Jeg er midt i min fjerde Knut Hamsun bok for øyeblikket, Markens Grøde. Den er annerledes på mange måter enn de forrige jeg har lest. Mens du får mer innblikk i hodet og tenkningen til personene i for eksempel Sult eller Pan, er denne boken mer beskrivende av flere personer og hendelser uten å involvere oss like mye i det indre sjelelivet. Jeg ble så hyped da jeg fant ut av at Mark Knopflers sang Telegraph Road er inspirert av denne boken. Litt patriotisk nesten. Jeg hørt på den sangen så lenge uten å vite det, men nå gir det så mye mening.

Første vers går: 
“A long time ago came a man on a track
Walking thirty miles with a sack on his back
And he put down his load where he thought it was the best
Made a home in the wilderness”

Hvis du søker opp teksten til resten av sangen, eller hører den, hehe, (14 minutter i deilighet), så oppsummerer den en side av hva som skjer gjennom Markens Grøde. Boken begynner nemlig akkurat sånn. Med en tilfeldig mann som går i skogen og finner et fint sted han bosetter seg. Så bygger han seg sakte men sikkert opp noe som blir en større og mer avansert bondegård. Han er helt uten noe konkret plan mens han bygger og styrer på, men utviklingen kan vi som lesere se er akkurat slik vi leser om i historiebøkene. Du får etterhvert innblikk i en familie som lever gjennom det store hamskiftet som Norge gikk gjennom på 1800-tallet. Stemningen Telegraph Road har alltid vært trist, sår og liksom litt frustrerende for meg. Den begynner så vakkert, og fredelig, så kommer alle moderne, teknologiske og økonomiske aspekter ved det moderne livet og nesten invaderer den øde gården. River bort den simple skjønnheten og erstatter det med bilkøer og fabrikker. Kirker og telegraflinjer. Skoler og regler. Sangen tar deg med på samme reise du blir tatt med på i boken. Jeg fikk en liten følelse av at jeg skrev en skoleoppgave nå, haha. Men shit jeg hadde elsket å skrive en skoleoppgave om akkurat dette. Jeg skal avslutte ganske snart, for jeg kjenner så og si ingen som liker norsk historie, haha. Jeg gjør. Og at man finner det i en av de fineste sangene jeg vet, gjør meg på nerdete vis veldig giret. Kanskje jeg kan tenne en liten interesse i noen andre også, hvem vet. Jeg tror i hvert fall at Telegraph Road kan gjøre susen for noen. Instrumentene og teksten lager et helvetes orkester inni meg og gir meg frysninger inntil beinmargen.

Det er noen sanger jeg hører på som jeg bare har lyst å skrike til alle at de må høre og elske like høyt som meg. Men det er bare ønsketenkning når jeg koser meg alene i bilen med lyden på fullt med en sang jeg føler jeg er den eneste som ser skjønnheten og genistrekene i. Jeg har opprettet en story på profilen min på Instagram hvor jeg poster sanger innimellom. Så om dere følger meg på @leavalencia på Instagram, kan de som er interesserte få litt andre sanger å høre på enn de på topplisten. Noen liker jo det også!

Bildene er tatt av @golfsko på Instagram og pbortne.no.

Reklame | Romwe

Utsolgt rosa bukse, men flere lignende bukser her.
 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I skråskrift under er en liten tekst jeg fant i bloggarkivet mitt, som jeg skrev for noen måneder siden da følelsene var litt vanskelige å ha kontroll på. Bildene over er for øvrig like gamle. Jeg har bare helt glemt å poste dette!

Så fester jeg meg desperat til den gode følelsen i frykt for å miste den. Men midt i frykten for å miste den har jeg allerede mistet den. Som om min desperate tilnknytning til følelser tvinger fingrene mine i fra hverandre og de gode følelsene renner gjennom hendene mine som sandkorn. Jeg stirrer ned i mine tomme hender. Hvorfor kan jeg ikke bare være med følelsene mine istedenfor å analysere dem? Hvorfor må jeg ha en grunn til å være glad? Hvorfor må jeg lete etter begrunnelsen til lykken min, og hvorfor er det skummelt og å lete etter den, som på et ukjent, mørkt territorium? Jeg øver meg fortsatt på det. Catch and release-metoden. Lev i øyeblikket og la det gå når det går. Å holde fast på det gode vil bare låse det inni et bur, men lykken er ikke en konkret ting, og den må ha frihet. Så den vil uansett sive ut mellom jernstangene på fengselscellen og fly rundt i en labyrint av et fengsel som er hodet mitt.

