Oppfølgerinnlegg

Jeg ble inspirert av en kommentar fra Christian, i forrige innlegg, til å skrive et oppfølgerinnlegg til den enorme responsen jeg fikk på fredag, og syns det hørtes fornuftig ut før jeg fortsetter med andre innlegg. 

Selvom jeg fortsatt tror at en endret ruspolitikk slik jeg skrev om, vil ha en positiv effekt på rusmiljøer og rusavhengige, så er jeg likevel enig i, som mange påstod, at jeg skrev for bestemt og hardt. Spesielt rundt et slikt følsomt og sårt tema for mange. Mennesker blir ofte direkte sint, når det snakkes om rus, noe jeg syns er veldig dumt. Og det var spesielt èn setning som mange reagerte på, hvor jeg skrev, “jeg tror mange vil si seg uenig i meningene mine pga sin mangel på kunnskap om de enorme bruksområdene mange ulovlige rusmidler har.” Denne setningen ble formulert på en måte som var veldig lett å misforstå. Noen tolket den som at jeg mente at jeg hadde rett uansett, og at de som ikke var enig, hadde feil – Noe som ikke var en tanke fra min side en gang. Det jeg mener er at jeg ønsker at flere skal gjøre mer research rundt rusmidler, og oppfordret til å se det fra en annen vinkel, spesielt gjennom de kildene jeg anbefalte under siste bilde, hvilket det merkes tok seg tid til før de kommenterte. Denne setningen, og den ellers bestemte holdningen i innlegget, tok veldig fokuset bort fra de tankene og idéene jeg hadde for en bedre ruspolitikk. Alt i alt, vil jeg at den skal bli bedre, og redde flere liv – På en annen måte enn som blir gjort nå, fordi den fungerer for inneffektiv og skadelig i store deler av verden i dag. Mitt store engasjement rundt dette, gjorde at meningene mine ble for fremstilt hardt og bestemt for mange. Og det har jeg full forståelse for.

For en stund siden hadde veldig likt syn på rus og ruspolitikk, som mange av av kommentarene i innlegget på fredag. Men ettersom dette ble en sak som virkelig interesserte meg, utfordret jeg de tankene jeg hadde om det, og så saken fra mange sider. Meningene i innlegget i går, er mitt resultat av måneder med lesing og research. Dette er virkelig noe som har oppslukt tiden min i det siste, og det kan du spørre alle mine nære venner om. At folk mener at ruspolitikken er grei som den er nå, og at vi bør forby rusmidler slik vi gjør, det er forståelig. Jeg har en annen vinkling på hvordan situasjonen bør forbedres, og ønsket å dele min mening og min kunnskap med mine lesere. Folk kan absolutt ha satt seg inn i rus like mye som meg, med andre erfaringer og annet lesestoff som har formet en helt annen mening. Og det har jeg 100% forståelse for. Jeg skulle ønske jeg skrev innlegget på en mer varsom måte, slik at folk ikke gikk i forsvarsposisjon. Det var dårlig retorikk av meg, som ødelagte for budskapet jeg ønsket å få frem. Det skal sies at det også var mange som var enig, og at det ble gitt mye støtte både i kommentarfeltet og på andre medier, noe jeg så klart er glad for, da det jeg skrev var godt ment, og ikke minst noe jeg tror vil hjelpe. I tillegg til at jeg har forskere og politikere i ryggen, akkurat som den konservative motparten har forskere og politkere i ryggen. Som mange kommentarer hadde veldig rett i, er ikke dette en svart-hvit-sak. Jeg kom med mine meninger, andre kom med sine, og det er stor variasjon i hva vi syns er best for folk flest. Likevel tror jeg det er en sunn debatt å ta opp, slik at alle parter får et mer nyansert syn på saken, og slik at vi kan i hvertfall prøve å ha åpne sinn, og lære av hverandre. Så med det i tankene, og det faktum at jeg fremdeles står for det jeg har skrevet, så angrer jeg ikke på å ha postet innlegget. Jeg tror og håper at den fikk i hvertfall noen til å tenke.

Debatten i kommentarfeltet handlet også i stor grad om rusmidler og skadevirkningene. Jeg skrev i innlegget at vi vet om skadevirkninger, ettersom vi har blitt fortalt dem opp gjennom hele livet. Jeg presenterte også en annen side, og fikk frem at mange ulovlige rusmidler også har vanvittig gode egenskaper, som er mindre kjent for allmennheten. Det er også et faktum. Rusmidler er verken positivt eller negativt i seg selv. Som alt annet i verden, kan det være begge deler. Og jeg mener at politikken har ført til et negativt syn, og et negativt utfall på samfunnet som består av rusmiljø og rusavhengige. Det er jo dette vi ønsker å endre. Spørsmålet om hasj fører til psykiske lidelser er også utydelig, da noen har satt opp en statistikk om hvor mange som røyker hasj, og hvor mange av disse som har psykiske lidelser. Disse lidelsene kan ha komt av andre årsaker, og vært nettopp grunnen til at noen begynte å røyke hasj. Det er mye statistikk og og info som kan forvrenges, og man skal alltid være kritisk til det man leser. Å finne en absolutt sannhet er nærmest umulig, og da er det spesielt viktig å se saker fra flere sider. Jeg fikk også spørsmål om jeg var for avkrimenalisering og legalisering, da det var utydelig ut i fra innlegget mitt. Jeg tror at avkrimenalisering, ikke vil ha en god effekt på rusmiljøer uten legalisering i tillegg. Å bare slutte å straffe, vil ikke ha særlig stor effekt alene. Men å legalisere ved å regulere og ta kontroll over salg og innhold, utfordre det ulovlige markedet, og tilby hjelp til rusavhengige og drive med forebyggende tiltak på en mer human måte, virker logisk for meg. Jeg tror i hvert fall det hadde vært verdt å prøve, med tanke på den effekten det har hatt de stedene i verden, hvor legalisering og avkrimenalisering har blitt innført.

