Cochella. En dag om ikke så altfor lenge skal jeg også dit. Jeg både elsker og hater den funksjonen til Snapchat hvor du kan se Mystoryer fra forskjellige events rundt om i verden. Såå mye gøy, også sitter jeg i lille Norge med de samme repetative ukene. For første gang i mitt liv kjenner jeg faktisk at jeg gleder meg til å bli ferdig på skolen. Jeg har egentlig alltid vært glad i å studere, og gruet meg til voksenlivet og jobb. Men livet er jo faktisk du gjør det til selv, og jeg kjenner jeg gleder meg til å ha mer tid til å gjøre det jeg selv vil. Jeg vil satse på blogg og youtube.
Nå har jeg komt til et punkt hvor jeg faktisk kan velge å satse litt, for jeg merker det blir mer og mer serisøt. Skatteetaten anser meg nå som selvstendig næringsdrivende, og det vil si at jeg må opprette et enkeltpersonsforetak, føre regnskap og betale skatt, som noen kanskje fikk med seg på mystoryen min hinn dagen? Jeg har også blitt med i et youtube nettverk som heter Nordic Screens som skal veilede meg i videolaging og merkevarebygging. Og selvom alt dette er ekstremt stressende ved siden av skole, trening og venner, merker jeg at jeg har sååå lyst å prioritere det. Derfor blir det veldig deilig å kunne få tid til det etter vgs, slik at jeg bare kan ta meg spontanturer til Cochella.
Den våren som har vært i luften for tiden gjør noe med sinnet. 15 grader og sol er det beste vi kunne spurt om i mars er det ikke? Vanligvis gjør slikt vær meg bekymringsløs, lett til sinns og alt jeg vil er å sprette opp av sengen om morgenen og komme meg ut. Men den siste tiden har jeg faktisk bare gått og lengtet etter ferie. Jeg har aldri hatt så lite motivasjon til å jobbe med skole, og aldri gledet meg så mye til å ta ferie, aldri lagt så lenge i sengen og prøvd å få sove etter skolen og bare ikke fått det til. Jeg er rastløs. Jeg har ting å gjøre, men jeg vil ikke begynne. Jeg vil bruke dagene til det jeg har lyst til. Jeg vil ligge i sengen til 11.00, trene til 13.00, stelle meg til 14.00, og være med venner til 00.00 uten en eneste ting jeg må gjøre.
I morgen er siste dag på skolen før 2 uker fri, og det skal bli så fantastisk. Da håper jeg tankene mine vil være mer lik bildene jeg valgte å sette sammen i dag, istedenfor realiteten av meg alene i et stort hus, i et mørkt rom med flere dokumenter oppe på dataskjermen fylt med tekster om opplysningstid og regnskap, men likevel med dårlig samvittighet som klager når jeg i bunn og grunn har alt jeg trenger. Eller er det ikke slik at mennesker også trenger å føle oss fri? Ikke vet jeg. Neste gang vi snakkes er jeg i hvertfall litt friere, og det er ferie. Det skal bli godt.
I 18 år har jeg kjent deg nå. Og ingen vil noen gang ta plassen din som den snilleste, søteste, sterkeste og smarteste i mine øyner. Siden dag 1 har jeg alltid følt meg som en dyrebar skatt du prioriterer før alt, og du setter alltid barna dine først. Jeg vet du angrer på at du har jobbet mye, men hadde jeg vært deg, ville jeg ikke gjort det på noen annen måte, så ikke stress. Du har vært der for oss gjennom alt, og tatt oss med på akkurat de minnene et barn skal få oppleve med sin far, pluss mer, nettop på grunn av at du har jobbet så hardt. Vennene dine forteller meg at du er unik, og vennene mine snakker også bare gode ord om deg. Men det er ikke noe nytt. Jeg setter allerede pris på deg hver dag, og dårlig samvittighet skjærer i hjertet mitt sekundet etter jeg skulle ta en sur tone til deg eller bli irritert på deg, fordi jeg kanskje føler du er overbeskyttende eller stiller for mange spørsmål. Du gjør jo det bare fordi du bryr deg. Du bryr deg om andre, og det merker alle som kjenner deg. Jeg skjønner ikke hvordan du kan fokusere på deg selv oppi alt sammen.
