Det er faktisk sinnsykt å tenke på hvor lenge bloggen min har vært med meg. Tror faktisk jeg hadde følt meg tom uten. Den har liksom alltid vært der for meg, og vært som en del av meg. En del av identiteten min. And I wouldn’t have it any other way. Det er så ufattelig gøy å ha dokumentert livet sitt på en plattform du kan vise til andre og se tilbake på selv. Det er som å bla i en bok med gamle bilder og ord som beskriver deler av livet ditt akkurat da. Det hører med så utrolig mange minner, opplevelser, nedgangstider og oppgangstider med Leaduvet.blogg.no, og det finnes ikke en dag jeg angrer på å ha startet en blogg. Det utvilsomt en av de beste avgjørelsene jeg har gjort i mitt liv. 

Det må faktisk være favorittingene mine med å leve i 2016, og å bo i Norge. Ytringsfrihet. Selvrealisering. Spredning av informasjon på internett. Fyfaen så fint det er. Jeg lever for det, rett og slett. Vi nærmer oss slutten på et år, og da er det tid for refleksjon, takknemlighet og jordnærhet. Og ikke minst å se tilbake på året som har vært, og i dette tilfelle årene som har vært. Tenkte å ta dere på en liten reise fra 2010 til 2016.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg ser på disse bildene og tenker de forskjellige fasene jeg har vært gjennom. Hvor uendelig mye jeg har forandret meg som person. De tre første årene var jeg utrolig tullete og useriøs. Det tror jeg er ordene som beskriver meg best på den tiden. Dum, dum humor som jeg ler og rister på hodet av i dag. Men det er akkurat sånn det skal være når du er så ung som jeg var! 

2013 var et slags revolusjonsår for meg. Jeg byttet vennegruppe – noe som er et valg som har påvirket livet frem til den dag i dag. Et 100% riktig valg jeg tok for meg selv, som var ekstremt sunt for meg. Det tok meg med på ufattelig sinnsyke eventyr dere ikke kan forestille dere. Alt fra de første fyllaturene uten at foreldre visste, til de første kjærlighetssorgene, til skulking, masse spontanitet og galskap, og til begynnelsen på de absolutt beste vennskapene i mitt liv, som fortsatt lever i beste velgående den dag i dag.  

2014 var det året det var så utrolig nydelig vær? Vi hadde sommer og sol i syv måneder, jeg hadde kjæreste, jeg var på hytteturer, det var gode vennskap og masse eventyr. Det var kanskje det beste året i mitt liv.

2015 med dårlig vær og dårlige valg stod egentlig i ganske sterk kontrast. Det var ikke et fantastisk år for meg, men derimot mye tid til å begynne å tenke på selvutvikling. Selvutvikling, refleksjon, kunnskap og lidenskap. Det var vel begynnelsen på en egen reise det også. Mitt indre – tankegangen min, gikk gjennom en stor transformasjon. 

Og nå er enda et år (snart) omme. Årene går bare fortere og fortere syns jeg, og det er skummelt. Jeg tenker på hendelser som føles som om det skjedde for typ 4 måneder siden, men så er det faktisk 1 1/2 år siden… Er det en ting jeg har tenkt på litt i det siste, så er det å sette pris på videregående. Ja, det blir nok bra etterpå, og det er mye stress, press og sutring fra slitne medelever. Men når videregående plutselig er lenge siden, så er det de fine tingene du kommer til å se tilbake på  og savne. Jeg kommer til å savne videregående. Så jeg setter sånn pris på klassen min, trinnet mitt, kantinedamene, den ufyselige læreren og den fantastiske læreren. Det er jo denne kompleksiteten og disse følelsene som gir livet sjarm. Eller som gir livet liv. NYT DET.