Men ellers tusen takk til alle støttende og rivaliserende kommentarer. Spesielt de sinte kommentarene. Dere får meg til å tenke, og jeg blir inspirert til å skrive enda bedre og mer åpent neste gang. Kritikk er sunt, og jeg tar det til meg. Det gjør jeg virkelig. Så tusen takk. Jeg håper de som har fått synet sitt utfordret gjør det samme.

Nå må jeg snakke om narkotika, bloggen

Jeg føler dette er veldig tabu å snakke om, og i hvert fall skrive om på en blogg. Folk blir sinte før de har åpnet hjernen sin for informasjonen, og noen tenker nok at det fremstår som dårlig innflytelse på leserne. Men jeg er nødt til å stå for det jeg mener og fortelle det jeg vet.

Alle får synet sitt på rusmidler farget og manipulert av den kulturen og det samfunnet de vokser opp i. Meg selv inkludert. Jeg syns at tanker og holdninger om rusmidler, (som mange andre aspekter ved livet,) er noe man rett og slett burde revurdere ved å skaffe seg mer kunnskap om. Ja, vi vet farene ved rus, men når det er det eneste vi vet, og vi ikke ser hele bildet, får vi et feil syn på temaet. Dette skaper problemer, som jeg skriver om lengre nede i innlegget. Jeg er veldig interessert i den vitenskapelige delen, den politiske delen og den medisinske eller hjelpsomme delen ved ulovlige rusmidler, og mener at de har ekstremt ufortjente fordommer mot seg, og blir behandlet på en måte som lager endeløse problemer for samfunnet.

Gjør du nok research, ser du ut at det finnes mange ting som er ufattelig mye mer avhengighetsskapende, helseskadelig og dødelig enn mange ulovlige narkotiske midler. Du finner ut at ingen har dødd av f.eks marijuana eller LSD, men at det derimot har enormt hjelpsomme bruksområder innenfor et stort antall psykiske og fysiske lidelser. Og du finner ut at alkohol, legereseptmidler og sigaretter dreper flere millioner årlig. Og ikke minst at slik politikken er rundt narkotika i store deler av verden nå, faktisk også dreper flere millioner årlig enn den kunne gjort. La meg forklare videre under bildet.


Å tro at å forby rusmidler fører til noe bra, er naivt. I dag omsettes illegale rusmidler for milliarder rundt omkring i verden uten at myndigheter kan kontrollere hverken kvalitet, innhold i hva du kjøper, priser eller andre aspekter. I dag finansierer salg av rusmidler karteller i Mellom- og Søramerika som står bak drap på hundretusenvis. I 2004 ble undergrunnsbanen i Madrid angrepet av Al-Qaida. Nesten 200 døde og 2000 skadet. I ettertid fant Fransk og Spansk etterretning ut at terroren var finansiert ved salg av narkotika. Slike eksempler finnes mange av. Milliardene som omsettes kunne gått til myndighetene som kunne brukt dette på rusomsorg, forebyggende tiltak og utdanning. I 2001 avkriminaliserte Portugal alle illegale rusmidler. Bruken gikk ikke opp. Colorado og Washington, to delstater i USA, har legalisert Marijuhana. Resultatene fra USA viser at organisert kriminalitet går ned. Byen min, Bergen, er den byen i Europa med flest overdosedødsfall. I 2001 var Portugal på toppen av overdosedødsfall i Europa, etter avkriminaliseringen har antallet overdosedødsfall falt som en stein.

Ruspolitikk er virkelig noe jeg kan rive meg i håret av, fordi problemet med ulovlig narkotatrafikk og tunge rusmisbrukere har grobunn i den etablerte ruspolitikken. Ulovlig narkotikamisbruk er nemlig et ekstremt stort samfunnsproblem. Og jeg mener at det er politikken rundt narkotika, som er roten av problemet. Selve grunnlaget for rusmiljøer. Der det er etterspørsel, vil det finnes tilbud. Så å gjøre en plante ulovlig å bruke, vil føre til et ulovlig marked. Det går ikke an å ha kontroll over noe som ikke er “brakt ut i det åpne.” Når mennesker ikke har kunnskap om noe, vil det brukes feil. Vi bruker ressurser på å lære folk å kjøre bil, fordi dette kan være farlig. Vi har aldersgrense på kjøp av alkohol, fordi dette kan være farlig. Mennesker bør ha en viss utdannelse og kunnskap før noe kan tas i bruk. Derfor hadde man forebygget enormt mange narkomaner og narkomiljøer, ved å nøytralisere holdningene mot, og objektivt informere om disse stoffene. Ta dem i bruk hvor de trengs, og ikke feilinformere med skremselspropaganda slik at unge mennesker går ut og gjør opprør ved å dope seg, fordi lovene rundt rus er elendige, og de vil gå i mot samfunnet. Dette er sørgelig nok, og forståelig nok, en virkelighet jeg selv har vært og er vitne til, og synes er trist, samtidig som jeg blir sint på politikken og lovgivningen som er grunnen til dette. Og ikke for å snakke om hvor pengene på det ulovlige markedet går til. Land som bruker narkopengene til å finansiere krig og terror. Hadde det ikke vært bedre om vi hadde tatt kontrollen over produksjon og distrubisjon bort fra de kriminelle? Vi forhindrer ikke narkotrafikk og narkomaner ved å forby og straffe. Tvert i mot. Heroinavhengige trenger hjelp, ikke straff. De 80-90 prosentene som prøver ulovlige rusmidler uten å bli avhengig, mener jeg også det blir for dumt å straffe. Frihet over egen kropp. Da burde man etter ren logikk straffe de som McDonalds også da, som påfører helsen sin og planeten ufattelig mye større skader, med en sleipe sammensetninger av sukker og fett med en avhengighetssansynlighet himmelhøyt større enn mange ulovlige rusmidler. Pluss at pengene går til industrier som torturerer og dreper milliardervis av dyr i året. For en vridd og urettferdig sannhet.

