Er det en ting, jeg ikke har skjønt siden jeg var veldig liten, er det hvorfor folk sitter så oppslukt i nyhetene. Spesielt voksne. Og hvordan de kobler helt ut, sitter med øyne store som tallerkner, fengslet i kveldens nyhetssending som viser en bombet landsby med sårede og døde barn. Jeg ville aldri se på det. At jeg sitter og glaner på det fra andre siden av verden gjør ikke noe som helst bedre. Tvert i mot. Jeg blir bare ufattelig knust og ødelagt i hjertet selv. Så blir det dårlig stemning i rommet i ca. 10 minutter før vi er tilbake til våre daglige rutiner. Det virker så sinnsykt feil av en eller annen grunn? Er det bedre å heller være lykkelig og uviten, enn opplyst og nedfor? Jeg vet ikke. Det er et spørsmål som ofte river i meg. 

Man begynner gjerne å lure… Lever vi i en negativ verden? Er menneskeheten bare et håpløst prosjekt med elendighet og urettferdighet? I dag vil jeg skrive litt om 1. hvordan tilstanden til verden faktisk er, og 2. hvordan du oppfatter verden selv. Og det som er viktig å forstå da, er at perspektivet vi har på verden, er det som former virkelighetsforståelsen vår. Og den andre tingen vi må ta hensyn til, er at grunnen til at vi tenker på verden som et negativt sted, er fordi vi er blitt programmert til å gjøre det. Når vi ser i nyhetene, hører på radioen, eller leser i avisen, må vi huske at vi hører det store selskaper vil at vi skal høre. Og dette har jeg snakket om før – hovedprioriteten deres, som alle andre, er å tjene penger.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nyhetsselskaper viser akkurat det som er mest lønnsomt å vise. Og de har en grunn for å vise deg akkurat det de gjør. Det vi ikke tenker over, er at det skjer gode ting hele tiden. Men det virker ikke like reelt og virkelig for oss, fordi vi ikke ser det. Vi har kommet til tankesett hvor vi liker å se ting som vi håper ikke skjer oss. Som om vi ikke klarer å ta blikket vekk fra et bilkrasj, fordi det gjør så stort inntrykk. Vi bryr oss veldig om negative ting. Og det har nyhetsselskapene skjønt. Men verden er ikke et negativt sted. Verden er heller ikke et positivt sted. Det går ikke an å ta alle dyr og alle mennesker med forskjellige liv, filosofier, politiske meninger og virkelighetsoppfattninger og katigorisere alt som bra eller dårlig. Som jeg skrev, handler det om ditt perspektiv på livet som former din virkelighet og nettop din verden som positiv eller negativ, når den egentlig er en mix av begge eller ingen av delene. 

Jeg har opplevd følelser og tanker som får meg til å tenke at verden er et absolutt nydelig sted. Alt fra det perfekte maskineriet som er kroppen min, til kjemiske forbindelser i hjernen som får meg til å føle kjærlighet. Kjærlighet for andre, meg selv, kunnskap, og eksistensen. Dette er følelser som hvem som helst kan føle. Hver dag, på veldig mange områder blir faktisk verden et bedre sted. Det er mindre fattigdom enn noensinne, færre folk dør i krig enn noensinne, det er lavere dødsrate for spedbarn enn noensinne, flere og flere vaksiner beskytter oss mot sykdommer vi hadde dødd av for bare hundre år siden. Flere folk lever i demokratiske land enn før – som betyr at flere stemmer blir hørt. Frihet er ufattelig mye større enn den har vært noensinne. I dag kan mange flere land enn før ha frie innbyggere som kan reise fritt over landegrenser, kjøpe hva de vil og oppleve det de har lyst til. Mange mennesker har tilgang til internett, hvor vi igjen har tilgang til informasjon, som opplyser og vekker oss. Mange ganger tenker jeg så utrolig uviten og blind jeg hadde vært uten tilgang internett. 

Jeg er veldig klar over at det finnes negativ statistikk jeg kunne snakket om også. Miljøgasser, flyktninger, krig, regnskog. Men husk at det finnes mennesker som stadig jobber hardt for dette også. Så jeg valgte å fokusere på det positive i dag, siden det ellers er en ganske grå dag og jeg ligger inne med halsbetennelse. Men jeg har tak over hodet, og penicillinkur i blodet, så jeg klager ikke. 

