En liten tur til Latin-Amerika

I dag vil jeg tipse om et bra spisested til dere! Et som jeg anbefaler alle som er i Bergensområde å sjekke ut. Jeg feiret faktisk konfirmasjonen min i dette lokalet, men siden den gangen, har de renovert hele lokalet. Det er omgjort til en latinamerikansk restaurant hvor både menyen, atmosfæren, arkitekturen og musikken gjenspeiler dette. Man føler virkelig at man har tatt en reise til en bar i Mexico eller Sør-Amerika. Jeg er så glad for at verden vår består av et så stort mangfold av forskjellige kulturer man kan bli inspirert av, kose seg med og lære av. Derfor gjør det meg veldig oppspilt at man kan gå på gaten i regnfulle, grå bergen og plutselig finne seg omringet av latinsk kultur bare man går ned en trapp og inn en dør.

Restauranten heter Salsa, og grunnen til at jeg anbefaler den, er ikke på grunn av spons eller noe sånt. Selvom det hadde gjort seg det og, haha. Men jeg fikk lyst til å tipse om det fordi jeg først egentlig skulle spise på Friday's den dagen, men det var helt fult + kø, så da dro jeg hit istedenfor. Det var litt surt å se at Fridays var så proppet med mennesker, mens på Salsa var det nesten bare ledige bord. En så god og gjennomført kvalitetsrestaurant, med ikke så mye værre priser enn det Fridays tilbyr. Litt kjipt. Det er vel kanskje det som er litt digg med slike spisesteder også. Det er liksom små gullkorn du finner i en bakgate som ikke så mange vet om. Men nå vet dere i hvertfall om den. Den ligger ganske sentralt egentlig, men samtidig litt bortgjemt. Bare å søke opp navnet og se om dere finner frem. Så kanskje du drar dit neste gang du skal ut å spise.

Se så fint det er...

Processed with VSCO with f3 preset



Processed with VSCO with m1 preset

Processed with VSCO with m2 preset

Har dere vært her? Eller har dere eventuelt noen andre bra spisesteder å anbefale i Bergen?

Viktigheten av særpreg

Jeg vet dette er klisjé å si, men shit så viktig det er å være fornøyd med meg selv. Det går ikke an å bestemme seg for å plutselig være det. Det finnes ingen oppskrift, ingen fasit. Men det er liksom mentaliteten din som styrer det. Litt etter litt, hvis du styrer tankene i riktig retning. Jeg har ting med meg selv som jeg pleide å hate, og trodde jeg kom til å være misfornøyd med for alltid. Et eksempel er øvre delen av ryggen min. Jeg har alltid hatt skikkelig v-rygg, og aaalltid syns det virket så guttete og altfor maskulint. Jeg husker mamma fortalte meg for mange år siden, at var sexy og at jeg kom til å elske det om et par år. Jeg trodde ikke henne ett sekund. Men i dag står jeg her da, med rett rygg, og begynner smått å syns det er ganske fint egentlig. Ja, litt digg faktisk. Det kunne egentlig vært ganske stygt - hvis jeg hadde hengt med hode og prøvd å skjule meg. Men det har rett og slett bare med hvordan jeg holder meg selv, hva jeg utstråler og hvordan jeg beveger meg. Nå føler jeg meg komfortabel, avslappet og fin med særpregene mine - og nettop den følelsen er så vakker å se i andre mennesker. Jeg beundrer mennesker som eier særpregene sine. Jeg ser virkelig opp til dem, og det er ufattelig deilig å kunne gjøre det selv også. Det er noe jeg unner alle, og anbefaler alle å strebe etter. 

Alle særpreg har potensialet til å gjøre deg ufattelig mye finere, hvis du bare own it, skjønner du? Jeg smiler med fregnene mine om sommeren, føflekken mellom kragebeinene mine, viser frem de muskløse leggene mine, og jeg begynner nesten til og med å like krøllene mine av og til. Er ikke alle som har sånt hår, eller den oliven-undertonen i hudfargen min. Alt dette er ting som det går an å være misfornøyd med, og jeg har vært misfornøyd med mye av det. Men jeg tror det er noe man liksom vokser litt på seg - det med å være fornøyd med seg selv. Men det er likevel viktig med en påminnelse innimellom, både til seg selv og andre, slik at prosessen går kjappere og vi alle kan elske oss selv. Det handler om å bruke de små tingene man har til å være sin egen person liksom. Ta alle de tingene du er flau over, og bli stolt over dem istede. Alt handler om innstilling og hva du gjør det til.



Ikke skjul særpregene dine. Ikke blend inn med det utseende-idealet som fins i dag. Ikke etterlign de tusen kopiene av Kardashian-søstrene du ser på Instagram.  Da blir du jo en av tusen. Og hvis noen liker deg da, liker de egentlig deg for deg? Den beste følelsen i verden dere, det er å være elske særpregene sine, for å så oppdage at andre mennesker også liker dem. Og at de liker deg fordi du er deg, og alt det innebærer. Jeg prøver å bry meg mindre og mindre om når folk ser rart på meg og ikke forstår, når jeg sier at jeg elsker 50-talls rock, eller hater å dra på byn, syns gingere er usedvanlig vakkert, at jeg leser bøker eller drømmer om å bli astronaut. For jeg vil trives med å være komortabel med det. Og jeg vil trives med å elske ting som jeg faktisk elsker - og gi uttrykk for det. Ikke legge skjul på noe som helst. For jeg tror egentlig folk tenker litt over i ettertid: hm, man kan faktisk gi uttrykk for de delene av seg selv, som ikke er "inn" i dagens populærkultur. Det viser selvsikkerhet.


Sponset kjole HER

Det er jo nettop ulikheter, og ting som er litt utenfor standarden som fargelegger denne verden. Mangfold, diversitet, ting du aldri har sett før, en unik personlighet.   Så utrolig forfriskende og tiltrekkende. Mennesker som vet hvem de er, og har en haug med ting å si når de blir spurt om hva de syns om noe. Kan jeg gi dere en klem liksom? Faen så fint det er. Vit at du allerede har alt du trenger i deg, og at du alltid kan bli en bedre og bedre deg rett og slett ved å jobbe med det du har.

Forrige måneds Glossybox

/ Sponset

Jeg må bare si at denne Glossyboxen har vært min favoritt så langt. Jeg har blitt frelst av disse produktene, og brukt dem regelmessig siden jeg åpnet boksen. Nå tenkte jeg å gi dere en kjapp omtale om hver av produktene.

Jeg er ganske kresen på parfymer, og liker egentlig bare et fåtall av de som er på markedet. Men parfymen jeg fikk i denne månedens Glossybox duftet virkelig herlig. Frisk, litt spiss, kald og sommerlig. Egentlig ikke "meg" i det hele tatt, da jeg egentlig elsker litt tunge, varme og krydrete lukter. Men det var faktisk gøy å prøve noe nytt, så kan jeg velge parfyme etter humøret når jeg står opp om morgenen. Når vi snakker om gode lukter, må jeg nevne deodoranten også. Jeg syns de fleste deodoranter lukter så sterkt at de nesten lukter svette i seg selv, men dette er seriøst den beste, mildeste og søteste lukten på en deodorant jeg noen gang har prøvd. Stor favoritt. Ellers er vippetangen blitt en del av min daglige sminkerutine, også bruker jeg øyenbrynshighlighteren når jeg vil ha litt ekstra glow. Når det kommer til ansiktsmasken, så har jeg faktisk glemt å prøve, men jeg gleder meg til å gi den et forsøk.

Glossybox sin hjemmeside ser dere HER. Der finner dere også alle produktene jeg har skrevet om i dette innlegget, om dere blar litt ned.











Siden sist har jeg...



hatt middagsdate med Solfrid på Bocca og nytet en blåskjellsuppe

 sett Hidden Figures på kino med Anna og blitt rørt inntil sjelen av den nydelige historien

spist på et sinnsykt fett sted jeg skal anbefale i eget innlegg snart



beundret norsk natur på vei ned fra Stoltzekleiven 

glødet litt

gjort lekser med Balto



drukket tre dager på rad, koste meg, men har fremdeles ikke lyst å drikke i nær fremtid

lest et par visdomsord jeg skulle ønske vi alle i større grad levde etter

spist søtpotetfries på Jordbærpikene, som jeg hadde cravet i flere uker



sørget over bortgangen til min store favoritt siden musikklæreren min på ungdomsskolen introduserte oss for han med sangen, "Johnny B Goode", selveste og kjæreste Chuck Berry

sett alle filmene av favorittreggisøren min, Quentin Tarantino

oppdaget ordet på det jeg alltid har visst at jeg er et prakteksempel på, sapioseksuell

Jeg hadde glemt hvordan det var å ikke blogge

Jeg har muligens tatt den lengste bloggpausen i mine 7 år på Leaduvet.blogg.no. Når jeg tenker over det, er det egentlig ikke så lenge. 20 dager. I begynnelsen av bloggpausen var det rett og slett det at jeg manglet inspirasjon til god tekst eller fine bilder, og hadde ingen motivasjon til å prøve. Så i stedenfor å presse frem noe, bestemte jeg meg for å ta en skikkelig pause fra bloggen. For å spare og lagre litt på idéene som dukket opp innimellom, og heller komme sterkere tilbake når jeg først blogget igjen. Jeg ville ikke komme tilbake på bloggen for å poste et innlegg, og så bli borte igjen. Jeg ville virkelig samle meg selv. Komme ordentlig tilbake på banen. Det er skummelt å skrive det, for jeg vil jo holde det jeg lover. Men jeg er seriøst så ufortsigbar, careless, impulsiv, ubeslutsom og periode-flink at jeg såvidt kan stole på meg selv. Haha, det høres ikke akkurat lovende ut for dere, men det er sannheten. 

