Det sies at alt et menneske opplever ligger seg i underbevisstheten, men at vi ikke kan huske alt. I rundt 2-3års alderen begynner selve minnet å utvikle seg og man kan skape sine første minner. Her er noen av mine aller tidligste minner i livet.
– Jeg lå på brystet til pappa og drakk melk av en tåteflaske. Han måtte gå, sikkert på jobb eller noe, og jeg måtte holde flasken min selv. Det var første gang jeg holdt tåteflasken min selv, og jeg husker en liten mix av forvirret og skuffet.
– Jeg satt på gulvet hjemme hos mormor rett nedenfor TV-en. En nyhetssending stod på, og et fly krasjet inn i en skyskraper. 9/11.
– Jeg satt i en barnevogn på ferie i Colombia. Jeg hadde et basseng til venstre og vi stod i kø til en kiosk. Plutselig begynner det å pøse ned med regn. Like plutselig er regnet borte. Det er det eneste minnet jeg har fra Colombia. Jeg tror bare blandingen av solen, heten blandet med masse regn som varte i typ 10 sekunder virkelig fascinerte meg.
– Jeg var på hytten med familien på pappa sin side. Så var meg og fetteren min, som er like gammel som meg, i hagen. Vi skulle ha tak i bestemor så vi ropte annenhver gang. Han ropte “bestemor” og jeg ropte “farmor.” Jeg så på han et par sekunder, så begynte jeg også å rope på “bestemor”. Fra den dagen av het bestemor “bestemor”, og ikke farmor.
– Jeg skulle sove hjemmefra for første gang – hos Solfrid, min beste venn. Jeg gren og ville hjem fordi jeg ikke fant kaninbamsen min Pernille. Så fant jeg henne, og sovnet heldgivis. Dette skjedde også hos andre venner, og jeg fikk så mye hjemlengsel av og til at jeg måtte bli hentet av mamma eller pappa.
– Jeg hadde mitt første mareritt og drøm jeg husker noensinne. Mamma, pappa, Rebecca og nyfødte Aaron som lå i barnevogn var på vei til cirkus. Så kommer det tre sinnsvakt svære spøkelser og løfter mamma, pappa og søss opp. Det var py.
Topp fra Romwe HER (sponset) Shorts fra en butikk i utlandet Klokke fra Daniel Wellington Solbriller fra New Yorker Sko fra Mango
I dag er siste dagen vår i Spania, og i den anledning bestemte Solfrid og jeg oss for å få litt mer blekk på kroppen for en billig penge. Jeg har lenge visst noenlunde hva jeg skulle ha, og tenkt at det er nødt til å bli en solsikke. Jeg har alltid likt solsikker bedre enn alle andre blomster, av flere forskjellige grunner. For det første syns jeg det er den vakreste blomsten som er. Den ser liksom så snill ut? Haha, så varm og god liksom. Også er jo det en solsikke, og det fins ingenting jeg forguder mer enn solen selv. Solen er guden min. I tillegg er jeg jo, som mange kanskje har lagt merke til, en enorm beundrer av Vincent Van Gogh, og solsikker minner meg da naturligvis også litt om han. Å se en solsikkeåker er definitivt på bucket-listen min. Jeg bare har et særegent forhold til de blomstene, så da måtte det bli en sånn. Jeg har jo til og med plantet mine egne hjemme. Jeg fant en fin tegning av en solsikke på nett og lot tatoveringsartisten tegne stilken til meg slik jeg ville ha den. Jeg ble veldig fornøyd, og Solfrid ble også fornøyd med sin blomst. Jeg syns også den var helt nydelig, men jeg er naturligvis utrolig glad i min egen! Den kom på 600kr.
Solfrid gjorde god research og fant en trygg og godt omtalt tattoveringssjappe her i Albir. Meget koselige mennesker der, og han som tatoverte oss, hadde tatovert i 47 år(!!!) I tillegg var de en international award winning salong, så vi var mildt sagt i trygge hender. Det var vondt, men ikke like gale som den jeg har på ribbeina. Det var over på et blunk. Tiden går merkelig nok utrolig fort når du blir tatovert. 15min føles som 5.
Se så fin den ble!
Forelsket <3 Nå har den ikke grodd skikkelig eller noe, den blir alltid finere etterhvert. But still, forelsket.
