I går spiste jeg noe sweeeet, som også blir dagens middag. Sykt lettvint og sykt tasty! Jeg er ikke i det hele tatt noe flink på kjøkkenet, og lager så og si aldri mat fra bunnen av. Det suger jo litt når jeg får spørsmål i kommentarfeltet som ønsker oppskrifter på veganske retter. Jeg har et par oppskrifter up my sleave, men det er nok dessverre ikke laget fra bunnen av. Dere kan jo absolutt prøve på det selv. Denne middagsretten jeg skal vise dere, inneholder bare tre produkter fra butikken, men er sikkert lett å gjenskape med ingrediensene de inneholder om dere søker litt rundt på Google. Men om dere ønsker den lette versjonen, er jeg her i dag for å gi dere den. Enjoy. Slik så middagen min ut:
Og dette er det du trenger: Disse falafelene kjøpte jeg i frysedisken på Rema 1000, og ble eeevig imponert. Satt og lurte på hvorfor i alle dager jeg ikke spiser falafel oftere? Det er kanskje noe av det beste jeg vet på smak, og disse var skikkelig gode!
Denne byggrynsalaten oppdaget jeg for et par dager siden, og er for øyeblikket på min tredje boks. Seee ingrediensene. Nam. Jeg kan også spise den uten tilbehør. EDIT: oppdaget akkurat at det er italiensk hardost i denne! Altså ikke 100% vegansk dessverre.
Og den siste ingrediensen er denne sausen/suppen. Også ekstreemt god på smak. Må prøves!
Fremgangsmåte: Jeg varmer falafelene i ovnen som anvist på pakken Varmer byggrynet og sausen som anvist på pakkene
HAHA, okei, jeg er verdens kjipeste matblogger. Det er den latterligste fremgangsmåten jeg har sett, men hey, det ble driiitgodt og definitivt worth a try.
Dagen min i dag begynte med et frisørbesøk jeg har hatt nerver for en liten stund nå. Jeg gleder meg masse til å vise dere resultatet snart! Dere har jo så klart fått en sneak peek på snapchat (leandra86) Ellers er jeg i gang med mange andre spennende blogginnlegg og et stort prosjekt jeg seriøst skjelver av spenning av og gleder meg til å dele med dere. Videre i dag skal jeg ta et par bilder til, også stikker jeg til byn og spiller biljard på en pub. Biljardbordet vi har her hjemme er også mye brukt, men det er litt mindre enn de i original størrelse man spiller på ute, så da blir det en liten bytur på meg denne mandagen. Mange begynner jo på skole i dag? Sykt å tenke på at sommerferien min i dag går over i friår. Lykke til til alle som begynner med fadderuke og skal studere!!! Virker utrolig gøy, og jeg gleder meg masse til dagen jeg skal gjøre det selv. But for now, er jeg meeget spent og klar for friåret mitt og alt det skal inneholde. Har vært en smule redd for at det skal bli for lite å gjøre, men bloggen har holdt meg okkupert hver eneste dag siden skoleslutt. Så blogg og alt det bringer med seg skal nok holde meg busy, og jeg er utrolig glad for det <3 Vi snakkes snart, fine dere!
Mange kommer til å bli veldig glade når jeg skriver dette og mange kommer nok til å bli provosert. Men før jeg begynner å skrive det jeg hadde tenkt, tenker jeg bare å avklare det faktum at mennesker ikke trenger kjøtt for å overleve i dag, men at det derimot gjør uendelig mye mer skade enn godt generelt. Bare slik at vi unngår de kommentarene som sier at man får proteinmangel eller vitaminmangel osv. Den påstanden er motbevist og falt død for flere år siden. Vi har toppidrettsutøvere og bodybuildere som er veganere. Einstein var også veggis. Sier litt. Man får i seg alt man trenger og mer, om man spiser the basics fra et plantebasert kosthold. Jeg bare følte at dette var nødvendig å skrive i begynnelsen av innlegget slik at vi i større grad forhåpentligvis unngår utdaterte spørsmål om kjøtt og næring i kommentarfeltet.
