Adlnk

Kommentar fra en leser:
Er du 100% komfortabel med å være naken? Syns du det er greit å vise nipplene dine? Kunne du ha stilt opp på en fotoshoot for Vi Menn?

Dette spørsmålet fikk jeg på bloggen etter jeg la ut dette innlegget: Hva er galt med å vise kropp?

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Så nå tenkte jeg å prøve å besvare akkurat hvor komfortabel jeg er, og hvordan mitt syn på nakenhet er.

På stranden i utlandet foran mennesker jeg ikke kjenner, er jeg ganske tilnærmet 100% komfortabel. La oss si jeg nettop har spist et heavy lunsjmåltid og føler at jeg har en svær stein i magen. Da er det kanskje litt mindre behagelig å ligge å sole seg nesten naken. Men så minner jeg meg selv på at det er kun jeg som tenker over det, og at absolutt ingen andre rundt meg bryr seg om hvordan akkurat min kropp ser ut. Og hvis noen faktisk bryr seg, eller stirrer, så bryr i hvert fall ikke jeg meg. Det har ingenting å si for meg. 

Foran familie er det blitt ganske rart, men det er bare slik i dagens samfunn at det er flaut å se familiemedlemmer naken, haha. Slike “kleine” situasjoner unngås til en hver pris fordi man blir flau. Det er egentlig merkelig at det er sånn, hvis du ser på det fra et mer løsrevet perspektiv. Det hadde jo ikke trengt å være sånn, og familien er jo egentlig dem man burde være minst flau for. Funny thing akkurat det der. Også for meg er det slik at om jentene i familien ser puppene mine er det helt ok. Det første jeg gjorde etter jeg hadde tatt nipple piercing var å vise det til mamma liksom. Men det motsatte kjønn? Hell no.

 Foran gode venner om jeg for eksempel skal bytte klær, føler jeg nakenhet er naturlig og ikke vits å skjule. Jeg er stort sett en bekymringsløs, optimistisk og carefree person som ikke føler seg noe engstelig over å være naken eller nesten naken. Så 90% komfortabel, pluss minus – avhengig av hvor bra jeg føler meg den dagen kan jeg tenke meg. Om jeg hadde følt meg som verst en dag, er det ikke akkurat gøyest å vise kroppen sin til andre, men med tanke på hvor sykt lite det har å si for andre mennesker hvordan min kropp ser ut, burde det ha like lite å si for meg. Den tanken er nok til å bry meg ganske lite.

Man må ikke være best eller perfekt eller på sitt beste alltid, og det er sykt attraktivt å klare å drite i det og bare smile og le selvom. Likevel skal det sies at det er helt naturlig og vanlig å føle å klare å gi mer av seg selv, stråle og være i godt humør når man føler seg fin. Slik er det bare. Både mennesker og dyr har i tusenvis av år prioritert utseende til en viss grad for å føle seg bra og attraktiv for seg selv og andre. Det ligger i vår natur. Så ikke få dårlig samvittighet om du bryr deg, pynter deg og vil “look your best.” Det vil de fleste av og til, men igjen, det går ikke an å alltid være på topp. Og man skal i hvert fall ikke gå og engste seg over hva andre syns de gangene man ikke føler seg finest. Det er såå nydelig å bare være komfortabel med seg selv uansett syns jeg. I tillegg er det så behagelig og være rundt slike mennesker som du merker trives en passelig mengde med seg selv.

Samtidig har jeg alltid syntes det har vært logisk at mange mennesker ikke syns det er fint når andre er for tynn eller for stor. Mennesker liker ting som ser sunt og naturlig ut. Dette gjelder kroppsstørrelser også. Jeg syns det kan være utrolig fint å være tynn og “formløs” og jeg syns også det kan være veldig vakkert og være større og ha masse former. Alt midt i mellom i alle slags fasonger og kroppstyper kan jeg virkelig beundre. Men når det går over og under en viss grense at det ser helsefarlig ut, da er det klart det er ubehagelig for de fleste menneskeøyner. Men dette var bare en liten avstikker! Tilbake til nakenhet.