Jeg skjønner at mange vil si seg uenig i meningene mine i dette innlegget, på grunn av mangel på kunnskap rundt de enorme bruksområdene mange ulovlige rusmidler har. Vi har fått trykket ned i halsen vår gjennom hele oppveksten at ulovlige rusmidler er farlig, dårlig, skummelt, slemt, og vi skal holde oss langt unna det. Men vi ble aldri vist statistikken på bildet øverst i innlegget. Jeg skriver ikke dette for å oppmuntre til bruk av noen slags rusmidler. Tvert i mot fraråder jeg alle sterkt å putte noe i kroppen sin de ikke har rikelig med kunnskap om, og dette innlegget er ment som skadeforebyggende, ikke promoterende. Jeg er lei av at dette området forblir mørkt og feiloppfattet av majoriteten av befolkningen. Politikken og lovgivningen har feilet oss her, og skapt mer problemer enn den kunne løst. Og det ser ut til at det er opp til hver enkelt å finne ut sannheten selv, inntill ruspolitikken er omlagt. 

Man kan jo også spekulere om noe av grunnen til at alkohol er lovlig istedenfor andre mildere rusmidler, er fordi at alkohol gjør oss dumme og likegyldige, og dermed ikke er en stor trussel mot myndighetene. Mens en del ulovlige stoffer som psykedelier og stoffer fra cannabisplanten, kan gjøre oss med årvåken, bevisst, og gi en større forståelse for oss selv og meningen med tilværelsen, som det moderne livet har frarøvet oss. Det var jo det som skjedde på 60-70-tallet med hippiebevegelsen, som blir sett på som latterlig av mange i dag. At disse substansene fikk hippiene til å innse at krig var feil, at livet handler om kjærlighet og nærhet med naturen, går jo direkte i mot myndighetenes interesser om materialisme og krig, som fører til økonomisk gevinst for dem. Så både bruk av mange substanser, og forskning på dem, ble forbudt. Det knuser hjertet mitt, men det ligger nok litt business i det også, som vanlig. Så det er kanskje ikke så rart at en rekke ulovlige rusmidler som er sunnere og mindre farlig enn de lovlige rusmidlene, i dag nettop er ulovlig. Ikke minst at å ta mennesker i å røyke hasj i USA, er de enkleste “kriminelle” å ta og sette i sine private fengsel, som fengslene tjener penger på. 

Ukens dokumentaranbefalinging blir The Culture High som tar opp mange aspekter ved cannabisplanten. Den er veldig informativ, rørende og fikk meg faktisk til å gråte første gang jeg så den. Folkeopplysningen har også laget en god video om cannabis herDMT The Spirit Molecule er også en ufattelig interessant dokumentar om psykedelier du finner både på Netflix og Youtube. Og videre anbefaler jeg å høre litt fra Alan Watts og Terrence McKenna på psykedelier før dere uttaler dere positivt eller negativt om dette kontroversielle temaet. Alle disse kildene, og haugevis med artikler, er en del av bakgrunnen for dette innlegget.

“Min visjon er en ruspolitisk framtid med trygghet for brukere, hjelp til de trengende og muligheter til de søkende.” (http://www.dagbladet.no/kultur/lsdnbspkan-vaere-et-redskap-for-kreativitet/64042420)

Kjipt å være kvinne? // Innlegg om feminisme

Feminisme. Noe jeg føler mange enten elsker eller hater. Feminister står for likestilling blandt kjønnene når det gjelder økonomi, jobbsammenhenger, respekt osv. Og her er jeg helt enig. Det er klart kvinner og menn skal ha akkurat de samme mulighetene og bli behandlet rettferdig. Samtidig mener jeg at det går an å dra feminisme for langt, når det resulterer i at kvinner nesten ser på seg selv som bedre enn menn. Dette finnes det mange eksempler på dessverre. Og da har jo vi snudd hele greien rundt, og er kommet like langt. Det er et faktum at det er forskjell på kvinner og menn. Vi er biologisk sett er vi kvalifisert til forskjellige ting. Og jeg syns ikke det er noe nagativt med det. Jeg, som kvinne, vil omfavne og sette pris på de tingene jeg er bedre til enn en mann, og beundre de tingene en mann er flinkere til enn meg. Det ene kjønnet er ikke overlegent den andre. De utfyller hvernadre. I mange tusen år har menn hatt ledersillinger i samfunnet, mens kvinnen har tatt seg barna og hjemmet. Disse to jobbene er like viktig for at samfunnet skal gå rundt.

Det er interessant å se at vi nærmer oss et samfunn hvor kvinner og menn bytter mer og mer på kjønnsrollene. Heldigvis har vi komt så langt i Norge i dag at vi kan ta hensyn til ønskene av hvert individ. For det har jo seg faktisk sånn at selvom de fleste kvinner er flink til en ting, og menn er flink til det andre, er det alltid unntak. Og det er disse unntakene vi skal gi nøyaktig samme respekt og likegyldighet som vi gir dem som velger å utfylle de tradisjonelle kjønnsrollene. Det er nydelig at kjønnsrollene blir vannet ut. Om en kvinne er en utmerket tømrer, og en mann er en dyktig sykepleier, skal vi la det være akkurat sånn. Men igjen, vi må ta hensyn til at menn og kvinner er biologisk forskjellig, og vi dermed ikke har samme utgangspunkt.