For jeg liker egentlig å tro at det begynner å bli allmennkunnskap; at kjøtt, melk, egg og dyreprodukter generelt gjør mer skade enn godt for helse, dyrevelferd og miljø. Men jeg oppdager innimellom mennesker som blir sint, og ikke tror på det fordi det strider i mot hva man blir fortalt av foreldre og lærere og lærerbøker generelt i oppveksten. Og det virker som om mennesker blir fornærmet og frustrert. Men tro meg, det er like frustrerende å være en del av en minoritet og føle at flesteparten rundt seg er så blind på sannheten… men historien viser jo gang på gang at majoriteten tar feil og at det er minoritetene som til slutt blir den nye majoriteten. Og med den økende populasjonen vegetarianere og veganere i dag, ser det ut til at vi er på riktig vei.
Heldigvis i det siste, etter den nye dokumentaren kom ut på Netlix, “What The Health” oppdager jeg at mennesker rundt meg som for et par år siden ville fnyst, ledd av og avfeid veganisme, får øynene sine opp for det. Jeg så What The Health nylig, og ja det er en informativ dokumentar som jeg er glad flere og flere ser, men personlig likte jeg Cowspiracy bedre. Samme type som har lagd begge. Men for all del, begge dekker ganske mye viktig og jeg er glad for folk ser dem. Begge finnes på Netflix.
I tillegg, etter jeg så den dokumentaren ble jeg igjen inspirert og påminnet hvorfor jeg bestemte meg for å lene meg mot et plantebasert kosthold og spise vegansk en hel måned for snart to år siden. Siden den gang, har jeg innimellom fått spørsmål om hvordan kostholdet mitt er med tanke på at jeg snakket så mye om veganisme tidligere. Da jeg oppdaget veganisme og skadene kjøttproduksjon og industri-jorbruk hadde på helse, dyr og det globale miljøet, ble jeg fullstendig oppslukt i dokumentarer og noterte meg alle logiske konklusjoner og vitenskapelige fakta. Det ble virkelig noe som engasjerte meg og jeg brant for. Dermed prøvde jeg som sagt veganisme i en måned. Og det gikk egentlig helt fint. Masse grønnsaker, frukt, belgfrukter, korn, frø, brød, falaffel, ris og spennende retter i tillegg til at jeg oppdaget mange digge matvarer som erstattet produkter som vanligvis inneholder dyreprodukter, som youghurt, melk osv. Mange av disse matvanene, har blitt permanente hos meg, men jeg har vært mye mindre nøye i hverdagen enn det jeg var på mitt flinkeste så klart. Jeg foretrekker så og si alltid mat fra vegetarmenyen på restauranter. Innimellom spiser jeg kjøtt. Jeg liker det ikke innerst inne, med tanke på det jeg vet. Men jeg noen ganger har jeg ikke nok viljestyrke til å avvise det, og jeg er rett og slett ikke et moralsk nok menneske til å 100% unngå det. Jeg skulle ønske viljen min var sterkere, og at jeg var like flink som før. Det går litt i bølger. Etter jeg ser slike dokumentarer som nevnt tidligere, blir jeg veldig inspirert og motivert igjen plutselig.
Jeg håper og prøver på at jeg selv bare skal bli flinkere og flinkere å lene mot et plantebasert kosthold. Frokost, lunsj, middag og hovedmåltidene klarer jeg ofte men mellommåltider og snacks som kake, sjokolade, godteri og annet i sosiale sammenhenger… Da blir jeg weak og faller jeg for fristelsene. Men det finnes så utrolig mye god vegetarmat og kjøleskapet mitt innholder heldigvis ganske mye av det for tiden. Så det er ca. der jeg ligger an med kostholdet antar jeg. Kunne vært mye verre, men jeg skulle også vært mye flinkere. Hva med dere?