Jeg har lært så masse av deg, pappa. Og hver gang jeg er stolt over meg selv, fordi jeg oppfører meg bra eller sier noe fornuftig, så vet jeg at jeg har det fra deg. I tillegg har jeg arvet din elendige håndskrift og dårlige rytme. Det kunne jeg klart meg uten, menmen.
Throwback til da du lånte capsen til Aaron og så ut som du gikk siste år på elektro om igjen for tredje gang og brukte nav-pengene chartetur og is. Og til da jeg slo deg i basketball.
Jeg må ta et par linjer i dette innlegget og gi all creds til deg og mamma for at jeg ikke engang merket da dere ikke var sammen lengre. Hvor mange foreldre klarer det? Da dere flyttet fra hverandre, var det null problem, for dere sørget for at det ikke var mer enn 5 minutter å gå uansett. Vi spiser middag sammen, feirer store dager sammen, og spiller Alias sammen med mamma. At dere to er bestevenner, hjelper hverandre og vil hverandre det beste, setter et uendelig godt eksempel for Aaron og meg. Jeg håper og tror at han vet like godt som meg hvor heldig vi er som har dere to. Dere to vidt forskjellige mennesker.
Mamma er utadvent, lidenskapelig, entusiastisk og har energien til en hundevalp. Du er en mann av få ord, rolig og konsentrert. Og jeg, jeg ble en liten mix av dere. Jeg har jo alltid blitt kalt den stille i familiebesøkene på mamma sin side, men i forhold til deg, pappa, er jeg jo faktisk en masekopp. Jeg kan erte deg for den dårlige engelsken din, eller den gammeldagse norsken, eller hvor uendelig sakte du skriver på tastaturet på iPaden du bare kan se hvis du holder den en mil unna de mysende øynene dine og med tungen hengende ute. Det er derfor du er den søteste pusen jeg kjenner, og jeg er uendelig stolt av og glad i deg, og jeg håper jeg blir mer og mer lik deg jo eldre jeg blir.
… for du er nødt til å fortelle meg hvordan i alle dager du er kjekkere i dag enn du var på 80-tallet.
Spanskprøven i dag gikk veldig fint føler jeg! Men jeg blir helt blind på hva som er riktig bøyingsform av verb under spanskprøver, så vi får seee, hoho. Lært meg selv å ikke ha så høye forventninger til karakterer, så får jeg heller bli positivt overasket. Det gjelder vel det meste i livet egentlig. Aldri ha forventninger til noe så blir du ikke skuffet!
Hahah, okei! Det var ikke det dette innlegget skulle handle om. Etter skolen i dag ble jeg hentet av min kjære kjørelærer, Rolf. Vi bare cruiset rundt i Bergen Sentrum i halvannen time og så på folkelivet gjennom vinduene til BMW-en egentlig. Neida, det var ikke så chill som det høres ut. Paralellsvinger forvirrer meg, og av og til krasjer jeg nesten borti parkerte biler, men ellers gikk det egentlig fint, hahaha. Jeg vil anbefale Max Trafikkskole på det varmeste til alle som har tenkt til å ta lappen! Nå nærmer det jo seg for meg også etterhvert. Jeg får nok ikke lappen til 18-års dagen i og med at jeg er treig med å komme i gang med teorien. Så jeg mangler den, glattkjøring, langkjøring også er det bare å øvekjøre litt til oppkjøringen, så er vi i boks. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg valgte Max Trafikkskole. Jeg hadde en annen kjøreskole før, men de som jobber hos Max er så herlige, og man får så trygg og oversiktelig oppfølging. Bare gode ord å komme med om dem!
Jeg vet ikke om det er sånn at man får velge kjørelærer? Men om dere får det, spør om Rolf! Han gir klare beskjeder lenge før de skal utføres, er alltid i godt humør, tolmodig og rolig, selv når jeg svinger i 60km/h inn på en parkeringsplass og bråbremser uten å skjønne hva som skjedde :))) Yes, it happened. Det er så viktig med en rolig og tolmodig kjørelærer som får deg til å føle deg trygg og avslappet!
Max trafikkskole finner dere på facebook her, og på instagram @Max.trafikkskole.
Noen av dere som øvekjører? Eller har noen morsomme historier fra øvekjøring?
