Desembers glossybox

sponset



Hola. Julen nærmer seg nå med stormskritt, og årets siste glossybox har ankommet! Månedens glossybox var spesielt fin og inneholdt som vanlig spennende produkter jeg gleder meg til å prøve ut. Forrige måned anbefalte jeg å bestille et Glossybox-abbonement som julegave, og det gjør jeg fortsatt. Tror det vil oppleves som en fin luksus til alle som liker en liten surpisebox med skjønnhetsprodukter en gang i måneden. Og det er det vel ganske få som ikke gjør?





Glossybox sin hjemmeside med info om abbonementet finner dere herDere kan også lese om produktene i månedens Glossybox om dere blar litt ned på siden!

//

Følte jeg fikk oppklart meg selv en del i siste innlegg, selvom det er en del som fortsatt ikke forstår at jeg vil bekjempe rusmisbruk- og miljøer ved hjelp av idéene jeg fremmer, og at jeg selv ikke er interessert i at jeg skal få lov til å gå ut å kjøpe herion på butikken en lørdagskveld. Noen mente det var respektløst skrevet av meg, da de har familiemedlemmer som er preget av rus og de håpte det aldri ble legalisert. Da har de mistet poenget, for det er nemlig av hensyn til dem jeg først og fremst fremmet idéene, og skrev innlegget. Liberalisering og avkrimenalisering høres sikkert ut som en ganske uforståelig og dum idé for mange som lever på den idéen at å forby og straffe, forhindrer narkotikaproblemer - noe det har vist seg at det ikke gjør. Og kanskje ikke majoriteten av mitt publikum var den beste å fremme denne idéen til. Det er ganske kompliserte politiske aspekter ved saken som jeg burde brukt mye lengre tid på å forklare detaljert. For spesielt interesserte, kan dere sjekke ut linkene til kommentaren til "Stig Matisert" med en del linker til artikler i hovedinnlegget. Noe av problemet kan være at mange bare aksepterer den sannheten de har vokst opp med, uten å ha ork til å sette seg inn i viktige saker og lese selv. Det virket i hvertfall slik da det var mange misforståelser og mye utdatert informasjon i kommentarfeltet. 

"Når det gjelder risiko for å utvikle psykiske lidelser, kommer cannabis vesentlig bedre ut enn alkohol, og psykedelikabrukere later jevnt over til å ha bedre psykisk helse enn befolkningen for øvrig. At brukere av disse stoffene skulle være særlig uberegnelige eller farlige, er således en vrangforestilling." fra en artikkel funnet her.

Uansett, jeg håper dere nøt dagens mindre kontroversielle innlegg med enda et julegavetips <3 Edit: Siste delen av innlegget ble lengre enn planlagt, haha. Ha en superfin kveld videre.

Oppfølgerinnlegg

Jeg ble inspirert av en kommentar fra Christian, i forrige innlegg, til å skrive et oppfølgerinnlegg til den enorme responsen jeg fikk på fredag, og syns det hørtes fornuftig ut før jeg fortsetter med andre innlegg. 

Selvom jeg fortsatt tror at en endret ruspolitikk slik jeg skrev om, vil ha en positiv effekt på rusmiljøer og rusavhengige, så er jeg likevel enig i, som mange påstod, at jeg skrev for bestemt og hardt. Spesielt rundt et slikt følsomt og sårt tema for mange. Mennesker blir ofte direkte sint, når det snakkes om rus, noe jeg syns er veldig dumt. Og det var spesielt èn setning som mange reagerte på, hvor jeg skrev, "jeg tror mange vil si seg uenig i meningene mine pga sin mangel på kunnskap om de enorme bruksområdene mange ulovlige rusmidler har." Denne setningen ble formulert på en måte som var veldig lett å misforstå. Noen tolket den som at jeg mente at jeg hadde rett uansett, og at de som ikke var enig, hadde feil - Noe som ikke var en tanke fra min side en gang. Det jeg mener er at jeg ønsker at flere skal gjøre mer research rundt rusmidler, og oppfordret til å se det fra en annen vinkel, spesielt gjennom de kildene jeg anbefalte under siste bilde, hvilket det merkes tok seg tid til før de kommenterte. Denne setningen, og den ellers bestemte holdningen i innlegget, tok veldig fokuset bort fra de tankene og idéene jeg hadde for en bedre ruspolitikk. Alt i alt, vil jeg at den skal bli bedre, og redde flere liv - På en annen måte enn som blir gjort nå, fordi den fungerer for inneffektiv og skadelig i store deler av verden i dag. Mitt store engasjement rundt dette, gjorde at meningene mine ble for fremstilt hardt og bestemt for mange. Og det har jeg full forståelse for.

For en stund siden hadde veldig likt syn på rus og ruspolitikk, som mange av av kommentarene i innlegget på fredag. Men ettersom dette ble en sak som virkelig interesserte meg, utfordret jeg de tankene jeg hadde om det, og så saken fra mange sider. Meningene i innlegget i går, er mitt resultat av måneder med lesing og research. Dette er virkelig noe som har oppslukt tiden min i det siste, og det kan du spørre alle mine nære venner om. At folk mener at ruspolitikken er grei som den er nå, og at vi bør forby rusmidler slik vi gjør, det er forståelig. Jeg har en annen vinkling på hvordan situasjonen bør forbedres, og ønsket å dele min mening og min kunnskap med mine lesere. Folk kan absolutt ha satt seg inn i rus like mye som meg, med andre erfaringer og annet lesestoff som har formet en helt annen mening. Og det har jeg 100% forståelse for. Jeg skulle ønske jeg skrev innlegget på en mer varsom måte, slik at folk ikke gikk i forsvarsposisjon. Det var dårlig retorikk av meg, som ødelagte for budskapet jeg ønsket å få frem. Det skal sies at det også var mange som var enig, og at det ble gitt mye støtte både i kommentarfeltet og på andre medier, noe jeg så klart er glad for, da det jeg skrev var godt ment, og ikke minst noe jeg tror vil hjelpe. I tillegg til at jeg har forskere og politikere i ryggen, akkurat som den konservative motparten har forskere og politkere i ryggen. Som mange kommentarer hadde veldig rett i, er ikke dette en svart-hvit-sak. Jeg kom med mine meninger, andre kom med sine, og det er stor variasjon i hva vi syns er best for folk flest. Likevel tror jeg det er en sunn debatt å ta opp, slik at alle parter får et mer nyansert syn på saken, og slik at vi kan i hvertfall prøve å ha åpne sinn, og lære av hverandre. Så med det i tankene, og det faktum at jeg fremdeles står for det jeg har skrevet, så angrer jeg ikke på å ha postet innlegget. Jeg tror og håper at den fikk i hvertfall noen til å tenke.

Debatten i kommentarfeltet handlet også i stor grad om rusmidler og skadevirkningene. Jeg skrev i innlegget at vi vet om skadevirkninger, ettersom vi har blitt fortalt dem opp gjennom hele livet. Jeg presenterte også en annen side, og fikk frem at mange ulovlige rusmidler også har vanvittig gode egenskaper, som er mindre kjent for allmennheten. Det er også et faktum. Rusmidler er verken positivt eller negativt i seg selv. Som alt annet i verden, kan det være begge deler. Og jeg mener at politikken har ført til et negativt syn, og et negativt utfall på samfunnet som består av rusmiljø og rusavhengige. Det er jo dette vi ønsker å endre. Spørsmålet om hasj fører til psykiske lidelser er også utydelig, da noen har satt opp en statistikk om hvor mange som røyker hasj, og hvor mange av disse som har psykiske lidelser. Disse lidelsene kan ha komt av andre årsaker, og vært nettopp grunnen til at noen begynte å røyke hasj. Det er mye statistikk og og info som kan forvrenges, og man skal alltid være kritisk til det man leser. Å finne en absolutt sannhet er nærmest umulig, og da er det spesielt viktig å se saker fra flere sider. Jeg fikk også spørsmål om jeg var for avkrimenalisering og legalisering, da det var utydelig ut i fra innlegget mitt. Jeg tror at avkrimenalisering, ikke vil ha en god effekt på rusmiljøer uten legalisering i tillegg. Å bare slutte å straffe, vil ikke ha særlig stor effekt alene. Men å legalisere ved å regulere og ta kontroll over salg og innhold, utfordre det ulovlige markedet, og tilby hjelp til rusavhengige og drive med forebyggende tiltak på en mer human måte, virker logisk for meg. Jeg tror i hvert fall det hadde vært verdt å prøve, med tanke på den effekten det har hatt de stedene i verden, hvor legalisering og avkrimenalisering har blitt innført.

Men ellers tusen takk til alle støttende og rivaliserende kommentarer. Spesielt de sinte kommentarene. Dere får meg til å tenke, og jeg blir inspirert til å skrive enda bedre og mer åpent neste gang. Kritikk er sunt, og jeg tar det til meg. Det gjør jeg virkelig. Så tusen takk. Jeg håper de som har fått synet sitt utfordret gjør det samme.

Nå må jeg snakke om narkotika, bloggen

Jeg føler dette er veldig tabu å snakke om, og i hvert fall skrive om på en blogg. Folk blir sinte før de har åpnet hjernen sin for informasjonen, og noen tenker nok at det fremstår som dårlig innflytelse på leserne. Men jeg er nødt til å stå for det jeg mener og fortelle det jeg vet.