Jeg elsker jo å blogge, men etter å ha hatt bloggen i bakhodet til en hver tid de siste årene, tillot jeg meg selv å sjekke ut hvordan det var å ikke blogge igjen. Hva gjør egentlig folk som ikke blogger? Hvordan er det egentlig? Jeg føler livet mitt i hovedsak har dreid seg om bloggen. Den har vært en selvfølge. En del av meg. En vane. Å hele tiden tenke ut hvordan jeg skal formidle hva jeg har gjort på, hva jeg har tenkt, hva jeg har sett. Men nå har jeg for første gang på lenge, gjort på ting - feiret bursdager, vært ute og spist, gått med et smashing antrekk - uten å dokumentere det. Uten å ta bilder når jeg gjør noe spennende, men heller legge vekk kamera, se det gjennom mine egne øyner, og lagre det i minne istedenfor på bloggen. Det har vært fint, antar jeg. Samtidig har jeg følt at det har vært noe som manglet, og det er jo kanskje ikke så rart... Jeg har følt at hverdagen min har vært mer meningsløs når jeg ikke har jobbet med bloggen. Er det usunt at jeg er så avhengig av den, eller er det sunt å ha og dyrke denne interessen? Kanskje jeg har funnet det som interesserer meg, på samme måte som andre har funnet sin hobby. Piano, håndball, sminke, friluft... Jeg liker å blogge. Å uttrykke meg. Dele alt jeg interesserer meg for. Lagre minner en plass jeg kan se tilbake på. Utveksle meninger og få respons fra engasjerte mennesker. Det er disse tingene jeg liker mest med å blogge, og det som gjør at jeg ikke vil slutte.



Så ja, jeg har hatt litt blandede følelser for denne bloggpausen. Jeg har slappet mer av, men samtidig følt meg mer lat, urolig og uproduktiv. Også har jeg gruet meg litt til å begynne igjen, fordi jeg har vært redd for at jeg ikke skal gjøre en bra comeback. Jeg har ventet med å komme tilbake til jeg var sikker på at jeg hadde den samme gamle motivasjonen og inspirasjonen til å produsere noe jeg er fornøyd med.

Akkurat nå har jeg to fritimer og kjørte nettop hjem fra skolen. Mens jeg satt i bilen og hørte på P9 retro, flommet det over meg en lyst til å blogge igjen. Og jeg klødde i fingrene etter å produsere noe her. Jeg gledet meg til å komme hjem så jeg kunne jobbe med bloggen. Det er et godt tegn, og det er første gang på ganske lenge jeg har følt det sånn. Jeg vet ikke om det er kaffeen jeg nettop drakk, eller om jeg er proppfull av inspirasjon. Men det føles i hvertfall sånn nå, og jeg er som sagt en ganske impulsiv og uforutsigbar person. Og nå vil jeg blogge, så da blogger jeg. Jeg har masse bilder og tekst på lager til dere, men dere må gjerne komme med ønsker til hva dere vil se her på bloggen i tillegg!

Og tusen hjertelig takk til dere tolmodige sjeler som har klikket seg inn på bloggen min denne tiden til tross for null oppdateringer. I'll try to make it up to you. 


Genser HER (sponset)

50's (surprise) party

I går kveld var det planlagt et lite middagsbesøk hos Veronica hvor vi fant ut at det skulle være 50's tema. Men folk begynte å avlyse og kunne ikke komme, så da trodde jeg vi bare skulle være fire jenter og chille der. Tenkte det kom til å bli koselig selvom sånn over halvparten avlyste, men da jeg ankom Veronica ble jeg griseforvirret over hvor lettlurt og naiv jeg er?? Alle som hadde tenkt å komme + flere stod i stuen og rope "surpise!" Så da har jævlene stelt i stand et surpiseparty for meg og alle er kledd opp i 50-tallsklær. Man skjønner virkelig ingenting om man ikke forventer et surpise party. Jeg skjønte ikke at det var for meg en gang før etter jeg hadde stilt sånn 17 spørsmål, haha. Det viste seg at kvelden skulle bli enda bedre da vi helt alvorlig satt oppe til halv tre om natten, lekte leker og dummet oss. Jeg hadde hodepine av all snappingen etter pusten under alle latteranfallene. Tror ikke jeg har ledd så mye på lenge. Vi brukte Ellen sin "Heads Up"-app som var utrolig morsom! Anbefaler den på det sterkeste. 

Jeg tror vi ble så caught up i hverandres selskap at vi helt glemte å ta bilder sammen, noe som var litt trist da alle så dødsbra ut. Menmen, jeg fikk tid til å ta et par shots av meg selv før jeg løp ut døren. 

Processed with VSCO with m2 preset

Processed with VSCO with m2 preset

Processed with VSCO with m2 preset

Processed with VSCO with m2 preset



Processed with VSCO with m2 preset
Bukse og hårbånd // H&M
Klokke // Komono
T-skjorte // Comfort
Birkenstocks // HER


Jeg angrer på at jeg ikke tok bilder med dongerijakken på. En oversized Levi's jakke med samme farge som buksen til dette antrekket toppet kaken. Kommer lett til å gå slik på skolen.

En ting jeg hater (og elsker) med meg selv

Jeg har funnet noe jeg hater med meg selv. Jeg er et skikkelig halvveis-menneske. Jeg har lest så mange sitater om mennesker som alltid er skikkelig "all or nothing" på alle områder i livet. Men jeg derimot - kan lett begynne på en bok uten å fullføre den. Jeg kan fint starte prosjekter uten å fullføre. Dette er noe jeg jobber skikkelig med, når det kommer til meg selv - å bli mye mer fokosert på èn ting av gangen. Ettersom jeg påtar meg en haug med ting jeg sjonglerer mellom i hverdagen, er det lett for at bloggen kan bli et av de prosjektene jeg ikke gir 100% i, noe som bare gjør meg til et halvveis lykkelig menneske tror jeg. Kan jeg ikke bare gå all in i noe for en gangs skyld? Kunne jeg ikke bare hatt den ene tingen jeg brydde meg om mer enn noe annet, istedenfor tusen ting som river hjernen min frem og tilbake og hit og dit? Men jeg tror egentlig det er derfor jeg liker å blogge også, for det finnes jo ingen grenser for hva jeg kan skrive om. Men samtidig, hadde bloggen min vært bedre hvis jeg bare hadde hatt ett tema jeg hadde vært superflink i? Eller er det bedre at jeg varierer det, men at det finnes bloggere som er tusen ganger flinkere enn meg innenfor de forskjellige temaene jeg svipper innom?

Det kan bli sett på som en forbannelse og en velsignelse å være på denne måten antar jeg, men den siste tiden har jeg rett og slett følt meg dårlig i alt jeg gjør. Jeg engasjerer meg i alt for mye, og vil være flink i alt jeg interesserer meg for. Men så blir det bare sånn, igjen, halvveis. Jeg er sånn litt flinkere enn gjennomsnittet i filosofi, økonomi, skriving, miljø, politikk, astronomi, fotografi osv. Men møter jeg en person som er spesialisert innenfor ett av de områdene, og bare ett av de, så er de så uendelig mye mer dyktig enn meg at jeg gir nesten helt opp håpet. Slike mennesker møter man jo innenfor alle områder. Mennsker spesialiserer seg. Men ikke jeg. Så da ender det opp med at jeg føler meg shit elendig superdum på alle de områdene jeg er så glad i til slutt - fordi jeg ikke bare har èn ting å bruke tiden min på, men hundre. Åh, det gjør faktisk litt vondt det. Jeg kan se en dokumentar om sopp en dag, og lese 60 sider i en bok om markedsføring den neste, og tenke at det er nok. Det er jo ikke det. Her brukte jeg et eksempel fra virkeligheten forresten.