Jeg er mentalt gammel. Av og til går det opp for meg at jeg mentalt må være rundt 60 år. Jeg drakk en ny kaffe med mamma i morgenkåpen min hinn dagen og kommenterte hvor rund den var i smak, uten å tulle. Da hun påpekte det, måtte jeg faktisk le litt av meg selv. På fritiden hører jeg gjerne på The Rolling Stones, Elvis, Queen eller The Beatles, istedenfor listepop som jeg for øvrig bare hører på før og på fest. Jeg “flørter” eller prøver meg på noen kanskje max èn gang i skuddåret. Jeg diskuterer dagsaktuelle saker på kaféer ukentlig og er elendig med alt teknologisk. Jeg plystrer hver dag. Så den “gamle” siden av meg er vel en side som ikke så ofte kommer til uttrykk på bloggen, men nå vet dere det da 🙂
Jeg elsker rødvin. Rødvin er noe jeg har likt hele livet faktisk. Første gang jeg ble full på rødvin var jeg 2-3 år! Jeg klarte å stjele av glasset til foreldrene mine når de ikke så på, og tok den gjerne ut av hendene deres også for å få litt mer. Liten alkis rett og slett. Haha, nå drikker jeg helst alltid rødvin på fest, selvom 90% rynker på nesen av det. Blir så glad når jeg finner fellow rødvin-elskere når jeg er ute.
Jeg har tre søsken. Ine-Therese, halvsøsteren min på pappa sin side som er 28 og bor i Stavanger. Rebecca, halvsøsteren min på mamma sin side som er 25 og bor her i Bergen. Også har jeg lillebroren min, Aaron. Jeg elsker søsknene mine over alt, og jeg kan ikke huske sist jeg kranglet med noen av dem. Super takknemlig.
Jeg vil bli astronaut. Min første “drømmejobb” noensinne var å bli astronaut. Helt siden jeg kunne lese har drømmen vært å dra ut i verdensrommet, noe den egentlig fortsatt er. Jeg blir aldri lei av verdensrommet og kan lese side opp og side ned om fysikken bak alle universets fenomener.
Jeg er et hundemenneske. Kjærligheten min for hunder er så stor, dere… Da jeg var liten lekte jeg at jeg var en hund. Jeg krøp rundt på gulvet og elsket at folk behandlet meg som en hund. HEHE psykopat. Men guuud mitt største ønske er å få en valp altså. Jeg har mast på foreldrene mine seriøst hele livet. Senest i dag var temaet rundt middagsbordet hva jeg skulle kalle hunden min.
Jeg har klaustrofobi. Heldigvis har den blitt mye svakere med årene, men da jeg var liten var det ganske ekstremt. Jeg satt fast i et laken (???) da jeg var ganske ung og skrek og gren helt til mamma og Rebecca måtte klippe den opp mens jeg fortsatt var i panikk. Etter den hendelsen klarte jeg ikke å ta heiser, ta trange gensre over hodet, låse døren til toalett osv. Får nesten litt klaustrofobisk følelse bare av å skrive det, hahah. Også er ikke klaustrofobi og astronaut enn veldig fin kombo heller da… Hjelmer som dekker hele hodet gir meg fortsatt høy puls.
Jeg er en grineunge. Jeg tror ikke dette er noe mange ville gjettet om meg, men jeg kan faktisk begynne å grine relativt lett. Om en venninne sier noe trist er jeg den første til å grine. Om en film er trist, griner jeg. Om en økonomistyringstime eller lekse er litt for hard, (noe den alltid er) griner jeg. Om noen venner og jeg snakker om f.eks barnesoldater, på en kafé, griner jeg. Om noen viser meg et eller annet rørende klipp med dyr på facebook, griner jeg. Jeg vil påstå jeg har en ganske god evne til å sette meg i andres situasjon, enten jeg vil eller ikke, så for det meste griner jeg på andre sine vegne. Og jeg tror helt seriøst at de gangene jeg griner for min egen del, så er det på grunn av frustrasjon under økonomistyringshelvete.