Alle får synet sitt på rusmidler farget og manipulert av den kulturen og det samfunnet de vokser opp i. Meg selv inkludert. Jeg syns at tanker og holdninger om rusmidler, (som mange andre aspekter ved livet,) er noe man rett og slett burde revurdere ved å skaffe seg mer kunnskap om. Ja, vi vet farene ved rus, men når det er det eneste vi vet, og vi ikke ser hele bildet, får vi et feil syn på temaet. Dette skaper problemer, som jeg skriver om lengre nede i innlegget. Jeg er veldig interessert i den vitenskapelige delen, den politiske delen og den medisinske eller hjelpsomme delen ved ulovlige rusmidler, og mener at de har ekstremt ufortjente fordommer mot seg, og blir behandlet på en måte som lager endeløse problemer for samfunnet.

Gjør du nok research, ser du ut at det finnes mange ting som er ufattelig mye mer avhengighetsskapende, helseskadelig og dødelig enn mange ulovlige narkotiske midler. Du finner ut at ingen har dødd av f.eks marijuana eller LSD, men at det derimot har enormt hjelpsomme bruksområder innenfor et stort antall psykiske og fysiske lidelser. Og du finner ut at alkohol, legereseptmidler og sigaretter dreper flere millioner årlig. Og ikke minst at slik politikken er rundt narkotika i store deler av verden nå, faktisk også dreper flere millioner årlig enn den kunne gjort. La meg forklare videre under bildet.


Å tro at å forby rusmidler fører til noe bra, er naivt. I dag omsettes illegale rusmidler for milliarder rundt omkring i verden uten at myndigheter kan kontrollere hverken kvalitet, innhold i hva du kjøper, priser eller andre aspekter. I dag finansierer salg av rusmidler karteller i Mellom- og Søramerika som står bak drap på hundretusenvis. I 2004 ble undergrunnsbanen i Madrid angrepet av Al-Qaida. Nesten 200 døde og 2000 skadet. I ettertid fant Fransk og Spansk etterretning ut at terroren var finansiert ved salg av narkotika. Slike eksempler finnes mange av. Milliardene som omsettes kunne gått til myndighetene som kunne brukt dette på rusomsorg, forebyggende tiltak og utdanning. I 2001 avkriminaliserte Portugal alle illegale rusmidler. Bruken gikk ikke opp. Colorado og Washington, to delstater i USA, har legalisert Marijuhana. Resultatene fra USA viser at organisert kriminalitet går ned. Byen min, Bergen, er den byen i Europa med flest overdosedødsfall. I 2001 var Portugal på toppen av overdosedødsfall i Europa, etter avkriminaliseringen har antallet overdosedødsfall falt som en stein.

Ruspolitikk er virkelig noe jeg kan rive meg i håret av, fordi problemet med ulovlig narkotatrafikk og tunge rusmisbrukere har grobunn i den etablerte ruspolitikken. Ulovlig narkotikamisbruk er nemlig et ekstremt stort samfunnsproblem. Og jeg mener at det er politikken rundt narkotika, som er roten av problemet. Selve grunnlaget for rusmiljøer. Der det er etterspørsel, vil det finnes tilbud. Så å gjøre en plante ulovlig å bruke, vil føre til et ulovlig marked. Det går ikke an å ha kontroll over noe som ikke er "brakt ut i det åpne." Når mennesker ikke har kunnskap om noe, vil det brukes feil. Vi bruker ressurser på å lære folk å kjøre bil, fordi dette kan være farlig. Vi har aldersgrense på kjøp av alkohol, fordi dette kan være farlig. Mennesker bør ha en viss utdannelse og kunnskap før noe kan tas i bruk. Derfor hadde man forebygget enormt mange narkomaner og narkomiljøer, ved å nøytralisere holdningene mot, og objektivt informere om disse stoffene. Ta dem i bruk hvor de trengs, og ikke feilinformere med skremselspropaganda slik at unge mennesker går ut og gjør opprør ved å dope seg, fordi lovene rundt rus er elendige, og de vil gå i mot samfunnet. Dette er sørgelig nok, og forståelig nok, en virkelighet jeg selv har vært og er vitne til, og synes er trist, samtidig som jeg blir sint på politikken og lovgivningen som er grunnen til dette. Og ikke for å snakke om hvor pengene på det ulovlige markedet går til. Land som bruker narkopengene til å finansiere krig og terror. Hadde det ikke vært bedre om vi hadde tatt kontrollen over produksjon og distrubisjon bort fra de kriminelle? Vi forhindrer ikke narkotrafikk og narkomaner ved å forby og straffe. Tvert i mot. Heroinavhengige trenger hjelp, ikke straff. De 80-90 prosentene som prøver ulovlige rusmidler uten å bli avhengig, mener jeg også det blir for dumt å straffe. Frihet over egen kropp. Da burde man etter ren logikk straffe de som McDonalds også da, som påfører helsen sin og planeten ufattelig mye større skader, med en sleipe sammensetninger av sukker og fett med en avhengighetssansynlighet himmelhøyt større enn mange ulovlige rusmidler. Pluss at pengene går til industrier som torturerer og dreper milliardervis av dyr i året. For en vridd og urettferdig sannhet.

Jeg skjønner at mange vil si seg uenig i meningene mine i dette innlegget, på grunn av mangel på kunnskap rundt de enorme bruksområdene mange ulovlige rusmidler har. Vi har fått trykket ned i halsen vår gjennom hele oppveksten at ulovlige rusmidler er farlig, dårlig, skummelt, slemt, og vi skal holde oss langt unna det. Men vi ble aldri vist statistikken på bildet øverst i innlegget. Jeg skriver ikke dette for å oppmuntre til bruk av noen slags rusmidler. Tvert i mot fraråder jeg alle sterkt å putte noe i kroppen sin de ikke har rikelig med kunnskap om, og dette innlegget er ment som skadeforebyggende, ikke promoterende. Jeg er lei av at dette området forblir mørkt og feiloppfattet av majoriteten av befolkningen. Politikken og lovgivningen har feilet oss her, og skapt mer problemer enn den kunne løst. Og det ser ut til at det er opp til hver enkelt å finne ut sannheten selv, inntill ruspolitikken er omlagt. 

Man kan jo også spekulere om noe av grunnen til at alkohol er lovlig istedenfor andre mildere rusmidler, er fordi at alkohol gjør oss dumme og likegyldige, og dermed ikke er en stor trussel mot myndighetene. Mens en del ulovlige stoffer som psykedelier og stoffer fra cannabisplanten, kan gjøre oss med årvåken, bevisst, og gi en større forståelse for oss selv og meningen med tilværelsen, som det moderne livet har frarøvet oss. Det var jo det som skjedde på 60-70-tallet med hippiebevegelsen, som blir sett på som latterlig av mange i dag. At disse substansene fikk hippiene til å innse at krig var feil, at livet handler om kjærlighet og nærhet med naturen, går jo direkte i mot myndighetenes interesser om materialisme og krig, som fører til økonomisk gevinst for dem. Så både bruk av mange substanser, og forskning på dem, ble forbudt. Det knuser hjertet mitt, men det ligger nok litt business i det også, som vanlig. Så det er kanskje ikke så rart at en rekke ulovlige rusmidler som er sunnere og mindre farlig enn de lovlige rusmidlene, i dag nettop er ulovlig. Ikke minst at å ta mennesker i å røyke hasj i USA, er de enkleste "kriminelle" å ta og sette i sine private fengsel, som fengslene tjener penger på. 



Ukens dokumentaranbefalinging blir The Culture High som tar opp mange aspekter ved cannabisplanten. Den er veldig informativ, rørende og fikk meg faktisk til å gråte første gang jeg så den. Folkeopplysningen har også laget en god video om cannabis herDMT The Spirit Molecule er også en ufattelig interessant dokumentar om psykedelier du finner både på Netflix og Youtube. Og videre anbefaler jeg å høre litt fra Alan Watts og Terrence McKenna på psykedelier før dere uttaler dere positivt eller negativt om dette kontroversielle temaet. Alle disse kildene, og haugevis med artikler, er en del av bakgrunnen for dette innlegget.

"Min visjon er en ruspolitisk framtid med trygghet for brukere, hjelp til de trengende og muligheter til de søkende." (http://www.dagbladet.no/kultur/lsdnbspkan-vaere-et-redskap-for-kreativitet/64042420)

Winter is coming


















Lue fra Only
Best bomber jakke fra Junkyard
Topp fra Zara
Bukse fra Junkyard
Cardigan fra Vero Moda
Sko fra Junkyard

Kjipt å være kvinne? // Innlegg om feminisme

Feminisme. Noe jeg føler mange enten elsker eller hater. Feminister står for likestilling blandt kjønnene når det gjelder økonomi, jobbsammenhenger, respekt osv. Og her er jeg helt enig. Det er klart kvinner og menn skal ha akkurat de samme mulighetene og bli behandlet rettferdig. Samtidig mener jeg at det går an å dra feminisme for langt, når det resulterer i at kvinner nesten ser på seg selv som bedre enn menn. Dette finnes det mange eksempler på dessverre. Og da har jo vi snudd hele greien rundt, og er kommet like langt. Det er et faktum at det er forskjell på kvinner og menn. Vi er biologisk sett er vi kvalifisert til forskjellige ting. Og jeg syns ikke det er noe nagativt med det. Jeg, som kvinne, vil omfavne og sette pris på de tingene jeg er bedre til enn en mann, og beundre de tingene en mann er flinkere til enn meg. Det ene kjønnet er ikke overlegent den andre. De utfyller hvernadre. I mange tusen år har menn hatt ledersillinger i samfunnet, mens kvinnen har tatt seg barna og hjemmet. Disse to jobbene er like viktig for at samfunnet skal gå rundt.