Jeg skrev jo i innlegget jeg refererte til, at kropp er naturlig og at vi burde ha et mer laidback og chill forhold til det generelt. Likevel hadde jeg takket nei til å stille naken i Vi Menn. Det hadde gitt ut the wrong message for min del, og hadde ikke vært helt meg. Nakenheten hadde vært på feile premisser, (seksuelle formål) og slike ting føles bedre å holde i privaten på soverommet syns jeg. Ikke så hvem som helst kan se. Men at andre har et enda mer liberalt og åpent forhold til nakenhet og seksualitet, og kunne tenkt seg å bli stripper eller pornostjerne eller hva det enn måtte være, så har jeg 100% respekt for at de har et annet og mer åpent syn på kropp enn meg. Ikke noe jeg dømmer eller noensinne kunne sett ned på. Samme med de som har et mer lukket syn på nakenhet, og for eksempel aldri ville lagt ut bikinibilder på en blogg eller Instagram. Jeg forstår det også utrolig godt. Mine meninger er jo formet og basert på mitt liv, mine omgivelser og min oppvekst. Ikke et fasitsvar, men bare slik jeg er blitt, akkurat som med alle andre. Derfor konkluderer jeg i siste avsnitt med hvordan mitt subjektive syn på nakenhet er:

Jeg hadde denne samtalen med Solfrid da hun hadde lest kommentaren jeg skrev øverst i innlegget, og hun sa noe jeg var veldig enig i. Hun sa at å stille i et pornoblad hadde vært med på å seksualisere kvinnekroppen mer, mens å stille naken til for eksempel et kunstprosjekt eller lignende, for eksempel som albumcoveret til Mikhael Paskalevs What’s Life Without Losers, hadde vært noe annet. Jeg er enig – da gir det fremdeles ut budskapet at kropp er vakkert og ingenting å skjule, men uten å seksualisere den så voldsomt og objektifisere kvinnekroppen, men heller hylle den. Nå kan jo man tolke albumcoveret til Mikhael Paskalev som man vil så klart, men jeg syns det er mer kreativt, corky og kunstnerisk enn bilder i et pornoblad for eksempel. Og det er ca. der komfortsonen min med nakenhet og kropp befinner seg. Jeg syns nakenhet i hverdagen og i kunst er A okay for min egen del. Og at andre må være så akkurat så åpen eller lukket som de føler er riktig for dem selv.

Topp og shorts fra Romwe HER

Hva tenker dere om dette temaet?

Du vet de menneskene som syns at de selv er ufattelig spennende og forteller godt og lenge om seg selv og ting i livet sitt, men når det er andre sin tur til å snakke…. da er det ikke så gøy lengre. Da sitter de gjerne på mobilen, ubevisst overser det du sier, eller bytter tema til seg selv igjen. Det er bare noen mennesker som mangler den selvinnsikten som går ut på det å skjønne når de skal slutte å snakke, og heller begynne å lytte og interessere seg i andre mennesker istede. Jeg får ofte dårlig samvittighet hvis jeg snakker om meg selv i bare et par minutter. Så mesteparten av tiden holder jeg kjeft eller stiller spørsmål til andre. Jeg vil jo ikke virke tankeløs og egosentrisk, og er livredd for at andre skal kjede seg når jeg snakker. Kanskje litt for redd, og det er noe jeg må lære meg – å bli trygg på meg selv og ha troen på at folk faktisk vil høre om meg også innimellom. Men innimellom er nøkkelordet her. For det er klart man kan snakke om seg selv, men det er jo ren høfliget å stille mennesker spørsmål om dem selv først og fremst.

Det handler om en balanse det der. Gjensidig medmenneskelighet. Ja, du kan snakke om deg selv, og lette på tankene til andre. Men sørg nå i hvertfall for å spørre og ta interesse i andre også, på lik linje som du tar interesse i deg selv. Det er sjeldent og vakkert når mennesker faktisk gjør det i dag, selvom det egentlig også burde være en selvfølge mener jeg. Folk kan virke så tomme og ignorante hvis mesteparten av det som kommer ut av munnen deres handler om dem selv. 