Om dere noengang ferierer Albir/Benidorm-området, vil jeg anbefale dere å ta en tur innom Altea. Det er en supersøt liten landsby som er skikkelig sånn spansk og koselig. Mange små butikker å titte inn i, mange fine kaféer og ordentlig fine steder å spise. Kan ikke huske navnet på restauranten vi spiste på, men menyen hadde bare et par kjøtt- og fiskeretter som kom med grønnsaker og fløtegratinerte poteter. Måltidet var nydelig, ølen var fantastisk, vinen var ok, (jeg foretrekker italiensk) men stemningen var vidunderlig.
Om bare to dager er vi hjemme i Norge igjen… I morgen, altså siste dagen skal tilbringes som alle de andre; på stranden. Herregud så fantastisk det er å ligge der. I en behagelig bris, lyden av bølgene, så The Beach Boys på ørene, lunsj langs strandpromenaden, den milde ettermiddagssolen på kroppen halvveis i drømmeland på solstolen. Endelig en hel ferie hvor jeg kan sole meg toppløs, bade toppløs og vandre rundt uten bikinitopp og bare drite i det. Det er sånn som er flaut når du er litt yngre?? Det syntes i hvertfall jeg. Men nå er jeg blitt så gammel og careless at jeg ikke kunne brydd meg mindre, og det er så fantastisk lettvindt. I tillegg slipper man det jææævlige puppeskille. Gud det er forferdelig. Endelig brune tits. Wiho.
I morgen skal Solfrid og jeg gjøre noe spennende vi gleder oss til! Kan dere gjette hva?? Følg Leandra86 på snapchat for å se ;))
Pigmentene jobber på høyspreng nede på stranden i Albir de siste dagene. Kun én uke i syden skal brukes for det det er verdt. Disse bildene er fra dag 2 med soling, og jeg er ikke akkurat misfornøyd med fargen så langt. Det kommer seg. Albir, som mange andre byer i Spania er jo så og si en norsk koloni. Det vil si at vi har en haug med venner her som vi skal ut å spise med i kveld. Jeg tror vi blir 17 stykker som skal inn til Altea og nyte en spansk middag. Maybe some wine. Solfrid og jeg er klar, først som vanlig, mens guttene henger langt etter. I familien min bryter vi stereotypene. Jeg er alltid ferdig før pappa og Aaron, og ender opp med å vente på dem og bli forsinket til familiebesøk osv. Jeg kan bli klar på 15min, mens de styrer på med Gud vet hva i evigheter. Nå skal det jo sies at jeg er en ganske så organisert type som liker og være effektiv, og når jeg heller ikke bruker sminke, så blir jeg superwoman når jeg skal ut døren, haha. Nå kommer taxien snart og henter oss, så jeg håper alle får en super kveld i dag!
Jeg sender varme tanker og kjærlighet til Kos som ble rammet av jordskjelv. Mange venner av meg befinner seg der for øyeblikket og har sett og opplevd mye forferdelig. Dere er i tankene mine hele tiden. Jeg er nedslått og trist, men glad for at ingen jeg kjenner er skadet.
– En gang gikk jeg på bensinstasjonen i fylla fordi jeg var godtesyk. Men jeg ville bare ha en karamellfudge. Så jeg tok en oppi posen og gikk for å betale. Han i kassen stresset med å finne ut hva jeg skulle betale siden det ble under en krone. Så kom det en annen ansatt og prøvde å hjelpe. Det endte med at han sa at neste gang jeg bare ville ha én ting, kunne jeg bare stjele den.
– En gang satt jeg på skolen i friminuttet og pratet med venner, så kjente jeg en klump i bukseleggen min. Så dro jeg ut en truse.
– En gang skulle jeg og noen venner kjøpe drikke til en fest, men vi var under 18. Vi spurte noen eldre vi kjente om de kunne kjøpe 1 sekspakning med cider og 1 sekspakning med øl. De var utenlandsk så kommunikasjonen var litt komplisert. Vi får melding om at de er på vei for å møte oss og at vi skylte dem 1700kr? :))) Da vi møtte dem hadde de misforstått og kjøpt seks sekspakninger med cider og seks sekspakninger med øl.
– En gang skulle jeg lage sjokoladekake men spiste opp all røren og hadde mageproblemer i tre dager. Story of my life.
