Feminisme. Noe jeg føler mange enten elsker eller hater. Feminister står for likestilling blandt kjønnene når det gjelder økonomi, jobbsammenhenger, respekt osv. Og her er jeg helt enig. Det er klart kvinner og menn skal ha akkurat de samme mulighetene og bli behandlet rettferdig. Samtidig mener jeg at det går an å dra feminisme for langt, når det resulterer i at kvinner nesten ser på seg selv som bedre enn menn. Dette finnes det mange eksempler på dessverre. Og da har jo vi snudd hele greien rundt, og er kommet like langt. Det er et faktum at det er forskjell på kvinner og menn. Vi er biologisk sett er vi kvalifisert til forskjellige ting. Og jeg syns ikke det er noe nagativt med det. Jeg, som kvinne, vil omfavne og sette pris på de tingene jeg er bedre til enn en mann, og beundre de tingene en mann er flinkere til enn meg. Det ene kjønnet er ikke overlegent den andre. De utfyller hvernadre. I mange tusen år har menn hatt ledersillinger i samfunnet, mens kvinnen har tatt seg barna og hjemmet. Disse to jobbene er like viktig for at samfunnet skal gå rundt.
Det er interessant å se at vi nærmer oss et samfunn hvor kvinner og menn bytter mer og mer på kjønnsrollene. Heldigvis har vi komt så langt i Norge i dag at vi kan ta hensyn til ønskene av hvert individ. For det har jo seg faktisk sånn at selvom de fleste kvinner er flink til en ting, og menn er flink til det andre, er det alltid unntak. Og det er disse unntakene vi skal gi nøyaktig samme respekt og likegyldighet som vi gir dem som velger å utfylle de tradisjonelle kjønnsrollene. Det er nydelig at kjønnsrollene blir vannet ut. Om en kvinne er en utmerket tømrer, og en mann er en dyktig sykepleier, skal vi la det være akkurat sånn. Men igjen, vi må ta hensyn til at menn og kvinner er biologisk forskjellig, og vi dermed ikke har samme utgangspunkt.
Noe jeg fremdeles personlig støtter, er at vi ja, (og hear me out) behandler kjønnene forskjellig. For om man tenker over det, er det faktisk det som er mest rettferdig. Vi kan ikke gi samme krav til gutter og jenter, slik som vi ikke kan gi samme krav til en katt og en hund. Vi er bygget forskjellig. Gutter er naturlig sterkere, og jenter er mer i kontakt med følelsene sine. Så lenge forskjellsbehandlingen ikke er nedtrykkende eller gir en av kjønnene en fordel over den andre.
Jeg syns fremdeles det er vakkert å se kjønnsrollene utspille seg når en mann åpner en dør for en kvinne, betaler for henne innimellom, bærer de tyngste varene og behandler henne som en prinsesse. Samtidig – om det hadde vært et tilfelle hvor det var omvent, hadde jeg syntes det var utrolig inspirerende, modig og moderne. Men samtidig har jeg ikke sett dette, fordi det naturligvis er sjeldent. Jeg personlig ville foretrukket det på den tradisjonelle måten, for jeg vet godt at jeg er bedre enn mannen på andre områder, og kan tilby tjenester, omsorg og vise kjærlighet på en måte som er naturlig for meg som kvinne. Men at det er folk som tenker annerledes på dette punktet, er fantastisk, og det har jeg masse respekt for.
Det at kvinner tjener mindre enn menn i samme stilling, er fullstendig idiotisk. At kvinner tjener mindre enn menn statistisk sett, er helt naturlig og henger igjen fra gammelt av. I Norge i dag er det heldigvis opp til hver enkelt. At mange kvinner velger kvinnedominerte yrker, som tjener mindre enn mannsdominerte yrker er jo opp til kvinnene selv. Det er flere kvinnelig sykepleiere enn mannlige, nettop fordi disse kvinnene har valgt dette selv. Så lenge kjønnene tjener likt, for likt arbeid er jeg fornøyd, og at ingen blir sett ned på for å være det ene eller andre.
Hettegenser fra Junkyard (sponset)
Det skal sies at det finnes et område i livet hvor jeg faktisk føler at det er kjipt å være kvinne. Og det er i mange sosiale situasjoner hvor jeg har politiske eller andre viktige samtaler med menn. Jeg føler ofte at menn veldig gladelig hører på hverandre, men at når en kvinne kommer med et innspill, blir det oversett eller ikke tatt like seriøst som om en mann skulle sagt akkurat det samme. Jeg tror det kan ha en sammenheng med at ikke bare mennene, men kvinnene selv annser seg selv, underbevisst, som det svakere kjønn, og dermed fremstår som det. Dette er noe jeg føler henger veldig igjen fra gammelt av, og jeg håper sterkt at i fremtiden, det skal komme naturlig for mennesker å fullstendig se over hvilket kjønn den andre, men også de selv har, i visse typer samtaler med hverandre. Noen som har opplevd det samme, eller en annen form for urettferdig behandling? Jeg gleder meg til å høre deres meninger om dette. Ta også hensyn til at jeg har tatt for meg feminisme i vesten og spesielt Norge. Det er sørgelig nok ekstremt mange land hvor kvinner blir undertrykt på måter vi ikke kan forestille oss, og hvor det virkelig trengs noen enorme doser feminisme.
