Hei, dere! Beklager at jeg har vært fraværende de siste dagene, men nå nærmer det seg faktisk privatisteksamen for meg. Et års pensum med markedsføring og ledelse 2, har jeg nå prøvd å komme meg gjennom de siste ukene. Man jobber jo faktisk ikke ordentlig før det er en halv uke igjen, og man innser at ÅJA, var visst ikke så god tid likevel. Så jeg gleder meg til torsdag er overstått for å si det sånn.
Uansett, nå tenkte jeg å tipse dere om de nye klokkene til Daniel Wellington! Eller ny og ny, dere har vel kanskje sett en del andre bloggere bruke dem? Jeg har alltid elsket helt svarte klokker, og kontaktet Daniel Wellington i håp om å få meg min egen da jeg så at de hadde lansert denne svarte kolleksjonen. Jeg samarbeidet jo med dem i fjor, og de var glad for å gjøre det i år også – heldigvis for meg, og dere! Jeg har nemlig en rabattkode å dele. Hvis dere bruker rabattkoden LEANDRA, får dere 15% på alt fraDanielwellington.comfrem til 30. november! Det er mange fine julegaver å finne der, til hele familien. I fjor var det mamma som fant en DW-klokke i julegaven.
Hei, dere! I dag hadde vi planleggingsdag, noe som gjorde veldig godt i sjelen hos denne jenten her. Kvelden i går ble tilbringt med noen venner, og en veninne sov over her til i dag. Det ble stor frokost for to, etterfulgt av en treningsøkt på hele kroppen. Så her har dere altså det første ikke-så-dype-innlegget på en stund. Haha, har fått høre at det er en stund siden. Ikke på en negativ måte, men fortsatt sant.
Jeg tenkte å vise dere gårsdagens antrekk, som er helt satt sammen av plagg fra Junkyard. Jeg ble forelsket i denne store, blå genseren fra Adidas. Ikke så veldig “meg,” men helt alvorlig kan jeg gå som en kontordame en dag, fjortiss neste dag, og hippe dagen etter. Men jeg tror kroppen min er 100% hjemme i sommerklær… som er grunnen til at jeg får høre på skolen hver dag gjennom hele vinteren at jeg burde kle mer på meg. Jeg presterte jo å bare gå i denne genseren, uten jakke i går, sååe. Ikke deilig i -4. Uansett så elsker jeg gjennomførte i stiler og antrekk, og akkurat nå er jeg så ung at jeg kan eksperimentere og kose meg. Jeg har nesten ingenting blått heller, selvom det er favorittfargen min, så i går ble det blått. Ønsker dere en nydelig fredagskveld <3
Uff, denne uken var vanskelig å velge. Jeg har som vanlig sett altfor mange dokumentarer. Tre stk bare denne uken og det er tirsdag. Noen hjelp meg. Uansett, dagens anbefaling er en ganske ny dokumentar. Og selvom jeg skulle gjerne anbefalt Before The Flood av Leonardo Dicaprio fordi den var fantastisk, så tror jeg den har fått nok medieoppmerksomhet, og at de fleste har sett den. Hvis ikke, anbefales i hvertfall den og.
Denne uken vil jeg anbefale en dokumentar jeg nettop ble ferdig med som kalles Food Choices. Jeg får ofte spørsmål på om jeg er vegetarianer/veganer slik som jeg var en periode i fjor. Og svaret er dessverre nei. Ikke helt, men det er ikke så langt unna noend dager. La meg til noen vaner i veganerperioden jeg fortsatt har. Mange kvelder legger jeg meg og tenker at i dag spiste jeg faktisk helt vegansk. Men så kommer jeg på den ene sjokoladen jeg spiste siden jeg er sjokoladeavhengig </3 🙁 Og andre dager er det ikke bare sjokolade heller dessverre.
Men etter denne dokumentaren ble jeg fullstendig mint på hvorfor dette er en viktig og virkelig fantastisk livvsstil. Jeg har sett så og si alle dokumentarer om veganisme. Cowspiracy for den positive effekten det har på miljøet, Earthlings på dyrevelferd og Food Matters på hva den gjør for kroppen vår. Denne dokumentaren tar nyydelig opp alle disse tre aspektene ved en plantebasert kost, og jeg mener de har samlet den absolutt mest verdifulle informasjonen her. Ikke like detaljert som i de tre andre dokumentarene jeg nevnte, men en veldig veldig fin samling av informasjon. Jeg kan ikke si noe annet enn bare se den. Enten du vet kjempelite om veganisme og tror at kjøtt, egg og melk er sunt, eller om du har mye informasjon om sannheten fra før. Kos dere!