Bukse HER
Sko HER
Jakke fra Romwe
Belte fra Romwe
Chocker fra Ale-Hop
T-skjorte fra Comfort

Jeg skriver ikke dette innlegget for å klage, men heller reflektere. Det er min egen feil at jeg er sånn. Jeg kan jo endre det med nok vilje og lyst. Jeg håper likevel at noen av dere kan relatere? Det er en ting jeg er nysgjerrig på nemlig - Er du en slik person som er "all or nothing", eller halvveis? Er du målrettet og har en spesifik hobby? Noe du er skikkelig, skikkelig flink til? Eller er du like vimsete, nysgjerrig og rastløs som meg?

Kanskje jeg bare trenger disse ungdomsårene til å eksperimentere og utforske de mange områdene livet har og by på, og at interessespekteret mitt vil smalne etterhvert. Jeg håper på en måte det, slik at jeg vet hva jeg vil. Men samtidig vil jeg ikke miste denne sultne, forvirrede delen av meg som elsker allmennkunnskap, kan delta litt i alle diskusjoner og lyser opp når det arrangeres quiz, haha. Det er liksom det jeg er kjent for. Det er liksom Leandra.

Girl's night in

Processed with VSCO with f3 preset

Processed with VSCO with b2 preset

Processed with VSCO with f1 preset

Processed with VSCO with f1 preset

Processed with VSCO with f1 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f1 preset

Processed with VSCO with f1 preset

Processed with VSCO with b2 preset

Processed with VSCO with f3 preset

Processed with VSCO with b2 preset

Processed with VSCO with f1 preset

Her ser dere litt bilder fra gårsdagens festligheter. Jeg glemte så klart fullstendig at jeg eide et kamera før vi var noen jenter nede på rommet og bestemte oss for å ha fotoshoot. Noen ganger er det seriøst noe av det gøyeste man kan gjøre en jentekveld. Så barnslig og jentete er vi faktisk, men det blir alltid så mye latter og tulling imellom, og i bildene, så det er faktisk bare en del av morroa. Da vi var kommet så langt at vi begynte å bruke kameraet, var maten allerede ruinert av grådige hender og rumlende mager. Neida, vi var classy ;) Uansett, derfor er det ingen bilder av verken osten, kjeksen, vinen, melonene eller olivenene her, men de som følger meg på snapchat (leandra86) og VSCO (leandravalencia) kan se litt flere mobilbilder, inkludert matbilder for dere som liker slikt. Diskret promotering av meg selv?

For øyeblikket har jeg 100% søndagsfølelse og ligger og ruster opp i sengen. Jeg undres om jeg skal se på Bloggerne, biografifilmen om Jonnhy Cash som jeg ikke visste eksisterte før i går eller lese ferdig Sult av Knut Hamsun som har opptatt mengder av min fritid de siste par dagene. Kvelden er allerede avsatt til film med noen venner. Også må jeg jo bare uttrykke hvor vidunderlig det er med fri og vinterferie i morgen. Samtidig som jeg føler en større trang til å finne på noe fornuftig?? Jees Louise, vi får prøve. Ha en deilig søndag, pusekatter.

Svevetur over Bergen

Ja, hva sier man når man har tatt solsystemets lengste bloggpause da? Neida så gale er det ikke, men ulikt meg likevel. Trenger man å si noe egentlig? Er det vits å komme med unskydlninger? Kan man ikke bare innse at noen perioder er dårligere enn andre? Hjernen min sier ja, men hjertet sier nei.... blogg, Leandra. Du elsker det jo. Men det har seg faktisk slik, at de siste ukene har vært fullstendig uten motivasjon eller inspirasjon til å skrive, dele, trene, gidde, orke, leve. Jo, det har vært oppturer, energi, latter og gode stunder også, men det har likevel vært en lat periode. Og når man har komt inn i en sirkel, er det lett å bli avhengig av den. Lære seg å like den, se skjønnheten i den, uansett om den er god eller ond. Farlig det der. Ingen av dem er sunn å bli avhengig av, for plutselig spinner du inn i den andre. C'est la vie.

Så hva har jeg gjort de siste ukene da? Jo, dagene har begynt å falle inn i et nesten tragisk mønster jeg tror bare sommeren kan fikse. Det er feil. Det er kun jeg som kan fikse den. Så destruktivt det kan være å være et vanemenneske. Det kreves et sterkt sinn å endre livets og hverdagens mønster. Men ja - jeg går på skolen, går hjem, leser, sover, våkner og finner på noe med venner på kvelden (for å ikke fulllstendig forvitre) Nå er det vinterferie. Jeg har ingen store planer, men et par små, sosiale. Jeg fant for eksempel ut i går at jeg ville feire 19-årsdagen min. Ja, stemmer, jeg ble 19 på søndag. For en bedriten alder? Så i kveld inviterer jeg et par venner på ost, kjeks, druer, oliven og vin. For en slik kveld høres villt fristende ut. Så da starter jeg vinterferien min med en liten bursdagsfeiring (som egentlig bare er en unskyldning for å samle venner og kose meg *kremt* og drikke vin)

Så deilig det var å skrive til dere igjen. Jeg våknet midt på natten av en drøm om at jeg hadde bakt kake til klassen, og fikk en trang til å skrive ned et par setninger som fløt rundt i sinnet. plutselig kom blogglysten tilbake altså. Rart det der. Tror det har bygget seg opp de siste dagene. Shit nå må jeg blogge, men hva skriver man etter å  ha vært vekke så lenge egentlig? Jo, det fant jeg ut av da jeg våknet 04.44 natt til lørdag. 

Og vet dere hva? Tidligere i dag var jeg på helikoptertur. Mamma sin kompis er nemlig helikopterpilot. Å fly over Bergen på en solfylt vinterdag var slett ikke verst. Faktisk var det ganske fortryllende, for å si det mildt. De mørkegrønne bartrærne og de mørkelilla skyggene over de nakne løvtrærne. Wow. Jeg tror jeg er forelsket i høyder. 








Her ser dere Askøy og Askøybroen, for de som er kjent i Bergen. Hvor vakkert?

Uken som gikk // Uke 6

UKENS TANKE // Ukens tanke ble rett og slett så lang at den fikk et eget innlegg. Den finner dere i innlegget under. Jeg setter enormt pris på alle tilbakemeldingene deres der så langt. Utrolig interessant å lese kommentarene deres, og det er mange gode poeng jeg selv skulle ønske jeg hadde fått med i innlegget! Elsker at jeg har så mange kloke lesere jeg kan utvikle meg og vokse med.

UKENS OPPTUR // Definitivt middagsbesøket hos meg på fredag. Det inneholdt alt jeg trenger i livet - god musikk, god vin og gode venner. Her er en aldri så liten bildecollage av meg og Petter 1 og Petter 2.


UKENS NEDTUR // Må vel bare si jobb lørdagsnatt. Alltid noen som skal krangle, lyge, prøve å snike seg inn, trakkassere, knipe meg i kinnet, komme bak kassen til meg, stirre, prøve seg og/eller skrike mens jeg febrilsk prøver å samle sammen mattekunnskapene mine til å regne hvor mye penger folk skal ha tilbake i cash, samtidig som folk ber om 17 stempler på en arm bare på gøy og er for full til å huske koden på kortet sitt og lager kø. Mens dette pågår begynner føttene mine å utvikle frostskader da jeg for lengst har mistet følelsen i dem. 

UKENS MAT // Jeg har gått hele livet mitt og trodd jeg hatet oliven, men jeg ble overtalt til å smake på en grønn oliven på lørdag, og ble littt sjokkert over hvor digg det var? Så siden lørdag har jeg knasket oliven og drukket rødvin. For en combo.
Processed with VSCO with f3 preset

UKENS SERIE // Jeg har begynt å se på Californiacation igjen. Jeg så på det for typ 2 år siden, men jeg har en kompis som snakker så mye om det, så da bestemte jeg meg for å ta det opp igjen. Sinnsykt chill, bevegende og estetisk serie egentlig. 

UKENS SANG // Vincent av Don McLean. Jeg oppdaget den for bare et par dager siden, og nå klarer jeg ikke å slutte å høre på den. Den handler om maleren Vincent Van Gogh, og selvom jeg ikke har noe spesielt godt forhold til han, eller ekspresjonisme for den slags skyld, syns jeg teksten beskriver den stakkars, sinnsyke maleren på en måte som rett og slett grep meg og satt meg i en bittersøt sinnstemning som gjorde at jeg fikk lyst til å bli venn med Vincent, haha. Utrolig vakker og trist sang. Hør den.

UKENS THROWBACK // På denne tiden for ganske nøyaktig 5 år siden, i 14-årsdagen min sammen med Solfrid. Jeg klarer å se at jeg har forandret meg litt utseendemessig, men det som er rarest å tenke på er hvor annerledes jeg var som person på denne tiden bilde ble tatt. Useriøs, bekymringsløs, uskyldig, søt og nerd. Nå er jeg seriøs, tankefull, syndig men fortsatt litt søt og nerd hihi.