Noe jeg fremdeles personlig støtter, er at vi ja, (og hear me out) behandler kjønnene forskjellig. For om man tenker over det, er det faktisk det som er mest rettferdig. Vi kan ikke gi samme krav til gutter og jenter, slik som vi ikke kan gi samme krav til en katt og en hund. Vi er bygget forskjellig. Gutter er naturlig sterkere, og jenter er mer i kontakt med følelsene sine. Så lenge forskjellsbehandlingen ikke er nedtrykkende eller gir en av kjønnene en fordel over den andre.

Jeg syns fremdeles det er vakkert å se kjønnsrollene utspille seg når en mann åpner en dør for en kvinne, betaler for henne innimellom, bærer de tyngste varene og behandler henne som en prinsesse. Samtidig – om det hadde vært et tilfelle hvor det var omvent, hadde jeg syntes det var utrolig inspirerende, modig og moderne. Men samtidig har jeg ikke sett dette, fordi det naturligvis er sjeldent. Jeg personlig ville foretrukket det på den tradisjonelle måten, for jeg vet godt at jeg er bedre enn mannen på andre områder, og kan tilby tjenester, omsorg og vise kjærlighet på en måte som er naturlig for meg som kvinne. Men at det er folk som tenker annerledes på dette punktet, er fantastisk, og det har jeg masse respekt for.

Det at kvinner tjener mindre enn menn i samme stilling, er fullstendig idiotisk. At kvinner tjener mindre enn menn statistisk sett, er helt naturlig og henger igjen fra gammelt av. I Norge i dag er det heldigvis opp til hver enkelt. At mange kvinner velger kvinnedominerte yrker, som tjener mindre enn mannsdominerte yrker er jo opp til kvinnene selv. Det er flere kvinnelig sykepleiere enn mannlige, nettop fordi disse kvinnene har valgt dette selv. Så lenge kjønnene tjener likt, for likt arbeid er jeg fornøyd, og at ingen blir sett ned på for å være det ene eller andre. 


Hettegenser fra Junkyard (sponset) 

Det skal sies at det finnes et område i livet hvor jeg faktisk føler at det er kjipt å være kvinne. Og det er i mange sosiale situasjoner hvor jeg har politiske eller andre viktige samtaler med menn. Jeg føler ofte at menn veldig gladelig hører på hverandre, men at når en kvinne kommer med et innspill, blir det oversett eller ikke tatt like seriøst som om en mann skulle sagt akkurat det samme. Jeg tror det kan ha en sammenheng med at ikke bare mennene, men kvinnene selv annser seg selv, underbevisst, som det svakere kjønn, og dermed fremstår som det. Dette er noe jeg føler henger veldig igjen fra gammelt av, og jeg håper sterkt at i fremtiden, det skal komme naturlig for mennesker å fullstendig se over hvilket kjønn den andre, men også de selv har, i visse typer samtaler med hverandre. Noen som har opplevd det samme, eller en annen form for urettferdig behandling? Jeg gleder meg til å høre deres meninger om dette. Ta også hensyn til at jeg har tatt for meg feminisme i vesten og spesielt Norge. Det er sørgelig nok ekstremt mange land hvor kvinner blir undertrykt på måter vi ikke kan forestille oss, og hvor det virkelig trengs noen enorme doser feminisme. 

Ukens dokumentaranbefaling #2

Uff, denne uken var vanskelig å velge. Jeg har som vanlig sett altfor mange dokumentarer. Tre stk bare denne uken og det er tirsdag. Noen hjelp meg. Uansett, dagens anbefaling er en ganske ny dokumentar. Og selvom jeg skulle gjerne anbefalt Before The Flood av Leonardo Dicaprio fordi den var fantastisk, så tror jeg den har fått nok medieoppmerksomhet, og at de fleste har sett den. Hvis ikke, anbefales i hvertfall den og.

Denne uken vil jeg anbefale en dokumentar jeg nettop ble ferdig med som kalles Food Choices. Jeg får ofte spørsmål på om jeg er vegetarianer/veganer slik som jeg var en periode i fjor. Og svaret er dessverre nei. Ikke helt, men det er ikke så langt unna noend dager. La meg til noen vaner i veganerperioden jeg fortsatt har. Mange kvelder legger jeg meg og tenker at i dag spiste jeg faktisk helt vegansk. Men så kommer jeg på den ene sjokoladen jeg spiste siden jeg er sjokoladeavhengig </3 🙁 Og andre dager er det ikke bare sjokolade heller dessverre. 

Men etter denne dokumentaren ble jeg fullstendig mint på hvorfor dette er en viktig og virkelig fantastisk livvsstil. Jeg har sett så og si alle dokumentarer om veganisme. Cowspiracy for den positive effekten det har på miljøet, Earthlings på dyrevelferd og Food Matters på hva den gjør for kroppen vår. Denne dokumentaren tar nyydelig opp alle disse tre aspektene ved en plantebasert kost, og jeg mener de har samlet den absolutt mest verdifulle informasjonen her. Ikke like detaljert som i de tre andre dokumentarene jeg nevnte, men en veldig veldig fin samling av informasjon. Jeg kan ikke si noe annet enn bare se den. Enten du vet kjempelite om veganisme og tror at kjøtt, egg og melk er sunt, eller om du har mye informasjon om sannheten fra før. Kos dere!

Hvordan er dine holdninger til en slik livsstil, før og etter du har sett sånne dokumentarer?

