Juleverksted fail

Hello hello! I går hadde noen veninner og jeg planlagt et heidundranes juleverksted. Vi tenkte å lage det sjokoladehuset som Freia reklamerer med, men det var faktisk ikke så lett som det så ut som… Spesielt ikke etter et par glass vin. Så vi endte egentlig bare opp med masse gris, før vi satt oss i sofaen og hadde en god gammeldags “jeg har aldri” etterfulgt av nøtt eller sannhet. Jentekveld, musikk og vin er sjeldent en kjedelig kombinasjon. Liv og spetakkel. Tok med meg kamraet faktisk, og Ingeborg var veldig flink til å knipse en haug med blinksskudd til dere. Det gleder et blogghjerte. Her er et par av mange, enjoy.

Noen av dere som har lykkes i å lage noen fine sjokolade- eller pepperkakehus i år?

De siste 6 årene

Det er faktisk sinnsykt å tenke på hvor lenge bloggen min har vært med meg. Tror faktisk jeg hadde følt meg tom uten. Den har liksom alltid vært der for meg, og vært som en del av meg. En del av identiteten min. And I wouldn’t have it any other way. Det er så ufattelig gøy å ha dokumentert livet sitt på en plattform du kan vise til andre og se tilbake på selv. Det er som å bla i en bok med gamle bilder og ord som beskriver deler av livet ditt akkurat da. Det hører med så utrolig mange minner, opplevelser, nedgangstider og oppgangstider med Leaduvet.blogg.no, og det finnes ikke en dag jeg angrer på å ha startet en blogg. Det utvilsomt en av de beste avgjørelsene jeg har gjort i mitt liv. 

Det må faktisk være favorittingene mine med å leve i 2016, og å bo i Norge. Ytringsfrihet. Selvrealisering. Spredning av informasjon på internett. Fyfaen så fint det er. Jeg lever for det, rett og slett. Vi nærmer oss slutten på et år, og da er det tid for refleksjon, takknemlighet og jordnærhet. Og ikke minst å se tilbake på året som har vært, og i dette tilfelle årene som har vært. Tenkte å ta dere på en liten reise fra 2010 til 2016.

Jeg ser på disse bildene og tenker de forskjellige fasene jeg har vært gjennom. Hvor uendelig mye jeg har forandret meg som person. De tre første årene var jeg utrolig tullete og useriøs. Det tror jeg er ordene som beskriver meg best på den tiden. Dum, dum humor som jeg ler og rister på hodet av i dag. Men det er akkurat sånn det skal være når du er så ung som jeg var! 

2013 var et slags revolusjonsår for meg. Jeg byttet vennegruppe – noe som er et valg som har påvirket livet frem til den dag i dag. Et 100% riktig valg jeg tok for meg selv, som var ekstremt sunt for meg. Det tok meg med på ufattelig sinnsyke eventyr dere ikke kan forestille dere. Alt fra de første fyllaturene uten at foreldre visste, til de første kjærlighetssorgene, til skulking, masse spontanitet og galskap, og til begynnelsen på de absolutt beste vennskapene i mitt liv, som fortsatt lever i beste velgående den dag i dag.  

2014 var det året det var så utrolig nydelig vær? Vi hadde sommer og sol i syv måneder, jeg hadde kjæreste, jeg var på hytteturer, det var gode vennskap og masse eventyr. Det var kanskje det beste året i mitt liv.

2015 med dårlig vær og dårlige valg stod egentlig i ganske sterk kontrast. Det var ikke et fantastisk år for meg, men derimot mye tid til å begynne å tenke på selvutvikling. Selvutvikling, refleksjon, kunnskap og lidenskap. Det var vel begynnelsen på en egen reise det også. Mitt indre – tankegangen min, gikk gjennom en stor transformasjon. 

Og nå er enda et år (snart) omme. Årene går bare fortere og fortere syns jeg, og det er skummelt. Jeg tenker på hendelser som føles som om det skjedde for typ 4 måneder siden, men så er det faktisk 1 1/2 år siden… Er det en ting jeg har tenkt på litt i det siste, så er det å sette pris på videregående. Ja, det blir nok bra etterpå, og det er mye stress, press og sutring fra slitne medelever. Men når videregående plutselig er lenge siden, så er det de fine tingene du kommer til å se tilbake på  og savne. Jeg kommer til å savne videregående. Så jeg setter sånn pris på klassen min, trinnet mitt, kantinedamene, den ufyselige læreren og den fantastiske læreren. Det er jo denne kompleksiteten og disse følelsene som gir livet sjarm. Eller som gir livet liv. NYT DET.