Forståelse uten å trenge å forstå

UKENS TANKE.... Det første jeg kommer på som jeg har tenkt mye på denne uken, er en RLE-time hvor jeg var ekstremt uenig i læreren, da hun hadde det jeg oppfattet som et veldig lite objektivt syn på nazister - som hun omtalte som sadistisk, og kunne ikke fatte å begripe nazistenes handlinger mot jøder, kommunister, funksjonshemmede, homofile osv. At det var komplett ondskapsfult og ondsinnet.

Vi var en del elever heldigvis, inkludert meg selv som mente at alle dem som begikk forferdelige handlinger mot andre under WW2, rett og slett var et resultat av sine omgivelser, akkurat som oss. At alle har en grunn for å være og gjøre akkurat det de er og det de gjør. Du og jeg, under lik oppvekst og lik miljøpåvirkning hadde gjort ca. akkuat det samme som en SS-soldat eller nazilege, en mobber, en voldtekstmann, en soldat, en drapsmann eller andre som man ser på som "dårlige mennesker" i dag. Tøft for noen å høre, men menneskehjernen er slik som den er på grunn av hver minste lille påvirkning utenifra, helt fra man er et foster til dette millisekund. Du og jeg ble oppvokst og inndoktrinert til å tenke at å utføre eksperimenter på jødiske barn er fullstendig absurd, akkurat som 30-tallets tyskere ble oppvokst og inndoktrinert til å tenke at det var helt greit. Uforståelig for noen, men det er igjen fordi vi selv er "hjernevasket" til å tenke at det er sykt. Ikke at det nødvendigvis er negativ hjernevasking. I bunn og grunn er vi alle hjernevasket av omgivelsene vi har vokst opp under, om dere skjønner? Alle opp gjennom historien har vært det - formet av tiden de levde i. Les om fenomenet, tidsånd.

Læreren vår mente at vi ikke kunne skylde på hjernevasking eller inndoktrinering når det gjaldt nazister. Jeg er uenig, for det er jo en enorm del av grunnen til at de var i stand til å gjøre det de gjorde. Selvfølgelig er det ikke greit når mennesker begår umenneskelige handlinger mot andre. Det er bare veldig trist (og sant) at noen faktisk blir formet på den måten at de blir i stand til å gjøre slikt. Og ikke misforstå meg, det er klart motreaksjoner er nødvendig selvom. F.eks Nürnbergprosessen - et nødvendig og viktig grep etter en så mørk periode i historien. Det er sånn vi utvikler oss som menneskerase. Men for å gjøre det, må man først og fremst forstå folk, ikke hate dem. AKA vi må prøve å forstå mennesker vi i utgangspunktet forstår minst.

Okei.... Jeg skulle egentlig skrive et "uken som gikk"- innlegg som skulle bli postet i morgen, og jeg pleier å begynne innleggene med "ukens tanke".  Jeg trodde ikke jeg hadde noe "ukens tanke" denne uken egentlig, men når jeg først begynner å skrive, oppstår det alltid flere ord enn jeg forventer. Derfor fikk dette komme i eget innlegg. Resten av "uken som gikk", blir postet i morgen. Nå vil jeg gjerne høre deres tanker rundt dette litt vanskelige temaet. Ha en fin søndagskveld.

Processed with VSCO with f1 preset

Om du ikke forstår grunnen til menneskers handlinger, så må du bare forstå at det finnes en grunn. Det gjør livet 1000 ganger lettere, og det eneste som kommer til å være frustrerende for deg - er hvordan andre mennesker hater og irriterer seg over andre mennesker, når du genuint forstår at det finnes en grunn for alles væremåte - en grunn som du ikke nødvendigvis vet om. Alt vil bli lettere og alt vil bare prelle av deg når dette faktum blir en del av deg. Et stort skritt mot fred, spør du meg - Forståelse uten å trenge å forstå.

En etterlengtet klipp og kur

 // Sponset behandling

Før og etter


Nå på torsdag var jeg innom Bjuti hårstudio for å friske opp sveisen - noe som var meget nødvendig. Jeg tror ikke jeg har klippet meg siden i fjor sommer, og mitt sensetive hår som blir slitt og skadet bare noen ser på det, trenger en stuss litt oftere enn som så. Bare se så vondt håret mitt har det på før-bildet. Såå mange splittede tupper, og skikkelig tørt. Det Stine, min fantastiske frisør gjorde på meg, var å få bort alle de slitte tuppene med frisørsaksen sin, og i tillegg ta en Redken HeatCure.

Redken Heatcure er en kur som forsterker hårstråene både på innsiden og utsiden via en formula som består av bivoks som smeltes inn i håret med en spesialdesignet glattejern ved 140 grader. Den varer opptil 10 dager og det finnes også hjemmebehandling for denne kuren som kan brukes både med og uten salongkur først. Denne finner dere så klart hos Bjuti Hårstudio. Hjemmesiden deres finner dere HER. Jeg har gått hos dem i rundt 2 år nå, og kunne ikke blitt mer fornøyd med en frisør. Forlater salongen like smilende og trippende hver gang.




Verdens fineste og mest behagelige hverdagskjole HER (sponset)



Nå er håret mitt så bløtt og mykt å ta i at jeg ikke klarer å la være å gli fingrene gjennom. Veldig fornøyd, og jeg tror håret mitt takker meg.

Femstjerners middag

I går benyttet jeg det faktum at jeg har huset for meg selv enda en uke, til å arrangere en femstjerners middag hos meg med et par venner. En middag hvor Matias fikk være vår personlige kokk, og alle hadde med seg rødvin, godt humør og god musikksmak. Jeg stelte rett og slett i stand min type fest. Gud, nå er vi blitt så gammel at vi inviterer til middagsbesøk med rødvin istedenfor Vikingfjord og chips. Jeg har tenkt en stund at jeg har litt blandede følelser ovenfor dette voksenopplegget, men akkurat på det sosiale området er det helt fantastisk. Morsomt å se tilbake på ville ungdomsdager, men det gjør meg enda lykkeligere å kose meg med nære venner, gode samtaler og mye latter i en sofakrok. Tenker ofte at russetiden skulle vært for tre år siden, for jeg er seriøst ikke halvparten så giret som majoriteten? Menmen, kan jo bli noen morsomme opplevelser ut av det og I guess. Gleder meg egentlig mest til å svarteliste og plage yngre.

Halv tre i natt endte vi opp med å danse sving. Caroline lærte oss noen steg, og vipps, snurret vi rundt på gulvet til 50-tallsmusikk og soundtracket til Pulp Fiction. Det var da jeg fikk høre at jeg også hadde klart å stelle i stand andres type fest, noe som gjorde meg evig takknemlig for selskapet jeg omringer meg selv med disse dager.


Her vi nyter vår eksepsjonelt ekstraordinære musikksmak sammen








Her er alle dritsøt untatt Petter i bakgrunnen som alltid skal ødelegge bildene, haha. Dette er lite i forhold til det han pleier å finne på.


Min uendelig nydelige Caroline





Et litt mer uforståelig, men likevel greit fenomen, er at det er midt i kaldeste februar og jeg har brun og sunn hud? Jeg lever på karbohydrater og drit mens pappa er borte, så det gir egentlig ikke mening. Men på bildene har jeg ikke noe sminke på, rett og slett fordi jeg ofte føler meg finere uten for tiden. 20-30min med sol i uken og bio-oil gjør faktisk susen. Har fått sansen for en naturlig og avslappet look generelt.







Så det var vår fredagskveld! I dag blir det andre boller, for å si det mildt. Fordi pappa er vekke, er jeg nødt å steppe inn for han på jobben og stå i luken på Downstairs i kveld. Ta inngangspenger og stemple festglad ungdom. Noe mer humørdrepende kan jeg faktisk ikke forestille meg på en lørdagskveld. Skikkelig py. Jeg har jo egentlig sluttet, men stepper inn av og til når det trengs. Litt ekstra penger da, så det får vel gå. Jeg kan nesten garantere dere at dere får en finere kveld enn meg, så kos dere masse og ta vare på hverandre, så snakkes vi i morgen, skatter <3

10 elskbare sanger

 

Summer in the City // The Lovin' Spoonful

Morning Has Broken // Cat Stevens

Baby, I Love Your Way // Peter Frampton

Cocodile Rock // Elton John

I Heard It Through the Grapevine // Marvin Gaye

I'm A Fool - The Peunut Butter Compy

Living Doll // Cliff Richard

More Than Words // Extreme

Kiss me Honey Honey (Kiss Me) // Shirley Bassey

Lookin' out My Back Door / Creedence Clearwater Revival


Bukse HER (sponset)

Glossybox februar 2017 // The Marble Box



Se så fin månedens glossybox er! Den står for øyeblikket som pynt på sminkebordet mitt, og tar seg meget bra ut. Innholdet var også spennende, og jeg er allerede gang med å bruke produktene. Jeg ble veldig glad i cleanser-kosten! Huden min er vanligvis knusktørr, spesielt om vinteren. Så det er veldig deilig å rense med den, få bort litt døde hudceller før jeg smører ansiktet inn med en god olje. Den ble uten tvil min favoritt denne gangen. Her kan dere se hvordan februars julegave fra Glossybox ser ut. Om dere er interessert i samme abbonement som jeg har, finner dere nettsiden deres her. Der finner dere også informasjon om hvert av produktene i dette innlegget.