– En gang da jeg var liten satt jeg meg fast i et dynetrekk og fikk panikkanfall. Mamma prøve å få meg ut måtte til slutt klippe opp dynetrekket. Siden det slet jeg med klaustrofobi, hvor bare en litt trang genser over hodet var det jævligste i verden. En motorsykkelhjelm, heis, en låst dør eller et fullstendig mørkt rom var et helvete i mange år. Mange mareritt om natten om vegger som skulle skvise meg. Jeg har heldigvis vokst det mer og mer av meg, men må fortsatt snakke mye til meg selv for å roe meg i trange heiser osv. Har ikke klaustrofobi lengre, men i noen situasjoner veldig redd for å få tilbakefall.
– En gang spilte jeg dataspill med en kompis. Så kom det opp en nedtelling på dataspiller. Kompisen min sa at dataen kom til å sprenge når den hadde talt ned. Så vi løp opp og hentet hamsteret mitt som sov, og gikk utenfor huset og stod og ventet. Huset sprengte ikke, men hamseteret ble forkjølet og døde en uke senere.
– En gang var Solfrid og jeg i en nasjonalpark i USA. Det hender at vi blir litt fnisende drittunger når vi er sammen, så vi viste fing til kamraet som tok bilde på bergodalbanen. Vi fikk beskjeden: ” Uhm, excuse me girls, we saw what you did on the ride” og ble bedt om å “please show some more respect next time”. Hater oss.
– En gang kom ikke meg og Matias på hva stjernetegnet cassiopeia het. Så vi kalte det spalalå spalale. Nå er det legit navnet til det stjernetegnet for oss.
– En gang skulle pappa, Aaron, Matias og jeg kjøre til et eller annet sted i pappas svarte varebil. Så skulle jeg fylle diesel på bensinstasjonen. Så holdt jeg inne knappen da jeg tok den påfyllingsdriten ut, så sprutet jeg innpå øyet mitt. Så var det krise og måtte helle vann på øye. Jeg kan fortsatt se den dag i dag.
– Jeg har fått høre flere ganger at de beste vennene mine er noen av de sykeste menneskene de noensinne har møtt. Ikke noe jeg tenker over til vanlig, men kan ikke si i mot når det blir påpekt akkurat.
– En gang tok jeg på albuen til Taylor Swift
– En gang leste jeg en novelle på en heldagsprøve i norsk og begynte å grine for den var så fin.
– En gang fikk jeg velge hvilket kosedyr jeg ville sove med da jeg var liten. Før jeg kunne snakke. Jeg pekte midt inn i en flokk av kosedyr, og mamma løftet dem opp og tilbudte meg dem en etter en. Alle var feil. Helt til hun rakk meg Pernille, eller “nin” som hun het på den tiden. Pernille er en hauggammel kaninbamse jeg arvet av søsteren min som hun igjen har fått av noen andre. Pernille er med meg uansett hvor jeg reiser i hele verden.
– En gang på familieferie glemte vi Pernille på en sportsbutikk i Spania og vi måtte kjøre i tre timer for å hente henne. Det er helt alvorlig et skikkelig spesielt type bånd jeg har til den bamsen. Bestemor har sydd på nytt lag med tøy på den utallige ganger fordi den blir helt opprevnet av kjærlighet og en tur i vaskemaskinen innimellom.
Kaktus-topp fra Romwe HER(sponset) Bikiniunderdel fra Todiefor
Fortell meg gjerne en liten hendelse eller noe om deg selv i kommentarfeltet. Koselig å lese.
Herregud for en TASK å komme seg til Spania. Norwegian presterte å sende kofferten min til Oslo istedenfor Albir, så Solfrid og jeg endte opp med å bruke et par unødvendige timer midt på natten for å spore opp kofferten min på flyplassen i Spania. Heldigvis fikk jeg den levert hit i går ettermiddag, som var første dagen vår her i Albir. Jeg har vært superstresset i det siste med masse økonomi- og skatteproblemer, halsbetennelse, hetetokter, frysebyer, hodepine, at jeg måtte droppe Slottsfjell, også kommer ikke kofferten på rullebåndet… Jeg har følt meg som en byrde for alle rundt meg, og det er det aller verste jeg vet. Skikkelig ulykkes-streak på meg den siste tiden, og jeg har hatt en stressklump i magen og tårer pressende på i øyekroken et par dager nå. Føler jeg har hatt null kontroll på livet. Men nååå, nå skal det søren meg bli irish coffee og øl og vin og mat og strand og søvn og sol og alt mulig digg på en gang som kan roe stressnivået mitt ned tilnærmet 0. Jeg stresser sjeldent, men når jeg først stresser, stresser jeg over at jeg stresser fordi stressing er så dårlig for psykisk og fysisk helse. Hater det, og jeg merker så utrolig godt på meg selv når jeg stresser, for kvalme, null matlyst og ubehagelige mageproblemer/smerter kommer alltid med.
