Trene regelmessig La oss bare få unna klassikeren først. Jeg skal trene mer regelmessig. Jeg trener veldig bra i perioder, og lever som en boms i noen perioder. Jeg har kjøpt boksehansker, hoppetau, mobilholder, strikk, og har allerede komt godt i gang, bortsett i fra litt for mye vin og lite søvn denne ferien som ødelegger litt for utbytte av treningen. Når skolen begynner, skal jeg igjen gjøre det til en vane å ta med treningstøy på skolen og gå på trening etter skolen. Når jeg er i gode treningsperioder, eller på trening generelt, er det jo faktisk såå deilig og energigivende, og jeg skjønner ikke hvordan jeg noen gang kan ligge på latsiden.
Rense opp i vennegjengen Dette tror jeg blir den vanskeligste. I det siste har jeg merket en enormt stor kontrast i vennegjengen, av hvem som virkelig vil det beste for meg, og de som rett og slett ønsker det motsatte. Jeg har en dårlig uvane med å tviholde på venner, og ikke gi slipp på venner som virkelig sårer meg gang på gang, bare fordi jeg er så utrolig glad i dem. Jeg er altfor svak for venner jeg er glad i, men jeg er faktisk nødt til å skyve et par unna meg slik at jeg slipper å bli så innmari skuffet når jeg gir og gir, og bare får drit slengt tilbake. Jeg har en dårlig uvane ved at jeg prøver å tilfredstille alle til en hver tid, og det går jo ikke. I 2017 vil jeg bare ha de beste rundt meg, og være mye mer selektiv med hvem jeg prioriterer tid og energi på. Det tror jeg vil gjøre meg mest lykkelig til syvende og sist.
Lese minst fem bøker I fjor leste jeg som nevnt bare to. Det er altfor dårlig av meg, så i år skal jeg lese minst fem bøker. Rett og slett.
Bruke mer tid på bloggen Jeg skal bruke kameraet mye mer og fokusere mye mer på bloggen, sponsorer og alt det måtte innebære. Jeg vil øke statistikken av lesere på bloggen, og jeg vil rett og slett vokse som blogger. Virkelig fokusere på den, og jeg skal ha den både som en hobby og en jobb.
Utvikle meg som person Jeg vil stadig vokse som person. Aldri bli utlært eller tro jeg vet nok. Jeg vil bli smartere. Mer open-minded. Reflektert. Mindre sint og irritert. Mer avslappet. Ikke ha høye forventninger. Ikke la mennesker eller hendelser påvirke meg negativt og gå innpå meg i stor grad. Jeg vil bli flinkere til å skrive. Flinkere til å ta bilder. Flinkere til å gå tur, legge fra meg mobilen, lytte, sette pris på, klemme. Overlesse kjente og ukjente med komplimenter. Stole på meg selv. Være selvstendig. Nyte tid alene. Vokse. Være stolt av meg selv. Være god mot mennesker. Jeg vil rett og slett bli en bedre versjon av meg selv. Dette syns jeg burde være alles prosjekt gjennom hele livet egentlig. Man blir aldri perfekt, men fysøren så mye glede man får ut av å bli et bedre “jeg” etterhvert som årene går.
Bli flinkere på gitar Jeg har blitt flinkere på gitar i 2016, men ikke mye! Jeg vil lære meg enda flere sanger i 2017. Lære meg å holde nede den forbaskade F-en ordentlig, og fingerspille et par sanger jeg liker.
Spare minst 1000kr i måneden Jeg har en liten sparekonto jeg opprettet for meg selv tidligere i år, hvor jeg hele tiden setter inn 1000kr fra brukskontoen om jeg mener jeg har mer enn jeg trenger der. Denne sparekontoen skal gå direkte til å finansiere noen reiser jeg planlegger å ta i friåret mitt.