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Å gi andre mennesker oppmerksomhet, ta initiativ, stille spørsmål, la dem snakke, fokusere 100% på det de sier og vise at du bryr deg… det betyr utrolig mye for vedkommende, og føles ut som det fullstendig motsatte av ensomhet. Likevel er det overaskende få som tenker på det i dag. Jeg kjenner en håndfull personer (gull verdt) hvor dette engasjementet og interessen i andre kommer naturlig. Og da får jeg seriøst lyst til å spørre foreldrene deres om oppdragelsestips, haha – slik at mine fremtidige barn også skal bli sånn! Så viktig og fin er den egenskapen i et menneske syns jeg.

Må innrømme at jeg føler meg nesten litt slem når jeg skriver dette? For man har jo alltid noen mennesker i tankene, ikke sant? Og jeg er jo langt i fra perfekt selv. Tenkte likevel det var greit å skrible ned og poste dette på bloggen uansett – både for at jeg selv skal bli oppmerksom på å ikke vise tendenser til dette irritasjonsmomentet selv, og kanskje noen andre relaterer til frustrasjonen min. Kanskje til og med noen tenker, “oi, det er jo meg.” Da håper jeg i hvertfall at ingen blir såret, men heller tar det som en sjanse til personutvikling. Det er lett å bli tankeløs, og kritikk er vanskelig å svelge, men det kan være så avslappende og forfriskende når man bare “let go” og gjør det selvom av og til. Men det er en annen sak. Budskapet her var mindre egosentrisme og mer medmenneskelighet.

For min del er jeg både redd for å snakke for mye og for lite om meg selv. Jeg jobber med en fin mellomting – hvor det å høre på, og snakke om andre er førsteprioritet, men å likevel være komfortabel med å snakke om meg selv når det passer seg eller jeg føler at jeg må få noe av hjertet.

adlinks

Det har alltid fascinert meg – de menneskene som er hakket smartere enn folk flest, og hvordan de alltid har en liten skrue løs. De er ikke som oss andre. De forstår liksom litt mer. Litt fjerne for oss. Oppfører seg ikke helt som oss andre. De klarer det ikke. Fordi det er bare for sykt, alt dette her rundt oss, til å tillate seg selv å fundere over simple hverdagslige ting. Fordi det er mer attraktivt å fundere over naturen, eller menneskers forvrengning av den enn. Et kamera, et tv, noe så simpelt som en bilnøkkel som kan åpne bildøren med en knapp. Det er ren og skjær magi for meg. Hvordan er det mulig å finne ut av hvordan man lager sånne ting? Ting vi tar for gitt, som jeg ikke hadde hatt sjans i havet til å tenke ut eller sette sammen selv. Jeg befinner meg i en verden av ting jeg ikke vet hva er eller hvordan det funker. Jeg bare er her og bruker det. Bruker alt som har blitt gitt til meg, uten å stoppe opp å spørre. For det hadde vært for rart og tatt for lang tid. Er det ikke det de kaller en brikke i et spill? Bedøvet av overveldelse og blindet av aksept.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Topp fra Romwe HER 
Shorts fra Junkyard HER 
Sobriller fra New Yorker

Ingeniører, forskere, oppfinnere, vitenskapsmenn, kunstnere, filosofer. Vi kan utdanne oss til alt dette i dag. Men tenk de første. Tenk de som ble disse yrkene uten å vite at det var en greie å bli. Uten at det var et yrke eller en tittel. De bare var det. Intelligens på et annet nivå enn akademisk intelligens i dag, ikke sant? Ren interesse og engasjement. Ikke pengejag. Forsking og studering på egenhånd, undring og samarbeid. De fant en utfordring de ville løse i naturen, og viet livet sitt til å gjøre det. Det er en ting som irriterer meg med dagens samfunn. Spesialisering. Fremmedgjøring. Små ensformige jobber, en del av et stort prosjekt hvor vi aldri engang får se hele prosessen vi er en del av. Opplæring til ditt og datt. Sånn er det. Gjør sånn og sånn. Her er lønnen din. Jeg tror det gjør oss dum. Begrenser oss.