Det er interessant å se at vi nærmer oss et samfunn hvor kvinner og menn bytter mer og mer på kjønnsrollene. Heldigvis har vi komt så langt i Norge i dag at vi kan ta hensyn til ønskene av hvert individ. For det har jo seg faktisk sånn at selvom de fleste kvinner er flink til en ting, og menn er flink til det andre, er det alltid unntak. Og det er disse unntakene vi skal gi nøyaktig samme respekt og likegyldighet som vi gir dem som velger å utfylle de tradisjonelle kjønnsrollene. Det er nydelig at kjønnsrollene blir vannet ut. Om en kvinne er en utmerket tømrer, og en mann er en dyktig sykepleier, skal vi la det være akkurat sånn. Men igjen, vi må ta hensyn til at menn og kvinner er biologisk forskjellig, og vi dermed ikke har samme utgangspunkt.

Noe jeg fremdeles personlig støtter, er at vi ja, (og hear me out) behandler kjønnene forskjellig. For om man tenker over det, er det faktisk det som er mest rettferdig. Vi kan ikke gi samme krav til gutter og jenter, slik som vi ikke kan gi samme krav til en katt og en hund. Vi er bygget forskjellig. Gutter er naturlig sterkere, og jenter er mer i kontakt med følelsene sine. Så lenge forskjellsbehandlingen ikke er nedtrykkende eller gir en av kjønnene en fordel over den andre.





Jeg syns fremdeles det er vakkert å se kjønnsrollene utspille seg når en mann åpner en dør for en kvinne, betaler for henne innimellom, bærer de tyngste varene og behandler henne som en prinsesse. Samtidig - om det hadde vært et tilfelle hvor det var omvent, hadde jeg syntes det var utrolig inspirerende, modig og moderne. Men samtidig har jeg ikke sett dette, fordi det naturligvis er sjeldent. Jeg personlig ville foretrukket det på den tradisjonelle måten, for jeg vet godt at jeg er bedre enn mannen på andre områder, og kan tilby tjenester, omsorg og vise kjærlighet på en måte som er naturlig for meg som kvinne. Men at det er folk som tenker annerledes på dette punktet, er fantastisk, og det har jeg masse respekt for.





Det at kvinner tjener mindre enn menn i samme stilling, er fullstendig idiotisk. At kvinner tjener mindre enn menn statistisk sett, er helt naturlig og henger igjen fra gammelt av. I Norge i dag er det heldigvis opp til hver enkelt. At mange kvinner velger kvinnedominerte yrker, som tjener mindre enn mannsdominerte yrker er jo opp til kvinnene selv. Det er flere kvinnelig sykepleiere enn mannlige, nettop fordi disse kvinnene har valgt dette selv. Så lenge kjønnene tjener likt, for likt arbeid er jeg fornøyd, og at ingen blir sett ned på for å være det ene eller andre. 


Hettegenser fra Junkyard (sponset) 

Det skal sies at det finnes et område i livet hvor jeg faktisk føler at det er kjipt å være kvinne. Og det er i mange sosiale situasjoner hvor jeg har politiske eller andre viktige samtaler med menn. Jeg føler ofte at menn veldig gladelig hører på hverandre, men at når en kvinne kommer med et innspill, blir det oversett eller ikke tatt like seriøst som om en mann skulle sagt akkurat det samme. Jeg tror det kan ha en sammenheng med at ikke bare mennene, men kvinnene selv annser seg selv, underbevisst, som det svakere kjønn, og dermed fremstår som det. Dette er noe jeg føler henger veldig igjen fra gammelt av, og jeg håper sterkt at i fremtiden, det skal komme naturlig for mennesker å fullstendig se over hvilket kjønn den andre, men også de selv har, i visse typer samtaler med hverandre. Noen som har opplevd det samme, eller en annen form for urettferdig behandling? Jeg gleder meg til å høre deres meninger om dette. Ta også hensyn til at jeg har tatt for meg feminisme i vesten og spesielt Norge. Det er sørgelig nok ekstremt mange land hvor kvinner blir undertrykt på måter vi ikke kan forestille oss, og hvor det virkelig trengs noen enorme doser feminisme. 

Q&A (hva jeg brenner for, min filosofi, mine reiser, takle vanskelige tider)

Går rundt med dårlig samvittighet ovenfor at jeg blogger så lite for tiden, så jeg håper liksom litt at denne videoen skal gjøre opp for det. Den er dobbelt så lang som jeg pleier å lage videoene mine, og håper det er et lite plaster på såret. Eller at dere faktisk orker å se hele, haha, da hadde jeg blitt veldig glad i hvertfall. Det var masse veldig gode spørsmål, og jeg svarte egentlig superlangt på alt og måtte klippe vekk sånn 95% av det jeg filmet, menmen, jeg håper likevel dere fikk noe ut av videoen. At den var behjelpelig og informativ for noen. Da er jeg fornøyd for dagen!

Genseren er fra junkyard (sponset)

Julegavetips fra Glossybox

Sponset

Her kommer enda et julegavetips på bloggen! Nå nærmer vi jo oss julemåneden dere, og jeg kjenner jeg virkelig gleder meg til den aller fineste vintermåneden. Jeg har jo nå mottatt Glossybox en god stund, og kom til å tenke på for en fin og annerledes julegave det hadde vært. Eller riktig nok var det en veninne av meg som lurte på om jeg ville anbefale å gi et abbonement i julegave til søsteren sin, og det vil jeg! Tror mange hadde elsket å fått noe slikt i julegave. Nye spennende produkter hver måned. Jeg elsker at de fleste av produktene du får kommer i små flasker slik at jeg får testet dem ut, gått tom også bestemme meg for om det er et produkt jeg trenger videre. Det hadde vært litt mer sørgelig om man hadde kjøpt ett produkt til dobbelt av prisen av abbonementet for å så ikke like det. Så veldig greit å teste ut på forhånd. Det er en av grunnen til at jeg er glad i Glossybox, og tror det hadde vært en super julegave til et familiemedlem eller en venninne!







Glossybox abbonementet kan dere lese om her.

Ellers er jeg i full sving med redigering av Q&A-videoen, så den skal være oppe hvert øyeblikk. Dvs i løpet av uken :) Ha en finfin kveld! Siste kveld før helg you guys. 

Mitt hjemmelagde, sunne (veganske) godteri

Da jeg skulle smake på mine hjemmelagde, veganske energibarer i morges, etter de hadde stått en natt i kjøleskapet, ble jeg så stolt?? Jeg er ikke en person som er flink på kjøkkenet, men av og til bare får jeg et lite nå-vil-jeg-lage-noe-kick. Da eksperimenterer jeg med alt jeg har tilgjengelig. Noen ganger går det til h, andre ganger må jeg nesten felle en tåre. Denne gangen måtte jeg nesten felle en tåre. Disse energibarene ble så ufattelig digg. Kan lett bytte ut godteri med dem. Og jeg tror kanskje disse kan være min reddende engel ut i fra sjokoladeavhengheten min. Jeg skal definitivt prøve å lage flere energibarer, for det var jo faktisk dødslett. Tenkte å gi dere oppskriften på hva jeg brukte til mine, men jeg øyemålte egentlig alt, så antallet i ingredienslisten er sånn cirka.

De smakte nesten litt kake eller noe? Også er de spekket med vitaminer og sunne fettsyrer, nei vet du hva, la oss begynne.



Jeg brukte:

1/2 boks med nøttesmør (jeg brukte mandelsmør fra Amsterdam)
1 spiseskjee lys sirup 
3 never havregryn
1 håndfull solsikkekjerner
2 never nøtti frutti (en nødteblanding med rosiner, tørket papaya, peanøtter og cashewnøtter)
10 soletti saltstenger
Et par (mange) dryss med kanel



Fremgangsmåte:

Først blandet jeg mandelsmøret og sirupen slik at de blandet seg fint inn i hverandre. så tilsatte jeg litt etter litt de andre ingrediensene slik at det blandet seg jevnt med massen. Saltstengene knakk jeg opp i små biter før jeg tok dem oppi. Til slutt tar du massen oppi en form og presser det sammen og utover med undersiden av et glass. Sett den i kjøleskapet i noen timer eller over natten. 



Jeg tok den ut av kjøleskapet i morges og skjærte dem i firkanter. Konsistensen er seig og crunchy, og smaken er en perfekt kombinasjon av søtt og salt. Selvølgelig kan du mixe og matche med andre ingredienser i energibarene, men kan garantere dere at dette blir digg.





Noe du kunne tenke deg å prøve?