Kaktus










T-skjorte her (sponset)

Uken som gikk // Uke 5

UKENS TANKE // "Tiden leger alle sår" og om det egentlig stemmer? Vi hadde fagdag i historie og filosofi på onsdag, og var på et museum for å lære om dehumanisering, krig og menneskerettigheter. Jeg er ganske overbevist om at det utsagnet ikke stemmer. Bare tenk, alt du noensinne har opplevd, hvert sekund av livet ditt, hvert menneske du har møtt, og alle inntrykk fra du var et foster har formet deg til den du er i dag. Det sier jo seg selv at om en har traumatiske opplevelser eller andre påkjenninger som mennesker ikke skal oppleve, så former det deg og sitter ved deg resten av livet. Ja, man kan lære seg å leve med å ha mistet en mor eller far eller søster eller kjæreste, men såret vil alltid være der. Og noen klarer jo faktisk til slutt ikke å leve med byrden hengende over seg lengre, og velger å ende livet sitt eller dø gammel og ulykkelig. Det spørs også veldig hvordan du håndterer situasjoner i ettertid tror jeg. Om du holder følelser inni deg eller snakker om det, men noen situasjoner kan også være håpølse. Tid leger ikke alle sår spør du meg. Sår former deg til den du er, på godt og vondt. Gud for en negativ "ukens tanke," men av og til er det sånn ting man må tenke over.

UKENS OPPTUR // Jeg vil nå heller si tiårets opptur - å se Mikhael Paskalev synge og spille live, og møte og snakke med han. Ikke i min villeste fantasti - eller jo det har skjedd i min villeste fantasti... Men nå har det skjedd i virkeligheten og. Wow. Dette kan jeg leve på lenge.
Processed with VSCO with f1 preset

UKENS NEDTUR // dette

UKENS MAT // Subway sin cookie. Har dere smakt den? Crispy i kantene og bløt i midten? Jeg setter pris på godt bakverk, og den koster 10kr og er perfekt. Spesielt til kaffeen. Da koser jeg meg, dere. Bare prøv den.

UKENS INNKJØP // Det må være den nye buksen min fra Mango. Var tilfeldigvis innom butikken, og fant den på salg til 169kr. Da jeg prøvde den på, var det liksom ikke tvil. Den satt så perfekt på at den kunne vært skreddersydd til meg. 

UKENS SERIE // Jeg har endelig hevet meg rundt og startet på sesong 7 av Modern Family. Flaut hvor mange episoder jeg har sett bare denne helgen. Jeg syns bare det blir bedre og bedre, jeg.

UKENS SANG // "Don't Cry" av Guns N' Roses føler jeg har sunget direkte til meg i det siste. Jeg har også kommet inn i atter en John Mayer-periode og relaterer til "Dreaming with a Broken Heart", "I'm Gonna Find Another You" og "You're No One 'Til Someone Lets You Down" merkelig nok... Også har jeg naturligvis hørt mye på Mikhael Paskalev. Han løfter meg opp og får meg gjennom dagen altså. Men okei, gud så dårlig jeg er til å velge ut èn sang. Wow. Får prøve igjen neste uke.

UKENS THROWBACK // Våren 2015. En kald, forvirrende tid med blinde, ugjennomtenkte og egoistiske valg, og fortryllende, innholdsrike, fremmede, spennende, minneverdige og eventyrlige opplevelser. En periode jeg aldri kommer til å glemme.

You say I wear to much black, but all I hear is I look great

Processed with VSCO with f1 preset



Processed with VSCO with f1 preset


Bukse HER

Hei, og god søndagsmorgen til dere! Dette er et par bilder fra et lite jentevors hos meg i går. Søsteren min feiret bursdagen sin, og da vi alle var kledd i svart og klar, hadde vi, som jenter har, en aldri så liten shoot før vi dro. Kvelden var veldig fin og det var så klart deilig å se søster og fetter og gamle veninner av Rebecca, søsteren min som jeg husker var på besøk da hun bodde hjemme og jeg var liten. I tillegg var det koselig å preike med klassekameratene hennes, som alle tar realfag. Jeg er jo egentlig vant til å være rundt mennesker som liker filosoferende snakkefag, men jeg har jo faktisk en brennende kjærlighet for naturfag og astronomi også, så vi hadde visst en del mer til felles enn jeg forventet. Veldig gøy å få utløp for tanker om ting jeg ikke får snakket om så ofte, ya feel?

Det ble ikke en så altfor sen kveld i går, for i dag var jeg nemlig oppe tidlig for å kjøre pappa til flyplassen. Han blir borte i 14 dager, noe som vil si at jeg har hus og bil for meg selv i to uker. Klager ikke for å si det mildt. Dette blir helt fantastisk. Skal øve meg på å være voksen nå tenker jeg, hihi. Ønsk meg lykke til. Snart bærer det avsted til trening med Veroinca etterfulgt av en liten spa-søndag med Birgitte. Håper dere har en deilig dag. Vi snakkes til uken!

Jeg er forelsket igjen

Så vanvittig drømmende jeg følte meg i går, der jeg stod alene på første rad på Mikhael Paskalev-konserten. Klarte ikke å la være å smile som en tulling da den vakre skapningen kom på scenen og sjarmerte oss med sin hese, deilige stemme og forførende blikk. Han var virkelig en glede å oppleve live, etter jeg har crushet og fangirlet på han i fem år. Og ikke nok med det - vi fikk øyenkontakt i hvertfall 15 ganger, haha - Hvor han lo, fanget blikket mitt. Smilte, fanget blikket mitt og sang teksten til sangene i munnen på meg, mens han holdt blikket mitt. Den jævelen altså, jeg ble jo fader meg forelsket igjen, haha.

Jeg høres sikkert super dorky ut for 99% av dere, og jeg burde kanskje play it cool, men hey dette er min blogg og mine ærlige følelser, så her kommer bilder :)

Processed with VSCO with f1 preset

Processed with VSCO with b2 preset

Jeg ble sittende igjen litt etter konserten og se hun ene baksangeren hans stod og solgte og signerte t-skjorter. Vet ikke helt hvorfor jeg ble sittende. Vurderte litt om jeg skulle kjøpe meg en t-skjorte antar jeg. Nesten alle som var på konserten var gått, og jeg og et par andre stod forran bordet og ventet på å få kjøpe t-skjorte til slutt. Og ut av ingenting kommer skjønnheten selv, med sitt lystige, smilende, sjarmerende vesen. Tror jeg skalv herfra til Mars da han bokstaveligtalt stod rett ovenfor meg, tok hånden min for å hilse og spurte hva jeg het. Holdte på å dette om egentlig. Så etter jeg fortalte han hva jeg het, hvor lenge jeg har likt, og hvor mye jeg liker musikken hans, løp jeg ut, stod utenfor og forbannet meg selv for å ikke spørre om bilde. Så etter fem minutter løp jeg inn igjen og ble møtt av et "Hei, Leandra." Hahah, jeg må faen meg gi meg, jeg føler jeg skriver fanfiction her, men dette skjedde faktisk. Jeg spurte om bilde, og det var null problem. Så løp jeg ut igjen og lot adrenalinet og endorfinene og serotoninet og what not bære meg hjem.



Processed with VSCO with f1 preset

Processed with VSCO with f1 preset

Alt i alt en magisk kveld. Mer perfekt enn jeg forestilte meg. Dette trengte jeg.

Antrekk // Boyish

Tusen takk for fine og søte kommentarer på forrige innlegg. Ble varm av å lese dem. Virkelig. 

Nå er det langhelg!!! Og denne helgen har jeg en del planer å frem til. I morgenkveld skal jeg på en konsert jeg har gledet meg til så altfor mye de siste månedene. Er få som vet hvem artisten er, men jeg har elsket han siden han slapp sin første singel i 2012. Jeg har delt favorittsangen min av han, Susie på bloggen et par ganger. Han heter i hvertfall Mikhael Paskalev og han skal ha konsert her i Bergen på Garage i morgen. Jeg har seriøst hatt en legit drøm hvor jeg var på konsert med han for flere år siden, så dreams do come true, people, hahah. Jeg skal dra alene, og det blir helt fantastisk. Det er egentlig 20-års aldersgrense, men onkelen min jobber der og fikset meg inn, så jeg kunne faktisk ikke vært heldigere. Og på lørdag skal storesøsteren min feire bursdag, og det blir stort fest hvor jeg kan ta med meg noen veninner. Så da skal Marthe, Thea og jeg mingle litt med 20+ studenter lørdagskveld. Tror ikke akkurat det blir feil :)

Dette er meg i dag. Hvis dere syns jeg ser ut som en guttunge, er det nok en kombinasjon av buksene,(som er ny og jeg elsker) capsen og at jeg ikke har hudsminke. Men jeg har en god hudperiode atm, så jeg vil la den puste litt slik at den blir enda finere, ya feel?