ToppHER Bukse HER Klokke fra Marc Jacobs Solsikker fra Toppe Blomster
Jakke // Pull & Bear Genser // Junkyard HER Bukse // Bershka Sko // Junkyard HER Veske – Paco Martinez
Jeg reduserer stadig mengden klær jeg har i klesskapet mitt og fyller hver måned opp en eller flere poser med klær jeg gir vekk til venner eller organisasjoner slik at jeg bare sitter igjen med de plaggene jeg er ordentlig glad i og kommer til å bruke. Basics, behagelige, fine klær jeg føler meg aller best i. Minimalisme i garderoben, og å bare eie et par ting jeg virkelig liker, renser sjelen og gir meg ro og struktur. Garderoben er en del av hverdagen vår, og dermed en del av livet. Å rense opp i en del av livet ditt gjør noe med sinnet, så det anbefaler jeg alle å sette av tid til innimellom. Det føles utrolig bra.
Antrekket på bildene over er noe jeg gjerne slenger på om jeg vil chille og være komfortabel (som er cirka hver dag) men samtidig ikke gå i typ joggeklær. For eksempel om jeg skal henge med venner eller se en film. Å finne en balanse mellom så fin og behagelig som mulig er det jeg sikter på. Dette har beskrevet stilen min i sommerferien, og det er så ytterst sjeldent at jeg går i en vanlig trang bukse, at det var uvant da jeg gjorde det for første gang på lenge på bowling hinn dagen. Trives veldig i løse bukser har jeg funnet ut av, men det trenger ikke å være mindre pyntete eller fint for det. Jeg elsker mote og hvordan klærne kan få meg til å føle meg. Men less is more, dere. Kvalitet fremfor kvantitet. Derfor er jeg så glad i Junkyard. De har så mye basic kvalitetsklær som også er unike på sitt vis? Bare den hvite genseren på bildene over for eksempel. Jeg hadde en hvit genser fra Cubus før, men som likevel ikke satt halvparten så fint på som denne gjorde. Så da ble den erstattet med denne fine genseren HER, som de også har i rød og svart.
Noen andre som tenker likt, eller er dere glad i å ha en stor garderobe?
Jeg blir bare mer og mer glad i Glossybox, jeg! Føler at produktene deres bare har blitt bedre og bedre helt siden jeg mottok den første pakken. Månedens pakke inneholdt som vanlig fem ting jeg gleder meg til å teste ut den kommende tiden. Har allerede prøvd noen av dem så klart, og ble veldig glad i leppeproduktet jeg viser på bilde over.
Det kom også med et annet leppeprodukt – en helt vanlig lipsyl med vakker innpakning som luktet mildt av sukkerspinn. Den rosa sticken dere ser på et av bildene over er en contour-stick. Jeg har tenkt en stund på at jeg har lyst på en countor eller bronzer i den konsistensen, altså creamy, fordi det gir et mer glødende og naturlig resultat enn et i pudderform ville gjort. Jeg er jo blitt veldig glad i å gå uten sminke eller bruke så lite sminke som mulig. Standard-meg for tiden hvis jeg tar på sminke er vel å fylle inn gaps i brynene, noen dråper foundation som concealer under øynene, krølle vippene, smøre litt creamblush på kinnene og en lipsyl. Syns countor-sticken var et bra tilskudd til den looken da jeg bruker den under kinnbeina, i tinningen og i pannen for å varme opp ansiktet litt ekstra. Ansiktsmasken var jeg ikke særlig imponert over. Syns den var ubehagelig å ha på, og merket ingen reell forskjell i ettertid, men jeg har lite tiltro til 95% av ansiktsmasker.
