SKOLENS ROLLE I PSYKISK HELSE

I dette klippet snakker vi blant annet om om skolens rolle når det gjelder å lære barn opp til å bruke sosiale medier på en sunn måte, og skolens ansvar for å snakke om press og psykiske lidelser. Torill tar opp dette nye faget som kalles “livsmestring” som skal fokusere på akkurat dette. Det er absolutt et av de tiltakene jeg ser på som aller viktigst. Jeg har alltid vært glad i skole og hatt et positivt forhold til det,  men det er også veldig vanlig at mange ikke har det. Og jeg tror en av grunnene er, (og dette er i hvert fall min kritikk til skolesystemet slik det er i dag) at skolesystemet burde oppdateres oftere. Vi må få inn ny relevant info i pensum, flere kreative og engasjerende måter å lære det på, og rett og slett helt nye fag når samfunnet har utviklet seg slik at vi ser et behov for det. Man får både feilinformasjon og informasjon som er så unyansert, fra grunnskolen og opp til vgs at det gir barn et ukorrekt og ensidig bilde av virkeligheten med mindre de undersøker det videre selv. Dette finner i hvert fall jeg tydeligst eksempler på når jeg leser i skolebøkene om spesielt næring, rus, politikk og religion. Selvfølgelig kan man ikke lære barna aller sider om alle saker, og det er lett å være etterpåklok når informasjonen vi har gitt den neste generasjonen ikke er tilstrekkelig for å skape så optimale mennesker som vi kunne ha gjort. Men jeg syns det er veldig viktig at politikere, aktivister og helt vanlige folk roper ut om hva de syns skolen burde endre. Og det er vel litt det vi gjør her.

I andre del av videoen snakker vi om algoritmer, noe jeg syns er et skummelt science fiction-aspekt ved 2019 som virkelig er vanskelig å vikle seg unna i den moderne verden. Hvordan mikrofonen på iPhonen kan høre hva du snakker om gjennom dagen, og vise deg reklamer på mobilen senere om akkurat de tingene du snakket med andre om?? Her syns jeg utviklingen går i et tempo som skolesystemet skulle hatt litt av.

 

PERSONLIGE POSTERS

Jeg er sikker på at samtlige av dere har kjennskap til Desenio fra før. Hvis ikke, leser du i hvert fall riktig blogginnlegg nå! En sjelden gang hender det at Desenio kontakter meg og lurer på om jeg vil ha noen produkter sponset. Da hopper jeg som regel i taket – før jeg setter meg ned på stolen med ansiktet trykt opp i dataskjermen, siklende over de forskjellige posterne… Neida, det er penere affære enn slik jeg beskrev tror jeg. Men jeg kan bli sittende i noen gode timer og visualisere hvor i leiligheten posterne skal henge. Jeg prøver å finne ut hvilke posters som hadde kledd hverandre, kledd leiligheten, og ikke minst, kledd meg. Denne gangen valgte jeg mer personlige posters enn tidligere, for å gi leiligheten et enda klarere Leandra-preg .

Jeg tenkte det måtte bli noe astronomi-relatert, da det var min første kjærlighet da jeg var liten jentunge som nettop hadde lært seg å lese <3 Det er faktisk ikke mange år siden jeg satt på kafé med en venninne og oppriktig diskuterte hvordan jeg skulle gå frem for å bli astronaut på ekte, haha. Jeg ler, men hvorfor ikke? Gud,  jeg skal prøve å holde innlegget på rett spor… Jeg syns det var fett at posteren var i svart-hvitt, for da står jeg mye friere til å velge en farget poster som kan passe ved siden av. Og det gjorde jeg! Jeg bestilte den strålende, gule “optimisme”-plakaten som en fin påminnelse til mitt ønskede tankesett. Jeg er, og har alltid vært en fremtidsoptimist, eller en som aldri har mistet håpet, uansett hvor mørkt ting har sett ut. Jeg syns det er en større utfordring å være optimistisk til små ting i samtid. Så jeg syns den passet utmerket å plassere på veggen over sengen, som morgenens første blikkfang.

Dette innlegget er ikke sponset, i motsetning til instagramposten min med Desenio for litt siden. Jeg ville egentlig bare vise dere bildene av posterne i et større format, og gi Desenio litt mer fortjent oppmerksomhet. Har dere bestilt noe av dem før? 🙂

SOSIALE MEDIER FØR VS NÅ

I dette klippet snakker vi om hvordan influencere kan vite hvem følgerne sine er, og forholdet mellom influencere og følgerne spesielt med tanke på tillit i forhold til reklamer. Også snakker vi en del om hvilke forskjeller det er i reklame før og nå, noe Torill hadde en del å si om, da hun har en bakgrunn innen reklame. Jeg graver også litt i hukommelsen min og forteller om hvordan jeg ble påvirket av reklame i barndommen. Og hva som er nytt i dag i forhold til før. Blant annet hvordan det er lett å bli fanget inni et slags “ekkokammer” med de inntrykkene vi utsettes for i dag. Det er vanskeligere å vikle seg unna reklamen, som stadig blir mer og mer tilspisset mot akkurat deg, for å holde deg lengst mulig på sosiale medier. Den konstante strømmen av reklame og inntrykk gjør noe med oss. Men det er ikke bare sosiale medier som påvirker unge til å å bli deprimerte, stresset eller få dårlig selvbilde. Vi ser på litt andre faktorer i tillegg.

https://www.youtube.com/watch?v=5UMCXS36UrI

HVOR STORT ANSVAR HAR INFLUENCERE?