Sengeliggende og kino

Processed with VSCO with f1 preset

Du vet når du kan kjenne forkjølelsen snike seg innpå deg i sånn en uke, så plutselig smeller det. Jepp, det skjedde. Og det skjedde jo selvfølgelig da jeg hadde eksamen. Eeendelig ferdig med privatisteksamen i markedsføring og ledelse 2! På torsdag befant jeg meg i verdens største lokale med hvertfall over 100 andre som tok privatisteksamen. Og jeg måtte være den ene jævelen som ble akuttforkjølet og nøs og snufset som en gris i fem timer straight. Fy så deilig det var å gå ut av det lokale og endelig slippe å ha det faget hengende over meg til en hver tid. Nå har jeg ett fag mindre på skolen, og masse deilige fritimer jeg kan chille i med god samvittighet. Jeg kom meg gjennom et års pensum med markedsføring på noen måneder, og jeg ble faktisk ganske fornøyd med meg selv til slutt, selvom prokrastineringen førte til at halve pensum ble lest på èn uke. 

Processed with VSCO with f1 preset

På fredag lå jeg strykeflat i sengen etter skolen med noe som kjentes ut som feber, men sikkert bare var en kraftig forkjølelse som tappet meg for krefter. I går følte jeg meg mye bedre og var på kino og så Kongens Nei. En film jeg har planlagt å se i flere uker, og endelig fikk sett. Jeg likte filmen veldig godt og ble nesten litt patriotisk og stolt over å være norsk der jeg satt i kinosalen. Både fordi det var en nydelig laget, norsk film, og pga Norges historie og kongens demokratiske og faste prinsipper. Veldig spennende også. Anbefales!

Processed with VSCO with f1 preset
Kjole-t-skjorte fra Shein (sponset)

I dag skal jeg faktisk tappe lommeboken igjen for å gå på kino igjen, og se J.K Rowlings' Fantastic Beasts and Where to Find Them. Harry Potter var sånn 86% av barndommen min, så jeg håper virkelig den er bra! Vi blir i hvertfall en stor gjeng som skal, og jeg er skikkelig pumped. Noen som har sett den, isåfall hva syns dere?

Daniel Wellington // Classic Black

sponset





Hei, dere! Beklager at jeg har vært fraværende de siste dagene, men nå nærmer det seg faktisk privatisteksamen for meg. Et års pensum med markedsføring og ledelse 2, har jeg nå prøvd å komme meg gjennom de siste ukene. Man jobber jo faktisk ikke ordentlig før det er en halv uke igjen, og man innser at ÅJA, var visst ikke så god tid likevel. Så jeg gleder meg til torsdag er overstått for å si det sånn.

Uansett, nå tenkte jeg å tipse dere om de nye klokkene til Daniel Wellington! Eller ny og ny, dere har vel kanskje sett en del andre bloggere bruke dem? Jeg har alltid elsket helt svarte klokker, og kontaktet Daniel Wellington i håp om å få meg min egen da jeg så at de hadde lansert denne svarte kolleksjonen. Jeg samarbeidet jo med dem i fjor, og de var glad for å gjøre det i år også - heldigvis for meg, og dere! Jeg har nemlig en rabattkode å dele. Hvis dere bruker rabattkoden LEANDRA, får dere 15% på alt fra Danielwellington.com frem til 30. november! Det er mange fine julegaver å finne der, til hele familien. I fjor var det mamma som fant en DW-klokke i julegaven.








Bluse fra Shein 
Skjørt fra Shein
Klokke fra DanielWellngton

Et ikke-dypt innlegg

/ sponset klær

Hei, dere! I dag hadde vi planleggingsdag, noe som gjorde veldig godt i sjelen hos denne jenten her. Kvelden i går ble tilbringt med noen venner, og en veninne sov over her til i dag. Det ble stor frokost for to, etterfulgt av en treningsøkt på hele kroppen. Så her har dere altså det første ikke-så-dype-innlegget på en stund. Haha, har fått høre at det er en stund siden. Ikke på en negativ måte, men fortsatt sant.

Jeg tenkte å vise dere gårsdagens antrekk, som er helt satt sammen av plagg fra Junkyard. Jeg ble forelsket i denne store, blå genseren fra Adidas. Ikke så veldig "meg," men helt alvorlig kan jeg gå som en kontordame en dag, fjortiss neste dag, og hippe dagen etter. Men jeg tror kroppen min er 100% hjemme i sommerklær... som er grunnen til at jeg får høre på skolen hver dag gjennom hele vinteren at jeg burde kle mer på meg. Jeg presterte jo å bare gå i denne genseren, uten jakke i går, sååe. Ikke deilig i -4. Uansett så elsker jeg gjennomførte i stiler og antrekk, og akkurat nå er jeg så ung at jeg kan eksperimentere og kose meg. Jeg har nesten ingenting blått heller, selvom det er favorittfargen min, så i går ble det blått. Ønsker dere en nydelig fredagskveld <3








Adidas genser her
XX-XY bukse her
Adidas sko her

Ukens dokumentaranbefaling #2

Uff, denne uken var vanskelig å velge. Jeg har som vanlig sett altfor mange dokumentarer. Tre stk bare denne uken og det er tirsdag. Noen hjelp meg. Uansett, dagens anbefaling er en ganske ny dokumentar. Og selvom jeg skulle gjerne anbefalt Before The Flood av Leonardo Dicaprio fordi den var fantastisk, så tror jeg den har fått nok medieoppmerksomhet, og at de fleste har sett den. Hvis ikke, anbefales i hvertfall den og.

Denne uken vil jeg anbefale en dokumentar jeg nettop ble ferdig med som kalles Food Choices. Jeg får ofte spørsmål på om jeg er vegetarianer/veganer slik som jeg var en periode i fjor. Og svaret er dessverre nei. Ikke helt, men det er ikke så langt unna noend dager. La meg til noen vaner i veganerperioden jeg fortsatt har. Mange kvelder legger jeg meg og tenker at i dag spiste jeg faktisk helt vegansk. Men så kommer jeg på den ene sjokoladen jeg spiste siden jeg er sjokoladeavhengig </3 :( Og andre dager er det ikke bare sjokolade heller dessverre. 

Men etter denne dokumentaren ble jeg fullstendig mint på hvorfor dette er en viktig og virkelig fantastisk livvsstil. Jeg har sett så og si alle dokumentarer om veganisme. Cowspiracy for den positive effekten det har på miljøet, Earthlings på dyrevelferd og Food Matters på hva den gjør for kroppen vår. Denne dokumentaren tar nyydelig opp alle disse tre aspektene ved en plantebasert kost, og jeg mener de har samlet den absolutt mest verdifulle informasjonen her. Ikke like detaljert som i de tre andre dokumentarene jeg nevnte, men en veldig veldig fin samling av informasjon. Jeg kan ikke si noe annet enn bare se den. Enten du vet kjempelite om veganisme og tror at kjøtt, egg og melk er sunt, eller om du har mye informasjon om sannheten fra før. Kos dere!

Hvordan er dine holdninger til en slik livsstil, før og etter du har sett sånne dokumentarer?

Q&A, still meg spøsmål

Begynner å bli en stund siden en Q&A nå. Og jeg føler bloggen min har forandret seg ganske mye siden sist Q&A. Jeg får en del spørsmål innimellom, men jeg tenker alltid å spare dem opp, slik at jeg kan svare på alle på en gang. På den måten får jo flere folk svar på ting de kanskje lurer på. Uansett, enten det er noe du har lurt på en stund, eller et morsomt spørsmål du kommer på i farta, spør i vei. Jeg kan også prøve å svare på mer personlige spørsmål, om du vil ha det. Så skal jeg få svart på en video om ikke så alt for lenge.

Hadde egentlig ikke tenkt å blogge i dag siden jeg var grisetrøtt og har sovet tilsammen 10 timer i helgen </3 Så i dag skulle jeg egentlig bare slappe av å se en dokumentar eller noe. Men ser ut til at jeg er bloggavhengig. Jaja. Her er to bilder av meg og engelen. Gleder meg til å lese spørsmålene deres. God natt!


Bukse fra Shein (sponset)

Tusen takk for all den fine responsen på forrige innlegg. Det er en ubeskrivelig deilig følelse at så mange sier de liker de type innleggene, og får noe ut av dem. Det viser hvor mange nyskjerrige og åpne hoder som leser bloggen min, og at dere er mottakelig for andres tanker. Jeg ser veldig opp til dere, og gleder meg til å skrible ned enda mer tanker vi kan disktutere sammen <3

La oss snakke om materialisme

Materalisme. Er vi dårlige personer fordi vi blir opphengt i skjønnhet, ting og mote, og bruker flere titusener av kroner på å se bra ut og eie ting? Samfunnet har jo formet oss sånn? Vi er rett og slett programmert til å bry oss om slikt. Status og annerkjennelse er et menneskelig behov. Det jo i menneskers natur å ville se best mulig ut, for en partner, og for seg selv. Sånn har det jo alltid vært. Tenk så forfengelig de var, for 5000 år siden i det gamle Egypt for eksempel. Et folk jeg beundrer mer enn noe annet opp gjennom historien. De var jo i tillegg til å være forfengelig, ekstremt opphengt i viten og vitenskap. Ingeniørkunst og astronomikunnskaper jeg har vanskelig for å begripe. Det har alltid fascinert meg, og en liten del av meg har alltid brukt det til å rettferdiggjøre min materialistiske oppførsel. At de var både vakre og hadde intelligens av en annen verden.