Topp // Monki
Bukse // Mango
Caps // H&M
Sko // HER (lignende)

Kanskje det er best å være den som faller

På toppen av verden. Surrealistisk. Eventyrlig. Men alle gode ting må komme til en slutt, er det ikke det de sier? Det er jo sånn. At når en er i en slik svevende lykkerus, da er det alltid en liten del av deg som er bekymret for når det hele skal ta slutt. Jo høyere oppe man flyr, jo lengre og hardere blir fallet. Livredd for det garanterte fallet. Fritt fall fra rosa skyer til mørke groper. I den patetiske, deilige, berusede tilstanden, er det likevel et hjørne av sinnet som gruer seg til det hele knekker sammen. For det gjør jo alltid det. Det gjorde det. Fordi man, etter lang, lang tid, turde igjen. Sånn ordentlig. Ikke fasaden, ikke noe spill, maktkamp. Men ærlig. Åpen. Kjærlig. Sårbar... Vi burde visst bedre. Men det var meg denne gangen. Meg som for første gang siden første gangen, falt, og ikke dyttet. Og nå må jeg klatre ut av gropen. Opp, tilbake på jorden igjen. Ikke til skyene, men til jorden. Jeg kommer nok til å skli et par ganger på veien. Og halte litt når jeg kommer opp, før smerten så blir til gamle sår som vil forbli uansett om rosa skyer på ny skulle duse dem ut igjen en gang. 

Kanskje det egentlig er best å være den som faller? At å falle faktisk er bedre enn å dytte. Det blir et sår av begge deler, og den mest langvarige smerten er kanskje den som er ditt eget forsvarsmekanisme. Ditt motvillige dytt, som til slutt ender opp med å såre deg selv. Vi som har opplevd begge deler, skjønner.

Jeg hater å si det. For jeg vet det ikke kommer til å bli siste gang jeg sier det - men beklager fraværet mitt de siste dagene. Det er så mye jeg vil fortelle dere som jeg ikke kan. Men er det en ting man lærer etterhvert som man lever, er det at menneskers handlinger alltid har en begrunnelse. En som gjerne sitter så dypt og personlig at andre ikke forstår. Nå skal jeg ta meg en lang dusj. Så sees vi snart.

Nye volumvipper

/ sponset

Etter flere måneder med luftepause for vippene mine, tok jeg meg omsider turen innom Maylinn for nytt sett. Jeg valgte volumvipper på 12mm, og er egentlig utrolig fornøyd med denne lengden. Jeg har hatt et par millimeter mer før og da syns jeg de blir litt for lange på meg. Men dette er helt perfekt. Storfornøyd som alltid, og anbefaler så klart Maylinn på det varmeste. Slik ble resultatet denne gangen!

Processed with VSCO with f1 preset

Processed with VSCO with f1 preset

Dere finner Maylinn sin facebook side HER, hvor dere kan kontakte henne om det skulle være noe dere lurer på :) Nå tar hun også negler og øyenbryn! 

Amsterdam



























Amsterdam. Elver. Broer. Båter. Stroopwafel. Lange mennesker. Økologiske butikker. Sykler. Parker. Anne Franks huis. Shopping. AirBnB. Markeder. Barer. Søstre.

Denne tiden av året tror jeg alltid medfører seg reisesyke. Midt i mørkeste januar. Midt i mellom fjorårets sommerferie og årets sommerferie. Akkurat nå hadde jeg et lite tilbakeblikk på Amsterdamturen til mine to eldre søstre og meg i 2015. Det var bare en langhelg, men gud som vi klarte å kose oss selvom. Amsterdam er en by som absolutt har grodd seg fast i hjernebarken min. En fin plass jeg vil tilbake til. Rolig. Estetisk. Oppegående, pene mennesker. En litt mer sivilisert og utviklet by enn Bergen på mange måter. Kanskje ikke like fin som Bergen, men fremdeles fin. Det er nå bare min smak. Amsterdam er i hvertfall et reisemål jeg anbefaler til alle som vil ha noe litt annerledes, men samtidig ikke et kultursjokk. Veldig søt by det er lett å føle seg hjemme i.

Krig og fred ogsånn

Jeg husker spesifikt tankene mine som liten jente, da jeg labbet rundt i stuen mens mamma satt sammenkrøket i sofaen og slukte TV2-nyhetene. Hvordan hun gispet, holdt seg forran munnen eller felte en tåre for de 47 omkomne i et bombeangrep i Afghanistan. Jeg så på henne, kunne ikke fatte, og spurte både meg selv og foreldrene mine flere ganger, hvorfor i alle dager orker dere i det hele tatt å følge med på nyhetene, når dere bare blir triste av det? Jeg gikk alltid ut av rommet. Ville aldri se på. Var jeg feig eller visste jeg bare mitt eget beste? 

Processed with VSCO with f2 preset

En ting jeg forstod enda mindre som liten, var krig. Bare rett og slett ordentlig gammeldags krigføring. Våpen, død, fullstendige ødelagte liv, elendighet og håpløshet. Hva i alle dager får noen som helst ut av å holde på slik? Uansett om man hadde tilnærmet seg all verdens rikdom eller herredømme over universet, hadde det jo aldri noensinne vært verdt det. Virkelig altså, et av mine livs største spørsmål som liten. Hva i herrens navn er poenget med krig, og hva godt gjør det for noen som helst å vise det på TV? "Vi må jo være opplyst på hva som skjer i verden" var svaret jeg fikk. Syns ikke det var godt nok jeg. Det medførte ikke noe annet enn en nedstemt tåke hengende over sinnet - og har vi da forbedret eller forværret menneskeheten?

Etterhvert som jeg vokste, gikk forholdet mitt til slike saker gjennom et par faser. Det var et tidspunkt - type barneskolen - da jeg var mest mottakelig for all informasjon og inntrykk... Jeg var ikke lenger et blankt ark med egne, naturlige, menneskelige instinkt og meninger lengre, slik som jeg var før jeg lot samfunnet inflitrere tankene mine. Jeg ble fortalt bibelfortellinger, og tegnet og fargelagte Moses som mottok de ti bud på fjellet i full tro om at dette faktisk hadde skjedd en gang for mange år siden. Jeg så krigsfilmer, og så beundringsfullt på de idylliserte soldatene som "kjempet for landet sitt". Helter ble de kalt. Ikke mordere.

Processed with VSCO with f2 preset

Så kom perioden der det gikk opp for meg meningen bak krig, terror og ødeleggelser. Jeg var knust. Hjelpeløs. Tårefull. Veteraner er ikke helter. De er stakkarslige, ødelagte mennesker. Mordere, mot sin vilje. Dehumaniserte. Slite med traumatiske visjoner og angst og deprisjoner til livets ende. Var det verdt det? Var det verdt å ta et annet liv bare for å ødelegge ditt eget? Har du da gjort noe betydningsfullt for landet ditt? Eller er hele instutisjonen med militæret, forsvar og soldater en stor katastrofe? Verdens største terroraksjon, organisert av menn i dress som teller tusenlapper på kontoret sitt for antall produserte og solgte maskingevær. Antall liv berøvet. Hva hvis hele verden bare hadde lagt ned forsvaret sitt? Hva da? Nei huff, nå tar jeg meg selv i å være idealist igjen. Slik som i neste perioden av livet mitt. Den nåverende perioden. Idealisten i meg.

Processed with VSCO with f2 preset

God gammeldags teenage spirit. Jeg er engasjert. Idealistisk. Vil gjøre en forandring. Jeg tror en slik innstilling er typisk for unge i dagens samfunn. Vi ser alt som skjer i hele verden, og vi vil gjøre en forskjell, ikke sant? Det minner meg liksom litt om hippieperioden på 60-70-tallet, som fortsatt viser tendenser i noen områder av ungdomslivet i dag. Vi ser det som er gale, og vi bruker stemmen vår. Noen velger så klart å ikke bry seg, og forståelig er det. Det er jo slik vi ender opp til slutt uansett, er det ikke? Likegyldige. Egoismens seirer. Hippiene vokste opp. Den kjente 68-generasjonen er i dag besteforeldre.