Syns det er interessant å se tilbake på at jeg har skrevet det. På en måte skjønner jeg veldig godt hva jeg mener. Fordi jeg husker noenlunde hvordan det føltes. Men på en annen måte kan jeg ikke relatere like bra nå som da. Og godt er det. Hormoner kødder med oss ass… Akkurat nå er jeg overbevist om at jeg er stabil, nøytral og i en uanstrengt kontroll over følelsene mine. Om det er mitt eget sinnsarbeid, en stabil hormonflow eller noe annet tull akkurat nå er vanskelig å si. Men det har jammen meg vært mye mindfullness og observering av mine egne tanker de siste månedene for å oppnå en slik tilstand (som fremdeles kan briste). Man må nesten det om man skal lage det lysere for seg selv oppi topplokket. Stoppe seg selv litt opp i blant. Spørre seg selv om hvorfor man tenker de tankene man tenker, og om det nytter å tenke dem, eller om det gjør skade å tenke dem. Hvis jeg merker en negativ tankestrøm nå, stopper jeg meg selv mye kjappere enn før, reiser meg, gjør litt yoga gjerne, rydder, klipper neglene, plystrer, ser en fin youtubevideo og leser i boken min. Det er fint å litt kontroll på hodet sitt hvert fall. Bevegelse hjelper spesielt syns jeg.

Jeg døgnet ufrivillig i natt. Jeg er blitt flink til det av og til. Da måtte jeg ty til sistnevnte tips i avsnittet over. Å døgne er litt som en trip har jeg funnet ut av. Du får ekstremt mye ut av det på ganske kort tid. Det er en bergodalbane av himmel, helvete og alt imellom og utenfor du ikke visste om. Terapautisk og fredfullt men også håpløst og smertefullt. Du vil til helvete ut av din egen kropp, men så blir du sliten, tankene roer seg og plutselig ville du ikke vært noe annet sted enn akkurat der. I den stille, klare, melankolske freden din klokken halv seks om morgenen. Du får vel bare gi opp og ligge der. Er ikke annet å gjøre enn å hengi seg til alt og ingenting. Så duppet jeg av en liten halvtime i nitiden og stod opp av sengen rundt halv tolv. En lærerik og sinnsrensende natt om jeg skal se positivt på det faktisk. Kanskje vi har godt av å døgne litt innimellom. Nei, huff det kommer jeg til å angre på at jeg har sagt, haha. Jeg gleder meg til masse fremover, og det har alltid vært nøkkelen til livsgnist for meg. Å glede seg til ting. Jeg har bestilt flere flybilletter, fått ny jobb også er det søren meg parsermoni på pærra i kveld. Nei, jeg sier meg fornøyd med denne torsdagen, jeg.

Reklame | Junkyard, Romwe

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Eleven Paris bukse fra Junkyard, utsolgt men dere finner mange lignende her
Make Way høyhalset genser fra Junkyard
Jakken er fra Pull & Bear men jeg fant en veldig lik til dere her
Solbriller fra Ray Bans

Husk at dere fremdeles kan bruke rabattkoden “LEANDRAV15” og den gir dere 15% rabatt ved kjøp over 500kr På Junkyard.com! Den gjelder ikke salgsprodukter, kampanje eller deals. Den varer til og med 10.mai!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg finner ikke nøyaktig samme bluse som jeg har på meg, men en ganske identisk kan dere se her.