VI tilbrakte den første dagen vår i Spania i ekte norsk stil; Først på stranden, lunsj langs strandpromenaden, i leiligheten for å dusje å fikse oss, så på restaurant = Dønn alle nordmenn i syden noensinne. Men det er liksom en veldig naturlig og digg rutine? Et chill liv liksom. I tillegg er området vi har leid leilighet i, kjempefint! Tre etasjer, tre store terasser, svømmebasseng og god plass i leiligheten. 15min gåtur fra stranden. Pappa, Aaron, Solfrid og jeg skal bo her den kommende uken og jeg merker at det blir ikke feil for å si det sånn. Much needed. Anyway, her har dere gårsdagens antrekk for middagen. Det eeer så fint lys i syden om kvelden? Det blir så bløtt og varmt. Disse bildene er ikke redigert på noen som helst måte med lys eller noe, men se så lyse og fine selvom!
Toppen er fra Monki og er egentlig en badedrakt som er suuperfin å bruke som topp nedi høytlivsbukser! Buksen er fra Junkyard (kjøpt for lenge siden) Skoene er fra Mango
Saltvannet fra sjøen fikk ta seg av håret og ga meg noen brukbare beachy waves til det nye, korte håret. Er like overrasket hver dag over hvor mye jeg trives med kort hår og hvor mye finere alle frisyrene blir. Solfrid stod for sminken min i går og ville gjøre meg til en glowy goddess. Jeg har egentlig bare innsett at jeg er superdårlig å sminke meg sånn med contour og highlighter og øyenskygge og jævlig. Foretrekker lite til null sminke egentlig, men syns Solfrid gjorde det fiiint.
Gud nå ble det mye tekst, gi en holla i kommentarfeltet hvis du leste alt. Da blir jeg glad (og overrasket)
Jeg føler meg litt… vet ikke… når jeg legger ut bikinibilder. Jeg har litt blandede følelser for det å vise så mye hud på nett. Jeg er torn mellom at “jeg føler meg sårbar og viser for mye av meg selv” og “det betyr ingenting i et kosmisk perspektiv og kropp er kunst og vi burde alle drite det og kaste klærne uansett.” Blir vel den siste som vinner I guess. Jeg er en ganske free spirit og hippie innerst inne. Det har jeg alltid vært. Alltid villet løsrevet meg fra en A4-tankegang, for jeg oppdager så mange feil med vanlige oppfatninger av alt mulig egentlig.
Mange bloggere og jenter på Instagram viser seg gladelig halvnaken ukentlig, og jeg syns det er vakkert og fint, og tenker ikke noe mer over det. Huden og kroppen er jo med på å få bildet til å se bra ut. Men når det kommer til meg selv blir jeg mer selvbevisst på en måte? Det er teit og oppspinn at det skal være sånn – for det er jo bare en av de forestillingene som mennesker har skapt sammen gjennom generasjoner – de tankene vi har om kroppen, og spesielt kvinnekroppen. Det er egentlig ikke noe jeg ofte snakker om, men en gang kom jeg inn på temaet med en veninne, og jo, det er faktisk skikkelig, skikkelig irriterende og teit at for eksempel pupper skal være seksualisert. At jeg skal bli dritflau og skjule meg når en nabo ser at jeg ligger toppløs på min egen terasse og soler meg. Jeg syns det er trist og feil at det er sånn. Jeg skulle vel ønske at alle hadde et mye mer chill og laidback forhold til kropp generelt. At ingenting på kroppen var drøyt eller tabu, men heller at det var mer fint og naturlig enn klær.
Det er dessverre slik i dag at mange blir shamet og bedt om å kle på seg på bilder på grunn av karrieremuligheter osv. Men kroppen din, og hvor mye du viser av den sier vel absolutt ingenting om deg som person? Og dette vet jo vi alle egentlig. Det er vel bare en av de tusen tingene jeg gjerne skulle endret meg verden antar jeg.