Processed with VSCO with f2 preset
Brun genser her (sponset)


Jeg er redd for den neste perioden. Kommer jeg til å bli en klassisk middelaldrene voksen dypt inngravert i samfunnets veldesignede nettverk. En slave for staten. En som ikke lenger bryr seg om annet enn å komme seg til og fra jobb i en miljøinfiserende bil, uten å ofre det en tanke? Kommer jeg til å ta på meg dressjakke, betale regningene mine, kjøpe et rekkehus og leve resten av livet med èn mann og to barn. Kave rundt i livet som et vilt dyr som har mistet sansene sine. Leve uten mening. Dø uten mening. Så altfor mye tilsier jo at svaret er ja. Men herregud, jeg er en 18 år gammel jente. Jeg er midt i drømmenes alder. Først vil jeg leve. Gjøre noe. Jeg er rastløs og sulten. Verden har endeløse mengder erfaringer og opplevelser å overrekke meg. Jeg kommer meg aldri gjennom alt. Men jeg er her nå, og jeg lengter etter å utnytte det. Hvor klisjé er det ikke å si det, haha - men alle kan utgjøre en minimal forskjell. En for det bedre. Jeg vet ikke hva poenget med dette innlegget er en gang. Jeg tror bare jeg ville fortelle en historie. En liten del av hjernen min og de forskjellige fasene den har svømt gjennom i sitt syn på "krig og fred ogsånn". Det var det jeg ville få frem. Tror jeg.

Uken som gikk...

UKENS TANKE // Jeg elsker å blogge. Alt ved det. Tenkingen, skrivingen, utformingen av innlegg, formuleringen av setninger, kommentarene deres, mailingen. Alt. Håper jeg utvikler meg skikkelig fremover, og jeg drømmer om ha bloggen som en solid jobb i nær fremtid. Det må vel være lov å si? Jeg er jo et lite stykke på vei, og har absolutt planer om å fortsette å klatre.

UKENS OPPTUR // Definitivt Marthe sin 19-årsdag på lørdag! Ekstreme mengder velsmakende tapasretter og en klynge av mennesker jeg rett og slett har det  fullstendig fantastisk med. Jeg visste det kom til å bli kjekt, men ikke såå kjekt? Jeg hadde to av mine beste veninner der, Thea og Veronica.... og oss som trio på fest er faen meg noe for seg selv. Jeg har det så sinnsykt bra med de to. Når vi danser til Rihanna, dramatiserer, er dritklein og har photoshoot er vi virkelig i vårt ess. I tillegg var det deilig å preike med folk jeg kjenner mindre godt også. Mange gode ord og gode hjerter. Ellers var en aldri så liten overnatting på hotell fredagen også en solid opptur. Det var alt i alt en super helg.Processed with VSCO with f1 preset

UKENS NEDTUR // Jeg presterte å glemme sånn alt jeg eide på hotellet. Typ anker-armbåndet mitt, en ring, en olje, en ansiktsrens, sminkefjerner. Så ja. Kjempeflink. Har ringt resepsjonen to ganger, men de hadde visst ikke funnet noe. Eneste svaret på det, er jo at en renholder har stjelt det. Skikkelig nedtur. 

UKENS MAT // Dønn prim. Jeg har gjennoppdaget prim, og er blitt komplett avhengig. Jeg tror ikke jeg har spist det siden barnehagen, før jeg fikk smake det av noen på skolen. Gikk rett og kjøpte det, og nå spiser skive med prim typ hver dag.

UKENS SERIE // Jeg er sånn den siste personen i verden som ser på serier, men jeg har faktisk begynt å se på The Office. Ufattelig tidig, og nydelig skuespill. Man blir virkelig glad i karakterene når man lærer de å kjenne, og nei... jeg klarer ikke å holde meg fra å le høyt. Ny favoritt. Definitivt.


UKENS SANG // Okei, sånn alle Elvis-sanger noensinne. Er i en skikkelig Elvis-periode, og elsker "Love Me Tender", "Don't", "Burning love", "Stuck on You", og "Fever." Mange flere av han også, men dere skjønner greia. Det er ingenting som kan måle seg med 50-tallsmusikk, oog 60-70-tallsmusikk i hjertet mitt. Men akkurat nå er jeg i en 50's periode. 

UKENS INNKJØP // Jo det skal jeg si dere. Jeg har nylig prøvd Bio-Oil, og huden min har seriøst aldri vært bedre? Det var selvfølgelig den jeg klarte å glemme igjen på hotellet, men jeg gikk rettttt ut og kjøpte ny på mandag. Jeg bruker den både til ansikt og kropp. Den lukter fantastisk og inneholder masse masse vitaminer og fuktighetsgivende ingredienser. Jeg merker stor forskjell, og har virkelig funnet meg et produkt jeg kommer til å bruke fast fremover.

UKENS THROWBACK // En utrolig koselig hyttetur i mai 2014 med Camilla og Caroline. Jeg tror seriøst jeg lever for hytteturer. Enten det er med venner eller familie, er det fortsatt noe av det deiligste jeg vet.

Endelig en fin vinterjakke

/ Adlink

Jeg er kanskje Skandinavias dårligste person til å kle på seg. Noe som mest sansynlig er grunnen til at jeg alltid er litt småsyk. Det, pluss at jeg aldri klarer å fullføre en antibiotkakur... Jeg må bli flinkere å ta vare på meg selv når jeg tenker meg om. Men det var ikke helsen min vi skulle snakke om i dag! Jeg er en skikkelig skinnjakke-elsker, og bruker skinnjakken min året rundt uansett om det er snøstorm eller regner trollkjerringer. Jeg angrer like mye hver gang. For jeg er nemlig en real frysepinne. Så det går jo ikke akkurat hånd i hånd med skinnjakker i -10 og vind. Men nå har jeg faktisk endelig gått til anskaffelse av en jakke som er VARM og fin. Har blitt fullstendig forelsket i den nye, svarte Urban-boblejakken min fra Junkyard. Den kan brukes med skjerf, veske og fin bukse, eller bare chilleklær. Liker at den er så allsidig, og at jeg kan slenge den over hva som helst. Dress it up or dress it down. Men mest av alt syns jeg det er ufattelig behagelig hvor varm den holder meg. Jeg er ikke vandt til sånt jeg. Bare se hvor godt jeg har det i den.








Jakken finner dere HER.

9 tips for bedre selvtillit

Jeg tror selvtillit er noe mange, eller til tider faktisk alle ikke har 100% på plass. Det er fullstendig normalt. Men det finnes visse uvaner eller ting vi gjør som får oss til å virke mindre selvsikker enn det vi kanskje er i stand til å være. Jeg har samlet sammen 9 punkt som kan være lure å tenke gjennom eller i hvertfall vite om, for de som har lyst til å fremstå mer selvsikker og ikke minst bli mer selvsikker. Jeg tror det er veldig viktig både for sin egen livskvalitet og eget selvbilde, noe som dramatisk kan gjøre en generelt mer lykkelig, og for at man skal være en mer behagelig person å være rundt for andre. Disse tipsene er noe jeg føler virkelig hjelper. Hvis jeg klarer å hjelpe bare èn person, bare gi noen et lite push, da skal jeg si meg fornøyd. Okei, let's go.

Processed with VSCO with f2 preset

Gjør ting alene
Er det en ting som får meg til å føle meg bra, er det å gå ut i verden og gjøre ting alene. Reise alene, spise alene, shoppe alene. Sette seg ned på en kafé og gjøre lekser alene. Bare være fullstendig komfortabel i mitt eget selskap og vise til alle tundt meg at jeg en selvstendig, selvsikker person som gjør min egen greie.

Kroppsspråk
Kroppspråk har mye å si. La hendene slappe av, stå med beina vendt mot dem du snakker med, og ikke bort fra dem - da ser det ut som du har lyst til å forlate samtalen. Det er mange sånne småting med kroppen som har utrolig mye å si for hvordan andre oppfatter deg når du snakker til dem. Det viktigste er vel bare å legge vekk mobilen og slappe fullstendig av. Vær rett i ryggen og ha øyenkontakt. Slapp av i ansiktet også. Eller smil.

* Okei, når vi først snakker om dette... jeg har en forferdelig uvane med å alltid vippe på foten når jeg sitter. Om jeg har tatt en kaffe, har jeg faen ikke sjans altså. Da vibrerer nærmest foten. Jeg er ofte ganske rastløs da, pluss at det har nok gått i arv. Pappa gjør det, og farfar gjorde det visst også da han levde. Nervevrak hele gjengen.

Processed with VSCO with f2 preset

Få andre til å føle seg bra 
Om du syns noen var ekstra fin en dag, at noen er utrolig hyggelig, sjarmerende, omtenksom. SI DET. Ikke hold slike ting tilbake, uansett om du pleier å snakke med vedkommende til vanlig eller ikke. Si det til stille personer, si det til frekke personer, si det til populære personer, si det til upopulære personer. Alle trenger komplimenter og alle trenger å gi komplimenter. Da skaper du en god energi rundt deg selv og viser at du tenker godt om andre.