Jeg har til overs å teste ut after-sunen, men Bergen har til overs at det faktisk skal bli vær å sole seg i. Skal gi en lyd om jeg liker den også 🙂
Topp HER BukseHER BirkenstockHER Veske fra Paco Maritnez
Solfrid sendte meg en melding og spurte om jeg ble med på en liten kveldstur med hunden hennes. Jeg sklei ned i Birkenstockene mine og endte opp med en kveldstur i den vakreste solnedgangen. Jeg har alltid bodd i Åsane. Født og oppvokst her, i tre forskjellige hus. Vi gikk bort til det stedet hvor vi begge ble født og tilbrakte de første årene av livene våre. Nabolaget og området vi ble sendt avsted på sykkelturer i, vannet hvor vi matet endene og butikkene og busstoppene som nå er nye butikker og mer moderne busstopp. Vi begynte å mimre og snakke om de vakreste sommerene i våre liv. Jeg har alltid tenkt på sommeren 2014 som den beste sommeren. Men 2011 var også nydelig. Alt er så annerledes hver sommer. Det er ett år mellom hver gang. Det skjer så mye på et år. Du kan ha mistet en venn, fått en ny venn. Menneskene rundt deg har så mye å si at de former livet og minnene dine. Nå var det egentlig ganske nostalgisk og bittersøtt å vandre langs Liavannet. 13 år siden jeg flyttet derfra.
Jeg har vært så emosjonell i det siste. For et par dager siden ringte jeg Malin, (og jeg ringer aldri mennesker fordi jeg hater å snakke i tlf) men det var dagen før hun skulle flytte til Trondheim med kjæresten, og plutselig ble pratingen min om til tårer og hulking en liten stund. Tror det har bygget seg litt opp inni meg. Gått rundt med klump i halsen. Jeg har vokst opp med den jenten, og nå skal vi bo i to forskjellige byer. Nå er vi kommet i den perioden liksom… Den etter videregående og alle går sine egne veier. Mennesker jeg er glad i og elsker å tilbringe tid med, er plutselig ikke tilgjengelig lengre. De drar vekk. Det føles vondt. For første gang i livet, som 19-åring, skjønner jeg hva de mener med “don’t grow up, it’s a trap.” Og igjen, jeg er 19 – det har såvidt begynt. Fortiden føles så fjern. Som om den ikke er der lenger. Alle må komme hjem. Være hos meg. Ikke forsvinne. Men det er ikke sånn det fungerer. Man må innse at det aldri kommer til å bli det samme.
Jeg ser nå at avslutningen min på dette innlegget ble altfor depressiv. Så for å runde det av på en litt mer munter tone, skal det sies at jeg samtidig er veldig fremtidsoptimistisk. Jeg er spent og gleder meg til alle planenene mine, og jeg har det veldig godt. Det håper jeg dere også har.
Kommentar fra en leser: Er du 100% komfortabel med å være naken? Syns du det er greit å vise nipplene dine? Kunne du ha stilt opp på en fotoshoot for Vi Menn?
Så nå tenkte jeg å prøve å besvare akkurat hvor komfortabel jeg er, og hvordan mitt syn på nakenhet er.
På stranden i utlandet foran mennesker jeg ikke kjenner, er jeg ganske tilnærmet 100% komfortabel. La oss si jeg nettop har spist et heavy lunsjmåltid og føler at jeg har en svær stein i magen. Da er det kanskje litt mindre behagelig å ligge å sole seg nesten naken. Men så minner jeg meg selv på at det er kun jeg som tenker over det, og at absolutt ingen andre rundt meg bryr seg om hvordan akkurat min kropp ser ut. Og hvis noen faktisk bryr seg, eller stirrer, så bryr i hvert fall ikke jeg meg. Det har ingenting å si for meg.
Foran familie er det blitt ganske rart, men det er bare slik i dagens samfunn at det er flaut å se familiemedlemmer naken, haha. Slike “kleine” situasjoner unngås til en hver pris fordi man blir flau. Det er egentlig merkelig at det er sånn, hvis du ser på det fra et mer løsrevet perspektiv. Det hadde jo ikke trengt å være sånn, og familien er jo egentlig dem man burde være minst flau for. Funny thing akkurat det der. Også for meg er det slik at om jentene i familien ser puppene mine er det helt ok. Det første jeg gjorde etter jeg hadde tatt nipple piercing var å vise det til mamma liksom. Men det motsatte kjønn? Hell no.