Problemet er jo det... At vi i velutviklede land, er plassert i en situasjon hvor vi lever velstående og i overflødig på bekostning av menneskers velferd og liv i utviklingsland. Dere har vel sett progammer med sweatshops? Likevel gleder vi oss over å kjøpe ny dongeribukse fra Bikbok. Vi burde absolutt endre kjøpevanene våre, uansett hvor mye folk hater å lese det. Og vi burde absolutt ha bærekraft og velferd i hodet vårt på en daglig basis. Samtidig kan vi såvidt kjøpe noe som helst uten at det går på bekostning av noen andre, så vi er i en vanskelig situasjon. Fra et objektivt synspunkt er jo vi verdens drittsekker. Parasitter som utnytter slaver til å tære på jordens ressurser for å lage meningsløse ting til oss. Likevel er det ikke vår feil, som ble født her. Oppfostret og programmert til å konsumere. Det er vondt å innse at at verden er så urettferdig. 

Materialisme er grobunn for misunnelse og egoisme.

Det kan gjøre oss til dårligere mennesker på mange måter. Studier linker mange eiendeler til lidelser som depresjon. Jeg tror at jo mindre vi eier, jo mer bryr vi oss om hverandre. At vi rett og slett fokuserer mer på varme og glede ovenfor andre. Det er klinkende klart å se om vi sammenligner den mentale helsen til mennesker i storbyer, med mennesker fra landsbygder eller den tredje verden. Vi er blitt dratt så langt vekk fra menneskets naturlige omgivelser, at vi helt har mistet bakkekontakt. Vi surrer omkring i tusenvis av inntrykk hver dag, og får sjeldent tid til å komme i kontakt med den beste delen av oss selv.



Jeg er ikke sikker, men jeg føler liksom at man kan bry seg om utseende sitt og eiendelene sine, samtidig som man har dypere verdier og viktigere interesser? Det handler jo om balanse? Det er vanskelig innimellom, for patetiske 18-år gamle meg å undertrykke mitt behov for materialistisk lykke. Reklame er in our face uansett hvor vi går, og forteller oss at vi trenger ditt og datt for å bli lykkelig og suksessfull. Slik har det vært siden vi ble født. Igjen, programmert til å konsumere. Og det kan absolutt være negativt, hvis det tar over livet vårt, noe som er lett for i Norge i 2016. For all del, jeg elsker å føler meg bra med meg selv, klærne mine, sminken min, hva enn det måtte være. Og det er naturlig. Men som et medmenneske, så føler jeg meg pliktig til å i det minste la tankenene mine streife bærekraft og velferd før jeg kjøper enten mat, klær, sminke og andre ting. Noe som resulterer i at jeg sjeldent handler, og rommet mitt er ganke simpelt. Jeg tror dette har spart meg for mange unødvendige og skadelige kjøp for kloden vår. I tillegg vil jeg at mesteparten av tiden min skal brukes til å oppsøke en mer ekte lykkefølelse. Det er jo tross alt filosofi, abstrakte tanker og samtaler som får meg til å føle noe dypere, viktigere og mer ekte.


Calvin Klein T-skjorte fra Junkyard (sponset)

Når jeg mottar sponsede klær, føler jeg alltid et stikk av dårlig samvittighet. Samtidig er jeg så heldig at jeg har muligheten til å heller bruke pengene mine på noe annet enn klær. Noe som er viktigere for meg. Selvom det er veldig mye mer arbeid bak det å få ting sponset enn mange tror, føler jeg meg likevel utrolig heldig. For jeg trives med hele bloggopplegget. Jeg elsker bloggen min. Ja, det er mye mails, misforståelser, deadlines, mas, prokrastinering, koder, linker, bilder, redigering osv. Men jeg erkjenner privelegiene mine, og jeg er evig takknemlig, ydmyk, stolt, skamfull og hardtarbeidene. Det er en mix av følelser jeg alltid kommer til å ha med meg.

Om vi skulle gått rundt og tenkt på hvor mye forferdeligheter det finnes, og tatt hensyn til det, til en hver tid, hadde vi blitt syke. Som fetteren min sa til meg, "hjernen vår har en limited amount of fucks to give. Og det vet hjernen. Vi kan ikke alltid tenke på alt og alle i verden. Da blir vi selv syke og ender opp på mentalsykehus." Jeg visste jo det egentlig, men det var likevel litt deilig å høre. Og jeg føler meg enda værre når jeg sier det. Jeg skulle gjerne reddet regnskogen, endet fattigdom, eliminert krig, fjernet korrupsjon, endret ruspolitikk og fikset problemene til alle som lider psykisk. Men jeg kan ikke. Vi må velge våre kamper. Velge vår måte å leve livet vårt på. Velge hva vi vil prioritere. Som mennesker er vi "dømt til å ta valg," for å sitere Sartre.



Så bottom line i dette innlegget - vi burde alltid strekke oss så langt vi kan for andre, før det tipper skalaen og går utover oss selv negativt. (Det er ofte lengre enn vi tror) Det syns jeg er et optimalt menneske, og noe alle kan gjøre uansett hvor mange ressurser de har. Mine sterkeste ressurser er kjøpemønsteret mitt, bloggen min, stemmen min og min villighet til å bruke dette for å uttrykke meg selv. For å hjelpe og inspirere andre, men også for min egen del. Jeg kommer aldri til å slutte å sette pris på privelegiene mine. Ytringsfriheten min. En mer befriende følelse er vanskelig å finne.

Høye forventinger

Du skjønner tingen er. At jeg har for høye forventninger. Ikke på den måten at han må være høy, mørk og kjekk. Utseende utgjør en så liten prosent av hva som tiltrekker meg. Virkelig. Bare spør veninnene mine. En dag. Kanskje i morgen. Kanskje om 10 år. Vil jeg ha noe som er mangelvare. En som kan inspirere meg. Lære meg noe. En jeg kan se opp til. En som bærer seg selv med en samlet og selvsikker holdning. Som ikke sier så mye. Men egentlig er har jævlig mye å si. En som vil høre på det jeg har å si. Og bry seg. En som er villig til å lære noe av meg også. Jeg vil kveppe når jeg finner ut av at vi har samme favorittfilm, og at jeg ikke er den eneste som hører på det bandet, eller har tenkt den tanken som er vanskelig å forklare.

En som tar dokumentaren på pause for å diskutere en setning. En som har like vanskelig for å flytte blikket ned fra himmelen på en stjerneklar natt som meg. En som vil vise meg det vakreste de vet, og lar meg snakke i timesvis om miljøproblemer og verdensrommet. En som er interessert i de dypeste delene av meg, og elsker dem mer enn utseende mitt. En som har stoppet opp, tatt et steg tilbake - nærmere det naturen og universet mente at et menneske skulle være. Og jeg ønsker at den rastløse sjelen min er moden nok til å ikke ødelegge det.


Kimono fra Shein (sponset)

- Noen tanker jeg hadde en sen kveld for noen dager siden. God helg, alle sammen <3

Elsker jo skole (og dagens antrekk)

Det går skikkelig bra for tiden. Så bra at jeg nesten er redd for at det skal komme noe og ødelegge lykken min, nå som jeg endelig har klart å komme meg ut av min tidligere funk. Skolen går strålende og jeg gleder meg til hver skoledag. Helt ærlig har jeg sjeldent den negative opplevelsen med skole det snakkes så mye om. At skolen bare er noe drit alle må gjennom for å få en jobb og sikker fremtid. Jeg ser på skolen som et læringssted, diskusjonssted og tenkested hvor jeg har mottatt såå mye nyttig kunnskap jeg elsker å ha og bruke. Jeg noterer som en gal i skoletimene. Mest for min egen del egentlig. Fordi jeg vil huske det læreren sier, og jeg syns genuint det er interessant. Har sikkert litt å gjøre med fagene jeg har nå sisteåret.

Også er det det sosiale da. Ja, skolen er faktisk nesten høydepunktet i dagen for tiden. Og jeg har jo to fag mindre enn de fleste andre, ettersom jeg ikke har matte, og tar markedsføring 2 som privatist. (Skal nevnes at privatist er grisetungt og jeg sovner hver medietime) Så jeg syns nesten jeg er for lite på skolen, og lurer på hva jeg skal gjøre når jeg kommer hjem. Men så kommer kvelden og jeg har ikke fått tid til å gjøre halvparten av det jeg skulle gjort. Jeg trener hver dag, er full i blogginspirasjon, skolearbeid, dokumentar-titting og boklesing.

Jeg tror jeg hadde veldig godt av helgen som nettop var. Jeg tok meg for første gang (siden kygo-konserten) fri fra jobb lørdag kveld/natt. Den jobben har virkelig vært en stor grunn til at jeg har følt meg så nedfor. Å stå rett opp og ned i flere timer hver lørdagskveld og se alle vennene dine kose seg mens du er edru og har rygg- og hodesmerter. Og ikke minst alle idiotene jeg må deale med... Nei, en frihelg gjorde godt. Jeg var faktisk ute og drakk to dager på rad. Mye. Men ikke for mye. Men såpass at jeg ble sittende med to kompiser til halv fire lørdagsnatt og filosofere om eksistensialisme, erkjennelse og spiritualitet. Det var befriende, og matet sjelen min med så mye energi at det preger humøret mitt fortsatt.


