/reklame – adlink
Jeg husker noen av mine bestekompiser og jeg på ungdomsskolen pleide å si “i dag har vi hatt en dag.” Å ha en dag vil enkelt og greit si at du har fått mye ut av dagen, men på en veldig bedagelig, uanstrengt og spontan måte. Du har egentlig bare våknet opp uten en plan, og når du legger deg i sengen om kvelden er det litt sånn… Damn. I dag var en dag. I dag har jeg gjort mye og vært mange forskjellig steder og jeg er bare fornøyd og tilfreds egentlig. Du sovner med et smil liksom. Det er lenge siden jeg har kjent skikkelig på akkurat den stemningen. For min del må det nesten være sommer for å oppnå den. Noe med at du bare kan gå rett ut døren med de samme klærne du gikk med inne. At solen reflekterer humøret ditt og motsatt. Men i dag, i dag kjente jeg virkelig på det igjen. Jeg tror også følelsen ble amplifisert av det faktum at jeg er helt alene på et nytt og spennende sted. Ingen andre å dele stemningen med enn meg selv. Og det føles latterlig deilig. Ikke ekstase. Eller jo kanskje en rolig, jordnær, ekte smakebit av ekstase. I grunn en veldig trygg og etterlengtet følelse hos meg, som jeg dessuten kjente første gang i dag da jeg spiste frokost her på hotellområdet. Det er et villa-hotell med vakre hager, og jeg spiste en pannekake med rosiner i (en av de beste pannekakene jeg har spist og kaffene jeg har drukket) og plutselig slo det meg… Faen dette er fint. Dette livet. Denne bevisstheten i denne kroppen, akkurat her og nå på denne harde stolen under skyggen, i midten av dette langstrakte, fremmede landet.
Topp her
Det har ikke bare vært en dans på røde roser siden jeg ankom. Natt til i dag – øyelokkene mine hvilte ikke et eneste sekund. Nå er klokken halv åtte om kvelden her, og håper og håper jeg klarer å sovne i natt. Jeg suger til å sove. Sånn generelt. Begynner å bli en god håndfull ufrivillige døgninger bare i år. Første natten på et nytt sted sover man alltid litt dårligere sier de. Noe biologisk om at man ikke føler seg helt trygg og kroppen liksom er litt på vakt. Interessant, men ikke akkurat koselig. Selvom jeg var knust etter en søvnløs natt, fant jeg ut av at jeg like greit kunne gjøre noe positivt ut av det. Noe jeg ikke kan gjøre i Norge; se soloppgangen i havet ♥ Det fordelen ved å ha sjø i øst. Og det var nydelig og fredfult. Jeg tror det var den soloppgangen som kickstartet den fine dagen min. Dette er den siste fulle dagen jeg har her i Nha Trang, og man kan si jeg fikk mye ut av den, da jeg var ute av hotellrommet før klokken seks om morgenen og tok det meste på sparket derfra. Resepsjonisten spurte meg hva jeg skulle gjøre i dag, og jeg svarte at jeg ikke visste, og spurte han så hva han anbefalte. Da pekte han veien mot Cham Towers som dere ser litt av på det ene bilde. Jeg var ferdig å se på de vakre tårnene før klokken ti om morgenen, og tilbrakte resten av formiddagen på stranden. Uten mobil, uten kamera eller noe som helst. Bare meg, et håndkle og en solkrem. Å ligge i havkanten og stirre rundt meg til lyden av sjø og tutende mopeder, igjen, alene, det var perfekt.
Nå har jeg spist en ikke så vellykket middag ute, men kjøpte med meg noen grillspyd og rar frukt til resten av kvelden. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre på her i morgen, og jeg elsker det. Alt jeg vet er at det venter en buss på meg om kvelden som skal ta meg videre til Hoi An. Som jeg forresten klarte å bestille feile datoer til, hahah. Hjertet pumpet høyt da jeg måtte få hjelp og transport til kontoret til busselskapet for å endre datoene. Folk var ikke så gode i engelsk her som jeg hadde trodd, så kommunikasjonen går ikke alltid på skinner. Men det er (takk og pris) ordnet opp i, og hvis jeg bare får meg en god natts søvn nå, da spår jeg at morgendagen også blir en dag, og vel så det.