Glad selvom

I dag er jeg i topp-humør, og ikke engang det faktum at regner, jeg har bihulebetennelse, og mobilen min knuste i dag, (heheh ja det skjedde) skal få ødelegge det. I dag var nemlig muntlig prøveeksamen i historie og filosofi, eller hifi, som vi kaller det. Temaet var fellesskap, produksjon og forbruk, og masse økonomiske teorier. Økonomi er noe jeg aldri har likt, eller forstått meg på. Det er en grunn til at jeg valgte å ta markedsføring som privatist i stedenfor å fortsette med økonomistyring… Men vet du hva, jeg presterte å få toppkarakter! 6… meg… i økonomiske teorier. Trodde ikke helt på det når læreren sa det, og jeg er fortsatt i litt sjokk? Første sekseren min i år også <3<3  Jeg er faktisk utrolig stolt av innsatsen min, og Thea sin, som også fikk 6! Vi jobbet super hardt i hele går, leste hele mandag og klarte å komme oss til topps i dag. Det måtte jeg bare få dele, hihi.

Nå om en liten time drar jeg inn til byn, for jeg skal nemlig på quizkveld på verftet. Jeg har noen venner som jobber der, og vi + Thea og Karoline har dannet oss et lite quizlag. De som kjenner meg, vet at det er lite i denne verden som engasjerer meg mer enn en god quiz. Helst uten sportsspørsmål. Da er jeg fornøyd. 

Dette er meg i kveld. Helt svart. Og elsker det.


Genser // Romwe (sponset)
Favorittbuksen min fra Cheap Monday // Junkyard
Klokke // Daniel Wellington

Mine beste trenings- og motivasjonstips!

Trening gir meg så mye fysisk velbehag og mental glede, så jeg er alltid på topp når jeg er i gode treningsperioder, og ønsker at andre skal ha det på samme måte. Så her er mine beste treningstips til de som sliter med å finne motivasjonen!

Just keep going… Når du først har vært på din første treningstime, er det litt lettere å komme seg avgårde på den neste. Og enda lettere å gå på neste igjen. Det blir bare lettere og lettere å komme seg på trening når man først er komt i gang, og gått et par ganger. Akkurat på samme måte som det er lettere å ligge på latsiden, når du er i den perioden… Men den eneste måten å se resultater av trening er nok å være konsekvent! Å trene et par ganger i uken over lang tid, gjør så utrolig godt for kroppen. Og det merkes ekstremt positivt både mentalt og fysisk.

Føl deg vel… Når jeg går på trening, liker jeg å føle meg vel. Om det er i en stor t-skjorte eller en inntilsittende treningstopp, kommer helt an på dagen. Men når jeg er på treningssenteret, blant mange folk og utfører alle slags rare øvelser, får jeg litt ekstra motivasjon av å føle at jeg ser bra ut. En sporty treningsfrisyre og fresht treningstøy is key. Da blir jeg gjerne en halvtime ekstra.

Ikke vær sulten… Dette er griseviktig. Forskjellen fra når jeg trener sulten, og når jeg ikke er sulten, utgjør all verdens forskjell. Mat er energi. Og å trene uten energi er som å trene når du har feber. Det gjør mer skade enn godt for kroppen. Jeg merker det alltid på viljestyrken og innsatsen til både meg selv, og de jeg trener med, om vi ikke har spist på en stund.

Hold intensiteten oppe… Ikke ta for lange pauser mellom sett! Pauser har så mye å si. Ha kontroll på hvor lenge du hviler imellom sett, og ikke bli for caught opp i mobilen eller samtaler med treningspartneren din. Du vil ikke at musklene skal stivne til slik at de må varmes opp på nytt før du fortsetter styrketrening. I tillegg holder du fettforbrenningen i gang, om du holder en viss intensitet gjennom økten, og gjerne er litt småanpusten og klam/svett gjennom hele økten. Dette kan for lange pauser ødelegge for.