Ikke bli for nedfor av det du ser rundt deg. Oppsøk også positivitet og fremgang. Verden er bedre i dag enn den var i går, og verden blir bedre i morgen enn den er i dag. Det vil si at det finnes et uendelig stort forbedringspotensial. Mennesker er mennesker, og det ligger i vår natur å finne nye og bedre måter å gjøre ting på. Og bare det i seg selv er jo fantastisk, og burde gi oss et mer optimistisk syn på denne korte, men samtidig lange tilværelsen på jorden. Når det er sagt, ha en fin tirsdag, så snakkes vi snart.

Heisann på dere! Da har jeg satt sammen en lookbook faktisk. Denne var veldig tidskrevende, men også utrolig gøy å sette sammen og redigere. Så jeg håper virkelig dere liker den og får litt kles-inspo til siste delen av sommeren og høsten som er rett rundt hjørne. Linkene til klærne jeg fant vil være rett under videoen!

Look 1:
Jakke fra Romwe her
Calvin Klein T-skjorte fra Junkyard her
Bukse fra Junkyard
Belte fra Mango
Sko fra Nike

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Look 2:
Holsweiler poncho fra Retro
T-skjorte fra Comfort
Bukse fra Gina Tricot
Chocker fra Shein her
Sko – Clarks
Solbriller – Shein
Klokke – Marc Jacobs

Look 3:
Jakke fra Primark
Topp fra Zara
Elevenparis bukse fra Junkyard
Choker fra Shein
Sko fra Junkyard her (eelsker disse, og de er på tilbud nå!)

Look 4:
Topp fra Mango
Bukse fra Junkyard her
Birkenstock fra Junkyard her
Ancuff fra Paul Hewitt her
Klokke fra Komono

Okei, nå er jeg sint. Jeg kan ikke fatte at dette skjer i 2016, men cultural appropriation er faktisk en greie nå. Cultural appropriation handler om at noen syns det er respektløst og rasistisk at folk blir inspirert og bruker innslag av minoritetsgruppers kulturelle stil. Første gang jeg var vitne til dette, var når Annijor måtte beklage seg for å ha brukt indianer-hodepynt. Fordi dette tydeligvis er respektløst, og folk kan bli fornærmet. I begynnelsen skjønte jeg ikke greien. Jeg visste ikke at det gikk an å bli fornærmet for noe sånt? Om jeg hadde vært en minoritetsgruppe og noen fra majoritetsgruppen hadde gjort noe lignende, hadde jeg reagert på samme måte som når jeg hører Norge blir nevnt i en amerikansk serie, altså jævlig hyped. Så jeg leste jeg meg ordentlig opp på det da, og syns fortsatt det er like unødvendig og ikke minst trist…

Vi lever i det 21. århundre. Vi kommer fra forskjellige steder med forskjellig historie, og bringer med oss forskjellige kulturer over landegrenser hver dag. Ikke minst deler vi innslag av kulturene våre på sosiale medier for hele verden. At vi da har mulighet til å adoptere diverse kulturistiske innslag av hverandre er vakkert og det viser at vi beundrer hverandre. Kulturene våre blandes mer og mer ut til èn stor folkegruppe som lever sammen på en planet. Vi er ikke like adskilt som vi en gang var. Vi er verdensborgere. Om du mener kulturen din skal bevares uforstyrret i ditt eget land og ingen fra andre steder får lov å gjøre noe som stammer fra din kultur, vær så snill tenk på hva som er til fordel for alle og ikke bare egoet ditt. Et samfunn med mange forskjellige kulturer gir kunnskap –  noe som igjen fører til mindre fremmedfrykt og konflikter, og mer fred. Er det ikke det du egentlig vil?