En buss, et fly og enda en buss førte meg hit. Midt på en landsbygd på Madla i Stavanger. Jeg er her for å besøke min kjære Lottelise, som er alvorlig savnet av gjengen hjemme i Bergen. Det var dessverre bare jeg som hadde mulighet til å besøke henne nå den siste helgen før det blir eksamenskjør på henne i sykepleie før sommeren. Jeg lever jo livet mitt for tiden i en god miks av bedagelig og spontan, så heldigvis kunne jeg ta turen. Hun ringte meg onsdagsmorgen. To dager senere var jeg på vei for å besøke henne på stedet hun har bodd nå i snart et år. Jeg ante ikke hvor landlig hun bodde. Masse eneboliger, åser, åkere, hester og ikke minst en nostalgisk lukt av hestebæsj hengende i luften. I don’t mind really. Syns det lukter søtlig av høy og bondegård. Det gjør meg veldig glad. Så her finner jeg roen i helgen. I dag har vi gått rundt i Stavanger sentrum, besøkt en del butikker og kafeer og bare tatt livet med ro. Det er jo faktisk fjerde gang jeg er i Stavanger ettersom søsteren min også bor her. Så henne håper jeg å få til et møte med i morgen. Det hadde satt prikken over i-en denne helgeturen!

Reklame | Junkyard

?

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Obey jakke her.

Denne jakken er så søt. Skikkelig fresh til et svart antrekk. Jeg fikk den i posten her for et par dager siden og trakk den over meg da jeg skulle på fjelltur. Jeg går opp det samme jævla fjellet så og si hver gang jeg går på tur alene. Det var litt slemt sagt siden jeg har et spesielt forhold til det fjellet, og noen ganger er det så fint at jeg må felle en liten tåre på toppen. Men tenker jeg må begynne å utvide horisonten min i vår og sommer. Jeg bor tross alt i byen mellom de syv fjell. Så målet mitt fremover er å oppleve enda mer av disse vakre fjellene jeg liker å se på fra byen. Jeg har blitt anbefalt å gå mange forskjellige turer, og skal absolutt begi meg ut på dem når naturen gjør sin alltid like imponerende comeback og grønnfargene skriker fra alle kanter. Værmeldingen til Bergen ser ut som den som oftest gjør, så i dag stikker jeg faktisk. Hopper på et fly 15.35. Ganske spontant. Jeg har ikke pakket enda, wiho. Eller sagt til pappa at jeg reiser. Håper han kan kjøre meg til flyplassen. Ellers happy 420 boys and girls. Ikke gjør noe jeg ikke ville gjort. Det vil si dere har ganske frie tøyler så ha en forrykende fredag!

Reklame | JUNKYARD

God morgen! Solen skinner i Bergen i dag og med dette vårværet som melder sin ankomst innimellom, merker jeg at jeg er i ekstremt mangel på klær å ta på meg på dager som dette. Eller sannheten er vel at jeg bare kanskje har glemt hvordan man kler seg best mulig til dette været. For klær har jeg jo, selvom jeg tror jeg har mindre enn de fleste vil tro. Jeg fyller nemlig opp bossekker flere ganger i året og gir bort til venner og Fretex. Det må nesten bli sånn når jeg er så heldig og får så mye sponset. Det hadde vært galskap å ta vare på alt i mine øyne. Men med noen ting treffer jeg så klart blink, og overbruker dem så til de grader og tar vare på dem i flere år. Slike plagg er gøy, og slike plagg finner jeg som oftest på Junkyard. De har både basic og unike ting liksom, som denne hvite genseren og dette dongeriskjørtet fra Levi’s på bildene under!

Jeg tenkte å gi dere en rabattkode i dag som dere kan bruke på Junkyard når dere handler, og kanskje spare noen slanter. Koden er “LEANDRAV15” og den gir dere 15% rabatt ved kjøp over 500kr. Den gjelder ikke salgsprodukter, kampanje eller deals. Den varer til og med 10.mai!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Genser her (denne er på crazy tilbud fra før)
Skjørt her