Caps // H&M
Skjerf // Bikbok
Kåpe // Romwe (sponset)
Genser // Junkyard (sponset)
Klokke // Komono
Bukse // Junkyard
Nike Sko // Junkyard

Mine beste dokumentar-anbefalinger

Et av de mest etterspurte innleggene jeg får, er et om alle favorittdokumentarene mine. Om jeg skulle laget et innlegg med alle dem, hadde dette blitt tidenes lengste innlegg. Jeg ser kanskje i gjennomsnitt 4 dokumentarer i uken, så da kan dere tenke dere. Prøver for tiden å ta litt pause fra dokumentarer og lese istedenfor, men godamn its hard. Dukker hele tiden opp nye på Netflix og Youtube jeg vil se. Uansett, jeg tenkte å starte en liten serie på bloggen hvor jeg anbefaler èn dokumentar i uken. Hvordan høres det ut? Jeg tenkte å begynne med en av mine all time-favorites... Okei, denne tror jeg dere har hørt meg snakke en del om før, men den kan ikke nevnes nok. Det finnes tre Zeitgeist-dokumentarer. Zeitgeist The Movie, Zeitgeist Moving Forward og Zeitgeist Addendum. Alle er helt fantastisk og spekket med informasjon de aldri lærer deg på skolen. Det kan være litt slitsomt for mange, så jeg pleier ofte å ta på pause, høre på nytt/lese på nytt det som blir vist. Eventuelt notere ned. Jeg har sett den første Zeitgeist-dokumentaren 6 ganger og jeg lærer noe nytt hver eneste gang.

Peter Joseph er mannen bak disse dokumentarene. Og dere vil merke at meg og han tenker ganske likt om hvordan verden skulle blitt styrt og hva folk skulle visst. Det er veldig komplekse dokumentarer som forteller deg sannheten bak noen av verdens mektigste institusjoner. Alle jeg har vist dem til har fått hakeslep, så jeg kan garantere deg en øyeåpnende reise gjennom disse dokumentarene. Spørsmålet er om du er klar for det. Jeg gikk inn en periode preget av sjokktilstand og grining i noen uker etter jeg så dem. Lett for å føle seg ganske alene, fordi du vet så mye andre ikke vet og du vil bare skrike det ut til alle du kjenner.



Det er uansett tre dokumentarer jeg tror kan forandre mange hoder der ute, og jeg anbefaler egentlig alle å se dem. De er lange, så hent teppe, snacks og en notisblokk! De finnes både på Netflix og Youtube.

Noen som har sett dem?

Hadde jeg stemt Clinton eller Trump?

Nå beveger jeg meg ut på dypt farvann her, for de aller fleste på min alder svarer som oftest Clinton på dette spørsmålet. "Hun er det minst dårlige valget av to dårlige valg," hører jeg stadig. Men jeg er uenig.

For det første skulle Clinton vært fengslet etter amerikansk lov, men hun kjøper seg ut av det. Og det er det største problemet med Clinton. Hun er ikke like synlig kjip som Trump, men hun er en snik. Korrpusjon og lobbyvirksomhet er to ord som dukker opp i hodet mitt når jeg hører navnet hennes. Hun endrer holdninger etter hvem som støtter henne, og har blant annet våpenindustrien i ryggen som dreper millioner av mennesker og tjener millioner av dollar hvert år. Slike mennesker i politikk er farlig. Den kyniske legeindustrien, matindustrien, og andre industrier som tar utallige liv... "Kjør på så lenge det skaper profitt til landet," er holdningen Clinton. Og det er lett å merke om du ser på taler av henne før og nå, og finner ut hvilke selskaper som støttet henne før og nå. Hun kan kjøpes for penger, og er kanskje tidenes falskeste og mest upålitelig politiker, med dollartegn i øynene. Dette er vel hovedsaken til at jeg ikke kunne levd med meg selv, eller tatt meg selv seriøst i det hele tatt, om jeg hadde stemt på Hillary Clinton.



I debatter fremmer Clinton saker som ligger nærmere den ideologien vi liker å tenke at Norge baserer politikken sin på. Økonomisk likhet, miljøproblemer, og andre saker som venstresiden er kjent for, men jeg kan love deg at det fortsatt blir samme gamle USA under Clinton, om ikke værre. Jeg kunne sagt positive ting om både Clinton og Trump. Gode ting de har gjort og sagt, men jeg syns ikke det veier opp for de dårlige handlingene deres når det er snakk om rollen som president over verdens mektigste land. Ikke i det hele tatt. Uansett er den triste realiteten at de gode løftene deres bare er ord, men de onde handlingene og korrupsjonen ser man resultater av hver dag.

 Amerikanere sitter på kontorene sine i USA og bruker droner til å slippe bomber i andre land, folkens. Hvordan tror dere det hadde blitt fremstilt om noen hadde gjort det med USA?



Så var det Trump. En jeg vil tro leserne mine er bedre kjent med. Rasistiske og mannsjåvenistiske kommentarer blir slengt vegg i mellom. Er bare søke å opp Donald Trump tweets, så ser dere hva jeg mener. Han minner meg om den kjipe, trangsynte onkelen som ler og kommer med spydige kommentarer i et middagsbesøk, når det kommer frem at du har blitt vegetarianer. Skjønner dere hva jeg mener? Dømmende, irriterende og klarer ikke å svare saklig på saklige spørsmål. Ikke minst at han har en skikkelig skummel, nasjonalistisk holdning som ligner ekstremt på retorikken som Hitler og andre sleipe ledere brukte/bruker. Han skaper nasjonalfølelse, samhold innad i landet, og en fiende utenfor nasjonen som han legger skylden på, for at ting går dårlig med USA. Dette får jo tilhengerne hans fyr og flamme, og de blir helt blind på hva som faktisk er fornuftig. Jeg trodde helt alvorlig det var en spøk i flere måneder, da jeg fikk vite at Trump stilte som presidentkandidat. Så ja, dette er kortfattet grunnen til at jeg ikke hadde stemt Trump heller.

Og det er en ting som irriterer meg grenseløst ved dette valget. Det er nesten humoristisk. Jeg klarer ikke å ta debattene eller konkurransen mellom disse to seriøst. Det rød laget mot det blå laget... typisk kjennetegn for underholdning? Det er penger det er snakk om her også vet dere. Og folk blir jo gal. Demokrater og republikanere med voldsomme konkurranseinstingt som står på hver sin side og roper drit til den andre.

Take a fucking step back and reflect, amerikanere. Jeg vet at dere hele tiden ser #yourvotecounts #govote #voteforhillary, (og sånn ca alle kjendiser sier "stem på Hillary") men hør her...



Vi glemmer en ting. Det går faktisk ann å stemme third party. Det er en myte at det bare er to valg, printet inn i hodet på folk av mediene. Og jeg tror ikke det kommer som noe sjokk for de som har fulgt meg en stund at dette er svaret mitt. Den eneste måten å endre retningen USA går i, er å stemme third party, som Jill Stien eller Gary Johnson. Tipper flesteparten av de som leser dette innlegget ikke har hørt om dem en gang. Og det er ikke så rart. Men om Third Party får 5% av stemmene, blir de et offesielt politisk parti som kan ha en sjanse i valget om 4 år. 

Hjertet mitt knuser ved tanken på bakmennene i USA og hvor mange liv de tar og ødelegger hver dag, og hadde det vært opp til meg hadde jeg sparket hele gjengen, avskaffet det nåværende sosioøkonomiske systemet og tenkt i helt nye baner. Men det er idealisten i meg som snakker. Jeg vet uansett at det er viktig for USA å prøve noe helt nytt, for akkurat nå er de verdens mest ondskapsfulle og ødeleggende land, og det går ikke bare utover amerikanerne selv. Derfor hadde jeg gitt min stemme til et third party, om jeg var amerikansk statsborger, eventuelt blitt politisk flyktning. Sist men ikke minst knuser hjertet mitt for Bernie Sanders og skjebnen hans i dette valget. 




* Les alltid andre innfalsvinkler på slike temaer, og aldri ta mine meninger som dine egne uten å gjøre research først.

Julegavetips fra The Body Shop!

reklame



Hei dere! Okei, jeg vet det er oktober. Men tro det eller ei, jeg begynte faktisk for flere uker siden med juleshoppingen, hihi litt stolt. Tror jeg er tideligst ute av alle jeg kjenner i hvertfall. The Body Shop er også tidlig ute! I går fikk jeg denne enorme pakken i posten av dem. Inni lå en stor julekalender fra The Body Shop, som jeg gleder meg sinnsykt til å begynne å åpne! Skulle ønske vi kunne hoppe over november :( Seee så fin!


Julekalenderne til The Body Shop finner dere her. Perfekt julegave til deg selv spør du meg. De har tre forskjellige typer, og min er Julekalender Luxxury.

Jeg fikk i tillegg litt andre produkter av dem, og de tenkte jeg å vise dere nå. Alt var nemlig perfekte julegaver syns jeg. Så da kommer faktisk årets første julegave-tips innlegg - med masse godsaker fra The Body Shop, som dere vet jeg er så glad i. Dette vil jeg tro passer perfekt til jenter i alle aldre, med en interesse for skjønnhet og velvære. Let's take a look


Hawaii Kukui Candle her // The Finest Facial Mask Duo her // Matte Lip Liquid her // Vanilla Chai Body Butter her.

Så og si alle produktene falt i smak hos meg. Jeg syns The Body Shop er eksperter på lukt. Et duftlys har jeg hatt lyst på lenge, og Hawaii Kukui Candle var liksom syrlig og varm på samme tid? Veldig frisk og deilig i hvertfall. Den tar seg bra ut på hyllen over sengen også. 