La oss snakke om materialisme

Materalisme. Er vi dårlige personer fordi vi blir opphengt i skjønnhet, ting og mote, og bruker flere titusener av kroner på å se bra ut og eie ting? Samfunnet har jo formet oss sånn? Vi er rett og slett programmert til å bry oss om slikt. Status og annerkjennelse er et menneskelig behov. Det jo i menneskers natur å ville se best mulig ut, for en partner, og for seg selv. Sånn har det jo alltid vært. Tenk så forfengelig de var, for 5000 år siden i det gamle Egypt for eksempel. Et folk jeg beundrer mer enn noe annet opp gjennom historien. De var jo i tillegg til å være forfengelig, ekstremt opphengt i viten og vitenskap. Ingeniørkunst og astronomikunnskaper jeg har vanskelig for å begripe. Det har alltid fascinert meg, og en liten del av meg har alltid brukt det til å rettferdiggjøre min materialistiske oppførsel. At de var både vakre og hadde intelligens av en annen verden.

Problemet er jo det… At vi i velutviklede land, er plassert i en situasjon hvor vi lever velstående og i overflødig på bekostning av menneskers velferd og liv i utviklingsland. Dere har vel sett progammer med sweatshops? Likevel gleder vi oss over å kjøpe ny dongeribukse fra Bikbok. Vi burde absolutt endre kjøpevanene våre, uansett hvor mye folk hater å lese det. Og vi burde absolutt ha bærekraft og velferd i hodet vårt på en daglig basis. Samtidig kan vi såvidt kjøpe noe som helst uten at det går på bekostning av noen andre, så vi er i en vanskelig situasjon. Fra et objektivt synspunkt er jo vi verdens drittsekker. Parasitter som utnytter slaver til å tære på jordens ressurser for å lage meningsløse ting til oss. Likevel er det ikke vår feil, som ble født her. Oppfostret og programmert til å konsumere. Det er vondt å innse at at verden er så urettferdig. 

Materialisme er grobunn for misunnelse og egoisme.

Det kan gjøre oss til dårligere mennesker på mange måter. Studier linker mange eiendeler til lidelser som depresjon. Jeg tror at jo mindre vi eier, jo mer bryr vi oss om hverandre. At vi rett og slett fokuserer mer på varme og glede ovenfor andre. Det er klinkende klart å se om vi sammenligner den mentale helsen til mennesker i storbyer, med mennesker fra landsbygder eller den tredje verden. Vi er blitt dratt så langt vekk fra menneskets naturlige omgivelser, at vi helt har mistet bakkekontakt. Vi surrer omkring i tusenvis av inntrykk hver dag, og får sjeldent tid til å komme i kontakt med den beste delen av oss selv.

Jeg er ikke sikker, men jeg føler liksom at man kan bry seg om utseende sitt og eiendelene sine, samtidig som man har dypere verdier og viktigere interesser? Det handler jo om balanse? Det er vanskelig innimellom, for patetiske 18-år gamle meg å undertrykke mitt behov for materialistisk lykke. Reklame er in our face uansett hvor vi går, og forteller oss at vi trenger ditt og datt for å bli lykkelig og suksessfull. Slik har det vært siden vi ble født. Igjen, programmert til å konsumere. Og det kan absolutt være negativt, hvis det tar over livet vårt, noe som er lett for i Norge i 2016. For all del, jeg elsker å føler meg bra med meg selv, klærne mine, sminken min, hva enn det måtte være. Og det er naturlig. Men som et medmenneske, så føler jeg meg pliktig til å i det minste la tankenene mine streife bærekraft og velferd før jeg kjøper enten mat, klær, sminke og andre ting. Noe som resulterer i at jeg sjeldent handler, og rommet mitt er ganke simpelt. Jeg tror dette har spart meg for mange unødvendige og skadelige kjøp for kloden vår. I tillegg vil jeg at mesteparten av tiden min skal brukes til å oppsøke en mer ekte lykkefølelse. Det er jo tross alt filosofi, abstrakte tanker og samtaler som får meg til å føle noe dypere, viktigere og mer ekte.


Calvin Klein T-skjorte fra Junkyard (sponset)

Når jeg mottar sponsede klær, føler jeg alltid et stikk av dårlig samvittighet. Samtidig er jeg så heldig at jeg har muligheten til å heller bruke pengene mine på noe annet enn klær. Noe som er viktigere for meg. Selvom det er veldig mye mer arbeid bak det å få ting sponset enn mange tror, føler jeg meg likevel utrolig heldig. For jeg trives med hele bloggopplegget. Jeg elsker bloggen min. Ja, det er mye mails, misforståelser, deadlines, mas, prokrastinering, koder, linker, bilder, redigering osv. Men jeg erkjenner privelegiene mine, og jeg er evig takknemlig, ydmyk, stolt, skamfull og hardtarbeidene. Det er en mix av følelser jeg alltid kommer til å ha med meg.

Om vi skulle gått rundt og tenkt på hvor mye forferdeligheter det finnes, og tatt hensyn til det, til en hver tid, hadde vi blitt syke. Som fetteren min sa til meg, “hjernen vår har en limited amount of fucks to give. Og det vet hjernen. Vi kan ikke alltid tenke på alt og alle i verden. Da blir vi selv syke og ender opp på mentalsykehus.” Jeg visste jo det egentlig, men det var likevel litt deilig å høre. Og jeg føler meg enda værre når jeg sier det. Jeg skulle gjerne reddet regnskogen, endet fattigdom, eliminert krig, fjernet korrupsjon, endret ruspolitikk og fikset problemene til alle som lider psykisk. Men jeg kan ikke. Vi må velge våre kamper. Velge vår måte å leve livet vårt på. Velge hva vi vil prioritere. Som mennesker er vi “dømt til å ta valg,” for å sitere Sartre.