Jeg er avhengig av lobotomi. For noen uker siden fant jeg ut hva lobotomi er……. og jeg klarer ikke å slutte å søke på det og finne ut mer om det. Det er offisielt det sykeste og ekleste og mest forstyrrende jeg har sett i hele mitt nesten 18-år gamle liv. Men av en eller annen grunn klarte jeg ikke å slutte å lese om det, for det fascinerte meg på en sånn sinnsyk måte. Det var en form for operasjon de gjorde på folk med psykiske lidelser som schizofreni, ADHD osv, hvor de tok en ishakke opp gjennom øyelokket og traff en del av hjernen. Der hamret de til de ødelagte funksjonene i frontallappen. Noen døde. De kom i hvertfall aldri tilbake på jobb. De ble helt apatisk og robot-ish, og legene trodde de hadde fikset pasientene! Det er det jævligste noensinne, og det skjedd under tvang. I Norge!!! Opp til 1974!??!?!?!??! Skjønner ikke hvordan jeg ikke hadde fått vite om det tidligere? 95% av de jeg spurte visste ikke hva det var! Veldig underdiskutert for å være så sykt mener jeg.
Jeg har et kosedyr som heter Pernille. Over til noe litt mer koselig enn forrige punkt, haha!Det er en kanin, og alle ler av den fordi den er så fillete og stygg. Men den er egentlig helt sinnsykt nydelig og jeg elsker den av hele mitt hjerte. Jeg hadde mange fine bamser når jeg var liten, men mamma har fortalt at den eneste jeg ville sove med (helt siden før jeg kunne snakke) var Pernille. Jeg vet ikke, jeg er bare sinnsykt knyttet til den og glad i den som om den skulle vært et ekte kjæledyr. En gang glemte vi den på et hotell i Spania, og da vi hadde kjørt i halvannen time hører mamma og pappa “nin” (som var det tidligere navnet på Pernille) fra baksetet da jeg innser at jeg ikke har henne. Så da kjørte de hele veien tilbake for å hente hun <3 <3 <3 Vb foreldre.
Jeg har dårlig hørsel. Da jeg var liten slet jeg en del med ørebetennelse og etter hvert hørselen. Jeg husker når jeg fikk lagt inn dren, og jeg hørte hele verden noe som føltes dobbelt så høyt. Jeg kunne høre når jeg trakket i grusen, som om det skulle skjedd rett ved siden av øret mitt, og jeg kvapp da jeg trakk i snoren. Det var skikkelig skummelt å plutselig høre normalt faktisk. Drenene skal falle ut av seg selv, og da skulle jeg egentlig ha operert inn nye men det visste vi ikke? Så jeg tror jeg fortsatt har litt dårligere hørsel enn andre pga jeg ikke fikk operert dem inn igjen, i og med at jeg ofte hører helt feil når folk snakker og sier en del “hæ.” I tillegg har jeg fortsatt arr på trommehinnen i følge legen. Wohoo. Også har jeg sinnsykt små ører som broren min mobber meg for innimellom. Men hørselen er egentlig det eneste “handikappet.” Not too bad I guess.
Hei, og god 3. søndag i advent! Jeg innså plutselig at det faktisk bare er 11 dager til julaften? Jeg er stolt over å fortelle at jeg faktisk er ferdig med innkjøp av julegaver allerede! Og jeg er såå fornøyd med alle gavene jeg skal gi vekk, så nå gleder jeg meg ekstre til familien skal åpne gaver. Jeg tenkte det var på tide å lage en liten ønskeliste til meg selv! Disse tingene står høyest på ønskelisten i år, ved siden av en valp eller en kattunge så klart. Fortell meg noen av deres ønsker!
1.Kevin Murphy shampoo, balsam og/eller hårkur. Søsteren min hadde disse for mange år siden og jeg kan fremdeles huske den ene gangen jeg lånte shampoo og balsam av henne. Håret mitt har aldri føltes så mykt og luktet så godt // 2. Grått Acne skjerf. Har ønsket meg det så lenge nå, og har ikke kjøpt det selv enda. Så da får jeg prøve å ønske meg det til jul // 3.Nike Air Max 90 Ultra Essential. Røde! Syns de er så fine, og hadde virkelig satt prikken over i-en på et basic antrekk // 4. Uggs Mittens Gloves. De må ikke nødvendigvis være fra Uggs, men et slikt bar med votter hadde vært himmelsk.