Dette bildet fikk jeg hets for fordi jeg “stjal andre folks kultur” og “you wanna be black so bad.” I tillegg burde jeg visst gitt credit til den afroamerikanske kulturen for å ha cornrows… Jeg har sett mye verre tilfeller enn dette, og det er plutselig blitt skikkelig populært å kalle hvite for rasister fordi de henter inspirasjon fra afroamerikansk kultur når det gjelder hår, hud og skjønnhet. Men det er jo fullstendig selvmotsigende? Betyr ikke bare det at vi syns kulturen deres er fin? Det er det samme som om asiatere skulle blitt fornærmet om vi spiste med spisepinner. Like meningsløst og konfliktsøkende.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Globalisering er nøkkelordet her, folkens. Globalisering, forståelse og likeverd er ord som burde bli satt mer i fokus enn segrering, historie og cultural appropriation. La hvite jenter ta rastafletter på lik linje som at afroamerikanere kan farge håret sitt platinablondt. Denne diversiteten og variasjonen skal settes pris på og omfavnes, ikke bli tatt som en fornærmelse. For det i seg selv er rastistisk, i ordets rette forstand. Da er det jo nemlig du som mener det er forskjell på folk, og forskjell på hva vi har lov til å gjøre, og hvordan vi har lov å se ut. Tenk at noe så simpelt som stil, kan skape så mye hat. Jeg trodde virkelig vi var komt lengre enn dette, men det ser ut til at vi har en god del igjen og gå. 

Det er to spørsmål jeg har fått en del ganger på bloggen, og jeg har aldri svart sånn ordentlig på noen av dem tror jeg. Det tenkte jeg å gjøre nå. Svaret tho, er ikke så enkelt, men de går faktisk litt hånd i hånd. Først og fremst – tror jeg at det sitter en allmektig skapning i himmelen og dømmer det vi gjør. At han følger med på om jeg gjør rett eller galt, og om jeg ber om tilgivelse for mine synder? – Som i menneskeskapte religiøse guder… Nei, jeg tror ikke på en slik Gud.

Det er morsomt, for når jeg var yngre, det vil si barneskolen, når vi fikk besøk av presten rundt juletider, gikk i kirken og fikk høre bibelhistorier, da tenkte jeg aldri mye over det. Jeg kan huske tegninger jeg lagde av forskjellige bibelhendelser i klasserommet og tenkte at dette faktisk hadde skjedd. Det var ingen som sa til oss at disse historiene ikke var sann. I senere tid, har jeg jo erfart at så og si alle bibelhistorier rett og slett er kopier og omskrivninger av tidligere nedskrevne historier av blant annet grekere og egyptere lenge før Jesus ble født. Historier som symbolsk skulle forklare forskjellige naturfenomener. Disse historiene har blitt kopiert av senere religioner og fått en ny betydning. Dette, i tillegg til mange andre hull religioner har, er grunnen til at det ikke er naturlig for meg å følge en religion eller tro på en religiøs Gud, selvom jeg egentlig har blitt opplært til det. 

Likevel – Jeg tror på gud, men ikke på en religiøs måte som mange tenker når noen sier at de tror på Gud. Jeg liker ikke å bruke ordet Gud en gang, fordi det kan bli så lett misforstått, men hvis man tenker på Gud=Universet, så ja. Jeg tror at det er en gjennomtrengende kraft som er i alt i kosmos. Skaperverket, oss mennesker, planter, stjerner. Jeg tror alt er en del av Gud. Og at Gud er i alt som finnes.

Og til alle som spør hva tatoveringen på armen min betyr, er det nettopp dette den representerer. Tatoveringen er et flere tusen år gammelt symbol for verdenssjelen, og det er på en måte en spirituell kraft man gjerne prøver å bli forenet med gjennom å bare leve, nyte og la livet flyte gjennom denne midlertidige stunden på jorden. Symbolet kalles også Om eller Aom for dere som vil lese mer om det. Mitt er ganske pyntet på, og jeg syns det er såå vakkert, og så dypt, og jeg elsker hva den betyr, selvom det kan være vrient å forklare til en som spør på fest, haha. Men den representerer i hvertfall min oppfatning av verden på et dypere nivå, og min “Gud” eller kraft, som er i alt som finnes.

Uansett, jeg håper dere forstod litt mer av min tro, og selvfølgelig tatoveringen. Selvom jeg sier jeg ikke tror på en religiøs gud, betyr ikke det at jeg har noe som helst negativt syn på dem som gjør det. Jeg syns det er fint uansett hva folk tror på så lenge det gjør dem lykkelig, og gjør dem til bedre personer. Og det tror jeg absolutt man kan ved hjelp av alle de tusen forskjellige religionene og trosretningene som finnes. 

