Den våren som har vært i luften for tiden gjør noe med sinnet. 15 grader og sol er det beste vi kunne spurt om i mars er det ikke? Vanligvis gjør slikt vær meg bekymringsløs, lett til sinns og alt jeg vil er å sprette opp av sengen om morgenen og komme meg ut. Men den siste tiden har jeg faktisk bare gått og lengtet etter ferie. Jeg har aldri hatt så lite motivasjon til å jobbe med skole, og aldri gledet meg så mye til å ta ferie, aldri lagt så lenge i sengen og prøvd å få sove etter skolen og bare ikke fått det til. Jeg er rastløs. Jeg har ting å gjøre, men jeg vil ikke begynne. Jeg vil bruke dagene til det jeg har lyst til. Jeg vil ligge i sengen til 11.00, trene til 13.00, stelle meg til 14.00, og være med venner til 00.00 uten en eneste ting jeg må gjøre.

I morgen er siste dag på skolen før 2 uker fri, og det skal bli så fantastisk. Da håper jeg tankene mine vil være mer lik bildene jeg valgte å sette sammen i dag, istedenfor realiteten av meg alene i et stort hus, i et mørkt rom med flere dokumenter oppe på dataskjermen fylt med tekster om opplysningstid og regnskap, men likevel med dårlig samvittighet som klager når jeg i bunn og grunn har alt jeg trenger. Eller er det ikke slik at mennesker også trenger å føle oss fri? Ikke vet jeg. Neste gang vi snakkes er jeg i hvertfall litt friere, og det er ferie. Det skal bli godt.