5.Bare Minerals Original Foundation i fargen Golden Medium. Bare Minerals foundationen min synger på sine siste vers, og den er i tillegg ikke helt riktig farge. Så denne må jeg nok gå til innkjøp av i romjulen om den ikke gjemmer seg i en pakke under juletreet i år // 6.Victor & Rolf Flowerbomb. Jeg har allerede hatt tre eksemplarer av den, men det siste året har jeg prøvd litt nye parfymer uten hell. Tror jeg må tilbake til min gamle gode Victor & Rolf // 7.Mac lipstick. Jeg vet ikke hvilken farge nøyaktig. Mac har så mange fine leppestifter. Jeg klarer aldri å bestemme meg for hvilken jeg vil ha når jeg er i butikken deres, men en mørk plummefarge hadde ikke vært feil! // 8.Ekstern cd-rom. Haha, en liten fornuftig julegave også da.
Tenker dere noen ganger på hvilket vakkert land vi lever i? Av og til dukker temaet opp i samtaler med familie og venner, og det er da man virkelig innser hvor heldig man er. Før pleide jeg å tenke at Norge var kjedelig og ikke spennende i det hele tatt. “Hvorfor ferierer folk i Norge?” tenkte jeg. Men i senere år har jeg virkelig satt pris på Norges natur og hvor mye vi har bevart. Og nå er jeg jo bergenser og dermed ekstra patriotisk til byen min. Hvis man er midt i sentrum av Bergen, er det ikke mer enn en 15-20minutters gåtur og man kan stå midt i skogen eller på toppen av et fjell og se utsikten over hele sentrum. Bryggen, Askøybroen, Torget, Fløyen, Ulriken. En vakker utsikt på en solksinnsdag, og ubeskrivelig om natten. Alle lysene som speiles i det stille havet… Og om våren når solen skinner gjennom de rosa bladene til det store treet på Festplassen og man er omringet av snødekte fjelltopper. Bergensere, dere vet hva jeg snakker om. Men virkelig, resten av Norge også. Sjarmerende småbyer og majestetiske fjell som leder veien for en bred fjord, eller langstrakte landeveier som fører til vinterparadis. Et vinterparadis med hvitt landsskap så langt øye kan se og fargerike nordlys svaiende over den stjerneklare himmelen i nord.
Det er mange vakre land man kan bli fascinert over, med vakker kultur, mennesker, bygninger, arkitektur osv. Men det er ett eller annet med å fly hjem over Norge og se frodig, grønn skog, gjerne med en liten, rød hytte innimellom trærne og uregelmessige holmer og skjær under vingen, da klarer jeg ikke å ta ansiktet bort fra vinduet.
Noen venner og jeg forvillet oss inn i en del av youtube hinn dagen, hvor alle de gamle, gode seriene og filmene befant seg. Og der ble vi sittende leeenge å kose oss. Det er liksom mange man på en måte har glemt, men med èn gang man hører melodien til introen, flommer alle minnene tilbake og man kan synge med uten problem. Jeg elsker å få en slik nostalgisk følelse, men samtidig får det man til å innse hvor fort tiden går, og hvor gamle vi har blitt! Dette er tv-serier jeg har koblet forskjellige minner med for rundt 10 år siden! Jeg husker det som om det var i går at bestemor alltid tok på Bonanza på lørdagsmorgener når jeg hadde sovet hos henne <3
Jeg fikk Disney Channel på tv-en et par år etter alle andre, så jeg vokste på en måte opp med Cartoon Network. Jeg hadde selfølgelig Disney-filmene på kasett og så dem tusen ganger på rad, men det er disse seriene vist under hverdagen min bestod av som liten. Så vi på noe av det samme?
Ferie, det har vært veeeldig etterlengtet gjennom en 7-timers skoledag på en fredag må jeg si. Det er lenge siden jeg har sett så mange trøtte ansikt og sovende elever i timene som det jeg gjorde i dag. Meg selv inkludert. Så nå har tatt en liten powernap og føler meg egentlig ganske lat og sliten. Været er jo alt annet enn greit, så da tenkte jeg det var passende med et oppløftende, lite inspirasjonsinnlegg fra Jay Alvarrez og Alexis Ren. Selvom de nødvendigvis ikke har make liv som det de fremstiller på nett, vet de virkelig hva de gjør bak og forran kamraet. De er kunsntere i mine øyne i hvertfall. Bare se hvor vakre bilder og filmer de lager sammen, og på de mest idylliske plasser. Jeg skal bare holde meg hjemme i regnfulle Bergen i høstferien. Ikke noe spennende på agendaen foreløpig. I dag skulle jeg egentlig ut, men tror heller jeg tar en rolig kveld inne med noen veninner.
