Så vanvittig drømmende jeg følte meg i går, der jeg stod alene på første rad på Mikhael Paskalev-konserten. Klarte ikke å la være å smile som en tulling da den vakre skapningen kom på scenen og sjarmerte oss med sin hese, deilige stemme og forførende blikk. Han var virkelig en glede å oppleve live, etter jeg har crushet og fangirlet på han i fem år. Og ikke nok med det – vi fikk øyenkontakt i hvertfall 15 ganger, haha – Hvor han lo, fanget blikket mitt. Smilte, fanget blikket mitt og sang teksten til sangene i munnen på meg, mens han holdt blikket mitt. Den jævelen altså, jeg ble jo fader meg forelsket igjen, haha.

Jeg høres sikkert super dorky ut for 99% av dere, og jeg burde kanskje play it cool, men hey dette er min blogg og mine ærlige følelser, så her kommer bilder 🙂

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg ble sittende igjen litt etter konserten og se hun ene baksangeren hans stod og solgte og signerte t-skjorter. Vet ikke helt hvorfor jeg ble sittende. Vurderte litt om jeg skulle kjøpe meg en t-skjorte antar jeg. Nesten alle som var på konserten var gått, og jeg og et par andre stod forran bordet og ventet på å få kjøpe t-skjorte til slutt. Og ut av ingenting kommer skjønnheten selv, med sitt lystige, smilende, sjarmerende vesen. Tror jeg skalv herfra til Mars da han bokstaveligtalt stod rett ovenfor meg, tok hånden min for å hilse og spurte hva jeg het. Holdte på å dette om egentlig. Så etter jeg fortalte han hva jeg het, hvor lenge jeg har likt, og hvor mye jeg liker musikken hans, løp jeg ut, stod utenfor og forbannet meg selv for å ikke spørre om bilde. Så etter fem minutter løp jeg inn igjen og ble møtt av et “Hei, Leandra.” Hahah, jeg må faen meg gi meg, jeg føler jeg skriver fanfiction her, men dette skjedde faktisk. Jeg spurte om bilde, og det var null problem. Så løp jeg ut igjen og lot adrenalinet og endorfinene og serotoninet og what not bære meg hjem.

Alt i alt en magisk kveld. Mer perfekt enn jeg forestilte meg. Dette trengte jeg.