Prøv nye ting… Mange liker ikke trening. Men tingen er at nesten alt er trening. Prøv noe du ikke har prøvd før, eller noe du syns virker gøy. Tror jeg har prøvd alle apparatene på Fitness og finner stadig nye ting jeg blir obsessed med i perioder. For en liten stund siden eelsket jeg trappemaskinen, og før det var jeg all about sykling, før det rodde jeg hver eneste økt osv. 

Planlegg økten… Jeg pleier alltid å planlegge økten kanskje noen dager i forveien, eller på vei til trening, eller når jeg varmer opp. Jeg tenker hvordan jeg vil oppvarme, tøye, hvilke muskler jeg vil trene, hvilke øvelser jeg vil kjøre i hvilke rekkefølge, også tøyer jeg musklene jeg har brukt til slutt etter en rolig nedjogging eller rask gange. 

Få håret unna… Det er så mange ganger jeg angrer på at jeg ikke tok med meg fliseklemmer. Når jeg blir varm, elsker babyhårene mine å stå rett ut til siden eller klistre seg til trynet, og det er irriterende når du bare vil ha alt håret unna ansiktet. I det siste har jeg blitt helt avhengi av dette hårbåndet fra Ivybands, og jeg bruker det hele tiden utenom trening også. Det som er så digg med den, er at den har en overflate som ikke sklir på håret. Den sitter bom fast der du plasserer den uansett om du har løst hår, fletter, hestehale eller dutt. Den er en lifesaver. Jeg fikk min hos frisørsalongen min Bjuti Hårstudio, men Ivybands har også egen hjemmeside her. (sponset)

Varm opp… Aldri begynn rett på styrketrening, eller rett på intervaller. Denne smellen har jeg gått på altfor mange ganger, og det er ikke deilig. Det er heller ikke noe sunt for kroppen, og du får mye mer utbytte av at musklene er varm og myknet opp før du begynner med noe litt mer intenst.

Kontrollerte bevegelser… Dette er også viktig folkens. Det er ikke om å gjøre å gjøre øvelser så fort som mulig. Du skal gjøre det så tungt for deg selv som mulig, i en kontrollert hastighet. Du får ikke nødvendigvis mer utbytte av å gjøre øvelser kjapt. Noen øvelser krever riktig holdning, og burde gjøres i en slik hastighet at du har kontroll over bevegelsene dine. Dette er viktig for å unngå skader og trene så effektivt som mulig.

Drikk… Hiv innpå med vann. Denne er logisk. Du trener, mister mye veske. Kroppen din elsker vann, gi den det <3 Da får du mer energi til å holde på lengre også.

Maten. Uansett hvor mye du trener, så vil kosten du har alltid være viktigere for helsen din. Abs are made in the kitchen, guys. Dere vet hvordan det skal gjøres. Lite til ingen kjøtt, lite til ingen meieriprodukter, og lite hvite karbohydrater som hvetemel og sukker. Nå skal det sies at jeg spiser egentlig hva som helst, og overspiser ukontrollert på kake en fredagskveld innimellom. Men sånn ellers da hehe. La grønnsaker, frukter, belgrfrukter, havre og korn ta over livet ditt. Det er superdigg det og. Lover.

Har du noen gode trenings- eller motivasjonstips du vil dele?

Desembers glossybox

sponset

Hola. Julen nærmer seg nå med stormskritt, og årets siste glossybox har ankommet! Månedens glossybox var spesielt fin og inneholdt som vanlig spennende produkter jeg gleder meg til å prøve ut. Forrige måned anbefalte jeg å bestille et Glossybox-abbonement som julegave, og det gjør jeg fortsatt. Tror det vil oppleves som en fin luksus til alle som liker en liten surpisebox med skjønnhetsprodukter en gang i måneden. Og det er det vel ganske få som ikke gjør?

Glossybox sin hjemmeside med info om abbonementet finner dere herDere kan også lese om produktene i månedens Glossybox om dere blar litt ned på siden!