Det som fanget blikket mitt mest må likevel ha vært ansiktsmaske duoen, som jeg prøvde umiddelbart. Den fortjener en mini-review.



Dette er Himalayan Charcoal Purifying Glow Mask. Den kjennes ut som en skrubb i det du tar den på ansiktet, noe som var litt deilig for meg som har veldig tørr hud og kan lett få synlige tørre partier i ansiktet med døde hudceller.

Etter man har vasket den av, påfører man den andre masken som er British Rose Fresh Plumping Mask. Denne ga huden min mer fuktighet og glød. Den så helt gjennomsiktig ut på, så var ikke like gøy å ta bilde av meg selv med den :/ Men her har dere begge to! Jeg vet allerede om en heldiggris som skal få denne i julegave.



Då håper jeg dere fikk litt tips, og i hvertfall litt inspirasjon til julegavehandelen. Noe av dette du kunne tenkt deg å prøve? :)

Håret mitt er tilbake!

Ååh, så fantastisk det er med extensions og langt hår igjen. I det siste hadde jeg virkelig begynt å savne det lange håret og gledet meg skikkelig til å feste det på igjen. Føler meg såå fin og komplett med langt hår. Det er jo ikke så lenge siden jeg var på Bjuti og tok minicolor på håret, men jeg ville ha det hakke mørkere, og lengre så klart. Så da tok vi og farget det igjen med enda en minicolor i samme slengen. 



Som dere vet er extensionesene mine fra Hairtalk og sponset av Ruhs, og jeg skriver rett og slett det jeg skrev forrige gang; Tape extensions kan virkelig være en invistering for mange år om du er flink å ta vare på dem! De kan nemlig tas av, og festes på på nytt hos frisøren din, etter hvert som håret ditt vokser. Det er normalt å bytte etter 3-4 måneder. Festene er lette og små, og man kan både flette, ta opp i hestehale, dusje og alt mulig med dem. I tillegg former på en måte etter ditt eget hår slik at om du har litt fall, vil også de få det.

Jeg har vært og er suuuper fornøyd med hele hairtalk og extensions-opplevelsen. Og ikke minst behandlingen jeg får på Bjuti Hårstudio. Byens fineste frisør, og uten tvil min favorittsalong jeg har vært på noen gang. Atmosfæren, jentene og ikke minst min faste frisør Stine som aldri skuffer, og får meg til å føle meg strålende hver gang jeg forlater salongen. I går var ingen unntak! Look at that shine.





Bjuti Hårstudio finner dere i Lars Hillesgate 29, som ligger rett ved bystasjonen i Bergen. Om dere også har lyst å friske opp eller forandre håret deres, finner dere hjemmesiden til byens beste frisør rett her.

Når du ikke kan stole på vitenskap engang

Kanskje det er et gen i oss mennesker som lengter etter noe mer. Har behov for noe mer. Enn det vi har fra før. Og det vi kan se rundt oss. Noe mer enn den konkrete, meningsløse verden. Siden mennesket begynte å tenke rasjonelt, har vi oppfunnet historier og myter om hvorfor uforklarelige ting er som de er. Istedenfor å bare la dem være? Døden, himmellegemer, naturen, det usanselige. Ting vi ikke har forstått, har vi alltid funnet opp våre egne historier på. Gjennom flere titusener av år. 



Men noe forandret seg bare de siste få hundre årene. Vitenskap. Kanskje etter vitenskapens gjennombrudd mistet vi denne magien hvor vi tror på noe større enn oss selv. Noe utenfor oss selv som vi kan stå i ærefrykt og fascinasjon over. Vitenskapen kom og sa: "sånn er det og dette er det som fins." Ikke noe hvorfor, ikke noe pyntet på. Bare den harde fakta, som bare ga oss tusen spørsmål til. Er det rart vi føler oss fortapt? Hva har vi nå å klamre oss fast til og finne trygghet i?

Kanskje det er derfor jeg valgte å bli i sengen hele dagen. Ikke møte den virkelige verden, men istedenfor ligge i sengen og se de to siste Harry Potter-filmene. Bli fortapt i en annen verden.



Har du noen gang tenkt på hvorfor science fiction og fantasy litteratur er blitt så populær de siste tiårene? Harry Potter, Game of Thrones, The Matrix, Ringenes Herre, alle med store fanbaser og tilhengere. Kanskje det er fordi vi lengter etter den magien og meningen, som har gått tapt i vår sekulariserte, moderne verden? Vi vil flykte litt bort fra virkeligheten. Bli fortapt i en overnaturlig verden og dekke behovet vårt for noe mer. Tilfredsstille lengselsgenet. I hvertfall for de ikke-religiøse, som det har blitt en mye større oppslutning av i de siste tiårene.

Mange av oss er kanskje ikke blitt mindre religiøse heller, men religiøs på en annen måte? Brutt ut av de store tradisjonelle religonene, og lagd vår egne personlige trosretninger med en mix av elementer fra forskjellige religioner og levemåter vi liker best. Det er i hvertfall der jeg må plassere meg selv. I gråsonen. Om det er av desperasjon og lengsel etter denne gamle magien og den tilrettelagte, trygge hverdagen mine forfedre levde i, vet jeg ikke.

Det er lite jeg har større kjærlighet for enn vitenskap. Men jeg kan ikke stole helt på den før den dagen fysikere begynner å forske på det ikke-fysiske. Utenfor våre 5 små, begrensede sanser som ikke engang ser en brøkdel av virkeligheten. Kanskje kan vi aldri stole helt på vitenskapen uansett. Om vi virkelig hadde visst alt, hva hadde vi da tenkt om all den kunnskapen vi har i dag?

5 indie-sanger som treffer deg i hjertet

 




 

Nye gensre for vinteren

sponset

Vinneren av konkurransen jeg hadde for to uker siden er Celina Larsen Sverud! Gratulerer så mye!!! Jeg ber GHD om å kontakte deg i løpet av de neste dagene slik at du får tilsendt din GHD Platinum rettetang. Tusen takk til alle som deltok!

Over til dagens tema! Vinteren nærmer seg, og gradestokken synker nærmere og nærmere minusgrader etterhvert. Da er det deiiilig å pakke seg inn i store og varme vintergensre. Jeg syns Shein og Romwe har fått inn utrolig mange fine vintergensre i alle slags farger og fasonger, og anbefaler absolutt å sjekke dem ut om dere også er på jakt etter nye klær for sesongen. Jeg har et like stort problem hver vinter med at jeg alltid kler på meg for lite. Det er helst en tynn overdel, skinnjakke og skjerf. Det holder ikke for denne frysepinnen, så for meg var det på tide å få inn noen tjukke vinterklær jeg faktisk liker og vil gå med. Det ble da disse!




her


her



her

her




her
 

Alt om neseringen min

Jeg har tatt nesering! Okei, er to uker siden nå da. Som betyr at jeg bare må vaske den to ganger om dagen, yay. Neida, det går egentlig veldig fint. Har helt glemt å si det da. På bloggen mener jeg. Er mange som har spurt om den er ekte, og ja det er den! Jeg tok bussen for å møte en veninne i byn på fredag for to uker siden, og satt og så på videoer av folk som har tatt nesering på youtube, og det ville jammen meg jeg også ha. Den jeg har nå er egentlig litt for stor, men man er nødt til å begynne med en stor tydeligvis, så kan man bytte til en mindre ring etter en og en halv måned. Noe jeg har planer om å gjøre, så denne er egentlig midlertidig, og har i tillegg en liten kule på seg, som jeg gjemmer inni nesen. Men den er ikke så kul syns jeg, så gleder meg til å bytte.

Fyyy så vondt det gjorde!? Noe av det mest smertefulle jeg har gått gjennom frivillig, uten tvil. Men det tok ikke lang tid, og jeg tok den for 500kr på Let's Buzz på Marken i byn. Veeeldig fornøyd. Gikk først innom to litt shady salonger, men Let's Buzz var veldig bra. Ble glad i han som tok piercingen på meg. Sa hele tiden hva han gjorde, var veldig proffesjonell og samtidig humoristisk. Jeg tok med nål, ikke pistol! Noe som er veldig anbefalt med tanke på renslighet.

Grunnen til at jeg tok den... Vel, jeg er en veldig spontan person som ofte har behov for forandring. I tillegg er jeg en person som liker å skille meg litt ut. Både fysisk og mentalt. Dere kan tro jeg har fått høre det. Er mange som ikke liker neseringer, inkludert en jeg holdt litt på med for bare noen måneder siden. Men vet du hva, dette gjorde jeg for meg selv. Det føles godt. Å ha noe jeg vet jeg er fornøyd med selv, uavhengig om andre syns det er fint eller ikke. 