Det er så lett for å bli et submenneske. Å falle inn i et sånt mønster, akseptere ting som de er, istedenfor å gå og være nysgjerrig og oppdage verden selv. Å undre på ting, å finne ut av ting. Så og si alt du kan finne på å lure på, står på i en bok eller på nettet i dag. Internett og tilgjengelighet på all informasjon, opplæring i hva som helst – ja det er fantastisk, og gir oss så mye frihet som aldri før og jeg elsker det. Men samtidig klarer jeg ikke å se andre siden også. Hvor fantastisk det hadde vært å leve i en tid hvor man var nødt til å dra på et livslangt eventyr for å finne ut av det du ønsket mest å finne ut av i hele verden? Samtidig er det jo dette vi har jobbet mot… Jeg bare føler vi mister oss selv litt i alt sammen. Vi kan noe om alt, ikke alt om noe.

Så det er få av de menneskene i dag. De som ikke bare vimser rundt i hverdagen og gjør ting folk gjør… Det som er så lett. Nei, de stille menneskene som har tenkt over litt ting. De som er blitt så ydmyk, men nesten riv ruskende gal inni hodet sitt på en måte vi ikke kan forstå – av det rundt oss. Ett eller annet i den overveldende eksistensen. Jeg liker de menneskene. De som ser verden på en annen måte. Jeg liker når de uttrykker seg. Hvor er de nå? 

Bikini fra Romwe HER (sponset)

Jeg føler meg litt… vet ikke… når jeg legger ut bikinibilder. Jeg har litt blandede følelser for det å vise så mye hud på nett. Jeg er torn mellom at “jeg føler meg sårbar og viser for mye av meg selv” og “det betyr ingenting i et kosmisk perspektiv og kropp er kunst og vi burde alle drite det og kaste klærne uansett.” Blir vel den siste som vinner I guess. Jeg er en ganske free spirit og hippie innerst inne. Det har jeg alltid vært. Alltid villet løsrevet meg fra en A4-tankegang, for jeg oppdager så mange feil med vanlige oppfatninger av alt mulig egentlig.

Mange bloggere og jenter på Instagram viser seg gladelig halvnaken ukentlig, og jeg syns det er vakkert og fint, og tenker ikke noe mer over det. Huden og kroppen er jo med på å få bildet til å se bra ut. Men når det kommer til meg selv blir jeg mer selvbevisst på en måte? Det er teit og oppspinn at det skal være sånn – for det er jo bare en av de forestillingene som mennesker har skapt sammen gjennom generasjoner – de tankene vi har om kroppen, og spesielt kvinnekroppen. Det er egentlig ikke noe jeg ofte snakker om, men en gang kom jeg inn på temaet med en veninne, og jo, det er faktisk skikkelig, skikkelig irriterende og teit at for eksempel pupper skal være seksualisert. At jeg skal bli dritflau og skjule meg når en nabo ser at jeg ligger toppløs på min egen terasse og soler meg. Jeg syns det er trist og feil at det er sånn. Jeg skulle vel ønske at alle hadde et mye mer chill og laidback forhold til kropp generelt. At ingenting på kroppen var drøyt eller tabu, men heller at det var mer fint og naturlig enn klær.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Det er dessverre slik i dag at mange blir shamet og bedt om å kle på seg på bilder på grunn av karrieremuligheter osv. Men kroppen din, og hvor mye du viser av den sier vel absolutt ingenting om deg som person? Og dette vet jo vi alle egentlig. Det er vel bare en av de tusen tingene jeg gjerne skulle endret meg verden antar jeg.

Hva tenker dere om dette temaet?

