La oss snakke om materialisme

Materalisme. Er vi dårlige personer fordi vi blir opphengt i skjønnhet, ting og mote, og bruker flere titusener av kroner på å se bra ut og eie ting? Samfunnet har jo formet oss sånn? Vi er rett og slett programmert til å bry oss om slikt. Status og annerkjennelse er et menneskelig behov. Det jo i menneskers natur å ville se best mulig ut, for en partner, og for seg selv. Sånn har det jo alltid vært. Tenk så forfengelig de var, for 5000 år siden i det gamle Egypt for eksempel. Et folk jeg beundrer mer enn noe annet opp gjennom historien. De var jo i tillegg til å være forfengelig, ekstremt opphengt i viten og vitenskap. Ingeniørkunst og astronomikunnskaper jeg har vanskelig for å begripe. Det har alltid fascinert meg, og en liten del av meg har alltid brukt det til å rettferdiggjøre min materialistiske oppførsel. At de var både vakre og hadde intelligens av en annen verden.



Problemet er jo det... At vi i velutviklede land, er plassert i en situasjon hvor vi lever velstående og i overflødig på bekostning av menneskers velferd og liv i utviklingsland. Dere har vel sett progammer med sweatshops? Likevel gleder vi oss over å kjøpe ny dongeribukse fra Bikbok. Vi burde absolutt endre kjøpevanene våre, uansett hvor mye folk hater å lese det. Og vi burde absolutt ha bærekraft og velferd i hodet vårt på en daglig basis. Samtidig kan vi såvidt kjøpe noe som helst uten at det går på bekostning av noen andre, så vi er i en vanskelig situasjon. Fra et objektivt synspunkt er jo vi verdens drittsekker. Parasitter som utnytter slaver til å tære på jordens ressurser for å lage meningsløse ting til oss. Likevel er det ikke vår feil, som ble født her. Oppfostret og programmert til å konsumere. Det er vondt å innse at at verden er så urettferdig. 

Materialisme er grobunn for misunnelse og egoisme.

Det kan gjøre oss til dårligere mennesker på mange måter. Studier linker mange eiendeler til lidelser som depresjon. Jeg tror at jo mindre vi eier, jo mer bryr vi oss om hverandre. At vi rett og slett fokuserer mer på varme og glede ovenfor andre. Det er klinkende klart å se om vi sammenligner den mentale helsen til mennesker i storbyer, med mennesker fra landsbygder eller den tredje verden. Vi er blitt dratt så langt vekk fra menneskets naturlige omgivelser, at vi helt har mistet bakkekontakt. Vi surrer omkring i tusenvis av inntrykk hver dag, og får sjeldent tid til å komme i kontakt med den beste delen av oss selv.



Jeg er ikke sikker, men jeg føler liksom at man kan bry seg om utseende sitt og eiendelene sine, samtidig som man har dypere verdier og viktigere interesser? Det handler jo om balanse? Det er vanskelig innimellom, for patetiske 18-år gamle meg å undertrykke mitt behov for materialistisk lykke. Reklame er in our face uansett hvor vi går, og forteller oss at vi trenger ditt og datt for å bli lykkelig og suksessfull. Slik har det vært siden vi ble født. Igjen, programmert til å konsumere. Og det kan absolutt være negativt, hvis det tar over livet vårt, noe som er lett for i Norge i 2016. For all del, jeg elsker å føler meg bra med meg selv, klærne mine, sminken min, hva enn det måtte være. Og det er naturlig. Men som et medmenneske, så føler jeg meg pliktig til å i det minste la tankenene mine streife bærekraft og velferd før jeg kjøper enten mat, klær, sminke og andre ting. Noe som resulterer i at jeg sjeldent handler, og rommet mitt er ganke simpelt. Jeg tror dette har spart meg for mange unødvendige og skadelige kjøp for kloden vår. I tillegg vil jeg at mesteparten av tiden min skal brukes til å oppsøke en mer ekte lykkefølelse. Det er jo tross alt filosofi, abstrakte tanker og samtaler som får meg til å føle noe dypere, viktigere og mer ekte.


Calvin Klein T-skjorte fra Junkyard (sponset)

Når jeg mottar sponsede klær, føler jeg alltid et stikk av dårlig samvittighet. Samtidig er jeg så heldig at jeg har muligheten til å heller bruke pengene mine på noe annet enn klær. Noe som er viktigere for meg. Selvom det er veldig mye mer arbeid bak det å få ting sponset enn mange tror, føler jeg meg likevel utrolig heldig. For jeg trives med hele bloggopplegget. Jeg elsker bloggen min. Ja, det er mye mails, misforståelser, deadlines, mas, prokrastinering, koder, linker, bilder, redigering osv. Men jeg erkjenner privelegiene mine, og jeg er evig takknemlig, ydmyk, stolt, skamfull og hardtarbeidene. Det er en mix av følelser jeg alltid kommer til å ha med meg.