Jeg ble spurt om å poste videoen av debatten Høyres Studenter arrangerte her for litt siden! Temaet var som mange allerede vet, reklame i sosiale medier. Hvem har ansvar for hva, og hvilke konsekvenser får det for, spesielt unges mentale helse. Takk for at dere ventet! Videoen ble ganske lang, så jeg har bestemt meg for å dele den opp i litt mindre klipp hvor litt stillhet og “hmmm” har blitt klippet vekk, haha. Så i dette første klippet diskuterer vi hvor stort ansvar influencere selv har for hva de legger ut på sosiale medier. Som dere sikkert merker, har alle ganske liberale holdninger og tanker om hvordan problemstillingen kan løses. Det hadde vært interessant å se hvilke meninger dere har om influenceres ansvar også, så ikke vær beskjeden i kommentarfeltet!

DETTE OVERASKET MEG!

Jeg har returnert til hjembyen min og latt roen senke seg over meg denne mandagsmorgenen. En kopp svart, rykende kaffe og en fersk belgisk vaffel ved min side. (ja, jeg må kutte ned på dem) Roen trengte jeg, for helgen har vært så innholdsrik at jeg såvidt har fått tid til å prosessere den enda. Men jeg kan trygt si at det var en riktig avgjørelse å bli med mamma på seminaret om salg og markedsføring med Awesm. Min motivasjon for å dra, var i hovedsak å besøke mine gamle venner, men også å sjekke ut seminaret så klart. Og seminaret leverte virkelig høyt over forventningene mine. Jeg befinner meg på en skikkelig varm og kjærlig vibrasjon etter helgen. Jeg har møtt så mange imøtekommende, smilende, klemmende, åpne mennesker. Vi har utvekslet idéer, kontaktinformasjon og jeg har allerede fått spørsmål om å hjelpe noen med reklamefilmer. At jeg skulle få så mye ut av det, og at det skulle ha så stor overføringsverdi til filmproduksjon og blogging, var uventet og spennende! Jeg ble en umiddelbar fan av foredragsholderne, som hadde fengslende historier og budskap. Ikke bare om markedsføring, men også om personlig utvikling, og det at selgere burde ha som motivasjon å tilby noe som kan hjelpe mennesker. At vi kommer fra et sted av medmenneskelighet og felleskap. Jeg har fått masse ny innsikt i hvert fall, og kommer definitivt til å dra tilbake neste år! Her er litt bilder fra hotellet vi oppholdt oss på under seminaret 😀


Dette er favorittbildet mitt fra helgen. Se så vakker mamma jeg har???


    

Jeg glemte helt å fotografere dag 1, men jeg sov hos en venn som tok meg til Frognerparken første kvelden. Jeg har aldri vært i den før, og jeg må innrømme den slo pusten ut av meg et lite sekund. At det skulle være så gigantisk, og at jeg skulle bli så fascinert over Vigelandsannlegget at jeg stod med hodet sidelengs og prøvde å grave en mening ut av skulpturenes positurer, det gjorde at jeg helt glemte tid og rom. Jeg ble småforelsket i Oslo må jeg innrømme. Jeg har alltid tenkt at Bergen er Norges fineste by, og hey, det endrer seg ikke… Ikke enda i hvert fall. Hvordan den sjarmerende, hanseatiske byen vår er innrammet av de mest eventyrlige fjell – det ligger nært hjerte mitt så klart. Men det er ingen tvil om at dette ikke blir min siste Oslotur i år. Jeg vil tilbake rundt vår/sommer, og igjen besøke Frognerparken og andre vakre steder Oslo har å by på. Noe jeg virkelig innså denne helgen, er hvor ufattelig mye større Oslo er enn Bergen. Bergen hadde ikke hatt plass til Vigelandsparken noen steder engang. Følte meg som en liten bondejente som med vide øyne, opplevde storbyen for første gang.

Andre natten sov vi hos Petter og kjæresten, som bor i et usedvanlig vakkert, gigantisk herskapshus. Utrolig deilige omgivelser å oppholde seg i, så jeg måtte nesten leke meg litt med kameraet der. Vi lagde det jeg vil påstå var en gourmetmiddag, og preiket til klokken ble altfor mye. Jeg sover ikke mye til vanlig, men denne helgen har søvnunderskuddet vært huge. At jeg har klart å opprettholde et godt humør til tross for det, sier litt om hvor fint jeg har hatt det vil jeg tro.


 

Rødvin, historie og historier. My cup of tea.

Nå er det tilbake til hverdagen, noe jeg har veldig lite imot da det kommer til å innebære preproduksjon av musikkvideoen vi holder på å utvikle for noen artister på musikklinjen vår. Kl. 13.15 skal vi ha produksjonsmøte før vi skal besøke en mulig lokasjon. Jeg håper starten på uken deres er strålende!