//

Følte jeg fikk oppklart meg selv en del i siste innlegg, selvom det er en del som fortsatt ikke forstår at jeg vil bekjempe rusmisbruk- og miljøer ved hjelp av idéene jeg fremmer, og at jeg selv ikke er interessert i at jeg skal få lov til å gå ut å kjøpe herion på butikken en lørdagskveld. Noen mente det var respektløst skrevet av meg, da de har familiemedlemmer som er preget av rus og de håpte det aldri ble legalisert. Da har de mistet poenget, for det er nemlig av hensyn til dem jeg først og fremst fremmet idéene, og skrev innlegget. Liberalisering og avkrimenalisering høres sikkert ut som en ganske uforståelig og dum idé for mange som lever på den idéen at å forby og straffe, forhindrer narkotikaproblemer – noe det har vist seg at det ikke gjør. Og kanskje ikke majoriteten av mitt publikum var den beste å fremme denne idéen til. Det er ganske kompliserte politiske aspekter ved saken som jeg burde brukt mye lengre tid på å forklare detaljert. For spesielt interesserte, kan dere sjekke ut linkene til kommentaren til “Stig Matisert” med en del linker til artikler i hovedinnlegget. Noe av problemet kan være at mange bare aksepterer den sannheten de har vokst opp med, uten å ha ork til å sette seg inn i viktige saker og lese selv. Det virket i hvertfall slik da det var mange misforståelser og mye utdatert informasjon i kommentarfeltet. 

“Når det gjelder risiko for å utvikle psykiske lidelser, kommer cannabis vesentlig bedre ut enn alkohol, og psykedelikabrukere later jevnt over til å ha bedre psykisk helse enn befolkningen for øvrig. At brukere av disse stoffene skulle være særlig uberegnelige eller farlige, er således en vrangforestilling.” fra en artikkel funnet her.

Uansett, jeg håper dere nøt dagens mindre kontroversielle innlegg med enda et julegavetips <3 Edit: Siste delen av innlegget ble lengre enn planlagt, haha. Ha en superfin kveld videre.

Oppfølgerinnlegg

Jeg ble inspirert av en kommentar fra Christian, i forrige innlegg, til å skrive et oppfølgerinnlegg til den enorme responsen jeg fikk på fredag, og syns det hørtes fornuftig ut før jeg fortsetter med andre innlegg. 

Selvom jeg fortsatt tror at en endret ruspolitikk slik jeg skrev om, vil ha en positiv effekt på rusmiljøer og rusavhengige, så er jeg likevel enig i, som mange påstod, at jeg skrev for bestemt og hardt. Spesielt rundt et slikt følsomt og sårt tema for mange. Mennesker blir ofte direkte sint, når det snakkes om rus, noe jeg syns er veldig dumt. Og det var spesielt èn setning som mange reagerte på, hvor jeg skrev, “jeg tror mange vil si seg uenig i meningene mine pga sin mangel på kunnskap om de enorme bruksområdene mange ulovlige rusmidler har.” Denne setningen ble formulert på en måte som var veldig lett å misforstå. Noen tolket den som at jeg mente at jeg hadde rett uansett, og at de som ikke var enig, hadde feil – Noe som ikke var en tanke fra min side en gang. Det jeg mener er at jeg ønsker at flere skal gjøre mer research rundt rusmidler, og oppfordret til å se det fra en annen vinkel, spesielt gjennom de kildene jeg anbefalte under siste bilde, hvilket det merkes tok seg tid til før de kommenterte. Denne setningen, og den ellers bestemte holdningen i innlegget, tok veldig fokuset bort fra de tankene og idéene jeg hadde for en bedre ruspolitikk. Alt i alt, vil jeg at den skal bli bedre, og redde flere liv – På en annen måte enn som blir gjort nå, fordi den fungerer for inneffektiv og skadelig i store deler av verden i dag. Mitt store engasjement rundt dette, gjorde at meningene mine ble for fremstilt hardt og bestemt for mange. Og det har jeg full forståelse for.