Veldig fint skrevet innlegg 🙂
Det var så sykt gøy å lese dette innlegget, fordi jeg er enig i absolutt ALT som du har skrevet!
Du er dritflink på å uttrykke deg.
Enig i alt dette! Enkelte drar feminisme for langt, for det er faktisk forskjell på mann og kvinne og det skal det også være.
Du nevnte at likt arbeid skal være likt betalt, og det er jeg heelt enig i. Men jeg mener også at yrker med like lang utdanning skal gi – om ikke helt, men likere – betaling. For eksempel har et typisk kvinneyrke som sykepleier med 5 års utdanning, lavere lønn enn ingeniør som er et typisk mannsyrke, med også 5 års utdanning. Hva tenker du om det? Veldig interessant å lese det du skriver 🙂
Enig i alt dette! Enkelte drar feminisme for langt, for det er faktisk forskjell på mann og kvinne og det skal det også være.
Du nevnte at likt arbeid skal være likt betalt, og der er jeg heelt enig. Men jeg mener også at yrker med like lang utdanning skal gi – om ikke helt, men likere – betaling. For eksempel har et typisk kvinneyrke som sykepleier med 5 års utdanning, lavere lønn enn ingeniør som er et typisk mannsyrke, med også 5 års utdanning. Hva tenker du om det? Veldig interessant å lese det du skriver 🙂
Der skjedde noe feil ja… Beklager for 2 like kommentarer :/
Enig i masse av det du skriver, men jeg blir litt skeptisk når du flere ganger generaliserer kvinner i en kategori, menn i en annen unntak i én. Hvorfor må man være typisk kvinne, typisk mann eller et “unntak”? Jeg mener det ikke er å vise respekt for disse menneskene. Vi er bare mennesker, mer enn kjønn, hvorfor gjøre det mer komplisert enn å vise respekt for hverandres valg uansett hva som forventes av deg? Så klart vi har de innlysende forskjellene, men jeg synes ikke det er rett å kalle alle de guttene som er mer i kontakt med følelsene sine enn de rundt seg, eller de jentene som er sterkere enn de rundt dem for unntak.
After all så digger jeg at du skriver slike innlegg, du har så sykt mye bra å komme med!
Anonym: Skulle vel heller skrevet et avvik fra det mest normale istedenfor unntak. Men jeg skjønner veldig godt hva du mener og du har et veldig åpent og fint sinn. Takk for det, og takk for innspillet! 🙂
Skjønner at du som nok ikke har satt deg så veldig godt inn i feminisme mener de tingene du skriver om her, men må også stille meg litt skeptisk til noe av det du skriver. Ettersom du spurte om våre meninger tenkte jeg at jeg kunne skrive litt om mine meninger. Jeg skjønner på en måte når du skriver om feminisme som går for langt, jeg er nok det som blir sett på som en litt radikal feminist men skjønner godt at folk som ikke vet eller orker å sette seg inn i alle saker eller som ikke føler seg undertrykt kan føle at mye av det jeg står for er å gå “for langt”. Det jeg derimot synes er veldig trist er generaliseringen din av gutter i dette innlegget. Det mange glemmer er nemlig at feminisme faktisk ikke bare handler om å løfte kvinner opp til mannens standard men også hjelpe menn. Utsagn som “Gutter er naturlig sterkere, og jenter er mer i kontakt med følelsene sine. Så lenge forskjellsbehandlingen ikke er nedtrykkende eller gir en av kjønnene en fordel over den andre”er veldig vanlige men også ekstremt generaliserende. Å gråte, eller å være i kontakt med følelsene sine har lenge blitt sett på som “gay” eller jentete selv om det er mer “akseptabelt” nå er det fortsatt ikke lett å uttrykke følelsene sine, snakke med venner om depresjoner eller bare gråte litt på fest sånn som man ikke ville tenkt to ganger på om en jente hadde gjort. Dette er også mest sannsynlig grunnen til at menn har mye høyere selvmordstall en damer. Det er disse holdningene som gjør at det fortsatt finnes “kvinne yrker” og “manns yrker”. Det er det som er grunnen til at færre gutter “velger” som du sier å søke seg inn på sykepleien mens færre kvinner søker lederstillinger. Hvis vi bare slutter å se på en mann i et omsorgsyrke og en kvinne i et mer fysisk yrke som unntak tror jeg man kommer en lang vei. Du må også huske på at de kvinne og mannsrollene som du opplever og føler er biologisk grunnet er holdninger du har fått gnidd inn av foreldre, venner og medier siden du ble født, helt siden du ble lagt i et rosa teppe på sykehuset. Så kanskje de ikke er så naturlige som du tror.