Så bottom line i dette innlegget – vi burde alltid strekke oss så langt vi kan for andre, før det tipper skalaen og går utover oss selv negativt. (Det er ofte lengre enn vi tror) Det syns jeg er et optimalt menneske, og noe alle kan gjøre uansett hvor mange ressurser de har. Mine sterkeste ressurser er kjøpemønsteret mitt, bloggen min, stemmen min og min villighet til å bruke dette for å uttrykke meg selv. For å hjelpe og inspirere andre, men også for min egen del. Jeg kommer aldri til å slutte å sette pris på privelegiene mine. Ytringsfriheten min. En mer befriende følelse er vanskelig å finne.

Hadde jeg stemt Clinton eller Trump?

Nå beveger jeg meg ut på dypt farvann her, for de aller fleste på min alder svarer som oftest Clinton på dette spørsmålet. “Hun er det minst dårlige valget av to dårlige valg,” hører jeg stadig. Men jeg er uenig.

For det første skulle Clinton vært fengslet etter amerikansk lov, men hun kjøper seg ut av det. Og det er det største problemet med Clinton. Hun er ikke like synlig kjip som Trump, men hun er en snik. Korrpusjon og lobbyvirksomhet er to ord som dukker opp i hodet mitt når jeg hører navnet hennes. Hun endrer holdninger etter hvem som støtter henne, og har blant annet våpenindustrien i ryggen som dreper millioner av mennesker og tjener millioner av dollar hvert år. Slike mennesker i politikk er farlig. Den kyniske legeindustrien, matindustrien, og andre industrier som tar utallige liv… “Kjør på så lenge det skaper profitt til landet,” er holdningen Clinton. Og det er lett å merke om du ser på taler av henne før og nå, og finner ut hvilke selskaper som støttet henne før og nå. Hun kan kjøpes for penger, og er kanskje tidenes falskeste og mest upålitelig politiker, med dollartegn i øynene. Dette er vel hovedsaken til at jeg ikke kunne levd med meg selv, eller tatt meg selv seriøst i det hele tatt, om jeg hadde stemt på Hillary Clinton.

I debatter fremmer Clinton saker som ligger nærmere den ideologien vi liker å tenke at Norge baserer politikken sin på. Økonomisk likhet, miljøproblemer, og andre saker som venstresiden er kjent for, men jeg kan love deg at det fortsatt blir samme gamle USA under Clinton, om ikke værre. Jeg kunne sagt positive ting om både Clinton og Trump. Gode ting de har gjort og sagt, men jeg syns ikke det veier opp for de dårlige handlingene deres når det er snakk om rollen som president over verdens mektigste land. Ikke i det hele tatt. Uansett er den triste realiteten at de gode løftene deres bare er ord, men de onde handlingene og korrupsjonen ser man resultater av hver dag.

 Amerikanere sitter på kontorene sine i USA og bruker droner til å slippe bomber i andre land, folkens. Hvordan tror dere det hadde blitt fremstilt om noen hadde gjort det med USA?

Så var det Trump. En jeg vil tro leserne mine er bedre kjent med. Rasistiske og mannsjåvenistiske kommentarer blir slengt vegg i mellom. Er bare søke å opp Donald Trump tweets, så ser dere hva jeg mener. Han minner meg om den kjipe, trangsynte onkelen som ler og kommer med spydige kommentarer i et middagsbesøk, når det kommer frem at du har blitt vegetarianer. Skjønner dere hva jeg mener? Dømmende, irriterende og klarer ikke å svare saklig på saklige spørsmål. Ikke minst at han har en skikkelig skummel, nasjonalistisk holdning som ligner ekstremt på retorikken som Hitler og andre sleipe ledere brukte/bruker. Han skaper nasjonalfølelse, samhold innad i landet, og en fiende utenfor nasjonen som han legger skylden på, for at ting går dårlig med USA. Dette får jo tilhengerne hans fyr og flamme, og de blir helt blind på hva som faktisk er fornuftig. Jeg trodde helt alvorlig det var en spøk i flere måneder, da jeg fikk vite at Trump stilte som presidentkandidat. Så ja, dette er kortfattet grunnen til at jeg ikke hadde stemt Trump heller.

Og det er en ting som irriterer meg grenseløst ved dette valget. Det er nesten humoristisk. Jeg klarer ikke å ta debattene eller konkurransen mellom disse to seriøst. Det rød laget mot det blå laget… typisk kjennetegn for underholdning? Det er penger det er snakk om her også vet dere. Og folk blir jo gal. Demokrater og republikanere med voldsomme konkurranseinstingt som står på hver sin side og roper drit til den andre.

Take a fucking step back and reflect, amerikanere. Jeg vet at dere hele tiden ser #yourvotecounts #govote #voteforhillary, (og sånn ca alle kjendiser sier “stem på Hillary”) men hør her…

Vi glemmer en ting. Det går faktisk ann å stemme third party. Det er en myte at det bare er to valg, printet inn i hodet på folk av mediene. Og jeg tror ikke det kommer som noe sjokk for de som har fulgt meg en stund at dette er svaret mitt. Den eneste måten å endre retningen USA går i, er å stemme third party, som Jill Stien eller Gary Johnson. Tipper flesteparten av de som leser dette innlegget ikke har hørt om dem en gang. Og det er ikke så rart. Men om Third Party får 5% av stemmene, blir de et offesielt politisk parti som kan ha en sjanse i valget om 4 år. 