For en stund siden hadde veldig likt syn på rus og ruspolitikk, som mange av av kommentarene i innlegget på fredag. Men ettersom dette ble en sak som virkelig interesserte meg, utfordret jeg de tankene jeg hadde om det, og så saken fra mange sider. Meningene i innlegget i går, er mitt resultat av måneder med lesing og research. Dette er virkelig noe som har oppslukt tiden min i det siste, og det kan du spørre alle mine nære venner om. At folk mener at ruspolitikken er grei som den er nå, og at vi bør forby rusmidler slik vi gjør, det er forståelig. Jeg har en annen vinkling på hvordan situasjonen bør forbedres, og ønsket å dele min mening og min kunnskap med mine lesere. Folk kan absolutt ha satt seg inn i rus like mye som meg, med andre erfaringer og annet lesestoff som har formet en helt annen mening. Og det har jeg 100% forståelse for. Jeg skulle ønske jeg skrev innlegget på en mer varsom måte, slik at folk ikke gikk i forsvarsposisjon. Det var dårlig retorikk av meg, som ødelagte for budskapet jeg ønsket å få frem. Det skal sies at det også var mange som var enig, og at det ble gitt mye støtte både i kommentarfeltet og på andre medier, noe jeg så klart er glad for, da det jeg skrev var godt ment, og ikke minst noe jeg tror vil hjelpe. I tillegg til at jeg har forskere og politikere i ryggen, akkurat som den konservative motparten har forskere og politkere i ryggen. Som mange kommentarer hadde veldig rett i, er ikke dette en svart-hvit-sak. Jeg kom med mine meninger, andre kom med sine, og det er stor variasjon i hva vi syns er best for folk flest. Likevel tror jeg det er en sunn debatt å ta opp, slik at alle parter får et mer nyansert syn på saken, og slik at vi kan i hvertfall prøve å ha åpne sinn, og lære av hverandre. Så med det i tankene, og det faktum at jeg fremdeles står for det jeg har skrevet, så angrer jeg ikke på å ha postet innlegget. Jeg tror og håper at den fikk i hvertfall noen til å tenke.

Debatten i kommentarfeltet handlet også i stor grad om rusmidler og skadevirkningene. Jeg skrev i innlegget at vi vet om skadevirkninger, ettersom vi har blitt fortalt dem opp gjennom hele livet. Jeg presenterte også en annen side, og fikk frem at mange ulovlige rusmidler også har vanvittig gode egenskaper, som er mindre kjent for allmennheten. Det er også et faktum. Rusmidler er verken positivt eller negativt i seg selv. Som alt annet i verden, kan det være begge deler. Og jeg mener at politikken har ført til et negativt syn, og et negativt utfall på samfunnet som består av rusmiljø og rusavhengige. Det er jo dette vi ønsker å endre. Spørsmålet om hasj fører til psykiske lidelser er også utydelig, da noen har satt opp en statistikk om hvor mange som røyker hasj, og hvor mange av disse som har psykiske lidelser. Disse lidelsene kan ha komt av andre årsaker, og vært nettopp grunnen til at noen begynte å røyke hasj. Det er mye statistikk og og info som kan forvrenges, og man skal alltid være kritisk til det man leser. Å finne en absolutt sannhet er nærmest umulig, og da er det spesielt viktig å se saker fra flere sider. Jeg fikk også spørsmål om jeg var for avkrimenalisering og legalisering, da det var utydelig ut i fra innlegget mitt. Jeg tror at avkrimenalisering, ikke vil ha en god effekt på rusmiljøer uten legalisering i tillegg. Å bare slutte å straffe, vil ikke ha særlig stor effekt alene. Men å legalisere ved å regulere og ta kontroll over salg og innhold, utfordre det ulovlige markedet, og tilby hjelp til rusavhengige og drive med forebyggende tiltak på en mer human måte, virker logisk for meg. Jeg tror i hvert fall det hadde vært verdt å prøve, med tanke på den effekten det har hatt de stedene i verden, hvor legalisering og avkrimenalisering har blitt innført.

Men ellers tusen takk til alle støttende og rivaliserende kommentarer. Spesielt de sinte kommentarene. Dere får meg til å tenke, og jeg blir inspirert til å skrive enda bedre og mer åpent neste gang. Kritikk er sunt, og jeg tar det til meg. Det gjør jeg virkelig. Så tusen takk. Jeg håper de som har fått synet sitt utfordret gjør det samme.

Nå må jeg snakke om narkotika, bloggen

Jeg føler dette er veldig tabu å snakke om, og i hvert fall skrive om på en blogg. Folk blir sinte før de har åpnet hjernen sin for informasjonen, og noen tenker nok at det fremstår som dårlig innflytelse på leserne. Men jeg er nødt til å stå for det jeg mener og fortelle det jeg vet.