Jeg elsker nyttårsfortsett. Eller bare nye år generelt. Jeg føler skikkelig på det liksom. Alt er jo egentlig bare menneskelige påfunn med feiring, nytt år osv. Unntatt at vi går mot lysere tider, det er digg det. Men ja, jeg ser ikke noe gale i det jeg. Jeg tror mennesker trenger å føle at de kan starte litt på nytt. Det gir en ny motivasjon, og en ny livsgnist å kunne legge en periode av livet sitt bak seg, og rette fokuset sitt fremover. Jeg blir alltid litt emosjonell på slutten av et år jeg. Årene er liksom som kapitler i en bok. Det er i hvertfall mentaliteten jeg har, og sikkert deler med mange andre også. Nå blar vi om til neste side i en bok vi kan fargelegge helt selv. Jeg gleder meg. Også gleder jeg meg til et år fra nå – og se tilbake på disse målene, og ikke minst se tilbake på året som har gått. Livet er så spennende dere. Embrace å ikke vite hva som skjer. Den bergodalbanen og det mirakelet som er livet, er noe stort å sette pris på. Hva er noen av deres nyttårsfortsett?
Godt nyttår! Og tusen millioner takk for et fantastisk år med gode tilbakemeldinger og samtaler i kommentarfeltet. Jeg håper dere blir med meg på nye eventyr i 2017!
Du skjønner tingen er. At jeg har for høye forventninger. Ikke på den måten at han må være høy, mørk og kjekk. Utseende utgjør en så liten prosent av hva som tiltrekker meg. Virkelig. Bare spør veninnene mine. En dag. Kanskje i morgen. Kanskje om 10 år. Vil jeg ha noe som er mangelvare. En som kan inspirere meg. Lære meg noe. En jeg kan se opp til. En som bærer seg selv med en samlet og selvsikker holdning. Som ikke sier så mye. Men egentlig er har jævlig mye å si. En som vil høre på det jeg har å si. Og bry seg. En som er villig til å lære noe av meg også. Jeg vil kveppe når jeg finner ut av at vi har samme favorittfilm, og at jeg ikke er den eneste som hører på det bandet, eller har tenkt den tanken som er vanskelig å forklare.
En som tar dokumentaren på pause for å diskutere en setning. En som har like vanskelig for å flytte blikket ned fra himmelen på en stjerneklar natt som meg. En som vil vise meg det vakreste de vet, og lar meg snakke i timesvis om miljøproblemer og verdensrommet. En som er interessert i de dypeste delene av meg, og elsker dem mer enn utseende mitt. En som har stoppet opp, tatt et steg tilbake – nærmere det naturen og universet mente at et menneske skulle være. Og jeg ønsker at den rastløse sjelen min er moden nok til å ikke ødelegge det.
Et av de mest etterspurte innleggene jeg får, er et om alle favorittdokumentarene mine. Om jeg skulle laget et innlegg med alle dem, hadde dette blitt tidenes lengste innlegg. Jeg ser kanskje i gjennomsnitt 4 dokumentarer i uken, så da kan dere tenke dere. Prøver for tiden å ta litt pause fra dokumentarer og lese istedenfor, men godamn its hard. Dukker hele tiden opp nye på Netflix og Youtube jeg vil se. Uansett, jeg tenkte å starte en liten serie på bloggen hvor jeg anbefaler èn dokumentar i uken. Hvordan høres det ut? Jeg tenkte å begynne med en av mine all time-favorites… Okei, denne tror jeg dere har hørt meg snakke en del om før, men den kan ikke nevnes nok. Det finnes tre Zeitgeist-dokumentarer. Zeitgeist The Movie, Zeitgeist Moving Forward og Zeitgeist Addendum. Alle er helt fantastisk og spekket med informasjon de aldri lærer deg på skolen. Det kan være litt slitsomt for mange, så jeg pleier ofte å ta på pause, høre på nytt/lese på nytt det som blir vist. Eventuelt notere ned. Jeg har sett den første Zeitgeist-dokumentaren 6 ganger og jeg lærer noe nytt hver eneste gang.