Begynner å bli en stund siden en Q&A nå. Og jeg føler bloggen min har forandret seg ganske mye siden sist Q&A. Jeg får en del spørsmål innimellom, men jeg tenker alltid å spare dem opp, slik at jeg kan svare på alle på en gang. På den måten får jo flere folk svar på ting de kanskje lurer på. Uansett, enten det er noe du har lurt på en stund, eller et morsomt spørsmål du kommer på i farta, spør i vei. Jeg kan også prøve å svare på mer personlige spørsmål, om du vil ha det. Så skal jeg få svart på en video om ikke så alt for lenge.
Hadde egentlig ikke tenkt å blogge i dag siden jeg var grisetrøtt og har sovet tilsammen 10 timer i helgen </3 Så i dag skulle jeg egentlig bare slappe av å se en dokumentar eller noe. Men ser ut til at jeg er bloggavhengig. Jaja. Her er to bilder av meg og engelen. Gleder meg til å lese spørsmålene deres. God natt!
Tusen takk for all den fine responsen på forrige innlegg. Det er en ubeskrivelig deilig følelse at så mange sier de liker de type innleggene, og får noe ut av dem. Det viser hvor mange nyskjerrige og åpne hoder som leser bloggen min, og at dere er mottakelig for andres tanker. Jeg ser veldig opp til dere, og gleder meg til å skrible ned enda mer tanker vi kan disktutere sammen <3
Materalisme. Er vi dårlige personer fordi vi blir opphengt i skjønnhet, ting og mote, og bruker flere titusener av kroner på å se bra ut og eie ting? Samfunnet har jo formet oss sånn? Vi er rett og slett programmert til å bry oss om slikt. Status og annerkjennelse er et menneskelig behov. Det jo i menneskers natur å ville se best mulig ut, for en partner, og for seg selv. Sånn har det jo alltid vært. Tenk så forfengelig de var, for 5000 år siden i det gamle Egypt for eksempel. Et folk jeg beundrer mer enn noe annet opp gjennom historien. De var jo i tillegg til å være forfengelig, ekstremt opphengt i viten og vitenskap. Ingeniørkunst og astronomikunnskaper jeg har vanskelig for å begripe. Det har alltid fascinert meg, og en liten del av meg har alltid brukt det til å rettferdiggjøre min materialistiske oppførsel. At de var både vakre og hadde intelligens av en annen verden.
Problemet er jo det… At vi i velutviklede land, er plassert i en situasjon hvor vi lever velstående og i overflødig på bekostning av menneskers velferd og liv i utviklingsland. Dere har vel sett progammer med sweatshops? Likevel gleder vi oss over å kjøpe ny dongeribukse fra Bikbok. Vi burde absolutt endre kjøpevanene våre, uansett hvor mye folk hater å lese det. Og vi burde absolutt ha bærekraft og velferd i hodet vårt på en daglig basis. Samtidig kan vi såvidt kjøpe noe som helst uten at det går på bekostning av noen andre, så vi er i en vanskelig situasjon. Fra et objektivt synspunkt er jo vi verdens drittsekker. Parasitter som utnytter slaver til å tære på jordens ressurser for å lage meningsløse ting til oss. Likevel er det ikke vår feil, som ble født her. Oppfostret og programmert til å konsumere. Det er vondt å innse at at verden er så urettferdig.
Materialisme er grobunn for misunnelse og egoisme.
Det kan gjøre oss til dårligere mennesker på mange måter. Studier linker mange eiendeler til lidelser som depresjon. Jeg tror at jo mindre vi eier, jo mer bryr vi oss om hverandre. At vi rett og slett fokuserer mer på varme og glede ovenfor andre. Det er klinkende klart å se om vi sammenligner den mentale helsen til mennesker i storbyer, med mennesker fra landsbygder eller den tredje verden. Vi er blitt dratt så langt vekk fra menneskets naturlige omgivelser, at vi helt har mistet bakkekontakt. Vi surrer omkring i tusenvis av inntrykk hver dag, og får sjeldent tid til å komme i kontakt med den beste delen av oss selv.