Jeg har et hat-elsk forhold til menneskeheten. Vi er noe av det mest mystiske og interessante jeg vet om, men samtidig er vi også fullstendig håpløs og kaotisk. Det at hvert menneske er så forskjellige fra hverandre som de er, er både en curse og en blessing. Forskjellene kan utfylle hverandre, være så vakre og komplekse, men samtidig skape så ufattelig mye konflikter og hat. En av de viktigste verdiene jeg mener man kan ha i livet, er å ha et åpent sinn. Være mottakelig for alt som er annerledes, se og lære. Min væremåte er ikke den beste, min kultur er ikke den beste, mamma og pappa har ikke alltid rett, og jeg har ikke alltid rett. Hver eneste person er formet på en helt unik måte av sine omgivelser, på godt og vondt. Og vi kommer aldri til å forstå hverandre 100%, men vi kan prøve så godt vi kan.

Jeg har for en stund siden sluttet å tenke på mordere, voldtekstmenn og mishandlere med hat. Jeg hater dem ikke. Jeg kaller dem ikke jævler, psykopater og jeg viser ingen sinne når folk snakker om folk som gjør forferdelige ting. Jeg syns ikke det er uforståelig at Breivik gjorde det han gjorde. Jeg syns ikke det er rart at terrorister sprenger seg selv, eller dreper andre. Det er ikke rart i det hele tatt. For jeg skal si deg en ting: om du hadde vært i deres sko, om du hadde levd deres liv, så kan jeg si deg at du også hadde drept, voldtatt, sprengt eller mishandlet du også. Vi trenger ikke å vite hva som har skjedd med disse menneskene en gang, men ut i fra handlingene deres, forstår vi at det så klart finnes grunner som ligger ufattelig mye dypere enn vi kan skjønne. Om det er trist at sånne ting skjer, åh så jævlig. Det er ingenting som gjør meg mer lei meg enn mennesker som gjør vondt mot andre mennesker, men det beste man kan gjøre for seg selv og andre, er rett og slett å forstå og vite at det er en grunn. 

Mennesker er ufattelig spesielle skapninger. Påvirkningen fra omgivelsene våre har så og si all betydning når det skal forme deg til den personen du blir. Jeg vil at alle skal vite en ting eller to om epigenetikk. I korte trekk, går det ut på at omgivelsene styrer hvilke gener som skrus av og på, helt fra du er et foster. Jeg syns det er så interessant jeg – hvordan for eksempel mat, fysisk aktivitet, stress og ikke minst kjærlighet faktisk kan aktivisere visse gener. Det er derfor gravide ikke burde stresse, sulte eller andre negative ting. Barnet husker det naturligvis ikke, men det endrer likevel genene. Og det kan gå ut over både fysiske og mentale ting. Minner fester seg ikke til hjernen før du er rundt 2 1/2. Men alt du opplever før (og forsåvidt etter) dette legger seg i underbevisstheten, og aktviserer visse gener. Det er utrolig hvor mye dette har å si for et liv. Et mishandlet barn utvikler gjerne gener for å bli voldelig, og ender opp med å mishandle barn selv. Disse egenskapene er ikke tilfeldig eller medfødt, som mange konkluderer med når de snakker om psykisk syke mennesker… Men det funker ikke sånn. All oppførsel har en årsak. Den må forstås, og hjelpes om mulig. 

Det er litt trist å tenke på egentlig. At det skal ha så mye å si. Og at vi selv ikke har så mye valg når det gjelder vårt eget liv. Vi kan enten være heldig eller uheldig. Det trenger ikke å bare være ekstreme ting heller. Også de lille tingene i livet former deg. Jeg merker små personlighetstrekk med meg selv, som jeg forstår etter en del refleksjon, stammer fra observasjoner jeg har gjort av oppførselen til foreldrene mine i underbevisstheten, eller en hendelse jeg har gått gjennom i senere tid. Jeg blir liksom aldri helt den samme på noen områder. Akkurat som om man lærer seg ting uten å være klar over det, enten man vil det eller ikke.