Meg i det siste

Okei dønn evig tusen takk for så fine og betydningsfulle kommentarer jeg har fått av dere i det siste. Vet ikke om jeg har sagt det før, men det er noe som er skikkelig deilig med å se at likesinnede mennesker kommenterer bloggen min og bare sprer glede og fine ord. That's what it's all about. Derfor får jeg grisedårlig samvittighet når jeg ikke blogger ordentlig. Sorry, men dere vet den siste tiden har vært tøfff og det har vært mye mye som har skjedd og mye drit. Ikke med meg personlig, men med mennesker rundt meg. Og som jeg skrev i ukens tanke, så styrer på en måte dette litt hverdagen min da og belaster meg. Men det går faktisk mye bedre nå, og jeg kjenner jeg er på vei mot et bedre tankesett. Jeg er bare ganske dårlig som blogger for tiden, selvom jeg egentlig er full av inspirasjon og ting jeg vil blogge om. Men for det første kan jeg ikke huske sist jeg tok et bilde av meg selv. Har ikke sminket meg noe særlig i det siste, og har egentlig bare fokusert på "the real world" Men gee, jeg elsker bloggen min og jeg skal love dere gode tider fremover. Er så mye tanker og ting jeg vil dele med dere. Men akkurat nå kom jeg egentlig bare innom for å snakke med dere. Gi en lyd fra meg. Og ønske dere en deilig helg, med avslapping eller festligheter. Begge deler er sunt å unne seg innimellom.

Jeg har to innleveringer jeg må bli ferdig med nå før jeg får besøk av noen veninner jeg ikke har tilbringt tid med på en stund. Godeste Caroline, Victoria og kjæresten. Så det blir fint. Her er litt bilder fra VSCOen min i det siste. 




Mine 10 favorittting

Litt positivitet.



Min favoritlyd... Purringen til katten min.

Min favorittfilm... Interstellar eller Pulp Fiction. Klarer ikke å bestemme meg.

Mitt favorittsyn... Bryggen på en sommerdag.

Mitt favorittsted... Hytten på en sommerdag.



Min favoritt historiske person... Det er mange, men kanskje han som startet det hele, Sokrates.

Min favorittlukt... Nytrukket kaffe eller høy (slik som kaniner og hester spiser)

Mitt favoritt øyeblikk... Når enten hele familien eller vennegjengen er samlet.

Min favorittfølelse... Å stå fremme på en båt når den humper mykt over bølgene og vinden fyller meg og alt jeg er.



Min favorittmat... all kake/muffins/vaffel-røre. Jeg er kjip jeg vet. Eventuelt oreokake.

Min favorittsang... Imagine av The Beatles eller Susie av Mikhael Paskalev. Og egentlig hundre andre men disse er de første som kommer til hode. 

Uken som gikk...

Ukens tanke... I det siste har jeg følt meg helt bortkommen fra meg selv, tankene mine, behovene mine og følelsene mine. Som om jeg ikke er i kontakt med meg selv lengre, og jeg bare flyter i en grå, trist hverdag hvor jeg bare er til for å hjelpe alle andre. Glemmer mine egne problemer, for det er jo ingen som egentlig bryr seg om dem? Folk har mer enn nok med seg selv, og de har mye større problemer enn meg. Og dette får jeg lesset på meg dag etter dag og bruker timesvis på å hjelpe andre med problemene sine. Som ja, er verre enn mine egne problemer, og det er derfor jeg ikke snakker om dem. Det er aldri tid. Men de gjør relativt vondt de også. Så vondt at jeg gleder meg til å komme hjem i min egen seng, slik at jeg kan gråte litt for meg selv også.

Ukens opptur... På onsdag hadde vi spakveld hos Marthe. Vi tok sol, dusjet, tok ansiktsmasker, danset til spansk musikk, spiste grønnsaker og dipp og satt oss i jacuzzien hennes under stjernene. Kanskje det mest romantiske jeg har opplevd, haha.
Processed with VSCO with b1 preset

Ukens nedtur: Jeg tror dere skjønner at denne høstferien har vært tung for meg, og bedre tider venter nok, men av nedturer kan jeg jo faktisk velge å vrake... Dette er langt i fra den verste, men for å ta passelig kjip en da. På onsdag skulle jeg på ansiktspeeling kl. 11 om morgen. Jeg kan ikke klokken så jeg satt meg i bilen en time for tidlig, ventet i bilen en time, for å så kjøre Bergen rundt i en time og lete etter adressen ved hjelp av en elendig GPS. Jeg har nettop fått lappen og er livredd når jeg kjører feil og på veier jeg aldri har vært på med en robotstemme som omdirigerer ruten min hvert tiende minutt fordi jeg kjører feil. Jeg kom meg aldri frem, og måtte ringe og beklage, kjøre hjem og sove videre.

Ukens sang: Innså at det måtte bli "He was a friend of mine" av Willie Nelson etter å ha sett Brokeback Mountain for andre gang i går. Tears.

Ukens person: Tror lillebroren min, Aaronpusen skal få bli ukens person. Han er gutteversjonen av meg basicly, og er ingen jeg kan ha det så bra eller morsomt med.

Ukens lættis: Vet ikke om denne katigoriserers som en nedtur eller lættis men jeg skrapte opp varebilen til pappa? Hadde rygget meg inn mellom to murblokker, og stod og rykket frem og tilbake for å prøve å ikke komme ani. Det virket som uansett hvilken vei jeg svingte da jeg kjørte ut, kom jeg ani. Og visst faen om jeg gjorde! Etter fem minutter kom det en bil som skulle forbi, og jeg blokkerte veien. Så jeg var dønn nødt til å bare kjøre. Jeg trodde et øyeblikk at jeg klarte det, men da Marthe satt seg inn i bilen etter å ha hjulpet meg å rygge, skjønte jeg hva jeg hadde fått til på latterkicket hennes. Hun trodde jeg bare hadde gitt opp.


Ukens film/serie/dokumentar: Gattaca. En utrolig vellaget og kreativ film som naturfagslæreren vår viste oss i vg1 da vi hadde om gener og arv i naturfag. Jeg så den igjen på onsdag, og fyy søren så engasjerende og spennende film. Jeg har jo en stor interesse for gener, og ikke minst astronomi. Denne filmen har begge deler, og i tillegg til en fengslende kjærlighetshistorie med the one and only Uma Thurman. Kanskje min favoritt kvinnelige skuespiller noensinne. Denne filmen er virkelig verdt å se dere. Hjerteskjærende og skummel... Noen som har sett mine tidligere anbefalinger forresten? Hva syns dere i såfall?

Ukens mat: Avokado errday.

Ukens leser(e): De som postet de har kommentert det faktum at jeg har periodesystemet som bakgrunnsbilde på dataen.

Ukens throwback: Min første Oslotur noensinne, og helt alene på reisefot for første gang. Photoshoot med Junkyard sammen med de fine og herlige bloggerne, Madeleine, Aurora og Åshild! For noen gøye, lærerike og fine dager det var! Miss </3 Btw, hvor digg er det ikke at både og Aurora og Åshild begynte å blogge igjen?


Hvordan har deres uke vært?

Wakie wakie

Tanker?

Ny hårfarge og heatcure

Sponset behandling

Jeg har cravet forandring i det siste og håret begynt å bli ganske langt, kjedelig og slitt, så da ble det håret! Jeg var så klart hos Bjuti Hårstudio og frisket det opp. Det ble stussing av tuppene, og en ny, mørkere farge enn før. I tillegg brukte vi noe helt nytt på håret for å gjøre det enda friskere. De har nemlig fått inn en ny behandling i salongen som kalles HeatCure. Det er en krem med masse proteiner og pleiende stoffer som går dypt inn i hårstråene, og bivoks som legger seg som et lag utenpå og gjør håret silkemykt. Det varer opp til 10 vask, men behandlingen kan også fortsettes hjemme.  

Håret mitt tåler lite, og det er ikke mye som skal til for å skade det, så jeg har ekstra godt av slike behandlinger. Bare se hva den gjorde for meg i går. Kan ikke huske sist håret mitt skinte så sterkt, om det i det hele tatt har det!











Hjemmesiden deres er Bjuti.no hvor dere kan se hva salongen har å tilby og bestille time.

Jeg er tilbake i morgen

Beklager fraværet mitt. Jeg har ikke klart å blogge ordentlig enda før jeg i det hele tatt har nevnt det, og vist at jeg bryr meg. De to siste dagene har vært mildt sagt vært veldig tøffe. Uten tvil de vanskeligste på lenge. Vet ikke hvordan jeg kan skrive det på greiest mulig måte en gang, men det har vært veldig masse tårer på meg og min lillebror da vi, og store deler av vennekretsen vår mistet en venn i en ulykke på mandag. Det hadde føltes så feil og rart å blogge vanlig med den surrealistiske skyggen hengende over oss her i nærområdet. Livet går merkelig nok videre likevel. Jeg gjør mitt beste for å komme ut av den sinte, irritable og håpløse tankegangen som har styrt meg den siste tiden, la de såre og opphovnede øynene hvile, og heller gjøre det jeg kan for å spre varme til de rundt meg. Man får liksom et litt nytt syn på livet når slike ting som ikke skal skje, skjer. Og det føles så skremmende å snakke om det, for det er på en måte litt tabu? Men jeg måtte uansett adressere det, og gi de aller varmeste tanker og medfølelse til de som jeg vet har det uendelig mye vanskeligere enn meg i denne situasjonen, uansett hvor lite det betyr. Vær så snill. Pass så inderlig godt på vennene deres at dere er irriterende.

Processed with VSCO with k3 preset

I morgen kommer et normalt blogginnlegg. 

Les mer i arkivet » Desember 2016 » November 2016 » Oktober 2016


Hei! Jeg er Leandra, en 18-år gammel jente med lidenskap for blogging. Her får du se mitt liv og alt jeg engasjerer meg i. Og det er mye! Du kan lese om ting som mote, samfunn, skjønnhet, fotografi og masse annet. Håper du liker deg her!

Lea-Valencia@hotmail.com









hits