Jeg er ikke sikker, men jeg føler liksom at man kan bry seg om utseende sitt og eiendelene sine, samtidig som man har dypere verdier og viktigere interesser? Det handler jo om balanse? Det er vanskelig innimellom, for patetiske 18-år gamle meg å undertrykke mitt behov for materialistisk lykke. Reklame er in our face uansett hvor vi går, og forteller oss at vi trenger ditt og datt for å bli lykkelig og suksessfull. Slik har det vært siden vi ble født. Igjen, programmert til å konsumere. Og det kan absolutt være negativt, hvis det tar over livet vårt, noe som er lett for i Norge i 2016. For all del, jeg elsker å føler meg bra med meg selv, klærne mine, sminken min, hva enn det måtte være. Og det er naturlig. Men som et medmenneske, så føler jeg meg pliktig til å i det minste la tankenene mine streife bærekraft og velferd før jeg kjøper enten mat, klær, sminke og andre ting. Noe som resulterer i at jeg sjeldent handler, og rommet mitt er ganke simpelt. Jeg tror dette har spart meg for mange unødvendige og skadelige kjøp for kloden vår. I tillegg vil jeg at mesteparten av tidenmin skal brukes til å oppsøke en mer ekte lykkefølelse. Det er jo tross alt filosofi, abstrakte tanker og samtaler som får meg til å føle noe dypere, viktigere og mer ekte.
Når jeg mottar sponsede klær, føler jeg alltid et stikk av dårlig samvittighet. Samtidig er jeg så heldig at jeg har muligheten til å heller bruke pengene mine på noe annet enn klær. Noe som er viktigere for meg. Selvom det er veldig mye mer arbeid bak det å få ting sponset enn mange tror, føler jeg meg likevel utrolig heldig. For jeg trives med hele bloggopplegget. Jeg elsker bloggen min. Ja, det er mye mails, misforståelser, deadlines, mas, prokrastinering, koder, linker, bilder, redigering osv. Men jeg erkjenner privelegiene mine, og jeg er evig takknemlig, ydmyk, stolt, skamfull og hardtarbeidene. Det er en mix av følelser jeg alltid kommer til å ha med meg.
Om vi skulle gått rundt og tenkt på hvor mye forferdeligheter det finnes, og tatt hensyn til det, til en hver tid, hadde vi blitt syke. Som fetteren min sa til meg, “hjernen vår har en limited amount of fucks to give. Og det vet hjernen. Vi kan ikke alltid tenke på alt og alle i verden. Da blir vi selv syke og ender opp på mentalsykehus.” Jeg visste jo det egentlig, men det var likevel litt deilig å høre. Og jeg føler meg enda værre når jeg sier det. Jeg skulle gjerne reddet regnskogen, endet fattigdom, eliminert krig, fjernet korrupsjon, endret ruspolitikk og fikset problemene til alle som lider psykisk. Men jeg kan ikke. Vi må velge våre kamper. Velge vår måte å leve livet vårt på. Velge hva vi vil prioritere. Som mennesker er vi “dømt til å ta valg,” for å sitere Sartre.
Så bottom line i dette innlegget – vi burde alltid strekke oss så langt vi kan for andre, før det tipper skalaen og går utover oss selv negativt. (Det er ofte lengre enn vi tror) Det syns jeg er et optimalt menneske, og noe alle kan gjøre uansett hvor mange ressurser de har. Mine sterkeste ressurser er kjøpemønsteret mitt, bloggen min, stemmen min og min villighet til å bruke dette for å uttrykke meg selv. For å hjelpe og inspirere andre, men også for min egen del. Jeg kommer aldri til å slutte å sette pris på privelegiene mine. Ytringsfriheten min. En mer befriende følelse er vanskelig å finne.
Du skjønner tingen er. At jeg har for høye forventninger. Ikke på den måten at han må være høy, mørk og kjekk. Utseende utgjør en så liten prosent av hva som tiltrekker meg. Virkelig. Bare spør veninnene mine. En dag. Kanskje i morgen. Kanskje om 10 år. Vil jeg ha noe som er mangelvare. En som kan inspirere meg. Lære meg noe. En jeg kan se opp til. En som bærer seg selv med en samlet og selvsikker holdning. Som ikke sier så mye. Men egentlig er har jævlig mye å si. En som vil høre på det jeg har å si. Og bry seg. En som er villig til å lære noe av meg også. Jeg vil kveppe når jeg finner ut av at vi har samme favorittfilm, og at jeg ikke er den eneste som hører på det bandet, eller har tenkt den tanken som er vanskelig å forklare.