Bare husk at neste gang du dømmer noen, enten det er en terrorist på nyhetene eller den altfor stille jenten i klassen. De har sine grunner. De er formet til den de er i dag, akkurat som du er formet til den du er. Tidsånd er også et nøkkelord i denne sammenhengen. Det handler om at menneskers væremåte og virkelighetsoppfattelse er basert på hvilken tidsalder de lever i. At mørkhudede var slaver for 150 år siden, var en selvfølge. At dyr ikke hadde følelser, var blandt mange også selvsagt. I dag vet vi bedre. Men vi vet faen ikke best. Om bare 30 år kommer mennesker til å se tilbake på ting vi gjør i dag, og le, eller grøsse, eller bli forbanna. Men da må de også tenke – at vi hadde våre grunner for å gjøre som vi gjorde vi også. Alt vi kan gjøre er å gjøre vårt beste.

Siden vi ankom Spania har det vært så mye som fire skyteepisoder i verden som har dukket opp i nyhetene. Det er rart hvordan man alltid husker nøyaktig hvor man var og settingen når man mottar sånne nyheter. Nå er det over 5 år siden 22. juli. Detaljene av hotellrommet i Polen og lille Norge på tven er brent fast i minnet. Man blir på en måte vekket opp av sin daglige likegyldighet med en forferdelig alarm, og en plutselig urolig og kald følelse av håpløshet sprer seg i magen. Det føles så ufattelig shallow og urettferdig å sitte “trygg” og elsket på en restaurant i Spania når hundrevis av menneskers liv blir snudd på hodet bare i nabolandet, Frankrike. Akkurat som om jeg skammer meg over noe? Men samtidig, hva skal man gjøre?

I går da vi var på vei hjem etter middagen, gikk vi langs strandpromenaden da vi plutselig hørte et smell bak oss. Det gikk et skudd av en kald og svimmel strøm gjennom kroppen min, og jeg måtte snu meg og forsikre meg om at det ikke var et våpen jeg hadde hørt. Det var fyrverkeri, men det faktum at det ikke var min første tanke, og at Caroline tenkte nøyaktig det samme, er så feil. 

Jeg ber til alt som er av høyere makter om at vi en dag skal finne en løsning på problemene rundt om i verden som ender i terroraksjoner. Men opp til nå og for alltid, er jeg en firm believer på at meningen med livet er å være lykkelig. Uansett hva det måtte være som gjør deg lykkelig, så tror jeg det er felles og grunnleggende at vi tar godt vare på hverandre, setter pris på oss selv, alle rundt oss og lever i øyeblikket. Selv når ting føles fortapt, klamr deg fast til hver minste, lille, fine ting. Menneskehjernen er det mest komplekse vidunderet på jord, bruk den for det den er verdt. Vi er alle bare øyeblikk som en gang, som alt annet, tar slutt. 

Hvor mange ganger har ikke du sett personer som ikke akkurat blir regnet som samfunnets “perfekt” utseendemessig, men har den sykeste utstrålingen og selvtilliten som skinner over alle feilene deres og gjør dem helt utrolig vakker? Dere aner ikke hvor høyt jeg har ønsket naturlig vakkert hår, tynnere legger, smalere rygg, å være mer utadvent, å være god i matte, å være høyere. For å nevne noe. Disse tingene er nå ikke like viktig for meg lengre, rett og slett fordi jeg er mye mer glad i de delene av meg selv. Tingen er at særpreg er jo det som gjør meg til det individet jeg er. Og noe jeg har innsett i det siste er hvor utrolig deilig det er å ta en kompleks jeg har og bare “own it.” Dønn late som om jeg er stolt av det helt til jeg faktisk blir stolt av det på ekte. Fake it til’ you make it. Selvtillitt er en muskel som du må trene hver dag, og fremgang i mental helse føles så jævlig fantastisk. Hjernen din er nøkkelen til alt du ønsker. Husk det.