Nå hadde jeg tenkt til å dedikere dagen til eksamensøving, men det ble fort en treningsøkt, fjelltur med Malin, to blunder og en middag. (og et blogginnlegg mehe) Da jeg hadde tenkt til å begynne å øve, oppdaget jeg noen spørsmål i kommentarfeltet angående hifi-eksamen i morgen, og om hvordan jeg hadde tenkt til å forbrede meg. I morgen er det nemlig eksamen i historie og filosofi! Vi fikk vite temaet i dag, og det ble “sannhet og demokrati”. Absolutt ikke det beste temaet for meg. Det er altfor samfunnsfaglig og dagsaktuelt. Jeg leser så og si aldri nyheter og er altfor dårlig med å holde meg up to date på den fronten. Gammel historie og generell, abstrakt tenkning aka filosofi, er mitt felt. Men hva som foregår i dag derimot? Jeg vet ikke, det bare oppsluker meg ikke i like stor grad.

Det er jo et enormt tema, og om dette innlegget skulle blitt en ordentlig eksamenshjelp til i morgen, hadde det blitt milevis langt. Men liiiitt kan jeg vel svare på. Vi vet jo ikke hva oppgaven er enda, men jeg regner med det kanskje blir relevant å nevne hva et demokrati er, hva det trenger (stemmerett, ytringsfrihet, maktfordeling osv) og ulemper og fordeler med det. Samt hvordan det settes under press i dag via populistiske bevegelser og overflod av desinformerte nyheter på nettaviser og sosiale medier. Når det kommer til sannhet, er det nok lurt at vi skriver om bruk og misbruk av historien, typ unskyldninger og begrunnelser for jødeforfølgelse i Tyskland eller nasjonsbygging i Norge. Også hva som skal til for at noe er sant, kildekritikk, kildekriterier osv. Også kommer jeg sikkert til å snakke litt om retoriske knep fra politikere, taler og hvilken effekt ditt og datt har på samfunn. 

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Som dere ser, liiite filosofi og mye drøfting rundt samfunnproblemer. Jeg kommer til å lese de sidene i hifiboken jeg føler er relevant for temaet og se om jeg finner noen lure artikler på nett jeg kan lagre å ha med meg i morgen. Pluss det læreren har lagt på Itslearning. Alt som handler om demokrati, populisme, sannhet og løgner i media, og sikkert noen høyrevennlige artikler. 

Vet ikke om jeg har så mange andre lure tips til dere, dessverre. Jeg setter i gang med å lese de relevante sidene i boken nå, og oppretter meg et word-dokument med viktige ting jeg vil huske fra alt jeg leser i dag. Jeg tar med meg både oppgavearket, historie-, hifi-, og medieboken på eksamen i morgen. Så satser jeg på at oppgaven blir bra og at jeg får vist det jeg kan. Lykke til, til dere andre som kom opp i historie og filosofi! Og andre eksamensfag selvfølgelig <3 

Solbrillene finner dere her.

I kveld begynner ramadan. Ca. 1 milliarder muslimer over hele verden skal ikke spise etter soloppgang eller før solnedgang i en hel måned. Jeg syns det virker som en helsikkens prøve for viljestyrken, og har tenkt lenge at jeg har lyst til å prøve. Har noen muslimske venner, og spesielt én som har lært meg masse, og gitt meg tips og triks for hvordan faste under Ramadan. Wæææ, er dritnervøs men jeg MÅ prøve. De sier de første dagene er verst, så blir du vant til det. Men å ikke spise i løpet av en hel dag, det har jeg faktisk aldri gjort. Eller aldri behøvd å gjøre. Men tenk, mens de 1 milliarder menneskene faster i 1 måned, er det enda flere i verden som faster ufrivillig hver dag. Jeg tror jeg har godt av å kjenne hvordan det er. Det er også andre religiøse og spirituelle som faster av mange forskjellige årsaker; Indre spirituell renselse, test for vilje og utholdenhet, mindfulness og ikke minst for å erfare sultfølelsen hos fattige, som er en stor motivasjon for meg. I tillegg er det mange helsefremmende aspekter ved forskjellige typer fasting man kan lese om over alt på nettet. Nå skal det også sies at fasting skal brytes med en gang man kjenner at det går negativt ut over helsen. 