Foran gode venner om jeg for eksempel skal bytte klær, føler jeg nakenhet er naturlig og ikke vits å skjule. Jeg er stort sett en bekymringsløs, optimistisk og carefree person som ikke føler seg noe engstelig over å være naken eller nesten naken. Så 90% komfortabel, pluss minus – avhengig av hvor bra jeg føler meg den dagen kan jeg tenke meg. Om jeg hadde følt meg som verst en dag, er det ikke akkurat gøyest å vise kroppen sin til andre, men med tanke på hvor sykt lite det har å si for andre mennesker hvordan min kropp ser ut, burde det ha like lite å si for meg. Den tanken er nok til å bry meg ganske lite.
Man må ikke være best eller perfekt eller på sitt beste alltid, og det er sykt attraktivt å klare å drite i det og bare smile og le selvom. Likevel skal det sies at det er helt naturlig og vanlig å føle å klare å gi mer av seg selv, stråle og være i godt humør når man føler seg fin. Slik er det bare. Både mennesker og dyr har i tusenvis av år prioritert utseende til en viss grad for å føle seg bra og attraktiv for seg selv og andre. Det ligger i vår natur. Så ikke få dårlig samvittighet om du bryr deg, pynter deg og vil “look your best.” Det vil de fleste av og til, men igjen, det går ikke an å alltid være på topp. Og man skal i hvert fall ikke gå og engste seg over hva andre syns de gangene man ikke føler seg finest. Det er såå nydelig å bare være komfortabel med seg selv uansett syns jeg. I tillegg er det så behagelig og være rundt slike mennesker som du merker trives en passelig mengde med seg selv.
Samtidig har jeg alltid syntes det har vært logisk at mange mennesker ikke syns det er fint når andre er for tynn eller for stor. Mennesker liker ting som ser sunt og naturlig ut. Dette gjelder kroppsstørrelser også. Jeg syns det kan være utrolig fint å være tynn og “formløs” og jeg syns også det kan være veldig vakkert og være større og ha masse former. Alt midt i mellom i alle slags fasonger og kroppstyper kan jeg virkelig beundre. Men når det går over og under en viss grense at det ser helsefarlig ut, da er det klart det er ubehagelig for de fleste menneskeøyner. Men dette var bare en liten avstikker! Tilbake til nakenhet.
Jeg skrev jo i innlegget jeg refererte til, at kropp er naturlig og at vi burde ha et mer laidback og chill forhold til det generelt. Likevel hadde jeg takket nei til å stille naken i Vi Menn. Det hadde gitt ut the wrong message for min del, og hadde ikke vært helt meg. Nakenheten hadde vært på feile premisser, (seksuelle formål) og slike ting føles bedre å holde i privaten på soverommet syns jeg. Ikke så hvem som helst kan se. Men at andre har et enda mer liberalt og åpent forhold til nakenhet og seksualitet, og kunne tenkt seg å bli stripper eller pornostjerne eller hva det enn måtte være, så har jeg 100% respekt for at de har et annet og mer åpent syn på kropp enn meg. Ikke noe jeg dømmer eller noensinne kunne sett ned på. Samme med de som har et mer lukket syn på nakenhet, og for eksempel aldri ville lagt ut bikinibilder på en blogg eller Instagram. Jeg forstår det også utrolig godt. Mine meninger er jo formet og basert på mitt liv, mine omgivelser og min oppvekst. Ikke et fasitsvar, men bare slik jeg er blitt, akkurat som med alle andre. Derfor konkluderer jeg i siste avsnitt med hvordan mitt subjektive syn på nakenhet er:
Jeg hadde denne samtalen med Solfrid da hun hadde lest kommentaren jeg skrev øverst i innlegget, og hun sa noe jeg var veldig enig i. Hun sa at å stille i et pornobladhadde vært med på å seksualisere kvinnekroppen mer, mens å stille naken til for eksempel et kunstprosjekt eller lignende, for eksempel som albumcoveret til Mikhael Paskalevs What’s Life Without Losers, hadde vært noe annet. Jeg er enig – da gir det fremdeles ut budskapet at kropp er vakkert og ingenting å skjule, men uten å seksualisere den så voldsomt og objektifisere kvinnekroppen, men heller hylle den. Nå kan jo man tolke albumcoveret til Mikhael Paskalev som man vil så klart, men jeg syns det er mer kreativt, corky og kunstnerisk enn bilder i et pornoblad for eksempel. Og det er ca. der komfortsonen min med nakenhet og kropp befinner seg. Jeg syns nakenhet i hverdagen og i kunst er A okay for min egen del. Og at andre må være så akkurat så åpen eller lukket som de føler er riktig for dem selv.