En som tar dokumentaren på pause for å diskutere en setning. En som har like vanskelig for å flytte blikket ned fra himmelen på en stjerneklar natt som meg. En som vil vise meg det vakreste de vet, og lar meg snakke i timesvis om miljøproblemer og verdensrommet. En som er interessert i de dypeste delene av meg, og elsker dem mer enn utseende mitt. En som har stoppet opp, tatt et steg tilbake – nærmere det naturen og universet mente at et menneske skulle være. Og jeg ønsker at den rastløse sjelen min er moden nok til å ikke ødelegge det.
Det går skikkelig bra for tiden. Så bra at jeg nesten er redd for at det skal komme noe og ødelegge lykken min, nå som jeg endelig har klart å komme meg ut av min tidligere funk. Skolen går strålende og jeg gleder meg til hver skoledag. Helt ærlig har jeg sjeldent den negative opplevelsen med skole det snakkes så mye om. At skolen bare er noe drit alle må gjennom for å få en jobb og sikker fremtid. Jeg ser på skolen som et læringssted, diskusjonssted og tenkested hvor jeg har mottatt såå mye nyttig kunnskap jeg elsker å ha og bruke. Jeg noterer som en gal i skoletimene. Mest for min egen del egentlig. Fordi jeg vil huske det læreren sier, og jeg syns genuint det er interessant. Har sikkert litt å gjøre med fagene jeg har nå sisteåret.
Også er det det sosiale da. Ja, skolen er faktisk nesten høydepunktet i dagen for tiden. Og jeg har jo to fag mindre enn de fleste andre, ettersom jeg ikke har matte, og tar markedsføring 2 som privatist. (Skal nevnes at privatist er grisetungt og jeg sovner hver medietime) Så jeg syns nesten jeg er for lite på skolen, og lurer på hva jeg skal gjøre når jeg kommer hjem. Men så kommer kvelden og jeg har ikke fått tid til å gjøre halvparten av det jeg skulle gjort. Jeg trener hver dag, er full i blogginspirasjon, skolearbeid, dokumentar-titting og boklesing.
Jeg tror jeg hadde veldig godt av helgen som nettop var. Jeg tok meg for første gang (siden kygo-konserten) fri fra jobb lørdag kveld/natt. Den jobben har virkelig vært en stor grunn til at jeg har følt meg så nedfor. Å stå rett opp og ned i flere timer hver lørdagskveld og se alle vennene dine kose seg mens du er edru og har rygg- og hodesmerter. Og ikke minst alle idiotene jeg må deale med… Nei, en frihelg gjorde godt. Jeg var faktisk ute og drakk to dager på rad. Mye. Men ikke for mye. Men såpass at jeg ble sittende med to kompiser til halv fire lørdagsnatt og filosofere om eksistensialisme, erkjennelse og spiritualitet. Det var befriende, og matet sjelen min med så mye energi at det preger humøret mitt fortsatt.
Et av de mest etterspurte innleggene jeg får, er et om alle favorittdokumentarene mine. Om jeg skulle laget et innlegg med alle dem, hadde dette blitt tidenes lengste innlegg. Jeg ser kanskje i gjennomsnitt 4 dokumentarer i uken, så da kan dere tenke dere. Prøver for tiden å ta litt pause fra dokumentarer og lese istedenfor, men godamn its hard. Dukker hele tiden opp nye på Netflix og Youtube jeg vil se. Uansett, jeg tenkte å starte en liten serie på bloggen hvor jeg anbefaler èn dokumentar i uken. Hvordan høres det ut? Jeg tenkte å begynne med en av mine all time-favorites… Okei, denne tror jeg dere har hørt meg snakke en del om før, men den kan ikke nevnes nok. Det finnes tre Zeitgeist-dokumentarer. Zeitgeist The Movie, Zeitgeist Moving Forward og Zeitgeist Addendum. Alle er helt fantastisk og spekket med informasjon de aldri lærer deg på skolen. Det kan være litt slitsomt for mange, så jeg pleier ofte å ta på pause, høre på nytt/lese på nytt det som blir vist. Eventuelt notere ned. Jeg har sett den første Zeitgeist-dokumentaren 6 ganger og jeg lærer noe nytt hver eneste gang.