Det som blir litt utfordrende, er at Norge nesten er på sitt lyseste de kommende ukene. Solen går ned rundt halv elleve og står opp halv fem. Ikke så mange timer å spise på. Men nå har jeg søren meg skrevet det på bloggen, og da må jeg pinade klare i hvertfall én dag, haha. Jeg har siktet meg inn på en uke, men jeg har virkelig null peiling på hvor vanskelig det kan bli. Fy søren, jeg har ikke vært så nervøs for noe siden… vet ikke. Jeg er mer nervøs for ramadan enn eksamen liksom. Herregud, hva er det jeg begir meg ut på? Ønsk meg lykke til!

adlink

Wiiii, da var 2 av 4 eksamen unnagjort og det føles så DIGG. Norsk hovedmål er i boks og oppgavene kunne ikke klaffet bedre med meg i dag. I kortsvarsoppgaven skulle vi analysere et moderne dikt. Modernisme, fremmedgjøring, undring, individualisme og menneskets indre sjeleliv er noe som jeg begeistrer meg for herfra til astroidebelte mellom Mars og Jupiter, samtidig som det gir meg gode doser eksistensiell angst også, heheh. Jeg fikk heldgivis sjansen til å blande inn modernismekunnskaper i langssvarsoppgaven også. Jeg valgte oppgaven hvor vi skulle sammenligne et utdrag fra Henrik Ibsens “Et dukkehjem” og et utdrag fra “Skam” hvor det foregikk en samtale mellom Noora og William, hvor Noora prøvde å overbevise William om å ikke dra fra henne og reise til London. Husker dere? Vi skulle se begge tekstene i kulturhistorisk sammenheng og vise kunnskaper om de forskjellige tidsepokene de levde i.

Hvit strandtopp her

Jeg syns egentlig dette er et interessant tema å ta opp på bloggen min, og jeg har egentlig aldri delt noe jeg har skrevet i en skoleoppgave her før. Mest fordi jeg tror det hadde blitt for akademisk, formelt og kjedelig for lesegruppen min. Men også fordi det er sykt skummelt og jeg føler meg litt sårbar når jeg deler noe sånt?? Det er jo bare ment for sensor sine øyne. Jeg er anonym og kan egentlig skrive hva jeg vil uten direkte kritikk eller tilbakemelding fra hele Norge… Men nå er det jo faktisk snakk om Skam her, haha, og jeg har lyst til å dele en av de mest interessante obersvasjonene jeg gjorde av Nora i Ibsens “Et dukkehjem” og Noora i “Skam”. Det er egentlig et tema jeg kunne tatt opp på bloggen utenom også. Her er et lite utrag fra oppgaven min, endret litt på av plagiatmessige grunner:

“Nora fra “Et Dukkehjem” virker overbevist om hva hun vil. Nemlig å være et sterkt og fritt menneske løsrevet fra kvinnerollens forventninger og sin ektemanns krav. Livets forutbestemte og klare retningslinjer i form av jobb, kjønnsroller, religiøs tro og familieliv var så godt som selvsagte på 1870-tallet. Å frigjøre seg selv fra dette, oppstod som en motreaksjon på de tradisjonelle mønstrene som preget livet på denne tiden. Noora fra “Skam” derimot, lever i en tid som er et resultat av 18- og 1900-tallets kamp for kvinnefrigjøring, og finner seg selv i en tilværelse så fri, ja, nesten fortapt, at hun ønsker noe å lene seg på, en kjæreste. Det virker som om hun forsøker å klamre seg til noe stabilt fordi hun har mangel på klare og definerte svar i livet sitt, noe som oppleves av samtlige ungdommer i dette århundre.”

Jeg må faktisk være irriterende med dere nå, for jeg vet så mange er uenig med meg – men jeg så ufattelig glad og takknemlig for skolen. De to siste årene med norsk på videregående har vært noen av de mest givende og intellektuelle timene i mine 13 år på skolegang. Det samme kan sies for samtlige andre fag også. (Kremt, historie og filosofi) Og jeg vet det er superpopulært å trashe skolesystemet i Norge ogsånn, men for meg hadde det vært å lyge. Jeg vil oppfordre alle til å i hvertfall prøve å ha en positiv og åpen innstilling til skolen. Det er i hvertfall den som i enorm grad har formet meg til den jeg er, fargelagt personligheten min og matet nysgjerrigheten min. Kunnskap om forskjellige ting er det som gjør mennesker til den de er, og skolen har gitt meg et perfekt grunnlag til å søke videre kunnskap i det som har oppslukt meg mest, slik at jeg kan videreutvikle meg til det mennesket jeg vil bli. Jeg er så takknenmlig. Og det er så mange lærere som fortjener verdens største takk og klem. De har virkelig en av de mest essensielle jobbene i verden. De bærer fremtiden på sine skuldre.