Om vi skulle gått rundt og tenkt på hvor mye forferdeligheter det finnes, og tatt hensyn til det, til en hver tid, hadde vi blitt syke. Som fetteren min sa til meg, "hjernen vår har en limited amount of fucks to give. Og det vet hjernen. Vi kan ikke alltid tenke på alt og alle i verden. Da blir vi selv syke og ender opp på mentalsykehus." Jeg visste jo det egentlig, men det var likevel litt deilig å høre. Og jeg føler meg enda værre når jeg sier det. Jeg skulle gjerne reddet regnskogen, endet fattigdom, eliminert krig, fjernet korrupsjon, endret ruspolitikk og fikset problemene til alle som lider psykisk. Men jeg kan ikke. Vi må velge våre kamper. Velge vår måte å leve livet vårt på. Velge hva vi vil prioritere. Som mennesker er vi "dømt til å ta valg," for å sitere Sartre.



Så bottom line i dette innlegget - vi burde alltid strekke oss så langt vi kan for andre, før det tipper skalaen og går utover oss selv negativt. (Det er ofte lengre enn vi tror) Det syns jeg er et optimalt menneske, og noe alle kan gjøre uansett hvor mange ressurser de har. Mine sterkeste ressurser er kjøpemønsteret mitt, bloggen min, stemmen min og min villighet til å bruke dette for å uttrykke meg selv. For å hjelpe og inspirere andre, men også for min egen del. Jeg kommer aldri til å slutte å sette pris på privelegiene mine. Ytringsfriheten min. En mer befriende følelse er vanskelig å finne.

29 kommentarer

06.11.2016 kl.12:09

Jeg elsker disse innleggene! Fortsett vil høre på deg i flere timer om jeg kunne, no joke

Leandra Valencia

06.11.2016 kl.12:59

Anonym: ååå så hyggelig! Det gjør meg virkelig glad

Eva watz

06.11.2016 kl.12:13

Har lest bloggen din i 5 år, men elsker den mer og mer for hver dag som går! Du er så utrolig flink til å skrive og uttrykke dine reflekterte meninger og tanker, digger det

Og kan vi ta et minutts stillhet for hvor utrolig vakker du er på bildene ovenfor?

Leandra Valencia

06.11.2016 kl.13:00

Eva watz: tusen tusen takk! Setter veldig pris på det <3

Julie

06.11.2016 kl.12:47

Skulle virkelig ønske jeg var mer som deg, Leandra. Du er så smart, vakker og full av kunnskap!! Alt du skriver er så utrolig inspirerende og det får meg til å tenke/se så mye lengre enn det jeg vanligvis gjør. Du ser verden på en helt annen måte enn mennesker i dag (2016) gjør, og jeg skulle ønske jeg kjente deg for du er et sånt menneske jeg ønsker å være selv. Et forbilde og en inspirasjon❤️ I tillegg deler du så mye informasjon og din kunnskap som jeg ikke kan noe om, men som jeg lærer av å lese bloggen din. Skulle ønske det fantes flere som deg!!

Leandra Valencia

06.11.2016 kl.13:00

Julie: åå du varmer hjertet mitt, og virker virkelig som en vakker person selv

Carina

06.11.2016 kl.13:10

Elsker disse innleggene! Er så godt å lese, fordi du skriver det jeg selv har følt og tenkt så mange ganger, og du setter så godt ord på det! Fortsett å være det reflekterte, vakre mennesket du er <3

Leandra Valencia

06.11.2016 kl.13:33

Carina: er så deilig å lese sine egne tanker, kjenner følelsen <3 tusen takk fine deg

Hedda Egerdahl

06.11.2016 kl.13:15

Utrolig flott innlegg! Du skriver så fint, og inspirerende. Fortsett med denne typen innlegg takk<3

Leandra Valencia

06.11.2016 kl.13:34

Hedda Egerdahl: takk!! Det skal jeg prøve på :)

Victoria

06.11.2016 kl.14:29

Så utrolig flink og inspirerende du er til å skrive! Utrolig bra innlegg, virkelig :) stå på! God søndag :)

Leandra Valencia

07.11.2016 kl.12:07

Victoria: Tuusen takk! Setter veldig pris på det :)

06.11.2016 kl.14:31

Blir helt sykt inspirert av å lese dette?? Enig med alle kommentarene her, du er så flink på å uttrykke deg, og snakker som om du har så lang erfaring. Er like gammel som deg, og føler jeg har så mye å lære fra sånne som deg, som tenker lengre enn bare det som skjer oss selv, akkurat nå! Uten tvil min favoritt-blogger.

Leandra Valencia

07.11.2016 kl.12:07

Anonym: Ååå så ufattelig gøy å lese. Kjempeglad for at jeg kan lære fra meg noe, og herlikg å høre at du liker bloggen min <3

06.11.2016 kl.15:48

Du skriver helt seriøst vakkert. Jeg ser sånn opp til deg leandra

Leandra Valencia

07.11.2016 kl.12:07

Anonym: Tusen hjertelig takk, skjønne <3

Camilla

06.11.2016 kl.16:09

Elsker å lese slike innlegg<3

Leandra Valencia

07.11.2016 kl.12:06

Camilla: Så fint å høre <3

06.11.2016 kl.16:50

Elsker disse innleggene, sinnsykt fint skrevet<3

Leandra Valencia

07.11.2016 kl.12:06

Anonym: Tusen takk! Det gjør meg glad

Nora

06.11.2016 kl.21:11

Du er så flink å skrive. Jeg har sagt det før og sier det igjen, disse innleggene er grunnen til at jeg leser bloggen din. Du er så facinerende.