Jeg bruker egentlig utelukkende appen VSCO. (som dere forresten kan følge meg på Leandravalencia) VSCO er en av mine favorittapper, både fordi det er så lett å få bildene til å se kul ut med det store utvalget av filtre de har og fordi man kan justere og redigere litt fritt også. De har det meste man trenger av kontrast, lysstyrke, temperatur, tint, fade, beskjæring osv. De fleste har vel VSCO etterhvert og vet hvordan det brukes? Du starter med et par filtre, men jeg har kjøpt en del ekstra, og er ikke et sekund i tvil om det var verdt det. Tenker å kjøpe litt flere nye filtre snart for å se om jeg finner noen jeg liker. Som oftest holder jeg meg til F-filtrene, men jeg er også glad i C og P-filtrene.
Her ser dere før- og etter F3 Denne er kjøpt i en pakke med filtre og er kanskje den jeg brukes nestmest etter F1 som er litt mørkere og mer kontrastfylt. Den bruker jeg på de fleste instagrambildene mine, men denne funker også om jeg vil ha det litt mer varme, sommer og lys. F-filtrene er ofte fin på portretter som dette syns jeg.
Her ser dere før- og etter C1 Denne bruker jeg ofte hvis jeg vil at fargene skal komme ekstra tydelig frem. Kan være fin på portrettbilder, men den gjør underverker med disse bærene og masse i naturen.
Før- og etter P5 Noen av P-filtrene kan brukes om du vil være ekstra inspo og mystisk. De tar seg meget bra ut på litt mørke og stemningsfylte bilder. Det blir en litt distansert, natt-stemning. Elsker det.
Ellers pleier jeg ofte å justere “highlights” hvor jeg fjerner veldig lyse områder på bildene. Himmelen kan gå fra blendende hvit til behagelig blå, og huden kan gå fra skinnende og svett til brun og matt. Den er gull verdt. Ellers justerer jeg opp ned eksponering ettersom hvor lyst og mørkt jeg vil ha bildet.
Dette er det jeg har funnet ut av gjør de fleste bildene fine, men av og til leker jeg meg litt med andre filtre og redigeringsapplikasjoner også. Er bare å prøve seg frem. Ikke noe hokuspokus.
Jeg får en del spørsmål om hva jeg har tenkt å gjøre i friåret mitt og hva jeg har tenkt til å studere videre. Så da ville jeg bare besvare det i et eget innlegg. Det er ikke så mye å si, men jeg har et par planer jeg gleder meg veldig til å gjennomføre fremover.