Anonym: Veldig gøy og interessant å lese. Sier jo selv at disse holdningene henger igjen fra gammelt av, og håper også at kvinner og menns valg i arbeids- og det sosiale livet blir mye mer “løst” tenkt på etterhvert som vi klarer å riste av oss disse kulturelle normene og tankene vi vokser opp med. Likevel forstår jeg at dette er veldig vanskelig med tanke på at kvinner og menn biologisk sett er annereldes. Det er jo nettop derfor disse forskjellsbehandlingene har oppstått. Noen er positive noen er negative. Å behandle kjønnene “for” likt i alle sammenhenger, føler jeg gjør situasjonen påtvunget og unaturlig fra en helt objektiv side, uten disse kulturelle påvirkningene, fordi vi igjen har litt forskjellig utgangspunkt.
er så utrolig gøy å lese, for den måten du ser på det hele, er akkurat mitt synspunkt. Kvinner og menn er biologisk ulike, og i enkle settinger er det faktisk indirekte diskriminering å behandle oss likt. Vi er nødt til å akseptere at de gjennomsnittlige kjønn er flinkere på ulike områder, men også respektere og godta når noen havner utenfor det vi anser som “normalt”. Vi ser alt på ulike måter alle sammen, og vi er nødt til å behandle alles synspunkt med respekt og i det minste prøve å sette oss inn i de. Noen hater ord jeg nettop har brukt som gjennomsnittlig og “normal”, og den skjønner jeg. Men hvordan jeg ser ting, mener jeg dette er uunngåelig og er umulig å legge skul på at det finnes et mangfold av ulike stereotypier innfor kjønn, aldre, byområder og bakgrunn. Det er bare viktig å vise respekt, og ikke feie alle under en kam og komme med negative fordommer. Syntes du er en utrolig flott og inspirerende jente Leandra, og syntes alltid det er gøy å lese hva som foregår oppe i hodet ditt. Jeg heier på deg frem i livet!
Interessant innlegg! Jeg er enig i noe av det du sier, men jeg er uenig i måte du snakker om feminisme på. Jeg har jo lest bloggen din en stund og skjønner at du er veldig opptatt av hvorfor vi tenker som vi tenker og at vi burde “bryte ut” av det vanlige tankemønsteret, så jeg synes det er rart at du ikke gjør det i dette innlegget. Det er egentlig ikke så mye forskjell på kvinner og menn rent bort ifra det helt fysiske – sosialt kjønn (altså hav som blir ansett som feminint og maskulint, eller “gender” på engelsk) er noe vi har funnet opp selv. Det er rett og slett bare et resultat av hvordan vi har bygget opp samfunnet og kulturen vår, eller “henger igjen fra gammelt av” som du sier. Selv biologisk kjønn er ikke så enkelt som å sette folk i en boks som “mann” og “kvinne”, man kan tvekjønnet, intersex, transkjønnet og så videre. Feminisme i det 21 århundret handler mye om å bryte ut av dette tankemønsteret, å bryte kjønnsroller og normer og merkelappene vi setter på folk. Det er ikke noe sånt som mannsyrker eller kvinneyrker – det er en større andel av ett kjønn i et yrke fordi vi setter den merkelappen på det, ikke fordi det kjønnet egentlig er bedre til det. Jenter er ikke nødvendigvis i mer kontakt med følelsene sine i utgangspunktet, men blir det fordi vi anser det som mer riktig, naturlig og vanlig enn at gutter er det. Alt vi gjør og hvordan vi ser verden er et resultat av alt som har skjedd før oss; verdiene og tankene til foreldrene våre, kulturen og stedet vi vokste opp, hva vi har lært på skolen og så videre (dette er jo også litt generaliserende, men jeg velger å si det sånn for å ikke gå inn i hele nature-nurture debatten).
Jeg synes bare at vi alle skal tenke over hvorfor vi ser noe som normalt og unormalt, når det ikke er noen normal. Det er egentlig ikke noe som heter kvinne og mann, men vi er så fastgrodde i dette tankemønsteret at det blir veldig radikalt for noen. Og jeg tror det er det du sikter til nåe du sier at “feminismen blir dratt for langt”, at det blir for radikalt. Man husk at for 50 år siden var det kjemperadikalt å si at kvinner ikke kun var til for å være husmødre, og for 100 år tilbake var det kjemperadikalt å mene at kvinner kunne stemme. Så hvorfor tenker vi som vi gjør?
