Heei, og hvordan går påsken deres? Det blir sykt lite tid til overs til bloggen her, men som sagt har jeg masse bilder og tekst som venter på å bli forberedt og postet i innlegg. Når uken kommer! Har masse materiale igjen fra Vietnam for eksempel, som jeg gleder meg masse til å tilberede. Solen tilslører Bergen med det mest nydelige påskeværet da? Den årlige påsketuren på hytten var som vanlig kjempekoselig. I dag er jeg hjemme, og har klart å få med meg kjæresten opp Fløyen. Så dit drar vi så snart dette innlegget er postet.
Her er litt bilder fra dagsturen min til Ha Long Bay i Vietnam. Det var egentlig ikke planen min i utgangspunktet å dra hit, men Vilde hadde veldig lyst, så da fikset vi oss en tur til hovedstaden og var skikkelige turister for en dag. Vi hadde en dritsøt turguide, som var forfriskende fantastisk i engelsk i forhold til resten av de innfødte vi møtte på hele reisen. Vi så på de kjente, skarpe fjellene som strakk seg opp av vannflaten. Kjørte båt og til og med padlet i kajak mellom dem. Helt på slutten dro vi inn i en hule, og da…. må jeg innrømme at jeg ble helt slått i bakken. At naturen har klart å skape slike mønstre og former inni en grotte inni et fjell på en liten øy utenfor Hanoi. At den liksom har sett sånn ut, og jeg har ikke visst om det. Jeg ante ikke hva jeg gikk til, men fikk litt tårer i øynene av den guddommelige fasongen på alt der inne. Så det tror jeg må ha vært favoritt-delen min med dagsturen til Ha long Bay. Jeg er egentlig ikke så fan av slike turist-utflukter, men både bussen vi ble fraktet i, båten vi seilet i, og grotten vi vandret inn i, gikk faktisk over all forventing, og det ble alt i alt en veldig behagelig tur. Her er litt bilder!
Hvordan liksom?
Fine Vilde!
Det var litt overskyet akkurat den dagen, men hvis dere søker på Ha Long Bay på google, kan dere se hvor flott det er der. Likevel skal det sies at jeg faktisk er mer imponert over norsk natur. Jeg syns fjellene, skogene og fjordene vi har her på Vestlandet er tilnærmet uslåelig når det kommer til vakkert landskap. Det er sånne ting jeg har satt mer og mer pris på jo eldre jeg har blitt, og jo mer analytisk jeg har blitt. Solnedgangene bak fjelltoppene med snø på, og de lillabrune områdene på fjellene hvor trærne står og fryser uten blader. Det er noe med de fargene, harmonien, renheten til Norge. Jeg kunne stirret på det til jeg ble blind. Dere kan tro jeg var skrytete over landet mitt til backpackerne jeg møtte i Vietnam da vi snakket om hjemlandene våre. “If you go to Norway, you have to come to Bergen because…” Haha, jeg tror jeg er mer patriotisk enn jeg liker å innrømme. Men fin natur må virkelig være en av favoritt-tingene mine med å eksistere generelt. Det og kjærlighet. Naturen er vel en form for kjærlighet for meg. Ja, det høres trippy dippy hippy ut å si men det har virkelig blitt det den siste tiden. Jeg ble jo overveldet av fjorårets høst, og har egentlig siden det, sett skjønnheten i naturen hundre ganger sterkere enn jeg har gjort tidligere i livet. Så jeg er nesten litt bekymret for hvor entusiastisk jeg kommer til å bli over den kommende sommerens frodighet. Hoho, det kribler litt i magen jeg gleder meg sånn. Nå skal jeg i hvert fall ut å få en liten smakebit på det. Vi sees senere!