Man kan alltid ha dårlige perioder eller dårlige dager. Jeg skal si dere at store deler av våren i år har jeg vært så forferdelig misfornøyd med meg selv at jeg til og med har endt opp med å droppe sosiale sammenkomster fordi jeg var så ukomfortabel i min egen kropp. Jeg klarte ikke å se en eneste fin eller positiv ting med meg selv, og følte meg rett og slett lite verdt og lite spesiell. Men den holdningen der dere, den er giftig. Alt ligger i tankene. Du kan seriøst skape din egen fine verden, eller din egen stygge verden i hodet ditt. Forskjellen på hvordan jeg følte meg da og hvordan jeg føler meg nå, er så stor. Jeg er fin, jeg er annerledes, jeg er lykkelig, jeg er viktig, jeg kan oppnå hva som helst, og jeg vil ta vare på hver minste del av meg selv fordi jeg er en bomb ass bitch who dont need no one. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har alltid ment at du kan gjøre absolutt hva som helst i hele verden, så lenge det ikke påvirker noen andre negativt. Derfor, om du vil ta en boob job, butt lift eller botox, why the hell not? Går an å elske seg selv og samtidig kjøpe litt fyldigere lepper. Vi er mennesker og vi bryr oss om utseende. Det er greit. Så at andre blir direkte sur eller mener det er feil at andre fikser på seg… Mind your own buisiness. Om du ikke vil, ikke gjør det. Å være spydig om det, er egentlig bare å sette seg selv i et dårlig lys. Og ja, dette er viktig – Folk som sier noe stygt eller negativt om andre, blir umiddelbart styggere selv. Unnskyld, men det er sant. Å baksnakke går kun negativt ut over baksnakkeren selv. Jeg vil i hvertfall ikke være rundt sånne mennesker. Jeg vil være rundt mennesker som “eier” feilene sine, og snakker andre opp. For det er seriøst ingenting mer attraktivt enn det.

Du er viktig. Du, kroppen din og hodet ditt er det viktigste i livet ditt. Du er din egen hovedprioritet. Hele deg –  skal du leve med for resten av livet. Og det er ingenting som føles bedre enn å trives med det faktum. Kjærlighet for deg selv kommer før alt. Først når du elsker og tror på deg selv, kan resten av livet ditt falle på plass. Du kan komplimentere og beundre folk som er smartere, finere og mer populær enn deg, fordi du ikke ser på dem som en trussel. Den sikre, selvstendige og uavhengige holdningen i et menneske, syns jeg er mer beundringsverdig og verdifull enn stram mage og sprettrumpe.

– He offered her the world. She said she had her own.

Jeg hadde tenkt til å la dette være “ukens tanke” i “uken som gikk-innlegget” Men så innså jeg at teksten ble altfor lang, så da får det komme i eget innlegg, hahah. For noe som interesserer meg veldig, og jeg stadig tenker på er samfunnsøkonomi. Jeg syns virkelig det er skummelt og fengslende å snakke om stormakter og forskjellige måter å organisere et samfunn på ut i fra penger. Jeg har funnet ut av at jeg rett og slett ikke liker noen form for organisering av økonomi. Markedsøkonomi, planøkonomi, blandingsøkonomi… Uansett hva vi gjør kommer jeg til den frustrerende, jævlige konklusjonen om at jo bedre økonomi de vestlige landene får, jo verre blir det for alt annet.

Det er kvalmende å tenke på hva store og små bedrifter gjør som går utover miljøet. En kompis fortalte meg at på slutten av dagen kaster arbeidsplassen hans rundt 30 brød + boller og andre bakverk. Om det er i en bulk i en brusboks, er den boss. Hvorfor ikke bare gi dem til de ansatte? Nei, fordi om de gjør det, kommer jo ikke de ansatte til å kjøpe egne brød, og butikker og selskap tjener mindre penger. Så da er det bedre å kaste ressursene rett ut av vinduet, for det er nemlig mest lønnsomt i lengden. Og dette er bare en bagatell i forhold til mye annet. Lønnsomhet… Det er virkelig verdens. største. hovedprioritet. noen. sinne. Faen altså, vi blir jo dradd inn i det alle sammen. Jeg vil jo også være søkkrik, og at økonomien til landet mitt skal blomstre som bare det. Men det er jo verdens mest egoistiske (men også naturlige) tanke. 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Likevel, vi som enkeltpersoner er langt i fra så ekstreme som stormaktene. Så lenge ting er økonomisk lønnsomt for dem, spiller det ingen rolle hvem de tråkker på tærene. Kutt gjerne fortere ned lungene og legesenteret til planeten vår AKA regnskogen, la folk sulte selvom vi har muligheten til å mette alle, ødelegg den fine balansen atmosfæren vår har spesialdesignet til mennesker for at vi skal leve i den. Bare ødelegg hele jævla planeten og la mesteparten lide. Så lenge vi fremmer økonomisk vekst for oss selv, er det det som betyr noe…