Alle får synet sitt på rusmidler farget og manipulert av den kulturen og det samfunnet de vokser opp i. Meg selv inkludert. Jeg syns at tanker og holdninger om rusmidler, (som mange andre aspekter ved livet,) er noe man rett og slett burde revurdere ved å skaffe seg mer kunnskap om. Ja, vi vet farene ved rus, men når det er det eneste vi vet, og vi ikke ser hele bildet, får vi et feil syn på temaet. Dette skaper problemer, som jeg skriver om lengre nede i innlegget. Jeg er veldig interessert i den vitenskapelige delen, den politiske delen og den medisinske eller hjelpsomme delen ved ulovlige rusmidler, og mener at de har ekstremt ufortjente fordommer mot seg, og blir behandlet på en måte som lager endeløse problemer for samfunnet.

Gjør du nok research, ser du ut at det finnes mange ting som er ufattelig mye mer avhengighetsskapende, helseskadelig og dødelig enn mange ulovlige narkotiske midler. Du finner ut at ingen har dødd av f.eks marijuana eller LSD, men at det derimot har enormt hjelpsomme bruksområder innenfor et stort antall psykiske og fysiske lidelser. Og du finner ut at alkohol, legereseptmidler og sigaretter dreper flere millioner årlig. Og ikke minst at slik politikken er rundt narkotika i store deler av verden nå, faktisk også dreper flere millioner årlig enn den kunne gjort. La meg forklare videre under bildet.


Å tro at å forby rusmidler fører til noe bra, er naivt. I dag omsettes illegale rusmidler for milliarder rundt omkring i verden uten at myndigheter kan kontrollere hverken kvalitet, innhold i hva du kjøper, priser eller andre aspekter. I dag finansierer salg av rusmidler karteller i Mellom- og Søramerika som står bak drap på hundretusenvis. I 2004 ble undergrunnsbanen i Madrid angrepet av Al-Qaida. Nesten 200 døde og 2000 skadet. I ettertid fant Fransk og Spansk etterretning ut at terroren var finansiert ved salg av narkotika. Slike eksempler finnes mange av. Milliardene som omsettes kunne gått til myndighetene som kunne brukt dette på rusomsorg, forebyggende tiltak og utdanning. I 2001 avkriminaliserte Portugal alle illegale rusmidler. Bruken gikk ikke opp. Colorado og Washington, to delstater i USA, har legalisert Marijuhana. Resultatene fra USA viser at organisert kriminalitet går ned. Byen min, Bergen, er den byen i Europa med flest overdosedødsfall. I 2001 var Portugal på toppen av overdosedødsfall i Europa, etter avkriminaliseringen har antallet overdosedødsfall falt som en stein.

Ruspolitikk er virkelig noe jeg kan rive meg i håret av, fordi problemet med ulovlig narkotatrafikk og tunge rusmisbrukere har grobunn i den etablerte ruspolitikken. Ulovlig narkotikamisbruk er nemlig et ekstremt stort samfunnsproblem. Og jeg mener at det er politikken rundt narkotika, som er roten av problemet. Selve grunnlaget for rusmiljøer. Der det er etterspørsel, vil det finnes tilbud. Så å gjøre en plante ulovlig å bruke, vil føre til et ulovlig marked. Det går ikke an å ha kontroll over noe som ikke er “brakt ut i det åpne.” Når mennesker ikke har kunnskap om noe, vil det brukes feil. Vi bruker ressurser på å lære folk å kjøre bil, fordi dette kan være farlig. Vi har aldersgrense på kjøp av alkohol, fordi dette kan være farlig. Mennesker bør ha en viss utdannelse og kunnskap før noe kan tas i bruk. Derfor hadde man forebygget enormt mange narkomaner og narkomiljøer, ved å nøytralisere holdningene mot, og objektivt informere om disse stoffene. Ta dem i bruk hvor de trengs, og ikke feilinformere med skremselspropaganda slik at unge mennesker går ut og gjør opprør ved å dope seg, fordi lovene rundt rus er elendige, og de vil gå i mot samfunnet. Dette er sørgelig nok, og forståelig nok, en virkelighet jeg selv har vært og er vitne til, og synes er trist, samtidig som jeg blir sint på politikken og lovgivningen som er grunnen til dette. Og ikke for å snakke om hvor pengene på det ulovlige markedet går til. Land som bruker narkopengene til å finansiere krig og terror. Hadde det ikke vært bedre om vi hadde tatt kontrollen over produksjon og distrubisjon bort fra de kriminelle? Vi forhindrer ikke narkotrafikk og narkomaner ved å forby og straffe. Tvert i mot. Heroinavhengige trenger hjelp, ikke straff. De 80-90 prosentene som prøver ulovlige rusmidler uten å bli avhengig, mener jeg også det blir for dumt å straffe. Frihet over egen kropp. Da burde man etter ren logikk straffe de som McDonalds også da, som påfører helsen sin og planeten ufattelig mye større skader, med en sleipe sammensetninger av sukker og fett med en avhengighetssansynlighet himmelhøyt større enn mange ulovlige rusmidler. Pluss at pengene går til industrier som torturerer og dreper milliardervis av dyr i året. For en vridd og urettferdig sannhet.