Jeg koser meg når jeg skriver eksamensbesvarelser, og gleder meg over å kunne vise fram alt det nye jeg har lært den siste tiden – ting som jeg ikke hadde peiling på bare for noen få år, til og med måneder siden. Hvor fint er ikke det å tenke på? Hvor mye vi har vokst på grunn av skolen?

Nå har jeg en uke skolefri før det braker løs med historie- og filosofieksamen neste fredag. Det blir spennende, og det nærmer seg slutten! I dag skal Anna og jeg feire at det gikk bra på eksamen og gå ut å spise. Feire det som feires kan sier nå jeg. Skulle til å skrive god helg, for jeg har litt helgefølelse nå, men jeg ønsker dere alle i hvertfall en superfin onsdag!

Før russetiden er det tradisjon at russen i Bergen samles i Grieghallen for å høre på foredrag av politi, pårørne og mennesker som har vært utsatt for ulykker. Det fortelles ubegripelige historier og vises utrolig sterke bilder. En veldig viktig wake up call for kommende russ, men også hvem som helst andre egentlig. Det skremmer meg ofte hvor ekstremt risikabelt det er å sette seg bak rattet eller som passasjer i bil for eksempel, noe som ble snakket mye om i Grieghallen. Å kjøre bil er et spill på liv og død, og det kan forandre livet ditt fullstendig i løpet av et sekund.

Jeg har et hat-elsk forhold til bil. Ja det er superpraktisk og kan være deilig å kjøre og høre på musikk og bare suse avgårde en fin sommerdag. Men for min del, er det alltid en liiten uggen følelse i magen når jeg sitter meg i en bil. Både fordi jeg får dårlig samvittighet ovenfor miljøet, men også fordi jeg er litt redd for at jeg skal være med i en ulykke. En ting som er bokstavelig dødsviktig, er å gi beskjed hvis du sitter på med noen som kjører stygt eller for fort. Jeg har gjort det tidligere, og jeg takker meg selv for det hver gang. Det viser modenhet, respekt og selvsikkerhet ved at du tør å være den ene. Den ene som bryr seg, og kanskje til og med har reddet livene til de rundt seg.

Det er utrolig viktig for meg å passe på min egen og andres fysiske (og psykiske) helse, spesielt i risikable situasjoner som trafikken eller russetiden. Skjer det noe dumt med noen, går det ut over meg selv og alle rundt vedkommende. Så vær så snill, gi beskjed, pass på deg selv og pass på de rundt deg. Det går an å ha det dritgøy uten å utsette seg selv for farlige situasjoner. Som en mann i rullestol, lam fra livet og ned, sa i foredraget sitt: “Det er vanskelig å lære av andre sine feil.” Det gikk inn på meg. Dessverre er det så veldig sant, men jeg håper i hvertfall dette innlegget hjelper litt på. 

Stå ved dine meninger, og la dem være så sterke at de holder selv når/om du er påvirket. Personlig føler jeg meg heldigvis relativt trygg fordi jeg har bevist for meg selv gang på gang den siste tiden at jeg tar fornuftige valg selv i fylla. Ja, jeg kan snuble, le og si kleine og cringy ting, men jeg vet likevel at jeg hadde blånektet på å sette meg inn i bilen til en som var ruspåvirket, og gitt beskjed om jeg hadde sittet bak rattet og noen hadde spilt for høy musikk til at jeg kunne konsentrere meg ordentlig. Eller noe så enkelt som å ikke rote/flørte med noen som jeg vet har dame, og gi klar beskjed om andre ting jeg ikke syns er greit fordi det kan gå utover andre negativt. Slike ting har bare blitt som second nature for meg, selv i påvirket tilstand, noe som føles veldig godt og trygt.