For det første har jeg fått jobb som servitør på Sumo, som er en asiatisk restaurant som skal åpne i Åsane 5min gåavstand fra huset mitt. Så der blir jeg å jobbe et par dager i uken. Gjennom Sumo og blogg skal jeg spare opp penger til å reise til alle steder jeg måtte ønske før jeg skal begynne å studere igjen. Om det blir et halvt, et helt eller to år før studier, så frister det foreløpig med xphil, exfac og filmproduksjon. Jeg gleder meg masse til å begynne å studere igjen, for egentlig så har jeg alltid elsket skolen. Det har bare virkelig gjort godt for meg, og jeg er så beriket og uendelig takknemlig for kunnskapen, minnene og vennene det har brakt med seg. Samtidig er livet mitt ganske uforutsigbart og det er mange åpne dører for meg føles det som akkurat nå, så man vet jo aldri. Jeg vil ta en pause fra skole og se hva annet livet har å by på nå som jeg har sjansen. Bare for å prøve det. Dette er planen min, men jeg har ingenting i mot omveier, avstikkere eller spontane avgjørelser som måtte tilby seg på veien. Alt jeg vet er at jeg gleder meg til å gjøre ting jeg liker og er spent på alt uplanlagt som måtte skje.
Topp fra Mango Bukse fra Shein HER Klokke fra Marc Jacobs Veske fra Paco Martinez
Hva er deres planer for høsten, eventuelt etter skole? Veldig interessert i å høre.
Lurte på om du kunne ha laget et innlegg om treningsrutinene dine? Hva du trener for å få den kroppen du har nå? Hvilken øvelser du anbefaler og som du syntes har hjulpet deg? – Nå den siste måneden har jeg kommet inn i en god treningsrutine igjen, og jeg har veldig lyst til å lage et innlegg eller en video hvor jeg viser dere hva jeg gjør og hvordan, men jeg er fremdeles usikker på hvordan jeg skal utforme det.
Hvor lenge hadde du ringen i nesen? Har det grodd fint? – Jeg tror ikke jeg hadde den mer enn 2 måneder. Jeg byttet ring i nesen til en for tynn ring jeg hadde kjøpt selv, og da fikk jeg en veeeldig vond betennelse. Så jeg måtte fjerne ringen… Det gikk egentlig fint, for jeg fant ut at jeg trivdes bedre uten ringen. Syns ikke jeg kledde den så godt, men det var gøy å prøve den ut!
Hei! Jeg lurte på hvilken bok det er du leser for øyeblikket? – Heisann! Akkurat nå leser jeg første boken i en trilogi om Alexander den store, skjebnens sønn. Boken handler om oppveksten til Alexander den Store og inneholder filosofer, det gamle hellas, gresk mytologi og mer. Den er så langt underholdende, lettleselig og right up my alley, selvom det kanskje er en smule for mye krigssnakk til tider. Kan gi en review når jeg er ferdig med første bok, og eventuelt hele serien om det er ønskelig?
Bruker du skrubben i ansiktet også? – Nei, jeg føler den er litt for grov til å bruke i fjeset, selvom det sikkert hadde gått fint. Men jeg liker å være litt forsiktig med huden i ansiktet.
Hei! Dette kommer litt random, men du tok nipple piercing for en stund siden. Jeg har vurdert det lenge, og skal endelig ta det om noen uker. Hvordan har din opplevelse vært med det så langt? Må du fremdeles rense ofte, og har det begynt å gro for deg? Du har kanskje noen tips både i for- og etterkant? – Heihei! Det tar mange måneder før det gror ordentlig, og jeg må fremdeles av og til rense dem da det kan komme litt skorpe og puss akkurat ved hullet, men det går egentlig fint og det blir bare mindre og mindre av det. Som jeg har skrevet tidligere er det kanskje noe av det vondeste jeg har gjort med meg selv frivillig, ved siden av tatoveringen på ribbebeina, men det kommer helt an på hvor sensetiv du er fra før. Alt i alt var det worth it.
Hvor er jakken din fra? – Oh this old thing? Den kostet utrolig nok 250kr på Primark I Leeds, og er absolutt den jakken jeg bruker mest. Kan stå foran speilet og prøve på fire jakker, men det er alltid denne som er vinneren.
Kan du lage et innlegg om hvordan du redigerer Instagram bildene dine? – Det kan jeg få til asap ja.
Hvilken novelle begynte du å gråte av? – “Hvis det er sant” av Jacob Arvola <3