Peter Joseph er mannen bak disse dokumentarene. Og dere vil merke at meg og han tenker ganske likt om hvordan verden skulle blitt styrt og hva folk skulle visst. Det er veldig komplekse dokumentarer som forteller deg sannheten bak noen av verdens mektigste institusjoner. Alle jeg har vist dem til har fått hakeslep, så jeg kan garantere deg en øyeåpnende reise gjennom disse dokumentarene. Spørsmålet er om du er klar for det. Jeg gikk inn en periode preget av sjokktilstand og grining i noen uker etter jeg så dem. Lett for å føle seg ganske alene, fordi du vet så mye andre ikke vet og du vil bare skrike det ut til alle du kjenner.
Det er uansett tre dokumentarer jeg tror kan forandre mange hoder der ute, og jeg anbefaler egentlig alle å se dem. De er lange, så hent teppe, snacks og en notisblokk! De finnes både på Netflix og Youtube.
For en stund siden ble jeg ferdig med Cosmos: A Space Oddessey. De som følger med på snapchat vet hvor obsessed jeg har vært med dette i det siste. Faktisk var det så bra at jeg må dedikere et blogginnlegg til det. For jeeesus kristus, jeg gleder meg til å se det på nytt.
Cosmos er en dokumentarserie på Netflix, på rundt 13 episoder tror jeg? Jeg er egentlig ekstremt dårlig til å se serier, og begynner alltid på en ny serie for å så glemme den etter max tre episoder. Men denne dokumentarserien sluuukte jeg. Helt siden jeg kunne lese, har jeg elsket astronomi og læren om kosmos. Og etter jeg har sett så og si alt av dokumentarer om universet på youtube på både engelsk og spansk, ble jeg oooverlykkelig da jeg fant noe jeg ikke hadde sett før. Men jeg ante ikke at det skulle være så bra, og tilgjengelig på Netflix!?
Vet ikke hvor mye jeg skal si en gang, men jeg satt i hvertfall oppslukt i den serien, med tårer i øynene av og til fordi jeg bare elsker temaene så mye. Serien er hostet av Neil DeGrasse Tyson og han forteller om universets sammenheng, fenomener og historie. Samtidig har de nydelige animasjoner av viktige vitenskapsmenn opp gjennom historien, og deres betydning innen deres respektive felt. Serien går i dybden i livet på jorden, hvor vi kommer fra og sammenligner veldig smått med veldig stort, og veldig lenge med veldig kort. Det er så mye å ta inn, og informasjonen er så overveldene… Men det er noe med den følelsen som bare treffer meg dypest av alt, og jeg elsker det. I tillegg blir jeg såå glad når de går grundigere inn på temaer jeg allerede vet fra før, eller nevner personer som jeg elsker. Da sverger jeg øynene mine blir store som tallerkner.
Nå er jeg jo en vitenskapsnerd og astronomielsker nr.1 men jeg kan tenke meg at det finnes mange flere enn meg som syns dette er ufattelig fascinerende. Så til dere har jeg ikke noe mer å si enn gi det en sjanse! Har du sett det? Isåfall fortell meg hva du syns!
1. Cuba Cuba er nummer en på listen min rett og slett fordi det er så mye historie, og man kan se det så tydelig fortsatt. Jeg vil til Cuba mens det fremdeles ser ut som 60-tallet der. Gamle biler, bygninger. Ikke noe turist-pregede områder. Bare kultur og historie.
2. Hawaii Jeg tror Hawaii er et sted som hadde gjort meg vanvittig lykkelig. Tropisk varme, palmer, sjø, øyer, blomster og et preg av stillhet og fred midt i stillehavet.
3. Japan Dette er det landet jeg har hatt lyst til å dra til lengst. Japan var det første landet jeg forelsket meg i som liten. Jeg vil kle meg i klærne de går i, spise maten de spiser og snakke språket deres. Faktisk var jeg så interessert i Japan en periode at jeg lærte meg litt basic japansk. Kan hilse, presentere meg og ha en enkel samtale, telle og kødde litt på japansk.