Peter Joseph er mannen bak disse dokumentarene. Og dere vil merke at meg og han tenker ganske likt om hvordan verden skulle blitt styrt og hva folk skulle visst. Det er veldig komplekse dokumentarer som forteller deg sannheten bak noen av verdens mektigste institusjoner. Alle jeg har vist dem til har fått hakeslep, så jeg kan garantere deg en øyeåpnende reise gjennom disse dokumentarene. Spørsmålet er om du er klar for det. Jeg gikk inn en periode preget av sjokktilstand og grining i noen uker etter jeg så dem. Lett for å føle seg ganske alene, fordi du vet så mye andre ikke vet og du vil bare skrike det ut til alle du kjenner.
Det er uansett tre dokumentarer jeg tror kan forandre mange hoder der ute, og jeg anbefaler egentlig alle å se dem. De er lange, så hent teppe, snacks og en notisblokk! De finnes både på Netflix og Youtube.
Nå beveger jeg meg ut på dypt farvann her, for de aller fleste på min alder svarer som oftest Clinton på dette spørsmålet. “Hun er det minst dårlige valget av to dårlige valg,” hører jeg stadig. Men jeg er uenig.
For det første skulle Clinton vært fengslet etter amerikansk lov, men hun kjøper seg ut av det. Og det er det største problemet med Clinton. Hun er ikke like synlig kjip som Trump, men hun er en snik. Korrpusjon og lobbyvirksomhet er to ord som dukker opp i hodet mitt når jeg hører navnet hennes. Hun endrer holdninger etter hvem som støtter henne, og har blant annet våpenindustrien i ryggen som dreper millioner av mennesker og tjener millioner av dollar hvert år. Slike mennesker i politikk er farlig. Den kyniske legeindustrien, matindustrien, og andre industrier som tar utallige liv… “Kjør på så lenge det skaper profitt til landet,” er holdningen Clinton. Og det er lett å merke om du ser på taler av henne før og nå, og finner ut hvilke selskaper som støttet henne før og nå. Hun kan kjøpes for penger, og er kanskje tidenes falskeste og mest upålitelig politiker, med dollartegn i øynene. Dette er vel hovedsaken til at jeg ikke kunne levd med meg selv, eller tatt meg selv seriøst i det hele tatt, om jeg hadde stemt på Hillary Clinton.
I debatter fremmer Clinton saker som ligger nærmere den ideologien vi liker å tenke at Norge baserer politikken sin på. Økonomisk likhet, miljøproblemer, og andre saker som venstresiden er kjent for, men jeg kan love deg at det fortsatt blir samme gamle USA under Clinton, om ikke værre. Jeg kunne sagt positive ting om både Clinton og Trump. Gode ting de har gjort og sagt, men jeg syns ikke det veier opp for de dårlige handlingene deres når det er snakk om rollen som president over verdens mektigste land. Ikke i det hele tatt. Uansett er den triste realiteten at de gode løftene deres bare er ord, men de onde handlingene og korrupsjonen ser man resultater av hver dag.
Amerikanere sitter på kontorene sine i USA og bruker droner til å slippe bomber i andre land, folkens. Hvordan tror dere det hadde blitt fremstilt om noen hadde gjort det med USA?
Så var det Trump. En jeg vil tro leserne mine er bedre kjent med. Rasistiske og mannsjåvenistiske kommentarer blir slengt vegg i mellom. Er bare søke å opp Donald Trump tweets, så ser dere hva jeg mener. Han minner meg om den kjipe, trangsynte onkelen som ler og kommer med spydige kommentarer i et middagsbesøk, når det kommer frem at du har blitt vegetarianer. Skjønner dere hva jeg mener? Dømmende, irriterende og klarer ikke å svare saklig på saklige spørsmål. Ikke minst at han har en skikkelig skummel, nasjonalistisk holdning som ligner ekstremt på retorikken som Hitler og andre sleipe ledere brukte/bruker. Han skaper nasjonalfølelse, samhold innad i landet, og en fiende utenfor nasjonen som han legger skylden på, for at ting går dårlig med USA. Dette får jo tilhengerne hans fyr og flamme, og de blir helt blind på hva som faktisk er fornuftig. Jeg trodde helt alvorlig det var en spøk i flere måneder, da jeg fikk vite at Trump stilte som presidentkandidat. Så ja, dette er kortfattet grunnen til at jeg ikke hadde stemt Trump heller.
Og det er en ting som irriterer meg grenseløst ved dette valget. Det er nesten humoristisk. Jeg klarer ikke å ta debattene eller konkurransen mellom disse to seriøst. Det rød laget mot det blå laget… typisk kjennetegn for underholdning? Det er penger det er snakk om her også vet dere. Og folk blir jo gal. Demokrater og republikanere med voldsomme konkurranseinstingt som står på hver sin side og roper drit til den andre.
