Alle opp gjennom historien har vært det - formet av tiden de levde i. Les om fenomenet, tidsånd.

Læreren vår mente at vi ikke kunne skylde på hjernevasking eller inndoktrinering når det gjaldt nazister. Jeg er uenig, for det er jo en enorm del av grunnen til at de var i stand til å gjøre det de gjorde. Selvfølgelig er det ikke greit når mennesker begår umenneskelige handlinger mot andre. Det er bare veldig trist (og sant) at noen faktisk blir formet på den måten at de blir i stand til å gjøre slikt. Og ikke misforstå meg, det er klart motreaksjoner er nødvendig selvom. F.eks Nürnbergprosessen - et nødvendig og viktig grep etter en så mørk periode i historien. Det er sånn vi utvikler oss som menneskerase. Men for å gjøre det, må man først og fremst forstå folk, ikke hate dem. AKA vi må prøve å forstå mennesker vi i utgangspunktet forstår minst.

Okei.... Jeg skulle egentlig skrive et "uken som gikk"- innlegg som skulle bli postet i morgen, og jeg pleier å begynne innleggene med "ukens tanke".  Jeg trodde ikke jeg hadde noe "ukens tanke" denne uken egentlig, men når jeg først begynner å skrive, oppstår det alltid flere ord enn jeg forventer. Derfor fikk dette komme i eget innlegg. Resten av "uken som gikk", blir postet i morgen. Nå vil jeg gjerne høre deres tanker rundt dette litt vanskelige temaet. Ha en fin søndagskveld.

Processed with VSCO with f1 preset

Om du ikke forstår grunnen til menneskers handlinger, så må du bare forstå at det finnes en grunn. Det gjør livet 1000 ganger lettere, og det eneste som kommer til å være frustrerende for deg - er hvordan andre mennesker hater og irriterer seg over andre mennesker, når du genuint forstår at det finnes en grunn for alles væremåte - en grunn som du ikke nødvendigvis vet om. Alt vil bli lettere og alt vil bare prelle av deg når dette faktum blir en del av deg. Et stort skritt mot fred, spør du meg - Forståelse uten å trenge å forstå.

Les mer i arkivet » April 2017 » Mars 2017 » Februar 2017


Hei! Jeg er Leandra, en 18-år gammel jente med lidenskap for blogging. Her får du se mitt liv og alt jeg engasjerer meg i. Og det er mye! Du kan lese om ting som mote, samfunn, skjønnhet, fotografi og masse annet. Håper du liker deg her!

Lea-Valencia@hotmail.com









hits