Om et par timer er kjæreste Solfrid og jeg på vei på ferie sammen for andre gang! Forrige gang var tre år siden i USA – en av de morsomste feriene jeg har hatt. Virkelig. Så det skal bli veeeldig deilig med en uke i Albir, og jeg gleder meg uendelig masse til å tilbringe mye tid med Solfrid og de andre vi skal være med. Meg, Solfrid og Aaron er kanskje den mest plagsomme, idiotiske og teite trioen du kan finne på ferie. Ler alltid sammen helt til krampen tar oss. Er få mennesker på denne jorden jeg elsker så høyt som de to. Syke i hodene <3 Så skulle egentlig ønske at vi fikk litt mer enn bare én uke i sydenland, menmen. Vi får nyte de dagene vi har! Føler nesten denne turen blir en tb til USA 2013, hvor vi lagde sinnsyke minner sammen vi kan ramse opp i evigheter. Wii, gleder meg til å gjenoppleve ferien med de samme folkene bare på nytt sted!
Mens jeg farter fra flyplass til flyplass i dag, vil jeg vise dere et antrekk fra en fin sommerdag for et par dager siden. Rødt er så fint, og jeg trenger mer av det.
Hvis dere leter etter ordentlig feel-good-music, ingen dype følelser, men bare god stemning – når jeg er i godt humør, kjører bil eller gjør noe gøy, og jeg i tillegg setter på The Beach Boys, blir jeg nesten euforisk. Helt på ekte, jeg hadde min første ordentlig euforiske følelse, typ jeg følte jeg hadde tatt noe, fordi jeg hadde et sykt bra øyeblikkk, og hørte på Surfin’ USA av The Beach Boys samtidig. Wow. Den sangen måtte jeg forresten høre to ganger på rad hver gang jeg kjørte til skolen i vår. For den bare gjør meg så ufattelig glad. Jeg vet ikke, musikken deres bare skaper en vakker, lys sommerfilm i hodet mitt.
Andre sanger av The Beach Boys dere må høre hvis dere ikke har hørt dem før, er selvfølgelig Good Vibrations, Darlin’, Surfin’ Safari og Dont Worry Baby. Musikken deres er så laidback og chill. Jeg ser for meg de står med øynene lukket, gitaren høyt oppå magen og bare tripper lett mens de synger med langt skjegg, løse klær og rare briller – helt i sin egen verden. Er ikke det også en ganske grei beskrivelse av 60-70-tallet? Det som er så spesielt med dem er hvordan de harmoniserer stemme på stemme på stemme på stemme i sangene, så flowen og helheten blir helt magisk. Klarer ikke annet enn å elske dem og høre på dem heele sommeren.
For et par dager siden, kanskje på den sykeste dagen i halsbetennelsen min, fant jeg ut at det var en kjempegod idé og sitte meg ned forran speilet å klippe av meg halve håret!!! Det ble selvfølgelig rammeskeivt, men klippen min var så jæævlig fra før at alt måtte egentlig bare bort. Jeg har tenkt lenge at jeg må fjerne mellom 10-15cm av håret mitt hvis jeg skal få vekk den stygge oppklippen frisøren måtte lage forrige gang jeg hadde i extensions. Nå var jeg lei av at det var så oppklipt og oppspist at jeg ville heller ha alt like langt. Så etter jeg klippet av alt opp til det korteste håret, dro jeg rett ut døren til nærmeste frisørsalong, dønn kanskje 2min fra huset mitt og spurte om de hadde ledig time. Der ventet jeg bare 15min og fikk rettet opp i klippen min. Av og til er jeg så spontan at jeg er redd for meg selv. Er det det de kaller ustabil? Neida, om jeg tar en Britney Spears og barberer hele hodet, tror jeg heller jeg skal bekymre meg.
Jeg var jo selvsagt livredd for at jeg kom til å angre, fordi hver eneste gang jeg har klippet meg kort tidligere i livet, har jeg angret sååå intenst etterpå hver gang fordi jeg innbiller meg at jeg kler langt hår mye bedre. Men det var faktisk annerledes denne gangen, av en eller annen merkelig grunn. Jeg aner ikke hvorfor, men jeg har aldri vært så fornøyd med håret mitt som akkurat nå. Det rekker meg til skuldrene, men alt er like langt, og det ser liksom søtt, men samtidig voksent, samtidig sexy, samtidig fasjonabelt ut. Jeg klippet det av fordi det absolutt trengtes, men jeg ble veldig positivt overrasket over hvor mye jeg likte meg selv med kort hår. Føler meg nesten som en ny person. Mer selvsikker, noe som er helt motsatt av hva jeg forventet.
Hva syns dere? Trives dere best med kort eller langt?