4. Hellas Denne er vel ikke så vanskelig å forstå? Jeg fascinerer meg uendelig mye over gresk historie, antikken og de første folkeslagene som levde i disse områdene, som de fleste kanskje har skjønt ut i fra min første tatovering. Jeg elsker historien med andre ord, og syns i tillegg at det er evig vakkert der.
Australia Oseania er det siste kontinentet jeg har igjen å besøke bortsett i fra Artkis og Antarktika hvis du teller med dem. Og jeg hadde ikke hatt noe som helst i mot i besøke vakre Australia. Jeg husker hvor uendelig nydelig det var da jeg dykket i et korallrev i Egypt, så jeg kan jo bare forestille meg hvordan det er å dykke i The Great Barrier Reef. En stor drøm med andre ord!
Nå har jeg gravd dypt og funnet noen fakta om meg jeg tror ganske sikkert mesteparten av dere ikke visste om meg!
Det skumleste jeg vet – Jeg liker å tro at jeg ikke er en lettskremt person, men jeg kvepper noe helt sinnsykt når biler fløyter hvis de kjører forbi meg. Bare spør vennene mine; er på nippet til å grine hver gang. Vet ikke hvorfor. Kanskje jeg er redd for at det skjer en ulykke eller at noen holder på å kjøre meg ned, hahah. Ellers har jeg klaus og trange rom eller sitte fast i noe er mitt verste mareritt. Og det siste som gjør meg oppriktig livredd er å spille zombies på Call of Duty. Kvepper og skriker og griner, men samtidig er det evig gøy.
Blir aldri lei – Favorittfilmene mine noensinne er Pulp Fiction og Interstellar. Mer intelligente filmer er vanskelig å finne altså. Kan se dem igjen og igjen.
Min største flaw – Jeg har veldig vanskelig for å åpne meg eller bli sårbar ovenfor gutter. Tror bare det er noe i meg som sier at jeg må være sterk, kald og selvstendig, slik at det er dem som faller og ikke meg. Tror jeg i underbevisstheten virkelig bare prøver å unngå å bli såret, men det kan ofte ende opp med at motparten blir såret istedenfor, og det er et skikkelig dilemma for meg. I guess balance is key.
Chicks over dicks – Dette er en liten forsettelse på forrige punkt, men det er litt morsomt; for når det kommer til venninner er jeg helt motsatt. Jeg blir så inderlig glad i vennene mine, ønsker dem det beste i verden og stoler på dem med hele hjertet. Så man kan vel si at jeg har gått på en del smeller her, for det er nemlig ikke alle som ønsker det beste tilbake. Mange bruker gjerne hemmeligheter og opplysninger i mot deg for å såre. Og jeg tror ikke det finnes noe jeg blir mer knust og nede av enn det. Tror jeg har grått over en gutt to ganger, og uten tvil grått over venninner som har stukket meg i ryggen laangt flere ganger.
Leandra – Jeg blir sykt giret når jeg finner ut at noen heter det samme som meg. Jeg har jo et ganske sjeldent navn så det har bare skjedd to ganger. Den ene var en servitør i Fifty Shades of Grey-boken, og den andre var i en Rihanna-sang jeg hørte hinn dagen! Fant ut senere at bestevennen til Rihanna heter Leandra. Det gjorde jo alt tusen ganger bedre.
Prinsessesyndrom – De første årene etter mamma og pappa fikk Aaron, slet jeg veldig med sjalusi. All oppmerksomheten gikk liksom fra meg til han da jeg var rundt 5 år. Jeg var jo vant til å være den søteste</3 Tok dette veldig tungt en del år, og slet faktisk med vinterdeprisjon om kveldene når jeg skulle legge meg, men så utviklet det seg i en veldig positiv retning og nå er Aaron favorittpersonen min noensinne og det er seriøst ingen i verden som kan få meg til å miste pusten av latter like mye som han.
