Ukens tanke… I det siste har jeg følt meg helt bortkommen fra meg selv, tankene mine, behovene mine og følelsene mine. Som om jeg ikke er i kontakt med meg selv lengre, og jeg bare flyter i en grå, trist hverdag hvor jeg bare er til for å hjelpe alle andre. Glemmer mine egne problemer, for det er jo ingen som egentlig bryr seg om dem? Folk har mer enn nok med seg selv, og de har mye større problemer enn meg. Og dette får jeg lesset på meg dag etter dag og bruker timesvis på å hjelpe andre med problemene sine. Som ja, er verre enn mine egne problemer, og det er derfor jeg ikke snakker om dem. Det er aldri tid. Men de gjør relativt vondt de også. Så vondt at jeg gleder meg til å komme hjem i min egen seng, slik at jeg kan gråte litt for meg selv også.

Ukens opptur… På onsdag hadde vi spakveld hos Marthe. Vi tok sol, dusjet, tok ansiktsmasker, danset til spansk musikk, spiste grønnsaker og dipp og satt oss i jacuzzien hennes under stjernene. Kanskje det mest romantiske jeg har opplevd, haha.

Ukens nedtur: Jeg tror dere skjønner at denne høstferien har vært tung for meg, og bedre tider venter nok, men av nedturer kan jeg jo faktisk velge å vrake… Dette er langt i fra den verste, men for å ta passelig kjip en da. På onsdag skulle jeg på ansiktspeeling kl. 11 om morgen. Jeg kan ikke klokken så jeg satt meg i bilen en time for tidlig, ventet i bilen en time, for å så kjøre Bergen rundt i en time og lete etter adressen ved hjelp av en elendig GPS. Jeg har nettop fått lappen og er livredd når jeg kjører feil og på veier jeg aldri har vært på med en robotstemme som omdirigerer ruten min hvert tiende minutt fordi jeg kjører feil. Jeg kom meg aldri frem, og måtte ringe og beklage, kjøre hjem og sove videre.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ukens sang: Innså at det måtte bli “He was a friend of mine” av Willie Nelson etter å ha sett Brokeback Mountain for andre gang i går. Tears.

Ukens person: Tror lillebroren min, Aaronpusen skal få bli ukens person. Han er gutteversjonen av meg basicly, og er ingen jeg kan ha det så bra eller morsomt med.

Ukens lættis: Vet ikke om denne katigoriserers som en nedtur eller lættis men jeg skrapte opp varebilen til pappa? Hadde rygget meg inn mellom to murblokker, og stod og rykket frem og tilbake for å prøve å ikke komme ani. Det virket som uansett hvilken vei jeg svingte da jeg kjørte ut, kom jeg ani. Og visst faen om jeg gjorde! Etter fem minutter kom det en bil som skulle forbi, og jeg blokkerte veien. Så jeg var dønn nødt til å bare kjøre. Jeg trodde et øyeblikk at jeg klarte det, men da Marthe satt seg inn i bilen etter å ha hjulpet meg å rygge, skjønte jeg hva jeg hadde fått til på latterkicket hennes. Hun trodde jeg bare hadde gitt opp.

Ukens film/serie/dokumentar: Gattaca. En utrolig vellaget og kreativ film som naturfagslæreren vår viste oss i vg1 da vi hadde om gener og arv i naturfag. Jeg så den igjen på onsdag, og fyy søren så engasjerende og spennende film. Jeg har jo en stor interesse for gener, og ikke minst astronomi. Denne filmen har begge deler, og i tillegg til en fengslende kjærlighetshistorie med the one and only Uma Thurman. Kanskje min favoritt kvinnelige skuespiller noensinne. Denne filmen er virkelig verdt å se dere. Hjerteskjærende og skummel… Noen som har sett mine tidligere anbefalinger forresten? Hva syns dere i såfall?

Ukens mat: Avokado errday.

Ukens leser(e): De som postet de har kommentert det faktum at jeg har periodesystemet som bakgrunnsbilde på dataen.

Ukens throwback: Min første Oslotur noensinne, og helt alene på reisefot for første gang. Photoshoot med Junkyard sammen med de fine og herlige bloggerne, Madeleine, Aurora og Åshild! For noen gøye, lærerike og fine dager det var! Miss </3 Btw, hvor digg er det ikke at både og Aurora og Åshild begynte å blogge igjen?

Hvordan har deres uke vært?