Take a fucking step back and reflect, amerikanere. Jeg vet at dere hele tiden ser #yourvotecounts #govote #voteforhillary, (og sånn ca alle kjendiser sier “stem på Hillary”) men hør her…
Vi glemmer en ting. Det går faktisk ann å stemme third party. Det er en myte at det bare er to valg, printet inn i hodet på folk av mediene. Og jeg tror ikke det kommer som noe sjokk for de som har fulgt meg en stund at dette er svaret mitt. Den eneste måten å endre retningen USA går i, er å stemme third party, som Jill Stien eller Gary Johnson. Tipper flesteparten av de som leser dette innlegget ikke har hørt om dem en gang. Og det er ikke så rart. Men om Third Party får 5% av stemmene, blir de et offesielt politisk parti som kan ha en sjanse i valget om 4 år.
Hjertet mitt knuser ved tanken på bakmennene i USA og hvor mange liv de tar og ødelegger hver dag, og hadde det vært opp til meg hadde jeg sparket hele gjengen, avskaffet det nåværende sosioøkonomiske systemet og tenkt i helt nye baner. Men det er idealisten i meg som snakker. Jeg vet uansett at det er viktig for USA å prøve noe helt nytt, for akkurat nå er de verdens mest ondskapsfulle og ødeleggende land, og det går ikke bare utover amerikanerne selv. Derfor hadde jeg gitt min stemme til et third party, om jeg var amerikansk statsborger, eventuelt blitt politisk flyktning. Sist men ikke minst knuser hjertet mitt for Bernie Sanders og skjebnen hans i dette valget.
* Les alltid andre innfalsvinkler på slike temaer, og aldri ta mine meninger som dine egne uten å gjøre research først.
Hei dere! Okei, jeg vet det er oktober. Men tro det eller ei, jeg begynte faktisk for flere uker siden med juleshoppingen, hihi litt stolt. Tror jeg er tideligst ute av alle jeg kjenner i hvertfall. The Body Shop er også tidlig ute! I går fikk jeg denne enorme pakken i posten av dem. Inni lå en stor julekalender fra The Body Shop, som jeg gleder meg sinnsykt til å begynne å åpne! Skulle ønske vi kunne hoppe over november 🙁 Seee så fin!
Julekalenderne til The Body Shop finner dere her. Perfekt julegave til deg selv spør du meg. De har tre forskjellige typer, og min er Julekalender Luxxury.
Jeg fikk i tillegg litt andre produkter av dem, og de tenkte jeg å vise dere nå. Alt var nemlig perfekte julegaver syns jeg. Så da kommer faktisk årets første julegave-tips innlegg – med masse godsaker fra The Body Shop, som dere vet jeg er så glad i. Dette vil jeg tro passer perfekt til jenter i alle aldre, med en interesse for skjønnhet og velvære. Let’s take a look
Hawaii Kukui Candle her //The Finest Facial Mask Duo her// Matte Lip Liquid her// Vanilla Chai Body Butter her.
Så og si alle produktene falt i smak hos meg. Jeg syns The Body Shop er eksperter på lukt. Et duftlys har jeg hatt lyst på lenge, og Hawaii Kukui Candle var liksom syrlig og varm på samme tid? Veldig frisk og deilig i hvertfall. Den tar seg bra ut på hyllen over sengen også.
Det som fanget blikket mitt mest må likevel ha vært ansiktsmaske duoen, som jeg prøvde umiddelbart. Den fortjener en mini-review.
Dette er Himalayan Charcoal Purifying Glow Mask. Den kjennes ut som en skrubb i det du tar den på ansiktet, noe som var litt deilig for meg som har veldig tørr hud og kan lett få synlige tørre partier i ansiktet med døde hudceller.
Etter man har vasket den av, påfører man den andre masken som er British Rose Fresh Plumping Mask. Denne ga huden min mer fuktighet og glød. Den så helt gjennomsiktig ut på, så var ikke like gøy å ta bilde av meg selv med den :/ Men her har dere begge to! Jeg vet allerede om en heldiggris som skal få denne i julegave.
Då håper jeg dere fikk litt tips, og i hvertfall litt inspirasjon til julegavehandelen. Noe av dette du kunne tenkt deg å prøve? 🙂