Hjertet mitt knuser ved tanken på bakmennene i USA og hvor mange liv de tar og ødelegger hver dag, og hadde det vært opp til meg hadde jeg sparket hele gjengen, avskaffet det nåværende sosioøkonomiske systemet og tenkt i helt nye baner. Men det er idealisten i meg som snakker. Jeg vet uansett at det er viktig for USA å prøve noe helt nytt, for akkurat nå er de verdens mest ondskapsfulle og ødeleggende land, og det går ikke bare utover amerikanerne selv. Derfor hadde jeg gitt min stemme til et third party, om jeg var amerikansk statsborger, eventuelt blitt politisk flyktning. Sist men ikke minst knuser hjertet mitt for Bernie Sanders og skjebnen hans i dette valget. 

* Les alltid andre innfalsvinkler på slike temaer, og aldri ta mine meninger som dine egne uten å gjøre research først.

Når du ikke kan stole på vitenskap engang

Kanskje det er et gen i oss mennesker som lengter etter noe mer. Har behov for noe mer. Enn det vi har fra før. Og det vi kan se rundt oss. Noe mer enn den konkrete, meningsløse verden. Siden mennesket begynte å tenke rasjonelt, har vi oppfunnet historier og myter om hvorfor uforklarelige ting er som de er. Istedenfor å bare la dem være? Døden, himmellegemer, naturen, det usanselige. Ting vi ikke har forstått, har vi alltid funnet opp våre egne historier på. Gjennom flere titusener av år. 

Men noe forandret seg bare de siste få hundre årene. Vitenskap. Kanskje etter vitenskapens gjennombrudd mistet vi denne magien hvor vi tror på noe større enn oss selv. Noe utenfor oss selv som vi kan stå i ærefrykt og fascinasjon over. Vitenskapen kom og sa: “sånn er det og dette er det som fins.” Ikke noe hvorfor, ikke noe pyntet på. Bare den harde fakta, som bare ga oss tusen spørsmål til. Er det rart vi føler oss fortapt? Hva har vi nå å klamre oss fast til og finne trygghet i?

Kanskje det er derfor jeg valgte å bli i sengen hele dagen. Ikke møte den virkelige verden, men istedenfor ligge i sengen og se de to siste Harry Potter-filmene. Bli fortapt i en annen verden.

Har du noen gang tenkt på hvorfor science fiction og fantasy litteratur er blitt så populær de siste tiårene? Harry Potter, Game of Thrones, The Matrix, Ringenes Herre, alle med store fanbaser og tilhengere. Kanskje det er fordi vi lengter etter den magien og meningen, som har gått tapt i vår sekulariserte, moderne verden? Vi vil flykte litt bort fra virkeligheten. Bli fortapt i en overnaturlig verden og dekke behovet vårt for noe mer. Tilfredsstille lengselsgenet. I hvertfall for de ikke-religiøse, som det har blitt en mye større oppslutning av i de siste tiårene.

Mange av oss er kanskje ikke blitt mindre religiøse heller, men religiøs på en annen måte? Brutt ut av de store tradisjonelle religonene, og lagd vår egne personlige trosretninger med en mix av elementer fra forskjellige religioner og levemåter vi liker best. Det er i hvertfall der jeg må plassere meg selv. I gråsonen. Om det er av desperasjon og lengsel etter denne gamle magien og den tilrettelagte, trygge hverdagen mine forfedre levde i, vet jeg ikke.

Det er lite jeg har større kjærlighet for enn vitenskap. Men jeg kan ikke stole helt på den før den dagen fysikere begynner å forske på det ikke-fysiske. Utenfor våre 5 små, begrensede sanser som ikke engang ser en brøkdel av virkeligheten. Kanskje kan vi aldri stole helt på vitenskapen uansett. Om vi virkelig hadde visst alt, hva hadde vi da tenkt om all den kunnskapen vi har i dag?

Meg i det siste

Okei dønn evig tusen takk for så fine og betydningsfulle kommentarer jeg har fått av dere i det siste. Vet ikke om jeg har sagt det før, men det er noe som er skikkelig deilig med å se at likesinnede mennesker kommenterer bloggen min og bare sprer glede og fine ord. That’s what it’s all about. Derfor får jeg grisedårlig samvittighet når jeg ikke blogger ordentlig. Sorry, men dere vet den siste tiden har vært tøfff og det har vært mye mye som har skjedd og mye drit. Ikke med meg personlig, men med mennesker rundt meg. Og som jeg skrev i ukens tanke, så styrer på en måte dette litt hverdagen min da og belaster meg. Men det går faktisk mye bedre nå, og jeg kjenner jeg er på vei mot et bedre tankesett. Jeg er bare ganske dårlig som blogger for tiden, selvom jeg egentlig er full av inspirasjon og ting jeg vil blogge om. Men for det første kan jeg ikke huske sist jeg tok et bilde av meg selv. Har ikke sminket meg noe særlig i det siste, og har egentlig bare fokusert på “the real world” Men gee, jeg elsker bloggen min og jeg skal love dere gode tider fremover. Er så mye tanker og ting jeg vil dele med dere. Men akkurat nå kom jeg egentlig bare innom for å snakke med dere. Gi en lyd fra meg. Og ønske dere en deilig helg, med avslapping eller festligheter. Begge deler er sunt å unne seg innimellom.

Jeg har to innleveringer jeg må bli ferdig med nå før jeg får besøk av noen veninner jeg ikke har tilbringt tid med på en stund. Godeste Caroline, Victoria og kjæresten. Så det blir fint. Her er litt bilder fra VSCOen min i det siste. 

Wakie wakie

Tanker?