Vi så en dokumentar på skolen hvor de intervjuet tidligere ekstremister og terrorister. En av dem sa at hans største drøm var å se det amerikanske imperiet falle. Min umiddelbare tanke var “feel you,” for en større ødelegger og egoist finnes det faen ikke. Når jeg tenker USA og økonomi, får jeg så mange negative relasjoner at jeg kunne slått noe. Den utspekulerte og detaljterte strategien de har for å tjene penger er så innmarig kvalmende på så mange nivåer at jeg ikke kan nevne 1% engang. Kutt ned regnskogen – plant fôr til dyr som skal bli dårlig mat – folk blir syke – legeindustrien tjener penger – god økonomi. Er nesten komisk å sammenligne statistikk på antall syke, med statistikk på inntekt fra legeindustrien i USA. Jo, sykere folk er, jo rikere blir de. Selvfølgelig legger de opp til det med sykdomsfremkallende midler i mat og drikke. Jo mer drit de slipper ut i havene, i luften, utryddelse av dyrearter, jo mer de dreper og kriger i andre land, jo bedre går det med økonomien. (Er det rart det finnes terrorister da? vgiuwenbqpvwnp nei.) Amerikanske soldater er jo helter…? Hurra de dreper folk. De sitter på kontorene sine i frihetens land og styrer droner som slipper bomber over østen, så går de hjem og spiser middag med familien sin etter “lang dag” på jobb.

Ser ikke folk at vi er fortapt uansett, når vi fortsetter som dette? Spør du meg, idealisten som jeg er, mener jeg at vi bør avskaffe det økonomiske systemet fullstendig og skaffe oss nye verdier som velferd og bærekraft; Hvor folk jobber for samfunnet rett og slett fordi de vet det gagner dem selv, andre mennesker og sine etterkommere. Er ikke det god nok lønn i seg selv? Jeg snakker ikke om en perfekt verden uten feil. Jeg snakker bare om en mye, mye bedre verden. En omstrukturert verden. Vi har teknologien, vi har kunnskapen, men vi GJØR det ikke. Fordi det ikke er lønnsomt. Men hva skal vi egentlig med penger når vi har disponible ressurser? Er jo bare å bruke ressursene. Penger er tall på datamaskiner. Det er ikke ekte. Det er oppspinn. Og likevel er vi psykelig betatt. Vårt veldig reelle behov for lønnsomhet er det samme som narkomaner som er avhengig av stoff – de vet det ødelegger dem, men de vil bare ha mer mer mer. 

Sorry hvis dette innlegget var litt rotete, men jeg måtte bare få ut noen midnight thoughts. Jeg blir så lei meg og oppgitt over verden av og til at jeg bare vil skrike.

Hei, dere! Dagene går som vanlig til matematikkøving, noe som er litt trist ettersom været har blitt nyyyydelig i Bergen + at jeg suger. Gjør nå feil på alle oppgavene jeg øver på i hvertfall :))) I dag øvde Solfrid og jeg sammen, og i morgen og på torsdag skal være studiedager på skolen, så de skal jeg bruke effektivt. I tillegg må jeg vel kanskje begynne å lese gjennom boken. Guud så kjedelig med eksamensprat. Gleder meg uendelig til sommeren nå, for den er egentlig helt planlagt og det bliiir så kjekt. Åh, nå drømmer jeg meg vekk. Må tilbake til boken, men tenkte i hvertfall å dele med dere et upostet antrekk.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Holsteiner poncho fra Retro
Genser fra Shein her (sponset)
Bukse fra Shein her (sponset)
Veske fra Accessorize
Sko fra Mango