Ååh, så fantastisk det er med extensions og langt hår igjen. I det siste hadde jeg virkelig begynt å savne det lange håret og gledet meg skikkelig til å feste det på igjen. Føler meg såå fin og komplett med langt hår. Det er jo ikke så lenge siden jeg var på Bjuti og tok minicolor på håret, men jeg ville ha det hakke mørkere, og lengre så klart. Så da tok vi og farget det igjen med enda en minicolor i samme slengen.
Som dere vet er extensionesene mine fra Hairtalk og sponset av Ruhs, og jeg skriver rett og slett det jeg skrev forrige gang; Tape extensions kan virkelig være en invistering for mange år om du er flink å ta vare på dem! De kan nemlig tas av, og festes på på nytt hos frisøren din, etter hvert som håret ditt vokser. Det er normalt å bytte etter 3-4 måneder. Festene er lette og små, og man kan både flette, ta opp i hestehale, dusje og alt mulig med dem. I tillegg former på en måte etter ditt eget hår slik at om du har litt fall, vil også de få det.
Jeg har vært og er suuuper fornøyd med hele hairtalk og extensions-opplevelsen. Og ikke minst behandlingen jeg får på Bjuti Hårstudio. Byens fineste frisør, og uten tvil min favorittsalong jeg har vært på noen gang. Atmosfæren, jentene og ikke minst min faste frisør Stine som aldri skuffer, og får meg til å føle meg strålende hver gang jeg forlater salongen. I går var ingen unntak! Look at that shine.
Bjuti Hårstudio finner dere i Lars Hillesgate 29, som ligger rett ved bystasjonen i Bergen. Om dere også har lyst å friske opp eller forandre håret deres, finner dere hjemmesiden til byens beste frisør rett her.
Kanskje det er et gen i oss mennesker som lengter etter noe mer. Har behov for noe mer. Enn det vi har fra før. Og det vi kan se rundt oss. Noe mer enn den konkrete, meningsløse verden. Siden mennesket begynte å tenke rasjonelt, har vi oppfunnet historier og myter om hvorfor uforklarelige ting er som de er. Istedenfor å bare la dem være? Døden, himmellegemer, naturen, det usanselige. Ting vi ikke har forstått, har vi alltid funnet opp våre egne historier på. Gjennom flere titusener av år.
Men noe forandret seg bare de siste få hundre årene. Vitenskap. Kanskje etter vitenskapens gjennombrudd mistet vi denne magien hvor vi tror på noe større enn oss selv. Noe utenfor oss selv som vi kan stå i ærefrykt og fascinasjon over. Vitenskapen kom og sa: “sånn er det og dette er det som fins.” Ikke noe hvorfor, ikke noe pyntet på. Bare den harde fakta, som bare ga oss tusen spørsmål til. Er det rart vi føler oss fortapt? Hva har vi nå å klamre oss fast til og finne trygghet i?
Kanskje det er derfor jeg valgte å bli i sengen hele dagen. Ikke møte den virkelige verden, men istedenfor ligge i sengen og se de to siste Harry Potter-filmene. Bli fortapt i en annen verden.
Har du noen gang tenkt på hvorfor science fiction og fantasy litteratur er blitt så populær de siste tiårene? Harry Potter, Game of Thrones, The Matrix, Ringenes Herre, alle med store fanbaser og tilhengere. Kanskje det er fordi vi lengter etter den magien og meningen, som har gått tapt i vår sekulariserte, moderne verden? Vi vil flykte litt bort fra virkeligheten. Bli fortapt i en overnaturlig verden og dekke behovet vårt for noe mer. Tilfredsstille lengselsgenet. I hvertfall for de ikke-religiøse, som det har blitt en mye større oppslutning av i de siste tiårene.
Mange av oss er kanskje ikke blitt mindre religiøse heller, men religiøs på en annen måte? Brutt ut av de store tradisjonelle religonene, og lagd vår egne personlige trosretninger med en mix av elementer fra forskjellige religioner og levemåter vi liker best. Det er i hvertfall der jeg må plassere meg selv. I gråsonen. Om det er av desperasjon og lengsel etter denne gamle magien og den tilrettelagte, trygge hverdagen mine forfedre levde i, vet jeg ikke.
Det er lite jeg har større kjærlighet for enn vitenskap. Men jeg kan ikke stole helt på den før den dagen fysikere begynner å forske på det ikke-fysiske. Utenfor våre 5 små, begrensede sanser som ikke engang ser en brøkdel av virkeligheten. Kanskje kan vi aldri stole helt på vitenskapen uansett. Om vi virkelig hadde visst alt, hva hadde vi da tenkt om all den kunnskapen vi har i dag?
Vinneren av konkurransen jeg hadde for to uker siden er Celina Larsen Sverud! Gratulerer så mye!!! Jeg ber GHD om å kontakte deg i løpet av de neste dagene slik at du får tilsendt din GHD Platinum rettetang. Tusen takk til alle som deltok!