18 ting jeg har lært i mine 18 år på jorden

Tenkte å komme med et litt annereldes innlegg i dag. Det er litt lengre enn vanlig, så gi meg en holla i kommentarfeltet om du leste alt. Da blir jeg glad. Og si gjerne hvilket punkt du likte best. Hadde så masse tanker i dag, og måtte få de ut på en eller annen måte. Så da håper jeg at det finnes et par likesinnede mennesker der ute som kanskje føler seg litt mindre ensom av å lese mine ensomme tanker – om hva jeg har lært i mine 18 år på jorden.

1.Når du finner deg selv på samme side som majoriteten, er det på tide å stoppe opp og reflektere. 

2. Jo mer man lærer om verden og dens fysiske lover og eksistensialisme, jo mer innser man at man ikke vet. Ett besvart spørsmål gir tusen nye ubesvarte spørsmål og sånn fortsetter det pga menneskers begrensede sanser og tanker. Dette var det Sokrates og Platon som lærte meg <3

3. Livet er et spill med visse spilleregler, lagt opp til fordel for de mektigste og rikeste i verdens interesser. Vi har to valg, enten følge systemet og mønsteret deres og alltid være i mørket for hva som egentlig er virkeligheten, eller gjøre vårt beste for å bryte ut av dette tankemønsteret vi er programmert til å ha og finne ut hva livet egentlig handler om. 

4. Vær snill mot mennesker som ikke er snill. Det er de som trenger det mest. 

5. Å gjøre ting alene gjør underverker for selvtilliten.

6. Mange ting jeg ble lært av mamma, pappa og lærere da jeg var liten er feil. 

7. Jeg våknet opp for å så finne at resten av verden fortsatt sov – Leonardo da Vinci

8. Gang på gang opp gjennom historien viser det seg at majoriteten har feil (noe som er en stor trussel for demokratiet) og at minoritetene har rett. Flere århundrer senere finner vi ut at minoriteten hadde rett, selvom de ble drept for å ha meningene sine i sin tid. Sokrates, Abraham Lincoln, Gandhi… I dag ser vi jo på disse som helter. På samme måte kommer vi om hundre år, til å se tilbake på i dag og se at majoriteten er dum og at noen minoritetsgrupper har mye bedre tanker og idéer om hvordan vi burde leve.

9. Vi kan se mindre enn 1% av det elektromagnetiske spekteret og høre mindre enn 1% av det akustiske spekteret, og utenfor de menneskelige sansene våre ligger det dimensjoner av andre virkeligheter vi ikke kan sanse, men som vi som mennesker, likevel er i ett med, på samme måte som vi er i ett med den fysiske verden. Vi er alt, og alt er oss. Og på den måten lever vi for alltid.

10.Mange ulovlige “narkotiske stoffer” er ufattelig mye mindre farlig, mer naturlig og har kollosalt mange flere helsefordeler enn de lovlige pillene, som er avhengighetsskapende, menneskedrepende legemidler som blir skrevet ut på resept og flere millioner dør av i året. Se dokumentarene Reseptskurker og DMT The Spiritual Drug på Netflix, og les om LSD for å finne ut mer.

11. Sier dette altfor ofte, men meningen med livet er lykke. Ja, også kjærlighet, vennskap, kunnskap osv, men alt dette fører i bunn og grunn til lykke. Alle menneskers valg er basert på hva som gjør dem mest lykkelig, uansett. Problemet er at den ene prosenten, eller eliten i verden har lagt opp verdenssystemet til fordel for deres egen kunstige lykke basert på noe så uvirkelig som penger. Og som vi vet gjør ikke det oss lykkelig.

12. Grunnen til at folk gjør dumme/negative/ondskapsfulle ting er fordi de at når man har opplevd noe negativt i fortiden, aktiverer det noe i genene som gjør utslag gjennom negative handlinger senere i livet, og slik kan menneskelig oppførsel ofte forklares. 

13. Penger er det som driver menneskeheten i dag. Samtidig er ikke penger noe ekte, og det økonomiske systemet er det mest destruktive som noen sinne har fantes og kommer til å finnes på denne planeten.

14. De som klarer å se beyond skyggene og løgnene av deres kultur, vil aldri bli forstått, og i hvertfall ikke trodd på av majoriteten – Platon

15. Jo mindre som står i innholdsfortegnelsen, eller jo mindre ingredienser et produkt inneholder, jo bedre. Mat, skjønnhetsprodukter, vaskemidler, hårprodkter osv. Derfor – jo mer hudprodukter du bruker, jo dårligere hud får du. Dette er grunnen til at mandelolje > hudkrem for eksempel. Naturlig er det best med andre ord. Husk at et selskap som lager hudkremer ikke tjener penger om den hudkremen hadde kurert huden din etter et par bruk. Det er klart de forlenger problemene så du skal komme tilbake og kjøpe mer. 

16. The law of attraction er så virkelig som du får det. Det er litt som karma, bare det funker på alle aspekter i livet. Hvis du sier/tenker/føler/gjør noe positivt, vil det komme rett tilbake på deg. Og på denne måten kan man forme livet sitt som man vil og tilnærme seg de folkene, tingene eller livet man ønsker, når man sender ut positive tanker og energi om det. Funker på samme måte med negativititet tho, så vær forsiktig og bevisst over tankegangen din. 

17. Disse tankene som jeg har om verden i dag, min filosofi og min levemåte er påvirket av den kulturen som tilhører tidsperioden verden befinner seg i idag. Og slik er det med alle mennesker som noen gang har levd, lever og kommer til å leve på denne planeten. På den måten er vi aldri helt fri til å tenke våre egne tanker upåvirket av andre, med mindre vi klarer å løsrive oss fra den programmeringen som har skjedd siden vi ble født. Noe som ytterst få klarer.

18. Sannhet er sannhet selvom ingen tror på det og løgner er løgner selvom alle tror på det.