Jeg har tenkt på akkurat dette selv de siste dagene. Akkurat nå er jeg på tur i Romania og har besøkt barnehjem. Noe av det første jeg tenkte på var at alle mennesker har de samme behovene. Slik du sier så ønsker vi å se best mulig ut. På barnehjemmet jeg besøkte satt de ei jente på sikkert 17 år med rosafarget hår og fin sminke. Hun kommer fra et av Europas fattigste land og har sikkert opplevd mye vondt. Det betyr jo ikke at utseende ikke er viktig. Tidlige har jeg tenke at dette å ikke være fornøyd med seg selv er et "velferdsproblem". I dag var vi i en kirke med mange eldre mennesker. Der snakker også presten om at man skulle være fornøyd med seg slev og se seg selv i speilet å si du er fin som du er. På en måte overrasket det meg at han sa det til en eldre forsamling i Romania. Men jeg synes også dette beviser at det faktisk et et menneskelig behov. Håper du skjønner hva jeg mener selv om jeg ikke er like flink å skive som deg. Også lurer jeg på hva planene dine for neste år er?

Leandra Valencia

07.11.2016 kl.12:06

Nora: Åå det var veldig fint og interessant å lese. Tusen takk for kjempefin kommentar! Tenkte å ta planene mine for neste år i et eget innlegg :)

Karoline

06.11.2016 kl.23:18

Wow, for et inspirerende menneske du er. Du får meg til å tenke.

Leandra Valencia

07.11.2016 kl.12:04

Karoline: Så gøy å høre! Takk <3

Karen

07.11.2016 kl.21:08

Interessant innlegg! Ville anbefale deg å lese noen av essayene til Peter Singer, en filosof som snakker mye om nettopp dette meg materialisme og overflod i forhold til fattigdom. Jeg synes hvertfall hans synspunkter var interessante, selv om jeg ikke kan si meg helt enig i alt han mener. Selv kom jeg til denne "åpenbaringen" for litt over ett år siden - at å eie ting rett og slett ikke gjør meg lykkelig. Så siden det har jeg prøvd å kjøpe mindre og gi bort eller donere overflødige ting. Når dette skoleåret er omme og jeg flytter er målet mitt i ikke eie så mye mer en det jeg får plass til i kofferten min (litt ambisiøst, men for meg føles det riktig). Ville anbefale alle å lese litt om minimalisme, og prøve det ut i en eller annen form. Om det er å eie mindre ting, spise mer "rent", kutte noen mennesker ut av livet ditt, så lover jeg det at det kommer til å føles bra! Hvis man tar et skritt tilbake og virkelig ser på hvordan samfunnet vårt er bygd opp til å gjøre oss til sanseløse forbrukere så er det egentlig litt sykt. Mye av det vi har er laget for å kastes, har ort levetid og så videre... Vil råde alle til å reflektere litt over sitt eget forbruk og leve litt mer bærekraftig! Takk for at du skrev om dette :)

Victoria

16.11.2016 kl.04:08

Karen: Jeg er enig med deg, minimalisme gjør godt for sjelen (og lommeboken)! Jeg har kvittet meg med alle klær jeg ikke bruker jevnlig, og sluttet med sminke til hverdags. Det er befriende. Nå kjøper jeg heller bruksplagg av kvalitet som jeg har lenge, enn "siste nytt" som jeg blir lei av etter en uke.

Jeg har funnet ut at less is more, rett og slett, og at jeg heller vil fylle fokusområdet mitt med dyr og folk jeg er glad i. Det er det som betyr noe for meg.

Prosessen har vært lang, men forandret meg som menneske.

Cathrine

17.11.2016 kl.21:23

Leandra eg elsker måten du ser verden på, måten du inspirerer og måten du engasjerer. Det du skriver får meg til å tenke over viktige tema/ dilemmaer i samfunnet. Digger måten du bruker stemmen din på, og trur du inspirerer fleire unge til å få fram deira eigen meining.

Og eit spørsmål, kor er det vakre bildet (som ser ut som ei indisk kvinne, med mye smykker) du har bakgrunnen ifra? Lagt merke til det mange ganger på bloggen, så fint. Ha ein fin kveld <3

Anna

29.11.2016 kl.18:26

Jeg MÅ bare spørre - hvor er den fine øyenskyggen din fra? <3

Leandra Valencia

29.11.2016 kl.18:32

Anna: Takk! Det er fra Morphe warm-paletten

Skriv en ny kommentar



Hei! Jeg er Leandra, en 18-år gammel jente med lidenskap for blogging. Her får du se mitt liv og alt jeg engasjerer meg i. Og det er mye! Du kan lese om ting som mote, samfunn, skjønnhet, fotografi og masse annet. Håper du liker deg her!

Lea-Valencia@hotmail.com












hits