Jeg er ikke som du tror – Nesten hver gang jeg blir kjent med nye personer får jeg høre at jeg ikke var som de forventet i det hele tatt. Det er ganske morsomt. Mange antar at jeg er overlegen, dum, ivrig og/eller overfaldisk fordi de vet jeg har blogg, men etter et par samtaler har jeg fått høre at jeg var mye greiere, roligere, og smartere enn de trodde. Har hørt det av både voksne, jenter og gutter, nære venner og bekjente. Jeg syns i hvertfall det er utrolig hyggelig å bli kjent med folk som er mye kulere enn jeg hadde trodd, så syns det gjør meg veldig glad når folk får den positive opplevelsen med meg.
Dette var myyye tekst, hahah, gi en lyd om du leste alt, og/eller om du kjente deg igjen i noe!
Er dere på leting etter en ny blogg å lese? Jeg personlig elsker jo blogg og å lese blogger. Blir så inspirert til sånn livet generelt, og det gjør meg så glad å se god tekst og fine bilder. En liten escape fra reality. To jenter som gjør en fantastisk jobb med å inspirere er Ingrid og Danielle på bloggen deres Ukiyo. Ingrid kjenner jeg, og hun er det herligste og søteste mennesket, og et kjempetalent for blogging syns jeg. Hun tar råe bilder, og det gjør Danielle også. Virkelig to nydelige og flinke jenter!
Ukens sang… Klarer ikke heelt å bestemme meg mellom Hold Up av Beyonce og Starfish and Coffee av Prince. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten Tidal, for de sangene er dopet mitt for tiden. Forsåvidt er jeg forelsket i hele det nye albumet til Rihanna også. Det finnes på Spotify for de som bruker det, og er absolutt verdt å sjekke ut.
Ukens cravings… Jeg elsker å kjøre frosne bananer, havremelk, kakaopulver og kanel i blenderen. Smaker dønn sjokoladeis.
Ukens høydepunkt…. Dette er et sykt teit svar men den ene episoden av Skam, hahaha. “Bare tenker på William” heter klippet, og jeg kan faktisk ikke si meg mer enig i ALT som kom ut av kjeften på Sana i de elleve minuttene. Men hun representerer alt jeg står for, og jeg kunne ikke sagt det bedre selv. Elsker folk som skjønner at alt er relativt, at man må lære seg å se ting fra et større perspektiv og sette seg inn i tankesettet til folk som er annerledes enn seg selv. Dette er ekstremt sterke verdier jeg har, og hun fikk de så bra frem at det klippet ble ukens klimaks, hahah. PREACH SANA. My face 90% of the time.
Ukens nedtur… Å ødelegge mobilen var ganske kjipt da, men jeg tror faktisk det kommer på delt førsteplass med det faktum at jeg ikke ante det var mattetentamen før 10min før den begynte. Hadde ikke øvd, ikke penal med meg, ingenting. Jeg er jo ikke akkurat et mattegeni, så jeg hoppet bokstaveligtalt over minst fire oppgaver og var den første til å stikke, to timer før vi måtte gå, fordi jeg virkelig ikke hadde peilig på hva jeg drev med og ga egentlig helt opp. Sinnsykt kjipt siden matte er avsluttende for meg i år siden jeg har 2P, og det var min aller siste mattetentamen noensinne som kommer til å stå på vitnemålet. Jeg er god for en 4-5 men på denne tentamen er jeg heldig om jeg står for å si det sånn, så dere kan jo tenke dere :)))
Ukens innkjøp… Må være denne beige buksen fra H&M. Jeg var tilfeldigvis innom hinn dagen, og ante ikke ar jeg trengte en sånn bukse før jeg prøvde den på. Den satt som et skudd og ga rumpen et lite løft. Ikke feil.
Ukens film… Denne uken har jeg sett èn film, og den så vi i markedsføring og ledelse på skolen. This is England het den og blir kåret til ukens dårligste film faktisk. Rart, for jeg er egentlig en person som interesserer meg for maaaasse, og spesielt alvorlige temaer om politikk osv, men akkurat den filmen var helt på tryne for min del. Rar, dårlig stemning og ekkel. Skuespillerprestasjonene var upåklagelig, men fikk helt avsmak av resten for å være ærlig.