Jeg synes det er viktig å forstå at når feminismen blir dratt for langt slik at det går over til en “kvinner er bedre enn menn” tankegang, så er det ikke lenger snakk om feminisme, men misandri – som er hat og/eller undertrykkelse av menn, akkurat som misogyni er dette, men mot kvinner. Jeg synes det er veldig synd at så få kjenner til dette begrepet, for det finnes ikke noe som er “radikal feminisme”, og hadde flere visst det, hadde forståelsen for selve ideologien vært større, tror jeg.
Ellers er jeg, som flere over her, både enig og uenig i dine utsagn. Jeg tror (kanskje?) at du valgte en litt vrien måten å uttale deg på når du nevner at vi til en viss grad fremdeles bør behandle kjønnene forskjellig. For jeg mener personlig at JA, vi må ta hensyn til at kvinner og menn er skapt forskjellig biologisk – og jeg antar at det var det du også mente? For eksempel er jo menstruasjon en kampsak i seg selv, kanskje ikke for kvinner i Norge men i andre land hvor bind og tamponger ikke er tilgjengelig for alle.
Husk også at feminismen ikke handler kun om kvinner, det handler om likestilling, og likestilling vil av og til bety å kjempe for menn, også. For eksempel er det svært få tiltak til alenefedre i dagens samfunn i forhold til alenemødre. Menn blir også mer diskriminerte i modellindustrien enn kvinner; hvis du tenker deg om, har du noen gang sett en “plus size” mannlig modell?
Kort oppsummert så mener jeg ikke det er så mye å diskutere når det gjelder feminismen egentlig, problemet ligger i hovedsak at flere sliter med å forstå hvilke verdier den fremsetter.
Så utrolig bra skrevet!
Hei! Jeg pleier aldri å sette meg ned å faktisk skrive en kommentar på blogger, men nå vil jeg ta meg litt tid og faktisk gjøre det, for det er ingen som inspirerer meg like mye som det du gjør. Jeg beundrer deg så veldig for de kvalitetene du har, du er så inspirerende, tankefull, motiverende og reflektert. Jeg skjønner helt ærlig ikke hvordan det går an å være så reflektert og ha så gode meninger, for jeg er enig i absolutt alt du sier. Du skriver om ting jeg kanskje aldri har tenkt tanken på en gang, men likevel er jeg enig i det du skriver, fordi du har så flotte og sterke meninger og er såå flink til å uttrykke deg. Beundrer deg så veldig, og jeg elsker bloggen din! Keep up the good work, du er en inspirasjon for mange der ute, inkludert meg. Og en siste ting, fortsett med slike tanke-innlegg, elsker de!
Klem.
Anonym: heisann! ååå det et så godt å få så gode ord fra sånne som deg. Det er virkelig snilt å ta seg tid til å legge igjen en sånn kommentar <3 tusen takk
preach
“are you a feminist?
– i have common sense, yes”
utrolig enig med deg <3.
For meg henger ordet feminisme sterkt i hop med likestilling, hvor hovedsaken er å gi både kvinner og menn LIKE muligheter. Har du lyst til å ta en lederstilling innenfor økonomi, så skal ikke det at du er kvinne eller mann ha noen betydning, men kvalitetene du kan vise til! Har du lyst til å bli omsorgsarbeider, så skal det heller ikke ha noe å si om du er kvinne eller mann.
Jeg tror også det er viktig å rekruttere menn til kvinnedominerte yrker, og kvinner til mannsdominerte yrker, for å sikre at avgjørelser som blir gjort, er drøftet fra ulike kjønn, for det er jo som du sier at menn og kvinner har prinsipielle forskjeller.
Slik jeg ser det, så er det ikke flere biologiske forskjeller mellom kvinner og menn enn at menn har mer testosteron som gjør det fysisk overlegne. De forskjellene man ser i dag er i aller høyeste grad dannet grunnet underliggende normer og forventninger om hvordan man skal være. Alle har koblinger i hjernen. de som blir brukt mye forsterkes, mens de som ikke blir brukt blir svakere og kan forsvinne helt. Når man fra man er liten av blir behandlet på en viss måte grunnet kjønnet, så har det utrolig mye å si for hvordan man blir, og da vil de fleste passe inn i denne stereotypen. Miljø har altså mye mer å si enn arv. Det er derfor negativt å tenke slik som deg; at gutter er “mindre følsomme”, og jenter “mindre egnet som ledere”, for da er det utrolig mye vanskeligere å bryte med stereotypene.