Jeg tror det er dritviktig å kjenne seg selv og ha den kontrollen og den selvsikkerheten til å tørre å handle og ta lure valg. Det kan forhindre ekstremt mange uheldige situasjoner, slik at du kan leve et så lykkelig liv som overhode mulig. Og det vil jeg at dere også skal gjøre, så derfor måtte jeg bare dele disse tankene i et blogginnlegg. Så kan jeg bare håpe at det vil hjelpe i hvertfall noen. Jeg syns de i Grieghallen gjorde en veldig god jobb med det, men det er viktig at man ikke glemmer det nå midt oppi all russefeiringen, og at alle dere andre som er ikke er russ også kan få en liten påminnelse om hvor skjørt livet er. Det er så lett for å ta for gitt det å være frisk, velfungerende eller i det hele tatt å leve. Vær ydmyk og takknemmlig og ikke glem det som er grunnleggende viktig i livet. Vis at du er en sterk person og ta kontroll over deg selv og risikable situasjoner.

Adlink

Hei, dere! Nå ligger jeg i sengen med Solfrid og Anna og varmer litt opp til å dra ut for atter en russekveld med fyll og fanteri. Burde vel egentlig begynt å skrive før jeg begynte å drikke, men det glemte jeg. Så jeg gjør mitt beste. Tenkte egentlig å ta en pause fra russebloggingen i dag, og heller vise dere denne vakre kjolen jeg mottok fra Junkyard for en liten stund siden. Tror egentlig jeg bare stopper her, jeg. Ha en finfin søndagskveld, alle sammen, og nyt fridagen i morgen! Link til kjolen finner dere nederst i innlegget :*

Enkel, elegant og superbehagelig. Var livredd for at den kom til å bli for lang, men den passet perfekt i lengden i størrelse S, og jeg er 1.70m. Den er voldsomt satt ned i pris for øyeblikket!

Dere finner kjolen her. 

Har dere sett denne videoen? Jeg finner den så fantastisk rørende at det er tredje gang jeg ser den i dag, og jeg griner denne gangen også. 

En av mine minst likte ideologier er nasjonalisme. Jeg finner det unødvendig og ser på det som en falsk illusjon som dummer oss ned og lukker sinnene våre for hvordan verden og mennesker egentlig henger sammen, og ikke minst skaper konflikter og hat… ut av noe menneskeskapt og ubetydelig. Vi kaller oss selv norsk. Fransk. Chilensk. Polsk. Pakistansk. Men vi kommer jo alle fra en og samme planet. Vi er verdensborgere. Vi er et resultat av naturen. Vi er fysisk sett i slekt med hverandre. En og samme greie. Mennesker. Det syns jeg denne videoen viser så utrolig fint. At vi i utgangspunktet er mer lik enn vi tror, og har skapt forskjellene og fordommene selv.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Dere kan tro det kriblet i magen da Momondo faktisk kontaktet meg for å tilby meg en gratis DNA-prøve slik at jeg kan se hvor i verden jeg stammer fra selv! Jeg vet at jeg er ganske mangfoldig. Både colombiansk, engelsk, tysk og norsk. Så vet jo jeg også at menneskene oppstod i Afrika og Midtøsten. Så hvor mine forfedre har trasket og bosatt seg i verden før de ble stemplet som colombiansk, engelsk, tysk og norsk har jeg utrolig lyst til å finne ut av. 

I dag har jeg gjort DNA-prøven min klar og sendt den avgårde, og venter spent på svar!

Har du også lyst til å finne mer ut om hvor du kommer fra? Akkurat nå har Momondo en konkurranse hvor du kan vinne en gratis DNA-test, også vinne en tur til 45.000kr til de landene du kommer fra. Jeg har selv deltatt i konkurransen og krysser fingrene herfra til månen. For en utrolig spennende mulighet med et utrolig vakkert budskap. Dere kan delta selv HER. Masse lykke til om dere hopper i det!