Reklame | Junkyard

Så jeg hørte en ganske interessant ting om ensomhet her om dagen. Jeg lå og snakket om det med kjæresten min i sengen i går rett før vi sovnet, og det gikk opp for meg hvor logisk det var. Hvor mye mening det ga. La meg fortelle… Hvis du tenker på hvordan mennesker har levd gjennom mesteparten av historien, altså i flokker og stammer, så har det satt sine biologiske spor i oss. Gitt oss et par instinkter som vi er født med for å overleve. På den tiden hvor vi levde slik, var det ganske katastrofalt å bli skilt fra flokken. Det er klart følelser som angst og uro oppstod når du var alene i en slik situasjon. For da var det på ekte farlig og til og med fatalt å være alene. Du var ubeskyttet mot naturen og bokstavelig talt trengte flokken din for å overleve. Alene, ble du da altså overveldet av en veldig godt begrunnet ensomhet. De samme følelsene får vi i dag også, selvom det ikke er farlig å være alene. Fysisk. Men på et mentalt nivå, så har det vel faktisk blitt det… Gjennom flere hundretusener av år, har vi blitt vant med å ha mennesker rundt oss. Det skapet trygghet og velvære. Et grunnleggende behov for mennesker i følge Maslows behovspyramide, som alle vgs-elever blir så godt kjent med. Vi vet at det er best sånn. Vi er sosiale dyr, som de sier, hvor det har vært livsnødvendig å være rundt andre mennesker. Så i dag, når det å være alene er blitt mye mer vanlig i livsstilen vår, oppstår det et slags tomrom eller et rot av negative følelser som kan være vanskelige å sette fingeren på.

Vi snakket også om hvor vanlig det er for noen å gå ut å ha det gøy med venner, feste, drikke, ta oppløftende rusmidler hele natten, for å så gå hjem og være komplett alene. Fullstendig stillhet. Bare deg selv og det mørke rommet ditt. Den kontrasten høres ut som et rent helvete, er dere ikke enig? Så da blir det til at vi på automatikk rekker oss etter telefonen og blar tankeløst men likevel desperat gjennom sosiale medier på leting etter noe som ligner på menneskelig kontakt. Også tenker jeg på kjendiser og sangere da – den unaturlige høye følelsen av flere tusen menneskers øyne på deg på scenen. Peaken av menneskelig connection. Men what goes up must come down. Så hvordan føler de seg på et stille hotellrom etterpå? Jeg får klump i magen bare av å tenke på det.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Måten vi lever på i dag er uten tvil mer isolert og enslig enn det vi har godt av. Vi får stadig større hus, mindre familier, jobber vi kan utføre alene istedenfor i fellesskap. Vi sier vi trenger alenetid. Og det føler jeg selv at jeg gjør. Men på et dypere, mer grunnleggende nivå man kanskje ikke ser så klart, så har vi kanskje et enda større behov for mennesker. Det er vanskelig å bli klok på. Fordi jeg hører så ofte i dag at man skal lære seg å trives i sitt eget selskap først og fremst. Dette, om du tenker over det, er jo egentlig en ganske ny ting i menneskehistorien. Det har vel aldri vært oppfordret til å være alene, og like det, på den måten vi blir oppfordret til det i dag.

Jeg tror jeg funderer en del over dette fordi jeg er ganske mye alene selv. Jeg bor hos en pappa som jobber både dag og natt og med en bror som bor halvveis hos mamma. I tillegg har jeg vært nødt til å sile ut mennesker i vennekretsen min i år. Menneskene du omgås med skal jo ikke gi deg flere bekymringer og negative følelser enn du hadde hatt om du var alene? Men hvem du omgås med, blir et tema for en annen gang. Og når jeg tenker på tider hvor jeg er lykkelig og fornøyd, så er det tilfeldige sommerdager hvor man bare flyter rundt og mer mennesker i byen sin. Jeg tenker også mye på dette, fordi jeg har friår. Friår høres fantastisk ut, og det kan gjøre deg veldig godt på både godt og vondt. Men det kan virkelig også bli ensomt. Jeg sier alltid at de beste minnene er de som blir skapt på steder hvor du er tvunget til å være rundt andre mennesker hele tiden. Leirskoler, klasseturer, ferier. Eller bare noe så enkelt som i et klasserom eller friminutt. Det er der de beste minnene bare oppstår av seg selv og du lever livet. Lever i øyeblikket. Da har du liksom ikke så mye tid til å engste deg for ensomhet, tomhet eller lengsel for noe du ikke kan sette fingeren på. Jeg tror vi mennesker har enda mer bruk for hverandre, og mer godt av hverandre enn det vi liker å innrømme.

De sier at oppskriften på lykke er å leve i øyeblikket. Og en ting er sikkert. Når jeg er alene, lever jeg ganske mye mer i fortiden og fremtiden, enn når jeg er med andre mennesker. Mennesker har den effekten på meg at de får meg til å føle meg levende. Noen mer enn andre, men alle mer enn mobilen. Og jeg vet ikke med dere, men jeg er jævlig svak for å føle meg levende. 