Over til dagens tema! Vinteren nærmer seg, og gradestokken synker nærmere og nærmere minusgrader etterhvert. Da er det deiiilig å pakke seg inn i store og varme vintergensre. Jeg syns Shein og Romwe har fått inn utrolig mange fine vintergensre i alle slags farger og fasonger, og anbefaler absolutt å sjekke dem ut om dere også er på jakt etter nye klær for sesongen. Jeg har et like stort problem hver vinter med at jeg alltid kler på meg for lite. Det er helst en tynn overdel, skinnjakke og skjerf. Det holder ikke for denne frysepinnen, så for meg var det på tide å få inn noen tjukke vinterklær jeg faktisk liker og vil gå med. Det ble da disse!
Jeg har tatt nesering! Okei, er to uker siden nå da. Som betyr at jeg bare må vaske den to ganger om dagen, yay. Neida, det går egentlig veldig fint. Har helt glemt å si det da. På bloggen mener jeg. Er mange som har spurt om den er ekte, og ja det er den! Jeg tok bussen for å møte en veninne i byn på fredag for to uker siden, og satt og så på videoer av folk som har tatt nesering på youtube, og det ville jammen meg jeg også ha. Den jeg har nå er egentlig litt for stor, men man er nødt til å begynne med en stor tydeligvis, så kan man bytte til en mindre ring etter en og en halv måned. Noe jeg har planer om å gjøre, så denne er egentlig midlertidig, og har i tillegg en liten kule på seg, som jeg gjemmer inni nesen. Men den er ikke så kul syns jeg, så gleder meg til å bytte.
Fyyy så vondt det gjorde!? Noe av det mest smertefulle jeg har gått gjennom frivillig, uten tvil. Men det tok ikke lang tid, og jeg tok den for 500kr på Let’s Buzz på Marken i byn. Veeeldig fornøyd. Gikk først innom to litt shady salonger, men Let’s Buzz var veldig bra. Ble glad i han som tok piercingen på meg. Sa hele tiden hva han gjorde, var veldig proffesjonell og samtidig humoristisk. Jeg tok med nål, ikke pistol! Noe som er veldig anbefalt med tanke på renslighet.
Grunnen til at jeg tok den… Vel, jeg er en veldig spontan person som ofte har behov for forandring. I tillegg er jeg en person som liker å skille meg litt ut. Både fysisk og mentalt. Dere kan tro jeg har fått høre det. Er mange som ikke liker neseringer, inkludert en jeg holdt litt på med for bare noen måneder siden. Men vet du hva, dette gjorde jeg for meg selv. Det føles godt. Å ha noe jeg vet jeg er fornøyd med selv, uavhengig om andre syns det er fint eller ikke.
Okei dønn evig tusen takk for så fine og betydningsfulle kommentarer jeg har fått av dere i det siste. Vet ikke om jeg har sagt det før, men det er noe som er skikkelig deilig med å se at likesinnede mennesker kommenterer bloggen min og bare sprer glede og fine ord. That’s what it’s all about. Derfor får jeg grisedårlig samvittighet når jeg ikke blogger ordentlig. Sorry, men dere vet den siste tiden har vært tøfff og det har vært mye mye som har skjedd og mye drit. Ikke med meg personlig, men med mennesker rundt meg. Og som jeg skrev i ukens tanke, så styrer på en måte dette litt hverdagen min da og belaster meg. Men det går faktisk mye bedre nå, og jeg kjenner jeg er på vei mot et bedre tankesett. Jeg er bare ganske dårlig som blogger for tiden, selvom jeg egentlig er full av inspirasjon og ting jeg vil blogge om. Men for det første kan jeg ikke huske sist jeg tok et bilde av meg selv. Har ikke sminket meg noe særlig i det siste, og har egentlig bare fokusert på “the real world” Men gee, jeg elsker bloggen min og jeg skal love dere gode tider fremover. Er så mye tanker og ting jeg vil dele med dere. Men akkurat nå kom jeg egentlig bare innom for å snakke med dere. Gi en lyd fra meg. Og ønske dere en deilig helg, med avslapping eller festligheter. Begge deler er sunt å unne seg innimellom.
Jeg har to innleveringer jeg må bli ferdig med nå før jeg får besøk av noen veninner jeg ikke har tilbringt tid med på en stund. Godeste Caroline, Victoria og kjæresten. Så det blir fint. Her er litt bilder fra VSCOen min i det siste.