Vær opptatt
Gjør på ting! Arbeid med noe. Lær deg et instrument. Skriv et dikt. Lag en vennekveld. Kjør en venn som trenger en skyss. Bli ferdig med leksene før alle i klassen. Ta en joggetur. Vær litt rundt omkring og gjør på ting. Mennesker er avhengig av å gjøre på noe. Om vi ikke har noe å gjøre - noe som gir oss mening med hverdagen vår, går det kolossalt utover selvtilliten.

Snakk sakte
Dette er noe jeg kjenner jeg må øve meg på. Jeg er en person som helst åpner munnen bare når jeg føler det interesserer vedkommende. Av og til kan jeg snakke litt for fort, fordi jeg er redd folk ikke skal gidde å høre på meg? Dette er så feil! Å snakke fort tolkes som nervøsitet, og ja, gi uttrykk for at du ikke syns det du selv sier er interessant eller viktig. Det er mye mer behagelig å høre på en person som snakker sakte og tydelig. De virker mye mer sikker på at andre har lyst til å høre på dem.

Processed with VSCO with f2 preset

Vær sikker på hva du vil
Noe av det værste jeg vet er folk som sier "samma det" eller "vet ikke." Åguud da blir jeg så lei meg. Om jeg ikke har en mening om vi skal spise kinamat eller pizza, om vi skal være hos meg eller deg, om jeg vil se komedie eller drama. Ja, da prøver jeg alltid å seriøst bare velge noe. Bare si en av alternativene. Det er ufattelig irriterende med mennesker som aldri vet hva de vil. De virker så tomme, meningsløse og likegyldige. I tillegg viser det usikkerhet, fordi du er redd for hva andre skal syntes om svaret ditt. Men tingen er - jo mindre du bryr deg, og jo mer bestemt du virker, jo mer selvtillit vil det gi deg, og jo mer selvtillit vil du utstråle. 

Si nei
Dette er kanskje enda tristere enn forrige punkt - mennesker som ikke klarer å si nei. Når du først har sagt nei til noe, stå på ditt. Aldri vær redd for å sette dine egne behov først. Respekter deg selv og hva du vil. Du har all rett i hele verden til å si nei til ting du ikke vil. Dette vil også gjøre at andre får en større respekt for deg, og du får en større respekt for deg selv. I tillegg vil du mye sjeldnere bli tråkket på av mennesker som utnytter snille mennesker, noe som er essensielt for at du skal opparbeide deg bedre selvtillitt. Viktig viktig!

Processed with VSCO with f2 preset

Snakk andre opp
Vi var litt inne på det i sted. Men det å si fine ting til andre, og ikke minst OM andre, er en av de beste egenskapene man kan ha. Tar du deg selv i å bli sjalu på noen som har noe du ikke har? Si det rett hva du føler, men på en fin og morsom måte. Dette gir ut signaler om at du er fornøyd med deg selv, men at du har selvtillit nok til å innrømme at du ikke er perfekt. Det er det søren ikke mange som klarer. Men de menneskene som klarer å skyve unna sjalusi, og heller beundre  andre - de er det så fantastisk behagelig å være rundt! Mennesker med god selvtillit, er mye mer stabile venner enn usikre og sjalue mennesker. Man kan se tvers igjennom folk og hvordan de har det med seg selv, ved å se på oppførselen deres. Selvutvikling er nøkkelen her folkens.

Innrøm at du har tatt feil
Er dere klar over hvor lett, ukomplisert og chill livet blir den dagen man helt fint kan si "Åja, faen. Du har rett. Jeg tok feil." Jeg syns nesten det er litt tilfredsstillende å innrømme at jeg har tatt feil, fordi motparten får jo nesten bakoversveis over at jeg "gir meg." Det er ytterst få jeg kjenner som lett innrømmer når de tar feil. Og hvor usansynlig irriterende er ikke det? Når jeg først opplever at noen tør det, da ser jeg enorme mengder sunn selvtillit hos vedkommende.

Processed with VSCO with f2 preset
Lilla silkekimono her (sponset)
 

Så oppsummering... Gjør ting alene, snakk godt om andre, tenk litt over kroppsspråket og snakkemåten din, vær sikker i din sak, innrøm feil, slapp av og smil. Å opparbeide seg selvtillit er en prosess som tar skikkelig lang tid. Det kan ta flere år. Babysteps. En dag vil du glise over hvor langt du har komt.

Antrekk // Rains






Militærgrønn regnjakke HER.
Tiger of Sweeden veske fra Emilie
Slengbukse fra Bikbok
Caps fra H&M
Støvler fra Tretorn

Ukens spørsmål #84

Når du tok et fag som privatist måtte du opp i både muntlig og skriftlig eksamen i faget?
- Jeg måtte bare opp i skriftlig, men jeg vet noen fag bare gikk opp i muntlig også.

Hei! Lurte bare på hvor mye du måtte betale for Balto? Koster det mye å ha han når det kommer til mat, kattesand og annet stell? Er student og vurderer selv å investere i en ragdoll for de virker helt fantastiske.
- Heisann! Balto kostet 8000kr men jeg vet også at de kan koste et par tusen mer. Balto var en bursdagsgave fra pappa, (den beste noensinne) så det er han som tar seg av alle utgiftene for Balto. Jeg er bare etterlatt med stell og kos <3 De er virkelig helt fantastiske, morsomme og vakre. 


Hvor leser du horoskopet ditt? Er det en nettside eller i magasiner?
Jeg leser aldri horoskopet mitt.

Hvilken størrelse har du i de svarte buksene?
- Jeg har min i S. Den har ikke såå mye stretch, og er kanskje en smule stram, men det går fint. Men det er kanskje den beste svarte buksen jeg har hatt. Dere finner den her.


Jeg lurer på hvilket kamera du bruker når du tar bilder og hvor du redigerer dem?
- Jeg bruker Canon EOS 600D, med linsen 50mm 1.4 og jeg redigerer dem ikke noe særlig mer enn å justere litt lys og farger i iPhoto. 

Jeg lurte bare på om du tjener penger på bloggen?​
- Blogg.no betaler meg ikke, men jeg får betalt av sponsorer innimellom. 

Hvor er bikinien din fra?
- Den er fra Triangl.com
Processed with VSCO with f1 preset

Hvor er den røde bluselignende greia fra? Samme som du har på deg i headeren? Har lurt såå lenge.
- Den er fra Mango, og jaa, den er veldig fin!

Kan du kanskje fortelle oss hvordan du setter i gang med skoleoppgaver og gi noen tips?
- Det handler egentlig veldig mye om holdningen du har til skolearbeid. Det er liksom en standard allmenn oppfatning at skolearbeid er kjedelig. Jeg personlig syns i hvertfall over 2/3 av det vi lærer på skolen er interessant, og noe jeg hadde hatt lyst yil å sette meg inn i på fritiden uansett. Derfor setter jeg pris på at noen gir mater meg med kunnskap og oppgaver som jeg kan lære av. Jeg elsker skolen.

Hvor er øyenskygge palettet fra?​
Den heter Morphe 350, og jeg bestilte min fra Coverbrands.
Processed with VSCO with f1 preset

Jeg håper dere fikk svar på det dere lurte på. Bare å spørre om det er noe dere lurer på til neste gang!


Dere kan forresten like facebooksiden min her. Slik at dere får opp når jeg poster nye innlegg :)

Noen av mine favorittsitater

Every saint has a past, every sinner has a future
- Oscar Wilde

The rewards of change will always outweigh the regrets of staying the same
-Uknown

Processed with VSCO with f2 preset

He offered her the world. She said she had her own
- Monique Duval

People who want the most approval get the least and the people who need approval the least get the most
- Wayne Dyer

- All that I know, is that I know nothing
- Sokrates

Processed with VSCO with f2 preset

Never allow yourself to be made a victim. Accept no one?s definition of your life, but define yourself
- Harvey Fierstein

Truth is truth even if no one believes it. A lie is a lie even if everyone believes it
- Uknown

Act as if what you do makes a difference. It does.
- William James

Processed with VSCO with f2 preset

The meeting of two personalities is like the contact of two chemical substances: if there is any reaction, both are transformed
- Uknown

Be happy with what you have while working for what you want
- Helen Keller

Only fools are satisfied
- Steve Jobs

Processed with VSCO with f2 preset
Militærgrønn topp her (sponset)
Boyfriend jeans her

Hva er en eller flere av dine favorittsitater?

 

Les mer i arkivet » Mars 2017 » Februar 2017 » Januar 2017


Hei! Jeg er Leandra, en 18-år gammel jente med lidenskap for blogging. Her får du se mitt liv og alt jeg engasjerer meg i. Og det er mye! Du kan lese om ting som mote, samfunn, skjønnhet, fotografi og masse annet. Håper du liker deg her!

Lea-Valencia@hotmail.com









hits