Min overzied t-skjorte er fra Levi’s og dere finner den her.

Hva tenker dere om dette?

Bildene er tatt av @golfsko på Instagram  og hjemmesiden hans er pbortne.no.

 Er det flere der ute som er like mye et periodemenneske som meg? Gode perioder, dårlige perioder. På nesten alle aspekter i livet. Noen netter sover jeg som en baby, mens andre ganger ligger jeg og vrir meg i irritasjon. Noen ganger er måltidene mine fargerike herligheter fra moder jord mens andre ganger kan en hel dag bestå av hvitt brød i form av pizza eller bolle. Noen ganger har jeg 5 innlegg jeg har forhåndsskrevet til bloggen. Andre ganger går jeg to dager uten å ha noe som helst. Noen ganger er jeg fin. Noen ganger er jeg stygg. Noen ganger er jeg urolig, andre ganger er jeg tilfreds. Noen ganger prokrastinerer jeg og kaster bort morgenene mine i sengen på sosiale medier. Andre ganger står jeg opp tidlig, reier opp sengen, lager te, gjør yoga, mediterer og går en tur. Jeg burde begynne å trene igjen. Kanskje det skaper mer stabilitet i følelseslivet mitt. Jeg husker de periodene jeg syns morgenene uten trening var helt forferdelig. Jeg elsket å starte dagen med en treningsøkt. Nå er det skikkelig fjernt faktisk. Det er morsomt hvordan vi mennesker vet så godt hva som er bra for oss. Vi vet hva som gjør oss lykkelige. Men når det kommer til stykket, så praktiserer vi det ikke. Selvom det er ganske enkelt. Det er slags frustrasjon over å føle at jeg ikke har kontroll over disse periodevise aspektene i livet mitt. Man samtidig er det jo egentlig akkurat det jeg har?

Reklame | Look Fantastic

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nå har jeg mottatt Look Fantastic-boksen for april! Månedens tema er beauty awakening og selve esken har friske, fine farger og inneholder 6 produkter som hjelper deg å gjøre det klar og fresh til våren. Jeg luktet umiddelbart noe helt nydelig da jeg åpnet esken, og idet jeg løftet av lokket, tok jeg dusjsåpen opp til nesen min for å se om det var den. Og jaa, det var det vettuuu. Gode lukter gjør meg så glad, så den ble umiddelbart en favoritt. Jeg elsker også å teste nye maskaraer, fordi jeg syns det er interessant hvordan formularene kan skape så forskjellig resultat på vippene mine. Jeg syns også det er koselig at Look Fantastic alltid har med en liten edition av ELLE som man kan bla gjennom for litt inspirasjon!

Link til Look Fantastic sin hjemmeside finner dere her.

Reklame | Romwe

Jeg var i en bursdag i går, og hadde ikke drukket på lenge før det. Så alle tanker om toleranse var litt i ubalanse, noe som resulterte i en superdårlig morgen i dag hvor jeg tenkte aldri aldri aldri aldri mer. Men formen kom seg betraktelig utover søndagen, og den ble tilbrakt i 20 varmegrader og solsteik i ansiktet i hagen til familien til kjæresten. Helt til jeg måtte på jobb. Jeg har ikke kjørt bilen på lenge, fordi jeg heller har brukt både ben og buss i det siste. Men jeg hadde helt glemt hvor fantastisk det er, og hvor mye jeg elsker å kjøre bil når det er fint vær. Jeg opplevde en slags positiv, behagelig, fet, chill, fornøyd form da jeg satt i jobbantrekket i bilen med solbriller på, musikken min og en hånd ut vinduet for å føle luften. Vinteren tar knekken på meg hver gang, men når jeg først får de sommerfølelsene, da er det helt perfekt. Helt magisk. Og det fikk jeg i dag. Jeg kjente ren, naturlig lykke i mitt eget selskap og i mitt eget hode. Det er litt for lenge siden, og jeg visste ikke hvor mye jeg hadde savnet det eller hvor godt det føltes.

Her er noen seriøse close ups av en som nyter solen med litt mer uren hud enn hun trodde hun hadde?

Denne røde kjolen er dessverre utsolgt, men dere finner en lignende her!