Jeg skjønner at mange vil si seg uenig i meningene mine i dette innlegget, på grunn av mangel på kunnskap rundt de enorme bruksområdene mange ulovlige rusmidler har. Vi har fått trykket ned i halsen vår gjennom hele oppveksten at ulovlige rusmidler er farlig, dårlig, skummelt, slemt, og vi skal holde oss langt unna det. Men vi ble aldri vist statistikken på bildet øverst i innlegget. Jeg skriver ikke dette for å oppmuntre til bruk av noen slags rusmidler. Tvert i mot fraråder jeg alle sterkt å putte noe i kroppen sin de ikke har rikelig med kunnskap om, og dette innlegget er ment som skadeforebyggende, ikke promoterende. Jeg er lei av at dette området forblir mørkt og feiloppfattet av majoriteten av befolkningen. Politikken og lovgivningen har feilet oss her, og skapt mer problemer enn den kunne løst. Og det ser ut til at det er opp til hver enkelt å finne ut sannheten selv, inntill ruspolitikken er omlagt. 

Man kan jo også spekulere om noe av grunnen til at alkohol er lovlig istedenfor andre mildere rusmidler, er fordi at alkohol gjør oss dumme og likegyldige, og dermed ikke er en stor trussel mot myndighetene. Mens en del ulovlige stoffer som psykedelier og stoffer fra cannabisplanten, kan gjøre oss med årvåken, bevisst, og gi en større forståelse for oss selv og meningen med tilværelsen, som det moderne livet har frarøvet oss. Det var jo det som skjedde på 60-70-tallet med hippiebevegelsen, som blir sett på som latterlig av mange i dag. At disse substansene fikk hippiene til å innse at krig var feil, at livet handler om kjærlighet og nærhet med naturen, går jo direkte i mot myndighetenes interesser om materialisme og krig, som fører til økonomisk gevinst for dem. Så både bruk av mange substanser, og forskning på dem, ble forbudt. Det knuser hjertet mitt, men det ligger nok litt business i det også, som vanlig. Så det er kanskje ikke så rart at en rekke ulovlige rusmidler som er sunnere og mindre farlig enn de lovlige rusmidlene, i dag nettop er ulovlig. Ikke minst at å ta mennesker i å røyke hasj i USA, er de enkleste “kriminelle” å ta og sette i sine private fengsel, som fengslene tjener penger på. 

Ukens dokumentaranbefalinging blir The Culture High som tar opp mange aspekter ved cannabisplanten. Den er veldig informativ, rørende og fikk meg faktisk til å gråte første gang jeg så den. Folkeopplysningen har også laget en god video om cannabis herDMT The Spirit Molecule er også en ufattelig interessant dokumentar om psykedelier du finner både på Netflix og Youtube. Og videre anbefaler jeg å høre litt fra Alan Watts og Terrence McKenna på psykedelier før dere uttaler dere positivt eller negativt om dette kontroversielle temaet. Alle disse kildene, og haugevis med artikler, er en del av bakgrunnen for dette innlegget.

“Min visjon er en ruspolitisk framtid med trygghet for brukere, hjelp til de trengende og muligheter til de søkende.” (http://www.dagbladet.no/kultur/lsdnbspkan-vaere-et-redskap-for-kreativitet/64042420)