Ukens tanke… I det siste har jeg følt meg helt bortkommen fra meg selv, tankene mine, behovene mine og følelsene mine. Som om jeg ikke er i kontakt med meg selv lengre, og jeg bare flyter i en grå, trist hverdag hvor jeg bare er til for å hjelpe alle andre. Glemmer mine egne problemer, for det er jo ingen somegentlig bryr seg om dem? Folk har mer enn nok med seg selv, og de har mye større problemer enn meg. Og dette får jeg lesset på meg dag etter dag og bruker timesvis på å hjelpe andre med problemene sine. Som ja, er verre enn mine egne problemer, og det er derfor jeg ikke snakker om dem. Det er aldri tid. Men de gjør relativt vondt de også. Så vondt at jeg gleder meg til å komme hjem i min egen seng, slik at jeg kan gråte litt for meg selv også.
Ukens opptur… På onsdag hadde vi spakveld hos Marthe. Vi tok sol, dusjet, tok ansiktsmasker, danset til spansk musikk, spiste grønnsaker og dipp og satt oss i jacuzzien hennes under stjernene. Kanskje det mest romantiske jeg har opplevd, haha.
Ukens nedtur: Jeg tror dere skjønner at denne høstferien har vært tung for meg, og bedre tider venter nok, men av nedturer kan jeg jo faktisk velge å vrake… Dette er langt i fra den verste, men for å ta passelig kjip en da. På onsdag skulle jeg på ansiktspeeling kl. 11 om morgen. Jeg kan ikke klokken så jeg satt meg i bilen en time for tidlig, ventet i bilen en time, for å så kjøre Bergen rundt i en time og lete etter adressen ved hjelp av en elendig GPS. Jeg har nettop fått lappen og er livredd når jeg kjører feil og på veier jeg aldri har vært på med en robotstemme som omdirigerer ruten min hvert tiende minutt fordi jeg kjører feil. Jeg kom meg aldri frem, og måtte ringe og beklage, kjøre hjem og sove videre.
Ukens sang: Innså at det måtte bli “He was a friend of mine” av Willie Nelson etter å ha sett Brokeback Mountain for andre gang i går. Tears.
Ukens person: Tror lillebroren min, Aaronpusen skal få bli ukens person. Han er gutteversjonen av meg basicly, og er ingen jeg kan ha det så bra eller morsomt med.
Ukens lættis: Vet ikke om denne katigoriserers som en nedtur eller lættis men jeg skrapte opp varebilen til pappa? Hadde rygget meg inn mellom to murblokker, og stod og rykket frem og tilbake for å prøve å ikke komme ani. Det virket som uansett hvilken vei jeg svingte da jeg kjørte ut, kom jeg ani. Og visst faen om jeg gjorde! Etter fem minutter kom det en bil som skulle forbi, og jeg blokkerte veien. Så jeg var dønn nødt til å bare kjøre. Jeg trodde et øyeblikk at jeg klarte det, men da Marthe satt seg inn i bilen etter å ha hjulpet meg å rygge, skjønte jeg hva jeg hadde fått til på latterkicket hennes. Hun trodde jeg bare hadde gitt opp.
Ukens film/serie/dokumentar: Gattaca. En utrolig vellaget og kreativ film som naturfagslæreren vår viste oss i vg1 da vi hadde om gener og arv i naturfag. Jeg så den igjen på onsdag, og fyy søren så engasjerende og spennende film. Jeg har jo en stor interesse for gener, og ikke minst astronomi. Denne filmen har begge deler, og i tillegg til en fengslende kjærlighetshistorie med the one and only Uma Thurman. Kanskje min favoritt kvinnelige skuespiller noensinne. Denne filmen er virkelig verdt å se dere. Hjerteskjærende og skummel… Noen som har sett mine tidligere anbefalinger forresten? Hva syns dere i såfall?
Ukens mat: Avokado errday.
Ukens leser(e): De som postet de har kommentert det faktum at jeg har periodesystemet som bakgrunnsbilde på dataen.
Ukens throwback: Min første Oslotur noensinne, og helt alene på reisefot for første gang.Photoshoot med Junkyard sammen med de fine og herlige bloggerne, Madeleine, Aurora og Åshild! For noen gøye, lærerike og fine dager det var! Miss </3 Btw, hvor digg er det ikke at både og Aurora og Åshild begynte å blogge igjen?
Jeg har cravet forandring i det siste og håret begynt å bli ganske langt, kjedelig og slitt, så da ble det håret! Jeg var så klart hos Bjuti Hårstudio og frisket det opp. Det ble stussing av tuppene, og en ny, mørkere farge enn før. I tillegg brukte vi noe helt nytt på håret for å gjøre det enda friskere. De har nemlig fått inn en ny behandling i salongen som kalles HeatCure. Det er en krem med masse proteiner og pleiende stoffer som går dypt inn i hårstråene, og bivoks som legger seg som et lag utenpå og gjør håret silkemykt. Det varer opp til 10 vask, men behandlingen kan også fortsettes hjemme.
Håret mitt tåler lite, og det er ikke mye som skal til for å skade det, så jeg har ekstra godt av slike behandlinger. Bare se hva den gjorde for meg i går. Kan ikke huske sist håret mitt skinte så sterkt, om det i det hele tatt har det!
